Jeg lurer på om sønnen min har autisme

[Anonym bruker]

Luft dine bekymringer, hi. De legger nok vekt på at du har flere barn, og ikke er en hysterisk førstegangsmor. Sønnen til ei venninne av meg fikk diagnosen alvorlig barneaustisme når han var 18 med. Men mener det var fra sykehuset.. Han fikk uansett diagnosen da, så det er mulig å sette diagnose tidlig. Selv om jeg tror 12 mnd blir i yngste laget. Min egen datter er 11 med. Hun sier selvsagt heller ikke stort, bare mamma, pappa, nei og hæ. Og kan få for seg å studere skruer i en stol osv, men jeg anser slike ting som helt normalt i denne alderen. Verden er jo super spennende, til og med dører 😅 Jeg er selv 4barns mor, og jeg tror magefølelsen ville slått inn hvis jeg merket noe som var annerledes. Slik som du. Og også det med å ikke ville ha blikkontakt hadde fått meg til å undre. Det var det jeg reagerte på med sønnen til venninnen min, og jeg ble ikke overrasket når han fikk diagnosen. Han hadde veldig vanskelig med å spise, samt manglende blikkontakt.

Anonymkode: 28118...7e4

[Anonym bruker]

https://khrono.no/stian-23-og-jon-57-er-fagfellerpa-vei-fra-utagerende-autisme-til-doktorgrad/426314

Anonymkode: cc2af...46c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

https://khrono.no/stian-23-og-jon-57-er-fagfellerpa-vei-fra-utagerende-autisme-til-doktorgrad/426314

Anonymkode: cc2af...46c

Nå et det jo viktig å presisere at en rett diagnose (eller rett årsak til et barns vansker) er essensiellt. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

De utreder ikke, men man kan høre med PPT om tips og råd og ha noen å snakke med. Yngste jeg har hørt bli utredet er rundt 4 år. 

Anonymkode: 583b9...652

I barnehagen jeg jobber i satte de diagnosen barneautisme på ene barnet når hun var to år. 

Anonymkode: eb186...2d1

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

https://khrono.no/stian-23-og-jon-57-er-fagfellerpa-vei-fra-utagerende-autisme-til-doktorgrad/426314

Anonymkode: cc2af...46c

Her står det jo på ingen måte at den unge mannen ikke lenger er autist. Det står at han og omgivelsene har jobbet hardt med kompenserende strategier, og at han er velfungerende på tross av en alvorlig diagnose. Det er et viktig innspill for HI og andre som bekymrer seg for om det er noe galt med barnet deres - selv om det skulle være noe galt, kan barnet klare seg bra i livet. 

Siden du trekker inn hørselshemming i diskusjonen, man kan få kompenserende hjelp også hvis man skulle høre dårlig, enten i form av høreapparat eller cochlea implantat. 

HI - barnet ditt er lite. Normalspekteret er bredt for så små barn. Det kan derfor hende at det går seg til, at barnet har noen vansker og vil ha dem hele livet uten at det er «nok» til å utløse en diagnose, eller det kan hende at du ser barnet godt og at barnet senere vil få en diagnose. Jeg ville drøftet det med helsesøster og fastlege hvis du ikke har tillit til barnehagen. Med store utfordringer kan diagnoser som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser settes allerede når barnet er et år, da er det gjelder barnehabiliteringen som utreder. Hvis barnet (som det høres ut som ditt barn gjør) klarer seg relativt bra, er det vanskeligere å gjøre en sikker vurdering for så små barn. Mest sannsynlig er det riktigere å vente noen år og deretter vurdere henvisning til BUP. Uansett er det kanskje lurt å se på hvordan dere samspiller med barnet slik at man ikke forsterker vanskene, her kan veiledning fra fagpersoner være nyttig. Lykke til! 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Er vel en grunn til at det heter BARNEautisme

Anonymkode: dfd03...517

Og den årsaken er IKKE at man vokser av seg autisme, men at den er alvorligere enn autisme som oppdages senere. 

