Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg orker ikke mer av disse tiltakene. Jeg orker ikke å sitte og se på at landet vårt ødelegges for et virus med 0,12% dødelighet. Idag må jeg på jobb og redde stumpene av det som var en svært velfungerende bedrift med solid overskudd for et år siden.  Jeg må permittere ansatte igjen. Kanskje må jeg slå oss konkurs. Regjeringen synes de var berettiget til å vente til kl 21.00 på kvelden med å fortelle at de stenger arbeidsplassen til tusenvis av mennesker.

Jeg har motivert og skrytt av ungene mine, som nå nok en gang blir tvunget til enda strengere tiltak. Jeg ser hvordan de mister barne- og ungdommen sin og blir mer og mer motløse. For dem er et år en uendelighet. Min far er i begynnende stadie av demens, og dette året har akselerert utviklingen. Han blir aldri seg selv igjen. 
 

Jeg brøt fullstendig sammen i går og tror jeg må oppsøke psykolog. Jeg orker ikke dette lenger. Hver gang Høie eller Erna dukker opp på TV får jeg en enorm fysisk reaksjon. Jeg er så sint for at de kan stå der å diktere livene til oss alle, når det er deres ansvar at denne mutasjonen har kommet inn i landet. De som ikke har løftet en finger for å stoppe det. 

Anonymkode: 971d3...da6

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144413586-jeg-orker-ikke-mer/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Så du sutrer fordi man har restriksjoner samtidig som du klager på st restriksjonene ikke har vært strenge nok?

Den var ny. 

Anonymkode: aa5bf...4fb

Takk for at du er så støttende❤️

Anonymkode: 971d3...da6

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Så du sutrer fordi man har restriksjoner samtidig som du klager på st restriksjonene ikke har vært strenge nok?

Den var ny. 

Anonymkode: aa5bf...4fb

Selvsagt er det fortvilende at man ser livsgrunnlaget forsvinne samtidig som man tillater import av smitte. Det er ikke å sutre! 
Ikke glem anbefalingen om å vise medmenneskelighet og raushet 

Anonymkode: 70c6c...168

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Takk for at du er så støttende❤️

Anonymkode: 971d3...da6

Beklager, men jeg er bare så lei av alle som klager over de nødvendige tiltakene!

Selvsagt er vi lei. Selvsagt er det slitsomt. Selvsagt rammer det skjevt. Selvsagt er det ting som kunne og burde blitt gjort annerledes. 

Men tiltakene er for en grunn og det blir ikke bedre av å skrive spaltemeter på spaltemeter med hvor ille det er! Det er ille, det er trist og det er fortvilende. Men det blir ikke bedre av denne evinnelige klagingen. 

Jeg er mer lei av dere som klager enn av all verdens restriksjoner. Dere bidrar kun til å legge sten til byrde i en allerede vanskelig situasjon. 

Det er ikke mer synd på deg enn andre!

Anonymkode: aa5bf...4fb

Annonse

Vi lever under kapitalisme.

Mange tror at kapitalisme fungerer slik at en rik person skaper arbeidsplasser, helt ut av det blå.
Det er feil. Kapitalisme fungerer slik at behov i folk skaper arbeidsplasser.

Når behovet ikke er der stagnerer arbeidsplassene, om ikke rent av forsvinner.

Sånn er nå en gang kapitalisme.

Anonymkode: 8c29a...22a

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Beklager, men jeg er bare så lei av alle som klager over de nødvendige tiltakene!

Selvsagt er vi lei. Selvsagt er det slitsomt. Selvsagt rammer det skjevt. Selvsagt er det ting som kunne og burde blitt gjort annerledes. 

Men tiltakene er for en grunn og det blir ikke bedre av å skrive spaltemeter på spaltemeter med hvor ille det er! Det er ille, det er trist og det er fortvilende. Men det blir ikke bedre av denne evinnelige klagingen. 

Jeg er mer lei av dere som klager enn av all verdens restriksjoner. Dere bidrar kun til å legge sten til byrde i en allerede vanskelig situasjon. 

