Å leve med en autist

[Anonym bruker]

Jeg er glad i han, men å ha et likeverdig voksent forhold er umulig. Jeg er utsultet på normale samtaler. Normal hverdag. Er ingen som vet dette, ingen som tror hvordan vi faktisk har det. Jeg må leve med en kamp inni meg, som ingen kan forestille seg. Jeg lengter etter å prate med han. Lengter etter å nå inn til han. Lengter etter å bli sett av han. Lengter etter bestevennen min.. men han finnes ikke.. 😢💛 Uansett hvor hardt jeg prøver...Min kjæreste er et barn forkledd i en voksen kropp. Han er så kjekk og fin. Jeg er så ensom

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er glad i han, men å ha et likeverdig voksent forhold er umulig. Jeg er utsultet på normale samtaler. Normal hverdag. Er ingen som vet dette, ingen som tror hvordan vi faktisk har det. Jeg må leve med en kamp inni meg, som ingen kan forestille seg. Jeg lengter etter å prate med han. Lengter etter å nå inn til han. Lengter etter å bli sett av han. Lengter etter bestevennen min.. men han finnes ikke.. 😢💛 Uansett hvor hardt jeg prøver...Min kjæreste er et barn forkledd i en voksen kropp. Han er så kjekk og fin. Jeg er så ensom

Anonymkode: 3f4b6...445

Det hørtes ikke noe godt ut. Fungerte det bedre i starten? 

Anonymkode: a0a22...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det hørtes ikke noe godt ut. Fungerte det bedre i starten? 

Anonymkode: a0a22...9f6

Ja. Det gjorde det 💛 Hvorfor var det ingen som sa noe om han før vi flyttet sammen? Ingen liksom.. Vi har fått fine barn sammen. Nydelige gode barn men med sine utfordringer 😢

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Det gjorde det 💛 Hvorfor var det ingen som sa noe om han før vi flyttet sammen? Ingen liksom.. Vi har fått fine barn sammen. Nydelige gode barn men med sine utfordringer 😢

Anonymkode: 3f4b6...445

Det kan jo ikke være noe som har kommet til syne etter lang tid? 
 

Anonymkode: a0a22...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det kan jo ikke være noe som har kommet til syne etter lang tid? 
 

Anonymkode: a0a22...9f6

Lever man tett på en med mild autisme (tidligere Aspergers) vil jeg tro at man hele veien har oppfattet personen som sær. Vet om flere som har stiftet familie med en med mild autisme. De som har best grunnlag for å lykkes er de som visste om diagnosen og forstod hva det ville innebære og la planer for dette. De mente de skulle håndtere det greit og det å stifte familie var et veloverveid valg fra begge parter.

Så er det andre (som kanskje også gjelder HI) som oppfattet partneren som en smule sær, men der det gikk fint å kompensere til det kom barn inn i bildet. Da var det ikke mulig å kompensere på samme måte og med en mer uforutsigbar hverdag kan stresset bli for mye for en med autisme. Her var gjerne ingen av dem forberedt og ingen av dem klarer helt å innta den rollen de må ha for å få dette til å fungere. Kanskje er det ikke heller mulig da autisme har mange grader. Utfordringene blir nok også forsterket om barna har utfordringer også. 

Dere bør nok gå til samtaler (helst hos noen som har greie på diagnosen). Der dere får kartlagt hvilke roller dere må ha i forholdet, hvilke tilrettelegging som må gjøres og hvilken innsats det krever av dere begge. Har dere familie rundt kan kansje disse ha noen støttefunksjoner. Så må dere se om det er mulig å få til et liv slik dere ønsker å ha det. Hvis ikke må man jo gå hver til sitt og heller samarbeide om barna og bygge opp livet sitt igjen i tråd med egne ønsker og behov slik at man ikke blir helt utslitt. Vil tro det å være i et forhold med barn, der hverdagen ikke fungerer er mist like slitsomt for den med mild autisme som for partneren selv om det er andre utfordringer og måter å se og møte dem på.

