Har alltid følt meg anderledes..

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (11 timer siden):

Burde man forresten ikke kunne stave «annerledes» når man er så veldig smart?

Dette og flere andre innlegg i denne tråden belyser bare hvor aggressive mange blir når noen mener at de er smartere enn gjennomsnittet, penere enn gjennomsnittet osv. Med en gang kommer det angrep, hån og alle mulige forsøk på å bevise at personen ikke er smart, ikke er pen, ikke er god nok og lignende.

Jeg har opplevd det samme som TS mange ganger, og har derfor valgt å ikke ha noen nære venner i voksen alder. Det vanlige var at folk brukte meg da de hadde behov for det, og så ghostet meg helt når de ikke lenger trengte meg. Mine to ekser prøvde å trykke meg ned hele tiden, fordi jeg hadde høyere utdanning og bedre lønn enn dem. Det er så mange som prøvde å overbevise meg om at jeg var dum, stygg, rar, udugelig og aldri kom noen vei i livet. Angrepene er til tider ganske stygge - det går på kropp, nasjonalitet, personlighet og sånne ting. 

Jeg var mobbeoffer på skolen, egentlig gjennom hele skolegangen, der mine klassekamerater prøvde å fortelle meg at jeg var kjempedum, rar, ond (!) og ufyselig. Jeg ble blant annet kåret til klassens styggeste alle tre årene på ungdomsskolen i en uoffisiell missekåring som klassen hadde. Men da jeg begynte på videregående, forstod jeg at disse angrepene harmonerte dårlig med virkeligheten. Ingen som er dum går ut av videregående med 6 i snitt, for eksempel. Ingen som er ond jobber frivillig for dyrebeskyttelsen som ungdom. Ingen om er kjempestygg får til tider lange blikk fra unge menn. Jeg husker veldig godt en episode i niende klasse, da jeg etter to uker med influensa ikke klarte å forberede meg til prøve, og fikk en treer i matte - min eneste treer for hele ungdomsskolen. Da læreren leste opp karakteren, stod halve klassen opp, ga meg stående applaus og plystret. 

Jeg er nå forlovet med en mann som erkjenner at jeg er veldig smart og har mange talenter. Men han føler seg ikke truet av det, fordi han vet at han har andre talenter og er verdt like mye som meg. En mann med stor M. Familien hans er likedan - de er veldig glad for at han endte opp med meg, støtter meg og er vennlige. Det er ellers en ganske så ensom tilværelse. Jeg kan jo ikke lyve om at jeg er mindre smart, forstår mindre, late som at jeg har problemer med å få ting til. Men nå som jeg er 40 har jeg lært meg å takle en slik tilværelse. Jeg finner også glede i diskusjoner med min samboer og barna. 

P.S. Og før noen begynner å pirke på min rettskriving og tegnsetting på norsk, så må dere vite at jeg har lært norsk i voksen alder. Jeg snakker syv språk flytende i tillegg til mitt morsmål. Så hvis jeg har skrevet noe feil i dette innlegget, så rett gjerne på meg - jeg ønsker nemlig å lære hele tiden

Anonymkode: 02886...eef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Dette og flere andre innlegg i denne tråden belyser bare hvor aggressive mange blir når noen mener at de er smartere enn gjennomsnittet, penere enn gjennomsnittet osv. Med en gang kommer det angrep, hån og alle mulige forsøk på å bevise at personen ikke er smart, ikke er pen, ikke er god nok og lignende.

Jeg har opplevd det samme som TS mange ganger, og har derfor valgt å ikke ha noen nære venner i voksen alder. Det vanlige var at folk brukte meg da de hadde behov for det, og så ghostet meg helt når de ikke lenger trengte meg. Mine to ekser prøvde å trykke meg ned hele tiden, fordi jeg hadde høyere utdanning og bedre lønn enn dem. Det er så mange som prøvde å overbevise meg om at jeg var dum, stygg, rar, udugelig og aldri kom noen vei i livet. Angrepene er til tider ganske stygge - det går på kropp, nasjonalitet, personlighet og sånne ting. 