Anonymkode: 52b4b...2e0

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (14 minutter siden):

Her står det jo på ingen måte at den unge mannen ikke lenger er autist. Det står at han og omgivelsene har jobbet hardt med kompenserende strategier, og at han er velfungerende på tross av en alvorlig diagnose. Det er et viktig innspill for HI og andre som bekymrer seg for om det er noe galt med barnet deres - selv om det skulle være noe galt, kan barnet klare seg bra i livet. 

Siden du trekker inn hørselshemming i diskusjonen, man kan få kompenserende hjelp også hvis man skulle høre dårlig, enten i form av høreapparat eller cochlea implantat. 

HI - barnet ditt er lite. Normalspekteret er bredt for så små barn. Det kan derfor hende at det går seg til, at barnet har noen vansker og vil ha dem hele livet uten at det er «nok» til å utløse en diagnose, eller det kan hende at du ser barnet godt og at barnet senere vil få en diagnose. Jeg ville drøftet det med helsesøster og fastlege hvis du ikke har tillit til barnehagen. Med store utfordringer kan diagnoser som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser settes allerede når barnet er et år, da er det gjelder barnehabiliteringen som utreder. Hvis barnet (som det høres ut som ditt barn gjør) klarer seg relativt bra, er det vanskeligere å gjøre en sikker vurdering for så små barn. Mest sannsynlig er det riktigere å vente noen år og deretter vurdere henvisning til BUP. Uansett er det kanskje lurt å se på hvordan dere samspiller med barnet slik at man ikke forsterker vanskene, her kan veiledning fra fagpersoner være nyttig. Lykke til! 

Kloke råd 

Anonymkode: 52b4b...2e0

[Kaffekjerring]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Han er 12 mnd. Han liker ikke nærkontakt 😥 Han ønsker ikke å ligge inntil eller bli bært. Han reagerer svært sjelden på navnet sitt. Han er i sin egen verden. Han smiler ikke noe særlig. Sensitiv. Vanskelig med søvn. Han kan ingen ord. Han har nettop begynt å krype. Han er veldig opptatt av å snurre på hjul på billeker. Elsker å åpne og lukke dører på lekekjøkken/vaskemaskin.

Jeg er bekymret 😥😥😥

Anonymkode: b0f45...164

Jeg ville ha snakket med hs og bedt om tettere oppfølging med feks. ASQ-skjema. De gir en god pekepinn, selv med så små. I tillegg ville jeg ha bedt om å enten få en time med lege på helsestasjon evt. en time hos fastlegen. Fastlegen kan henvise videre til barneavdeling, den kan muligens også ta noen blodprøver. 

Jeg har "bare" tre barn og stresset ikke med minste. Men han var forsinket litt på samme måte som du beskriver. Gikk ikke før 22 mnd, forsinket språk også. Nå har han oppfølging av HaBU på sykehuset, det er basert på flere ting, men spesielt på gentest/genfeil som spiller seg ut i hjernens utvikling og sårbarhet for adhd/autisme. Han blir snart 3 år og er fortsatt forsinket, men det går fremover😁 Autismediagnose kunne de satt allerede ved 2 år, men her var de usikker og vi ville avvente.

Dette trenger på ingen måte gjelder ditt barn. Men er du bekymret så ville jeg gjort noe med det for å utelukke og avkrefte. Er det noe der så er det greit å få tatt tak tidlig, er det ikke så viil det hjelpe deg/dere tenker jeg😊

[Anonym bruker]

INGEN kan bli kvitt autisme. MEN de kan fungere bedre og bedre. Til info til hun kverulanten 

Anonymkode: b0f45...164

[Anonym bruker]

Denne tråden er litt kaotisk å lese. Jo flere kokker jo mere søl 🙉 Noen av feilene som er nevnt er rettet opp ser jeg så kan heller fortelle om vår egen erfaring. 