Anonymkode: 625b1...7f5

[Anonym bruker]

Her så har økningen ex mann og far til barna mine Asperger. Sønnen hans har fått denne diagnosen, og det var da jeg forsto, at han mest sannsynlig hadde det og. 

Og før vi fikk barn, så hadde vi et veldig fint forhold. Så fikk vi første barnet, og ting gikk greit, det var jeg som måtte gjøre mest både med barnet og i hjemmet. Men han hjalp jo til. Så fikk vi barn nummer 2, og det ble alt for mye for han. Og han meldte seg fullstendig ut. Da var det bare jobb, PC og sove som gjaldt. Og det endte med brudd, vi gikk i familierådgivning i 1 år, men det hjalp ingenting. 

Og det jeg ser med sønnen min, er at så lenge det ikke er for mye for han, og han har det trygt og godt, så fungerer han bra, da kan vi ha fine samtaler og han er en flott gutt. Men da det blir for mye for han, så trekker han seg vekk, og er i sin egen boble. Jeg tror han kan være en flott kjæreste, han har alltid vært flink til å gi og vise mye kjærlighet. Men jeg tror det blir vanskelig for han og få barn. Da krever det i så fall en god del fra partneren hans. Og de bør ikke få mange barn.

Anonymkode: 721ef...075

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her så har økningen ex mann og far til barna mine Asperger. Sønnen hans har fått denne diagnosen, og det var da jeg forsto, at han mest sannsynlig hadde det og. 

Og før vi fikk barn, så hadde vi et veldig fint forhold. Så fikk vi første barnet, og ting gikk greit, det var jeg som måtte gjøre mest både med barnet og i hjemmet. Men han hjalp jo til. Så fikk vi barn nummer 2, og det ble alt for mye for han. Og han meldte seg fullstendig ut. Da var det bare jobb, PC og sove som gjaldt. Og det endte med brudd, vi gikk i familierådgivning i 1 år, men det hjalp ingenting. 

Og det jeg ser med sønnen min, er at så lenge det ikke er for mye for han, og han har det trygt og godt, så fungerer han bra, da kan vi ha fine samtaler og han er en flott gutt. Men da det blir for mye for han, så trekker han seg vekk, og er i sin egen boble. Jeg tror han kan være en flott kjæreste, han har alltid vært flink til å gi og vise mye kjærlighet. Men jeg tror det blir vanskelig for han og få barn. Da krever det i så fall en god del fra partneren hans. Og de bør ikke få mange barn.

Anonymkode: 721ef...075

Dette bør du advare fremtidige, seriøse kjærester om, slik at de ikke går i samme fella som du og HI. 

Anonymkode: 90c2c...aa9

[Anonym bruker]

Søsteren min fikk to barn med en mann som var litt sær. Snill var han, som dagen er lang, omsorgsfull også, og kjekk, men litt rar.

Det var jo ikke noe problem så lenge de var bare to, men ettersom barna vokste til ble det vanskeligere og vanskeligere for han. Han greide seg så lenge han bare hadde ansvar for seg selv, men når han skulle ha ansvar for to barn også mestret han overhodet ikke det som krevdes av han.

Begge barna har fått diagnosen autisme/asbergers, og når man ser hva slags utfordringer de har, og man vet at dette er arvelig, så er det ikke lenger noen tvil om hva som "feiler" far.

Min søster ble skilt, og barna er dessverre lite hos sin far. Han makter ikke å følge dem opp, ikke da de gikk i barnehagen og ikke nå på skolen. Alt fra lekser til turdager blir for mye for han.

De er veldig glad i han alle sammen, men alle ser hans begrensninger...

Jeg skjønner at du har det vanskelig hi, det er ikke lett å være sammen med en som har en hjerne som fungerer helt annerledes enn sin egen, ikke for noen. Det må jo være minst like utfordrende for han som ikke forstår deg og dine behov, som for deg.