Jeg var mobbeoffer på skolen, egentlig gjennom hele skolegangen, der mine klassekamerater prøvde å fortelle meg at jeg var kjempedum, rar, ond (!) og ufyselig. Jeg ble blant annet kåret til klassens styggeste alle tre årene på ungdomsskolen i en uoffisiell missekåring som klassen hadde. Men da jeg begynte på videregående, forstod jeg at disse angrepene harmonerte dårlig med virkeligheten. Ingen som er dum går ut av videregående med 6 i snitt, for eksempel. Ingen som er ond jobber frivillig for dyrebeskyttelsen som ungdom. Ingen om er kjempestygg får til tider lange blikk fra unge menn. Jeg husker veldig godt en episode i niende klasse, da jeg etter to uker med influensa ikke klarte å forberede meg til prøve, og fikk en treer i matte - min eneste treer for hele ungdomsskolen. Da læreren leste opp karakteren, stod halve klassen opp, ga meg stående applaus og plystret. 

Jeg er nå forlovet med en mann som erkjenner at jeg er veldig smart og har mange talenter. Men han føler seg ikke truet av det, fordi han vet at han har andre talenter og er verdt like mye som meg. En mann med stor M. Familien hans er likedan - de er veldig glad for at han endte opp med meg, støtter meg og er vennlige. Det er ellers en ganske så ensom tilværelse. Jeg kan jo ikke lyve om at jeg er mindre smart, forstår mindre, late som at jeg har problemer med å få ting til. Men nå som jeg er 40 har jeg lært meg å takle en slik tilværelse. Jeg finner også glede i diskusjoner med min samboer og barna. 

P.S. Og før noen begynner å pirke på min rettskriving og tegnsetting på norsk, så må dere vite at jeg har lært norsk i voksen alder. Jeg snakker syv språk flytende i tillegg til mitt morsmål. Så hvis jeg har skrevet noe feil i dette innlegget, så rett gjerne på meg - jeg ønsker nemlig å lære hele tiden

Anonymkode: 02886...eef

Så fint å høre at det har gått bra med deg etter dårlige erfaringer tidligere i livet.

Reagerer som deg også på denne pirkingen på detaljer som er uvesentlige for diskusjonen. At man plukker ut en irrelevant feil og peker på det i stedet for å skrive noe om innholdet/intensjonen i innlegget – enten man er uenig eller enig. Det er så smålig. Hvorfor ikke utveksle tanker i stedet for å tenke at man skal ta den andre på noe? 

Glad du har funnet en mann og en svigerfamilie som verdsetter deg. Jeg må si at å møte folk som er flinke til noe, er noe av det kjekkeste jeg vet, og det forundrer meg at ikke alle føler det samme. Det er så kjekt å lære noe nytt og få noe å strekke seg etter og bli inspirert av. Intelligens – være det emosjonell, sosial eller kunnskapsmessige – er veldig tiltrekkende. 🙂 

Anonymkode: 45db6...e51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så fint å høre at det har gått bra med deg etter dårlige erfaringer tidligere i livet.

Reagerer som deg også på denne pirkingen på detaljer som er uvesentlige for diskusjonen. At man plukker ut en irrelevant feil og peker på det i stedet for å skrive noe om innholdet/intensjonen i innlegget – enten man er uenig eller enig. Det er så smålig. Hvorfor ikke utveksle tanker i stedet for å tenke at man skal ta den andre på noe? 

Glad du har funnet en mann og en svigerfamilie som verdsetter deg. Jeg må si at å møte folk som er flinke til noe, er noe av det kjekkeste jeg vet, og det forundrer meg at ikke alle føler det samme. Det er så kjekt å lære noe nytt og få noe å strekke seg etter og bli inspirert av. Intelligens – være det emosjonell, sosial eller kunnskapsmessige – er veldig tiltrekkende. 🙂 

Anonymkode: 45db6...e51

Det er jo nettopp dette. Min samboer er utrolig flink til ting som jeg overhode ikke får til. Han har også bedre hukommelse enn meg, for eksempel. Men vi er ikke misunnelige på hverandre for det hver av oss kan som den andre ikke kan. Vi utfyller hverandre og hjelper hverandre. 