Det er ikke mer synd på deg enn andre!

Anonymkode: aa5bf...4fb

Dette! Ingenting blir bedre av å klage på ting man ikke får gjort noe med 

mamma til adhd gutt<3 skrev (8 minutter siden):

Dette! Ingenting blir bedre av å klage på ting man ikke får gjort noe med 

Jo. Ofte hjelper medfølelse og støtte, raushet og omsorg når man har det vanskelig. Enten om man klager på mannen, ungene, økonomi, utroskap, helse, jobb osv. Når man har det tungt hjelper det lite å holde alt inni seg og ikke få det ut. Også i håp om støtte og noen gode ord. 

Anonymkode: 70c6c...168

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jo. Ofte hjelper medfølelse og støtte, raushet og omsorg når man har det vanskelig. Enten om man klager på mannen, ungene, økonomi, utroskap, helse, jobb osv. Når man har det tungt hjelper det lite å holde alt inni seg og ikke få det ut. Også i håp om støtte og noen gode ord. 

Anonymkode: 70c6c...168

Det er jeg faktisk enig med deg i.

Anonymkode: 8c29a...22a

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jo. Ofte hjelper medfølelse og støtte, raushet og omsorg når man har det vanskelig. Enten om man klager på mannen, ungene, økonomi, utroskap, helse, jobb osv. Når man har det tungt hjelper det lite å holde alt inni seg og ikke få det ut. Også i håp om støtte og noen gode ord. 

Anonymkode: 70c6c...168

Det er forskjell på å be om råd fordi man har utfordringer og det å si at man ikke orker mer av de tiltakene alle andre også må forholde seg til. 

mamma til adhd gutt<3 skrev (Akkurat nå):

Det er forskjell på å be om råd fordi man har utfordringer og det å si at man ikke orker mer av de tiltakene alle andre også må forholde seg til. 

Vet du hva? Hvordan folk velger å formidle sine vansker og utfordringer er deres egen sak. Du kan velge å hoppe over trådene istedenfor å gjentatte ganger oppføre deg kjipt mot den som har det vanskelig. 

Anonymkode: 70c6c...168

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vet du hva? Hvordan folk velger å formidle sine vansker og utfordringer er deres egen sak. Du kan velge å hoppe over trådene istedenfor å gjentatte ganger oppføre deg kjipt mot den som har det vanskelig. 

Anonymkode: 70c6c...168

Jeg oppfører meg overhodet ikke kjipt i denne tråden. Det må faktisk være lov å si fra til folk som klager på denne måten. 

Annonse

mamma til adhd gutt<3 skrev (2 minutter siden):

Jeg oppfører meg overhodet ikke kjipt i denne tråden. Det må faktisk være lov å si fra til folk som klager på denne måten. 

Du kan også vurdere å ikke si noe. 

Anonymkode: 8b7d6...c85

mamma til adhd gutt<3 skrev (1 minutt siden):

Jeg oppfører meg overhodet ikke kjipt i denne tråden. Det må faktisk være lov å si fra til folk som klager på denne måten. 

Føler du at det er en plikt? Du kan faktisk velge å hoppe over tråden om du ikke har noe trivelig å si. Å tråkke på noen som har det vanskelig og uttrykke at deres problemer ikke er verd å klage over er bare kjipt og ufint. 
En stor del av denne såkalte dugnaden er å vise medmenneskelighet og raushet, være god og vise omsorg for andre. Særlig til slike som HI som har det svært vanskelig. Trist å se at det tiltaket er det vanskeligste for folk å følge 

Anonymkode: 70c6c...168

Kjære deg trådstarter. 
 

Det er tøft for bedriftseiere nå, folk som aldri har vært i en situasjon hvor de må permittere og kanskje risikere konkurs, vil aldri forstå hvor tøft dette er for den som en gang stod der med visjoner og jobbet lange dager for å realisere drømmen. På toppen av dette har du en syk far og barn du skal fungere for. 
 