Min sønn er nå 13 år. Det første året hans var mye preget av gråt og utilfredshet. Var mye vi ikke forsto. Var også første ungen vår så hadde ikke noe eget å sammenligne med. Det med blikkontakt tok tid, han ble jo trygg på meg ganske fort så jeg som mor fikk jo det. Han ville bare være hos meg, utrygg på andre. Ble problematisk da han skulle begynne i barnehage. Innser første tiden hans der var grusom for ham. De klarte imidlertid å skape en relasjon til ham og de sa tidlig at her er det en unge som kanskje er noe med. Vi ble enige om å teste hørselen hans først da som vanlig er. Da den viste seg å være grei ble han henvist videre. Der vi bodde ble vi henvist til habiliteringstjensten for barn og unge, ikke bup. 

Det ble flere runder utredning. Det var både "intervjuer", skjemautfylling, observasjon både med og uten oss foreldre, observasjoner i barnehagen, leketester, snakketester, kontakttester, tester kroppslig, blodprøver, eeg, osv, husker ikke alt jeg. Fikk ikke med meg alt de gjorde da jeg måtte ut. De startet da han var halvannet år og satte endelig diagnose da han var 4 år. Siden symptomene skrev seg fra nyfødt ble det barneautime. Grensen for det er rundt 3 år mener jeg. Han hadde ikke språk før han var passert tre år heller forresten og det skapte stor frustrasjon fra hans side. Jeg lærte meg selvsagt å forstå hva han ville likevel da stort sett. Han taklet ikke andre folk så godt. Var vi alene på en lekeplass og det kom flere der så begynte han å sutre og dunke hodet i bakken. Andre ganger stakk han av. Var vi på kafe med andre sutret han. Var pga stresset og kaoset. Han taklet heller ikke at vi stoppet opp for å prate med bekjente vi møtte på. Han var altså totalt antisosial. Å leke med barn i barnehagen var også trasig for ham. Han holdt seg mest til de voksne. Men de trente ham jo selvsagt opp til å klare å leke med andre. Det er jo et must, og det er det som gjør at symptomene blir mildere med årene, fordi de lærer sakte men sikkert å takle ting. De må utfordres. Overganger mellom aktiviteter måtte de bruke bilder på siden han manglet språk. De hadde bildeplakat ved garderobeplassen hans og viste ham hver aktivitet. 

Maten har vært utfordring. Ensidig kost pga rigidheten. Det har tatt mange år og utvide det, men nå som 13 åring er det nesten normalt. Ser forsatt potensial. 

Han har på skolen klart å finne seg venner. Få, men gode. Viktig de er rause med ham på væremåte. Han har jo vært litt sær på interessefelt. Men stort sett liker han det samme som andre mtp gaming så da er det felles. 

Har mye spespedtimer og assistent på skolen. Henger noe tilbake faglig. Men er superflink på ting han er interessert i. Ingen vet mer om geografi og historie enn ham f eks... Hater skolen da, og det blir neppe skolegang etter 10 klasse. 

Han kommer alltid til å ha barneautime. Men ting sklir seg i riktig retning mtp funksjon. Målet er han skal være i jobb, klare å ha noe sosialt, håper også han får kjæreste og til og med barn. Det er vår jobb å gi ham mestring og utvikling. Vi jobber hardt for å nå disse målene. Ingenting er umulig, det tar bare lengre tid. 

Til deg hi: snakk først med helsesykepleier, evt legen deres. Be om henvisning videre. Det er fornuftig å få til dette tidlig, for jo tidligere dere vet hva det er jo tidligere får ungen hjelp. Hos oss fikk barnehagen spesped på ham allerede FØR utredningen startet ordentlig. De skjønte jo han muligens hadde autisme og de måtte uansett diagnose nå inn til ham. De måtte ha tid til ham. De måtte ha en med riktig kunnskap om hvordan ordne dagen hans på lettest måte. De var kjempeflinke med ham 🥰

Anonymkode: 3910b...b82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

INGEN kan bli kvitt autisme. MEN de kan fungere bedre og bedre. Til info til hun kverulanten 

Anonymkode: b0f45...164

«Sånn er det! Til info til hun kverulanten.!»