Anonymkode: 02886...eef

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (13 timer siden):

Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣

Samme her, hvordan kan en utrolig smart person ikke forstå dette? Og hvordan kan det å være smart være et hinder? Min erfaring er at smarte folk ofte mangler sosial intelligens, og det er DET som er problemet, ikke det at de er smarte. 

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Interessant - skjønner den følelsen og har den enda nå i en alder av noen-og-førti.

Du høres ut som en analytisk og resonnerende type. Jeg er det, og selv om det er masse (MASSE!) ren kunnskap jeg ikke har (gruer meg til å hjelpe barna med brøkregning, er helt clueless), så kan jeg alltid henge med i alle samtaler – til og med om brøk – og nærme meg alle typer temaer fordi jeg klarer å sette informasjon i sammenheng med annen informasjon og gjøre kjappe resonnementer. Jeg har alltid et ubevisst fokus på det som ligger mellom linjene, det usagte, de grå områdene, og jeg tenker sjelden i absolutter. I tillegg er jeg ikke redd for å si fra hvis det er ting jeg ikke forstår, og da stiller jeg spørsmål. Det har slått meg at kanskje andre tenker jeg er dum siden jeg stiller spørsmål, men for meg handler det bare om at "alt jeg vet, er at jeg ikke vet noe".

I grunnskolen var jeg alltid kjapp og lærte meg derfor aldri studieteknikker. Ble aldri oppmuntret noe spesielt av foreldrene mine og fikk aldri ekstra utfordringer. Har høyere utdanning, men med høyst gjennomsnittlige karakterer. Jeg klarer meg fint sosialt, men jeg har ikke så mange nære venner og er nok dårlig på en del uskrevne regler, for eksempel å holde kontakten, snakke om ting jeg ikke er så interessert i, sosiale fraser og gester (glemmer alltid å ta med vertinnegave :-D).

Anonymkode: 45db6...e51

Morsomt, som å lese om meg selv! Og jeg glemmer også vertinnegaver😆😆. Men så tenker jeg heller aldri over om folk har med vertinnegaver til meg når jeg inviterer heller Takker når jeg får og legger ikke merke til det om jeg ikke får! 

Anonymkode: 87431...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette og flere andre innlegg i denne tråden belyser bare hvor aggressive mange blir når noen mener at de er smartere enn gjennomsnittet, penere enn gjennomsnittet osv. Med en gang kommer det angrep, hån og alle mulige forsøk på å bevise at personen ikke er smart, ikke er pen, ikke er god nok og lignende.

Jeg har opplevd det samme som TS mange ganger, og har derfor valgt å ikke ha noen nære venner i voksen alder. Det vanlige var at folk brukte meg da de hadde behov for det, og så ghostet meg helt når de ikke lenger trengte meg. Mine to ekser prøvde å trykke meg ned hele tiden, fordi jeg hadde høyere utdanning og bedre lønn enn dem. Det er så mange som prøvde å overbevise meg om at jeg var dum, stygg, rar, udugelig og aldri kom noen vei i livet. Angrepene er til tider ganske stygge - det går på kropp, nasjonalitet, personlighet og sånne ting. 

Jeg var mobbeoffer på skolen, egentlig gjennom hele skolegangen, der mine klassekamerater prøvde å fortelle meg at jeg var kjempedum, rar, ond (!) og ufyselig. Jeg ble blant annet kåret til klassens styggeste alle tre årene på ungdomsskolen i en uoffisiell missekåring som klassen hadde. Men da jeg begynte på videregående, forstod jeg at disse angrepene harmonerte dårlig med virkeligheten. Ingen som er dum går ut av videregående med 6 i snitt, for eksempel. Ingen som er ond jobber frivillig for dyrebeskyttelsen som ungdom. Ingen om er kjempestygg får til tider lange blikk fra unge menn. Jeg husker veldig godt en episode i niende klasse, da jeg etter to uker med influensa ikke klarte å forberede meg til prøve, og fikk en treer i matte - min eneste treer for hele ungdomsskolen. Da læreren leste opp karakteren, stod halve klassen opp, ga meg stående applaus og plystret. 