Vi trenger tre grunnleggende ting i livet. Helse, sikkerhet og sosialt nettverk. Det er grunnleggende, og akkurat nå opplever du at flere av de forsvinner for deg. Det er naturlig å bli sint og fortvilet. Jeg tror det både er viktig og riktig at du snakker med en psykolog. Frykt for konkurs og permittering i normale tider, da kan man i beste fall brette opp ermene og gjøre en ekstra innsats. Det er ikke mulig nå, og jeg forstår at du er fortvilet. 
 

Anbefaler denne, dere er nok ikke i helt samme situasjon, men du opplever nok mye av det han setter ord på her. Det er for å vise deg at uansett hvor svart det er nå, så finnes det et lite lys i enden av tunnelen. 
 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/folte-skam-etter-konkurs-1.15206670

 

Anonymkode: d5c57...a3f

Stor klem til deg HI. 

Tiltakene rammer urettferdig, det burde ikke være tvil om det, til dere andre som ikke viser HI medfølelse. 

HI kjemper for både andres og sin arbeidsplass og er fortvilet. I tillegg til andre ting i familien som bekymrer. 

Jeg bor selv i Oslo hvor vi er hardt rammet av tiltakene. Jeg er også oppgitt over for dårlig kontroll med importsmitte og at innreisekarantene er dårlig kontrollert. Vi er mange som følger alle tiltak og lever svært begrenset. 

 

Anonymkode: 4aa8a...6e8

Hi, du har all min medfølelse og syns ikke du sutrer. Sutringen nå er det andre yrkesgrupper som tar seg av. Det er veldig enkelt for de med full lønn, de som slipper å vente på permisjonspenger og andre støtteordninger å liksom skulle bidra. Det er veldig enkelt for de med fast trygd på konto å gjøre det samme.

Bit tenna sammen og ikke gi opp. Du er ikke alene oppi dette her. Sender en klem.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Beklager, men jeg er bare så lei av alle som klager over de nødvendige tiltakene!

Selvsagt er vi lei. Selvsagt er det slitsomt. Selvsagt rammer det skjevt. Selvsagt er det ting som kunne og burde blitt gjort annerledes. 

Men tiltakene er for en grunn og det blir ikke bedre av å skrive spaltemeter på spaltemeter med hvor ille det er! Det er ille, det er trist og det er fortvilende. Men det blir ikke bedre av denne evinnelige klagingen. 

Jeg er mer lei av dere som klager enn av all verdens restriksjoner. Dere bidrar kun til å legge sten til byrde i en allerede vanskelig situasjon. 

Det er ikke mer synd på deg enn andre!

Anonymkode: aa5bf...4fb

Jo, det er mer synd for henne som må permittere ansatte og kanskje miste livsgrunnlaget, enn dere som sitter trygt på hjemmekontor og ikke trenger å være bekymret for jobben eller hvordan forsørge familien. 

Anonymkode: a87a2...ed3

mamma til adhd gutt<3 skrev (1 time siden):

Dette! Ingenting blir bedre av å klage på ting man ikke får gjort noe med 

Sier du som sitter med rompa plantet trygt i stolen på hjemmekontoret ditt. Selvfølgelig er det ikke noe grunn for deg å klage. 

Anonymkode: a87a2...ed3

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det er mer synd for henne som må permittere ansatte og kanskje miste livsgrunnlaget, enn dere som sitter trygt på hjemmekontor og ikke trenger å være bekymret for jobben eller hvordan forsørge familien. 

Anonymkode: a87a2...ed3

Hva i søren vet du om hva jeg forsaker? Hva i søren vet du om min arbeidssituasjon? 

Man trenger ikke selv sitte på den grønne gren for å bli lei av det stadige fokuset på hvor ille alt er! Det er ille for alle, i større og mindre grad. Så ikke våg å kom her og tro at du vet en dritt om min situasjon!

Anonymkode: aa5bf...4fb

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Kjære deg trådstarter. 
 