Anonymkode: a0958...000

[Anonym bruker]

Ja. Dere forstår virkelig 💛💛 Det er akkurat sånn det er. UFATTELIG TRIST! SÅ VONDT. Men like trist for han 😢💛😢

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en som tendenserer i aspergerretningen. Hadde han vokst opp i dag hadde nok blitt fanget opp. Vi har fått tre barn, en med aspergers, en med adhd og en uten slike utfordringer. 

Mens barna var babyer var det fryd og gammen, da de ble litt større så jeg det krevde enormt mye av ham til tider, men nå som de er i barneskolealder ser jeg han takler det bedre og bedre. Han har aldri vært en dårlig far, men han har tatt mer ansvar for lek og fritid enn hverdagsorgansiering og -problematikk. Tålmodigheten hans er stadig en utfordring, men alt går. 

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, sånn helt ærlig, og det har vært, og tidvis er, ganske heavy å være "alenemor" i et ekteskap. Folk rundt forstår veldig lite av hva det innebærer. Vi har vært gjennom tøffe tak, parterapi og vi har jobbet hardt for å beholde kjærligheten og gnisten, men når jeg ser både hva vi har i dag, og hva andre "mine, dine, våre familier" har å stri med, tenker jeg det har vært verdt å stå i det. 

Hvor mye du orker, hva som passer deg og dine, det er det kun du som kan svare på. Jeg har valgt å delvis tilpasse meg, svelge kameler og ha sterk tro på samhørighet og ekteskap. Tross alt er han en fin mann, ekstremt smart og en god far, selv om ikke alltid han er en like god partner. Han er likevel en snill partner, selv om vi altså ikke alltid er på bølgelengde. 

Anonymkode: 2bfb3...6f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette bør du advare fremtidige, seriøse kjærester om, slik at de ikke går i samme fella som du og HI. 

Anonymkode: 90c2c...aa9

Hvorfor skal jeg advare de? Jeg ønsker da å ha et godt samarbeid med far. Og far har såpass selvinnsikt, at han skjønner at flere barn ønsker han virkelig ikke. Og forholdet vårt var jo veldig bra, så lenge vi ikke hadde barn. Så ser da for meg at han kan være en flott kjæreste. 

Anonymkode: 721ef...075

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal jeg advare de? Jeg ønsker da å ha et godt samarbeid med far. Og far har såpass selvinnsikt, at han skjønner at flere barn ønsker han virkelig ikke. Og forholdet vårt var jo veldig bra, så lenge vi ikke hadde barn. Så ser da for meg at han kan være en flott kjæreste. 

Anonymkode: 721ef...075

Nei, jeg mener du bør advare en fremtidig svigerdatter. 

Anonymkode: 90c2c...aa9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg mener du bør advare en fremtidig svigerdatter. 

Anonymkode: 90c2c...aa9

Nå er min sønn helt åpen om at han har Asperger. Han ønsker seg ikke barn, da han selv ser sine begrensninger. Så hva skal jeg advare om? 

Anonymkode: 721ef...075

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt. Var gift med en mann som jeg tror har noe sånt (asperger muligens). Fikk ett barn med han, som har autisme. Jeg merket det mer og mer etter som tiden gikk, at han var "merkelig". Var vel så forelsket i begynnelsen at jeg ikke brydde meg om alle de små tegna som jeg burde sett allerede da. Jeg orket ikke å leve med ham mer, så her ble det skilsmisse. Noe han hadde MEGET vanskelig for å godta. Barnet vårt er hos ham annenhver helg, og det går jo greit. Men hen er MITT ansvar, det er kun jeg som følger opp ting med barnet. 

Anonymkode: 4b9ee...3d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår deg så godt. Var gift med en mann som jeg tror har noe sånt (asperger muligens). Fikk ett barn med han, som har autisme. Jeg merket det mer og mer etter som tiden gikk, at han var "merkelig". Var vel så forelsket i begynnelsen at jeg ikke brydde meg om alle de små tegna som jeg burde sett allerede da. Jeg orket ikke å leve med ham mer, så her ble det skilsmisse. Noe han hadde MEGET vanskelig for å godta. Barnet vårt er hos ham annenhver helg, og det går jo greit. Men hen er MITT ansvar, det er kun jeg som følger opp ting med barnet. 