Jeg er nå forlovet med en mann som erkjenner at jeg er veldig smart og har mange talenter. Men han føler seg ikke truet av det, fordi han vet at han har andre talenter og er verdt like mye som meg. En mann med stor M. Familien hans er likedan - de er veldig glad for at han endte opp med meg, støtter meg og er vennlige. Det er ellers en ganske så ensom tilværelse. Jeg kan jo ikke lyve om at jeg er mindre smart, forstår mindre, late som at jeg har problemer med å få ting til. Men nå som jeg er 40 har jeg lært meg å takle en slik tilværelse. Jeg finner også glede i diskusjoner med min samboer og barna. 

P.S. Og før noen begynner å pirke på min rettskriving og tegnsetting på norsk, så må dere vite at jeg har lært norsk i voksen alder. Jeg snakker syv språk flytende i tillegg til mitt morsmål. Så hvis jeg har skrevet noe feil i dette innlegget, så rett gjerne på meg - jeg ønsker nemlig å lære hele tiden

Anonymkode: 02886...eef

Kjenner meg igjen i MYE av det du skriver, har hele livet opplevd at andre vil trykke meg ned og overbevise meg om at jeg er dårligere enn jeg er. Har også nå heldigvis en mann som heier på meg og som ikke føler seg truet av min utdanning eller lønn.

Du virker som en som kunne vært en flott venninne og samtalepartner ❤

Anonymkode: 1ba01...402

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (13 timer siden):

Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣

Jeg er ikke den du spør, men jeg kjenner meg igjen i det HI skriver. Det handler om slike småting som det å jabbe, kritisere, le og gjøre seg dum, slik det innlegget ditt er et godt eksempel på. Man kan fint holde ut at andre synes dette er en morsom måte å prate på, dersom man har en eller to som er på eget nivå. Men har man ikke det, så kan det føles ensomt. 

Anonymkode: fa28e...527

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Samme her, hvordan kan en utrolig smart person ikke forstå dette? Og hvordan kan det å være smart være et hinder? Min erfaring er at smarte folk ofte mangler sosial intelligens, og det er DET som er problemet, ikke det at de er smarte. 

Anonymkode: dfa42...32f

Noe av grunnene til at vi strever sosialt, er at mye av det som interesserer andre, synes vi er dørgende kjedelig og det er ikke alltid vi orker å jatte med. 

Anonymkode: 1ba01...402

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Min erfaring er at smarte folk ofte mangler sosial intelligens, og det er DET som er problemet, ikke det at de er smarte. 

Anonymkode: dfa42...32f

Det er ikke min erfaring. Min erfaring er at ensomhet er et større problem.

Jeg har sosial intelligens nok til å ha en hærskare av mennesker som vil være venner, kjærester, kollegaer osv, men hva hjelper det når man føler seg ensom? Har heldigvis noen rundt meg som er på samme nivå, men det var først i voksen alder at jeg møtte noen av de. 

Anonymkode: fa28e...527

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Samme her, hvordan kan en utrolig smart person ikke forstå dette? Og hvordan kan det å være smart være et hinder? Min erfaring er at smarte folk ofte mangler sosial intelligens, og det er DET som er problemet, ikke det at de er smarte. 

Anonymkode: dfa42...32f

Nettopp slike spørsmål viser bare at du ikke har nok kunnskap om denne tematikken, eller om mellommenneskelige forhold som kan spille inn...

Din såkalte erfaring med "smarte folk" er heller en tegn på at det er du som ikke forstår dem enn motsatt. "Høy IQ er forbundet med en høyere sosial intelligens, det man også kaller emosjonell intelligens, sier Anders Gade, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Københavns Universitet." https://forskning.no/spor-en-forsker-hjernen-sosiale-relasjoner/spor-en-forsker-har-folk-med-hoy-iq-lavere-sosial-intelligens/504815