Det er tøft for bedriftseiere nå, folk som aldri har vært i en situasjon hvor de må permittere og kanskje risikere konkurs, vil aldri forstå hvor tøft dette er for den som en gang stod der med visjoner og jobbet lange dager for å realisere drømmen. På toppen av dette har du en syk far og barn du skal fungere for. 
 

Vi trenger tre grunnleggende ting i livet. Helse, sikkerhet og sosialt nettverk. Det er grunnleggende, og akkurat nå opplever du at flere av de forsvinner for deg. Det er naturlig å bli sint og fortvilet. Jeg tror det både er viktig og riktig at du snakker med en psykolog. Frykt for konkurs og permittering i normale tider, da kan man i beste fall brette opp ermene og gjøre en ekstra innsats. Det er ikke mulig nå, og jeg forstår at du er fortvilet. 
 

Anbefaler denne, dere er nok ikke i helt samme situasjon, men du opplever nok mye av det han setter ord på her. Det er for å vise deg at uansett hvor svart det er nå, så finnes det et lite lys i enden av tunnelen. 
 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/folte-skam-etter-konkurs-1.15206670

 

Anonymkode: d5c57...a3f

Det er jo det som er annerledes nå - før kunne man bare starte på ny frisk etter å ha gått konkurs. Nå kan man ikke det, for det nytter ikke å starte ny likedan butikk - den må jo også stenge med en gang. 

Anonymkode: a87a2...ed3

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jo, det er mer synd for henne som må permittere ansatte og kanskje miste livsgrunnlaget, enn dere som sitter trygt på hjemmekontor og ikke trenger å være bekymret for jobben eller hvordan forsørge familien. 

Anonymkode: a87a2...ed3

Så vi er ute etter å finne ut av hvem det er mest synd på? 

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva i søren vet du om hva jeg forsaker? Hva i søren vet du om min arbeidssituasjon? 

Man trenger ikke selv sitte på den grønne gren for å bli lei av det stadige fokuset på hvor ille alt er! Det er ille for alle, i større og mindre grad. Så ikke våg å kom her og tro at du vet en dritt om min situasjon!

Anonymkode: aa5bf...4fb

Folk som risikerer å miste sitt livsgrunnlag må få lov til å dele fortvilelsen sin med andre. Hvem ellers skal hun dele den med? Barnet sitt? Sin demente far? Selvfølgelig deler hun det her.

Jeg vet ingenting om din situasjon. Men jeg vet at folk som har det tøft selv, er mye mer ydmyk og støttende enn det du er. Det er ikke ille for alle. Jeg har for eksempel ikke merket annet enn at idretten til barna ble stengt. Det var tøft på våren, da jeg måtte sjonglere mellom hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage. Holdt på å ryke i fulltidssykmelding den gang. Og gjett om jeg klaget! Høylytt! Og det hjalp! Det hjelper alltid å få ut steamet før man bretter ermene igjen. Holder man all frustrasjon inne i seg, kan det gå ille.

Psykologer over hele verden råder folk til å snakke ut om vanskelige ting i stedet for å holde alt inne. Det hjelper ikke dem som sliter psykisk at de får beskjed om hvor rosenrødt alt er, og at de må skjerpe seg og slutte å syte. 

Anonymkode: a87a2...ed3

mamma til adhd gutt<3 skrev (Akkurat nå):

Så vi er ute etter å finne ut av hvem det er mest synd på? 

Nei. Jeg ville slå ned på lynsjemobben som kommer med en gang noen sier de sliter med tiltakene, og sier at vedkommende må slutte å syte og skjerpe seg. Du sitter hjemme på ditt trygge hjemmekontor, som du trives glugg i hjel med - alt er visst rosenrødt hjemme hos dere - ingen bekymringer for barna, ingen bekymringer for jobbene, siden både du og mannen har hjemmekontor. Dere har ikke peiling på hvordan det er for TS, som har dement far og er i fare for at hennes bedrift blir slått konkurs. Vet du hvordan det er å starte sitt eget selskap? Hvor mye man ofrer, hvor mye man jobber de første årene, hvilke risikoer man tar? 

Anonymkode: a87a2...ed3

×
×
  • Opprett ny...