Anonymkode: 4b9ee...3d2

Er sånn med min kjæreste også. Han hadde aldri godtatt at jeg hadde gått fra han. Er jeg som står alene med ansvaret for barna. Hi 

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal jeg advare de? Jeg ønsker da å ha et godt samarbeid med far. Og far har såpass selvinnsikt, at han skjønner at flere barn ønsker han virkelig ikke. Og forholdet vårt var jo veldig bra, så lenge vi ikke hadde barn. Så ser da for meg at han kan være en flott kjæreste. 

Anonymkode: 721ef...075

Hvis dere hadde et supert kjæresteforhold da tror jeg ikke at din eks har asperger. Aspergere har ofte ikke selvinnsikt og når problemene kommer i et langt liv uavhengig av barn da hadde dere møtt på problemer 

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvis dere hadde et supert kjæresteforhold da tror jeg ikke at din eks har asperger. Aspergere har ofte ikke selvinnsikt og når problemene kommer i et langt liv uavhengig av barn da hadde dere møtt på problemer 

Anonymkode: 3f4b6...445

Det er ganske stor forskjell på de med Asperger. Det er jo de som er så velfungerende, at de ikke får diagnosen. Og nå i ettertid, ser jeg jo klare tegn på Asperger. Han var jo overhodet ikke sosialt flink, var en kløne der, men veldig høy IQ. Og han trivdes best med å tilbringe tid med meg. Før vi fikk barn, så hadde vi heller ingen problemer. Jeg jobbet en del, han studerte. Jeg jobbet mye kveld, så han fikk jo mye tid for seg selv. 

Og når han ikke taklet å få barn, så har han jo ikke lyst på flere barn. Men nå er jo grunnen til at jeg gikk, at han kunne ikke endre seg, og taklet ikke det ansvaret det var å ha barn. Og han har barna sjelden. 

Anonymkode: 721ef...075

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvis dere hadde et supert kjæresteforhold da tror jeg ikke at din eks har asperger. Aspergere har ofte ikke selvinnsikt og når problemene kommer i et langt liv uavhengig av barn da hadde dere møtt på problemer 

Anonymkode: 3f4b6...445

Hvis du vet så mye om asperger som du prøver å gi uttrykk for her, burde du vite at de med denne diagnosen er like forskjellige som andre. Det er ganske mange nyanser innenfor spekteret. 

Anonymkode: 8e4be...ca5

[Anonym bruker]

Hvilke tegn merket dere som har vært eller er sammen med en med Asperger? Hva er typiske kjennetegn?

Anonymkode: 9e198...42c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Hvis du vet så mye om asperger som du prøver å gi uttrykk for her, burde du vite at de med denne diagnosen er like forskjellige som andre. Det er ganske mange nyanser innenfor spekteret. 

Anonymkode: 8e4be...ca5

Jeg vet mye ja. Og det hun beskriver stemmer det. Men i et langt langt liv da vil det oppleves mer og mer. I et kortere forhold hvor begge er i jobb og man har en del å prate om i forhold til jobb og interesser da oppdages det ikke. Ivertfal ikke der og da. Og så er det forskjellig hvor mye stress en med asperger tåler. Kanskje ferier blir det verste i forholdet. Altså jeg kunne ha skrevet flere sider om dette.... hi.

Anonymkode: 3f4b6...445

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hvilke tegn merket dere som har vært eller er sammen med en med Asperger? Hva er typiske kjennetegn?

Anonymkode: 9e198...42c

Typisk er veldig vanskelig å svare på fordi ingen er lik. Men hovedtrekk er vanskeligheter med kommunikasjon (noen med løst og fast prat, andre spesielt mer dype ting).  Vanskeligheter med å være voksen (klarer ikke å ta ansvar! Barnslig! Snakker uten filter,  sensitiv for lyd, lys osv.) Noen oppleves som frekke, egoistiske, uhøflig. Men de er ikke det. De mener aldri noe vondt. 

Hi

Anonymkode: 3f4b6...445