Som mer intelligent enn gjennomsnittet møter man faktisk en del utfordringer, f.eks. på skolen. Det er riktignok blitt bedre enn det var da jeg og andre her i tråden vokste opp, men fremdeles opplever mange barn med høy intelligens å ikke få et tilpasset tilbud. For lærerne innebærer det ekstra arbeid for å individualisere undervisningen. Da er det enklere å skyve fra seg ansvaret for de som likevel greier seg, for da får de mindre forberedelser, færre differensierte oppgaver å rette, mindre differensiert undervisning. Det er utrolig mange høyt intelligente barn som har opplevd dette og som opplever dette fremdeles. Hvis man er ferdig med timens oppgaver på fem minutter - hva skal man gjøre resten av den skoletimen? Noen barn reagerer med passivitet etterhvert, de går inn i seg selv, de gir opp, for selv om de ber om hjelp eller mer utfordringer, så får de det ikke. Andre blir klassens bråkmaker eller klovn, fordi de etterhvert ikke greier å sitte i ro uten noe å gjøre. Både de som blir for passive og går inn i seg selv og de som blir bråkmakerne, de faller ofte litt utenfor. De første fordi andre ofte opplever at det er greit å overse dem fordi læreren overser dem, de andre fordi de er plagsomme.

Videre har ofte høyt intelligente barn en langt mer moden forståelse for mellommenneskelige relasjoner enn sine jevnaldrende. På noen måter er de selv barn, på andre måter er de mange år modnere enn sine jevnaldrende. Dette gjør ofte at der andre barn driver med spill seg imellom om hvem som er populære, hvem som skal være venner og ikke, hvem som skal inkluderes og ikke - der ser ofte det høyt intelligente barnet gjennom dette spillet, og ser ingen hensikt i å være med på slike meningsløse spill. Derfor søker de ofte enten eldre barn eller voksne, fordi disse har en tankegang og væremåte som stemmer mer overens med det intelligente barnets modenhet på mange områder. Samtidig har disse barna også behov for bare å være barn, leke og tulle. De har rett og slett behov til både det å få være barn og til å bli sett for sin modnere sider. Men fordi de gjerne blir misforstått og ikke er helt som alle andre, blir mange av dem ofte ofre for mobbing.

Dessverre er det fremdeles slik at en del høyt intelligente barn ender med å ikke gå videre med utdanning. Noen fordi de har mistet troen på det å lære fordi de ble passive av aldri å få riktige utfordringer, eller om det var fordi de ble "hyperaktive" og derfor heller ikke "passet inn" i skolevesenet, eller om det var fordi de ble mobbet. Disse opplevelsene, med å bli stemplet som annerledes, som om man ikke passer inn, er en plage for lærere, bli mobbet, det fratar en del høyt intelligente troen på egne evner og egen verdi som person.

Så har du selvfølgelig det at disse barna også er avhengige av det oppvekstmiljøet de ellers har, med familie osv.

 

Slike holdninger som du, HeiteH og en del andre her i tråden, gir uttrykk for, det viser bare manglende kunnskap og forståelse og evne til å reflektere. Eller kanskje det sier noe om deres eget selvbilde, at dere ser på andre som ikke er som dere som en trussel. Uansett - bli litt mer åpen for andre og for det å tilegne seg kunnskap og reflektere.

Anonymkode: 09dac...e05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Har masse venner osb. Ikke synd i meg. Men har alltid følt at jeg er anderledes enn de fleste andre. Og jeg har alltid blitt veldig glad når jeg endelig finner noen jeg er virkelig på bølgelengde med. Nå når jeg er snart 40 innser jeg at jeg nok er smartere enn de fleste, og at de menneskene jeg klikker med, også er intelligente mennesker som faktisk forstår hva jeg prater om. Har ofte følt meg som en idiot fordi folk Ikke forstår hva jeg mener. Men det er faktisk ganske deilig å innse at det nok ikke er jeg som er idioten. Det er satt på spissen altså, jeg tenker svært sjelden at andre er idioter, og sier det ihvertfall aldri!!

Er det flere som føler det slik? Hvordan snudde du fra å tenke at det er du som er dum fordi folk ikke forstår deg til å tenke at det kanskje er omvendt? 

Anonymkode: 87431...5fa

Har du asperger? 

Anonymkode: 24028...a07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Noe av grunnene til at vi strever sosialt, er at mye av det som interesserer andre, synes vi er dørgende kjedelig og det er ikke alltid vi orker å jatte med. 