Hallo, jeg vet om mennesker med autismelidelser som ikke ville snakket sånn en gang, så kanskje det ikke alltid er et ideal å bli «normal»?

Jo, det kan de, en del oppfyller ikke lengre diagnosekriteriene og dermed kan man altså det. At en som er så pass hardt rammet som han gutten over her, har blitt så pass mye bedre fra alderen 11-21, sier også litt om hvor mye bedre man kan bli med rett hjelp. 

Anonymkode: cc2af...46c

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (1 time siden):

Her står det jo på ingen måte at den unge mannen ikke lenger er autist. Det står at han og omgivelsene har jobbet hardt med kompenserende strategier, og at han er velfungerende på tross av en alvorlig diagnose.

Det heter ikke å være autist, det heter å ha autisme.

Nei, men det står hvordan han faktisk har lært seg å fungere bedre sosialt, og det er det diagnosen handler om. Så han har ikke bare fått muligheten til god tilrettelegging, men til tilfriskning. 

Anonymkode: cc2af...46c

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Det heter ikke å være autist, det heter å ha autisme.

Nei, men det står hvordan han faktisk har lært seg å fungere bedre sosialt, og det er det diagnosen handler om. Så han har ikke bare fått muligheten til god tilrettelegging, men til tilfriskning. 

Anonymkode: cc2af...46c

Han har lært seg å se på folk rett under øynene heller enn å se dem i øynene, fordi han ikke liker øyekontakt og fordi han ikke klarer å vurdere hvor lenge det er passe å stirre folk rett i øynene. Det er ikke tilfriskning, men det er en veldig god strategi som gjør det lettere for ham å bli likt. Artikkelen sier (naturlig nok) ingenting om hvordan han fungerer i nære relasjoner. Har han kjæreste? Har han noen gang hatt det? Hvordan vil moren vurdere relasjonen til ham sammenlignet med hvordan hun har det i relasjonen med de andre barna sine? Han fungerer godt i en formidlingsrolle der det kreves lite samspill, hvordan ville han fungert i en en-til-en-samtale om de samme temaene?

Som sagt - imponerende hvordan han mestrer livet med en så vanskelig start, men han er jo ikke "frisk". En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er ingen sykdom, og altså ikke noe man kan bli frisk av.

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (12 minutter siden):

Han har lært seg å se på folk rett under øynene heller enn å se dem i øynene, fordi han ikke liker øyekontakt og fordi han ikke klarer å vurdere hvor lenge det er passe å stirre folk rett i øynene. Det er ikke tilfriskning, men det er en veldig god strategi som gjør det lettere for ham å bli likt. Artikkelen sier (naturlig nok) ingenting om hvordan han fungerer i nære relasjoner. Har han kjæreste? Har han noen gang hatt det? Hvordan vil moren vurdere relasjonen til ham sammenlignet med hvordan hun har det i relasjonen med de andre barna sine? Han fungerer godt i en formidlingsrolle der det kreves lite samspill, hvordan ville han fungert i en en-til-en-samtale om de samme temaene?

Som sagt - imponerende hvordan han mestrer livet med en så vanskelig start, men han er jo ikke "frisk". En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er ingen sykdom, og altså ikke noe man kan bli frisk av.

Akkurat det er potatoes vs potatoes. Alle vi som har de egenskapene medfødt/tillært i tidlig alder, gjør det fordi vi er sosiale vesener, og dermed; for å bli likt. Så at det er motivasjonen er ikke noe annerledes eller usunt med. 

Har ellers aldri hevdet at han er frisk. Men jo, man kan bli kvitt symptomer nok til at man ikke lengre fyller diagnosen.

Jeg hadde ikke kjæreste før jeg ble 21. Betyr det at jeg var utviklingsforstyrret?  