Anonymkode: 1ba01...402

Hva har det med intelligens å gjøre? Du bare mener du har mer interessante interesser? Hva er det du liker å snakke om da som går over hodet på de fleste andre?

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke min erfaring. Min erfaring er at ensomhet er et større problem.

Jeg har sosial intelligens nok til å ha en hærskare av mennesker som vil være venner, kjærester, kollegaer osv, men hva hjelper det når man føler seg ensom? Har heldigvis noen rundt meg som er på samme nivå, men det var først i voksen alder at jeg møtte noen av de. 

Anonymkode: fa28e...527

Men hvorfor er du ensom pga at du er smartere enn andre? 

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nettopp slike spørsmål viser bare at du ikke har nok kunnskap om denne tematikken, eller om mellommenneskelige forhold som kan spille inn...

Din såkalte erfaring med "smarte folk" er heller en tegn på at det er du som ikke forstår dem enn motsatt. "Høy IQ er forbundet med en høyere sosial intelligens, det man også kaller emosjonell intelligens, sier Anders Gade, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Københavns Universitet." https://forskning.no/spor-en-forsker-hjernen-sosiale-relasjoner/spor-en-forsker-har-folk-med-hoy-iq-lavere-sosial-intelligens/504815

Som mer intelligent enn gjennomsnittet møter man faktisk en del utfordringer, f.eks. på skolen. Det er riktignok blitt bedre enn det var da jeg og andre her i tråden vokste opp, men fremdeles opplever mange barn med høy intelligens å ikke få et tilpasset tilbud. For lærerne innebærer det ekstra arbeid for å individualisere undervisningen. Da er det enklere å skyve fra seg ansvaret for de som likevel greier seg, for da får de mindre forberedelser, færre differensierte oppgaver å rette, mindre differensiert undervisning. Det er utrolig mange høyt intelligente barn som har opplevd dette og som opplever dette fremdeles. Hvis man er ferdig med timens oppgaver på fem minutter - hva skal man gjøre resten av den skoletimen? Noen barn reagerer med passivitet etterhvert, de går inn i seg selv, de gir opp, for selv om de ber om hjelp eller mer utfordringer, så får de det ikke. Andre blir klassens bråkmaker eller klovn, fordi de etterhvert ikke greier å sitte i ro uten noe å gjøre. Både de som blir for passive og går inn i seg selv og de som blir bråkmakerne, de faller ofte litt utenfor. De første fordi andre ofte opplever at det er greit å overse dem fordi læreren overser dem, de andre fordi de er plagsomme.

Videre har ofte høyt intelligente barn en langt mer moden forståelse for mellommenneskelige relasjoner enn sine jevnaldrende. På noen måter er de selv barn, på andre måter er de mange år modnere enn sine jevnaldrende. Dette gjør ofte at der andre barn driver med spill seg imellom om hvem som er populære, hvem som skal være venner og ikke, hvem som skal inkluderes og ikke - der ser ofte det høyt intelligente barnet gjennom dette spillet, og ser ingen hensikt i å være med på slike meningsløse spill. Derfor søker de ofte enten eldre barn eller voksne, fordi disse har en tankegang og væremåte som stemmer mer overens med det intelligente barnets modenhet på mange områder. Samtidig har disse barna også behov for bare å være barn, leke og tulle. De har rett og slett behov til både det å få være barn og til å bli sett for sin modnere sider. Men fordi de gjerne blir misforstått og ikke er helt som alle andre, blir mange av dem ofte ofre for mobbing.

Dessverre er det fremdeles slik at en del høyt intelligente barn ender med å ikke gå videre med utdanning. Noen fordi de har mistet troen på det å lære fordi de ble passive av aldri å få riktige utfordringer, eller om det var fordi de ble "hyperaktive" og derfor heller ikke "passet inn" i skolevesenet, eller om det var fordi de ble mobbet. Disse opplevelsene, med å bli stemplet som annerledes, som om man ikke passer inn, er en plage for lærere, bli mobbet, det fratar en del høyt intelligente troen på egne evner og egen verdi som person.

Så har du selvfølgelig det at disse barna også er avhengige av det oppvekstmiljøet de ellers har, med familie osv.

 

Slike holdninger som du, HeiteH og en del andre her i tråden, gir uttrykk for, det viser bare manglende kunnskap og forståelse og evne til å reflektere. Eller kanskje det sier noe om deres eget selvbilde, at dere ser på andre som ikke er som dere som en trussel. Uansett - bli litt mer åpen for andre og for det å tilegne seg kunnskap og reflektere.

Anonymkode: 09dac...e05

Du blander sammen høy intelligens og asberger her er jeg redd. Dere som står fram som ekstra smarte glir rett inn i den ramma. Og da er jo selvinnsikt mangelvare.

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hva har det med intelligens å gjøre? Du bare mener du har mer interessante interesser? Hva er det du liker å snakke om da som går over hodet på de fleste andre?

Anonymkode: dfa42...32f

Jeg svarte tidligere i tråden, og jeg skjønner poenget ditt. Det handler kanskje ikke om være mer intelligent, men at man synes den vanlige, overfladiske samtalen ikke er interessant? Det betyr ikke at det er noe galt med de gode, gamle frasene, de tjener mange funksjoner, men hvis noen bruker mye tid på å snakke om det siste som har skjedd i nabolaget eller har en ensidig fremstilling av en sak, så liker andre best å gå dypere eller å nyansere.

Jeg sa tidligere at jeg ikke har så god oversikt over uskrevne regler, men det er egentlig feil. Jeg kan tilpasse meg alle sosiale situasjoner hvis jeg må, jeg bare har ikke så lyst hvis jeg kan slippe. Og det kan jo oppfattes negativt av andre. Jeg vil heller ha én samtale med en person jeg virkelig klikker med, enn ti som består av generisk prat. Jeg får ikke så mye ut av det.

Anonymkode: 45db6...e51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Men hvorfor er du ensom pga at du er smartere enn andre? 

Anonymkode: dfa42...32f

Tenk deg at du hele livet er omgitt av femåringer og aldri treffer et eneste annet voksent menneske. Det er sammenlignbart. Sånn føles det. 

Anonymkode: fa28e...527

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Du blander sammen høy intelligens og asberger her er jeg redd. Dere som står fram som ekstra smarte glir rett inn i den ramma. Og da er jo selvinnsikt mangelvare.

Anonymkode: dfa42...32f

Så godt at vi har deg til å forklare oss 🙄

Har du i det hele tatt lest det innlegget og artikkelen du svarte på, eller tok du bare sjansen på at vi andre er i mindretall, så dermed kan du bølle i vei?

Anonymkode: fa28e...527

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Tenk deg at du hele livet er omgitt av femåringer og aldri treffer et eneste annet voksent menneske. Det er sammenlignbart. Sånn føles det. 

Anonymkode: fa28e...527

Det kommer vel an på i hvilke miljø man ferdes? Og det velger man jo selv? Om man feks. velger en karriere i akademia møter man jo drøssevis av mennesker som har interesser utover vær og vind. 
 

Beklager at jeg var litt sleivete, men jeg lurer oppriktig på om man er så voldsomt intelligent om man ikke greier å finne likesinnede å diskutere livets mysterier med. Det er jo tross alt ganske mange veldig intelligente mennesker her i verden (om man leter godt).

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (16 timer siden):

Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣

For min del dreier det seg ikke så mye om temaet for diskusjonen, men jeg ønsker meg klare argumenter og å finne ut hvorfor ting er som de er. Jeg kan gjerne diskutere brødbaking, men da vil jeg diskutere kjemien bak en sprø skorpe og hva det er som gjør at lang hevetid påvirker smaken på brødet og om man egentlig har belegg for å påstå at det gjør det, ikke om brødbaking er teit fordi det bare er noe kjærringer og fattige driver med og desuten smaker alle andre lands brød bedre enn det norske for sånn er det bare. 