Anonymkode: cc2af...46c

[Anonym bruker]

HI, er sønnen din vaksinert?

Anonymkode: b9476...e7e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

HI, er sønnen din vaksinert?

Anonymkode: b9476...e7e

Hva i har det med saken å gjøre? (Til info: påstanden om en sammenheng mellom autisme og mmr-vaksinen skyldes en artikkel som det er avdekket at var rent juks, og som er trukket tilbake)

Anonymkode: 9737e...448

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

HI, er sønnen din vaksinert?

Anonymkode: b9476...e7e

Hva i har det med saken å gjøre? (Til info: påstanden om en sammenheng mellom autisme og mmr-vaksinen skyldes en artikkel som det er avdekket at var rent juks, og som er trukket tilbake)

Ja. Han er vaksinert. Grunnen til at jeg er bekymret for autisme er fordi far har mest sannsynlig autisme. 

Anonymkode: b0f45...164

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Akkurat det er potatoes vs potatoes. Alle vi som har de egenskapene medfødt/tillært i tidlig alder, gjør det fordi vi er sosiale vesener, og dermed; for å bli likt. Så at det er motivasjonen er ikke noe annerledes eller usunt med. 

Har ellers aldri hevdet at han er frisk. Men jo, man kan bli kvitt symptomer nok til at man ikke lengre fyller diagnosen.

Jeg hadde ikke kjæreste før jeg ble 21. Betyr det at jeg var utviklingsforstyrret?  

Anonymkode: cc2af...46c

Selv om du klarer å maskere deg, er du likevel autistisk. For resten av livet 

Anonymkode: b0f45...164

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (5 timer siden):

Han har lært seg å se på folk rett under øynene heller enn å se dem i øynene, fordi han ikke liker øyekontakt og fordi han ikke klarer å vurdere hvor lenge det er passe å stirre folk rett i øynene. Det er ikke tilfriskning, men det er en veldig god strategi som gjør det lettere for ham å bli likt. Artikkelen sier (naturlig nok) ingenting om hvordan han fungerer i nære relasjoner. Har han kjæreste? Har han noen gang hatt det? Hvordan vil moren vurdere relasjonen til ham sammenlignet med hvordan hun har det i relasjonen med de andre barna sine? Han fungerer godt i en formidlingsrolle der det kreves lite samspill, hvordan ville han fungert i en en-til-en-samtale om de samme temaene?

Som sagt - imponerende hvordan han mestrer livet med en så vanskelig start, men han er jo ikke "frisk". En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er ingen sykdom, og altså ikke noe man kan bli frisk av.

Meget gode poeng. Det er stor forskjell på å fungere ute i samfunnet og fungere i nære relasjoner 

Anonymkode: b0f45...164

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Han er vaksinert. Grunnen til at jeg er bekymret for autisme er fordi far har mest sannsynlig autisme. 

Anonymkode: b0f45...164

Det var det jeg mistenkte ja.

Anonymkode: b9476...e7e

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det var det jeg mistenkte ja.

Anonymkode: b9476...e7e

Vaksine eller gener? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det var det jeg mistenkte ja.

Anonymkode: b9476...e7e

Mistenkte hva?

Anonymkode: b0f45...164

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Selv om du klarer å maskere deg, er du likevel autistisk. For resten av livet 

Anonymkode: b0f45...164

Haha, beklager, men nei. Det å gjenta en ting, gjør den ikke sann. 

Anonymkode: cc2af...46c

[Hannasbananas]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

De utreder ikke, men man kan høre med PPT om tips og råd og ha noen å snakke med. Yngste jeg har hørt bli utredet er rundt 4 år. 

Anonymkode: 583b9...652

Neida, de kan utrede mye tidligere. Jeg kjenner en liten gutt på under 2,5 år som utredes nå. 😊

[Hannasbananas]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Er vel en grunn til at det heter BARNEautisme

Anonymkode: dfd03...517

Neineinei, barneautisme vokser man IKKE av seg.