 

Anonymkode: 7502f...edc

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

For min del dreier det seg ikke så mye om temaet for diskusjonen, men jeg ønsker meg klare argumenter og å finne ut hvorfor ting er som de er. Jeg kan gjerne diskutere brødbaking, men da vil jeg diskutere kjemien bak en sprø skorpe og hva det er som gjør at lang hevetid påvirker smaken på brødet og om man egentlig har belegg for å påstå at det gjør det, ikke om brødbaking er teit fordi det bare er noe kjærringer og fattige driver med og desuten smaker alle andre lands brød bedre enn det norske for sånn er det bare. 

 

Anonymkode: 7502f...edc

Men igjen, da oppsøker man jo miljøer der faglig forankring er viktig. Jeg får brynt med daglig på jobb og møter ingen (eller i alle fall få) som kommer med udokumenterbare påstander. 

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (1 minutt siden):

Men igjen, da oppsøker man jo miljøer der faglig forankring er viktig. Jeg får brynt med daglig på jobb og møter ingen (eller i alle fall få) som kommer med udokumenterbare påstander. 

Det gjør jeg også, men her er det snakk om gjennom et helt liv, og kanskje det at HI er voksen og er i en posisjon til å i stor grad velge hvem hun omgir seg med, bidrar til denne lille åpenbaringen.

Mer generelt vil man også som voksen måtte forholde seg til mange typer folk, i hvert fall hvis man møter mange gjennom jobben, har barn og/eller er engasjert i aktiviteter som går på tvers av ens interesser. 

Anonymkode: 45db6...e51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg svarte tidligere i tråden, og jeg skjønner poenget ditt. Det handler kanskje ikke om være mer intelligent, men at man synes den vanlige, overfladiske samtalen ikke er interessant? Det betyr ikke at det er noe galt med de gode, gamle frasene, de tjener mange funksjoner, men hvis noen bruker mye tid på å snakke om det siste som har skjedd i nabolaget eller har en ensidig fremstilling av en sak, så liker andre best å gå dypere eller å nyansere.

Jeg sa tidligere at jeg ikke har så god oversikt over uskrevne regler, men det er egentlig feil. Jeg kan tilpasse meg alle sosiale situasjoner hvis jeg må, jeg bare har ikke så lyst hvis jeg kan slippe. Og det kan jo oppfattes negativt av andre. Jeg vil heller ha én samtale med en person jeg virkelig klikker med, enn ti som består av generisk prat. Jeg får ikke så mye ut av det.

Anonymkode: 45db6...e51

Er det så mange som liker overfladiske samtaler da? Dem har man gjerne med folk man ikke liker eller kjenner så godt, så da er det heller mangel på gode og nære venner du har? 

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenk deg at du hele livet er omgitt av femåringer og aldri treffer et eneste annet voksent menneske. Det er sammenlignbart. Sånn føles det. 

Anonymkode: fa28e...527

Ingen tvil om hvilken gruppe i denne tråden som fremstår som femåringer her hvertfall... det dere egentlig klager på er at dere ikke greier finne venner. At dere ikke skjønner den sosiale koden. Andre voksne mennesker greier tilpasse seg folk som dere som ikke passer inn, det gjør ikke andre barn. Dette har ingenting med intelligens å gjøre? Det er bare særhet, og det å ikke passer inn i sosiale normer. Typisk asberger.

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Så godt at vi har deg til å forklare oss 🙄

Har du i det hele tatt lest det innlegget og artikkelen du svarte på, eller tok du bare sjansen på at vi andre er i mindretall, så dermed kan du bølle i vei?

Anonymkode: fa28e...527

Bølle? 

Anonymkode: dfa42...32f

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (9 minutter siden):

Men igjen, da oppsøker man jo miljøer der faglig forankring er viktig. Jeg får brynt med daglig på jobb og møter ingen (eller i alle fall få) som kommer med udokumenterbare påstander. 

Hvis du sjelden møter mennesker som kommer med påstander de ikke kan dokumentere blir jeg overasket. Det gjør de aller fleste hver dag. Vi har ting vi tar for gitt uten å ha reflekert eller kontrolert at det er sant.

For min del dreier det seg ikke om at jeg vil diskutere for å bli faglig dyktigere. Det var et eksempel på et samtaletema jeg gjerne ville ha med en venninne mens vi trakk bena opp i soaen og drakk vin.

Anonymkode: 7502f...edc