Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #1 Skrevet 17. januar 2021 Har masse venner osb. Ikke synd i meg. Men har alltid følt at jeg er anderledes enn de fleste andre. Og jeg har alltid blitt veldig glad når jeg endelig finner noen jeg er virkelig på bølgelengde med. Nå når jeg er snart 40 innser jeg at jeg nok er smartere enn de fleste, og at de menneskene jeg klikker med, også er intelligente mennesker som faktisk forstår hva jeg prater om. Har ofte følt meg som en idiot fordi folk Ikke forstår hva jeg mener. Men det er faktisk ganske deilig å innse at det nok ikke er jeg som er idioten. Det er satt på spissen altså, jeg tenker svært sjelden at andre er idioter, og sier det ihvertfall aldri!! Er det flere som føler det slik? Hvordan snudde du fra å tenke at det er du som er dum fordi folk ikke forstår deg til å tenke at det kanskje er omvendt? Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #2 Skrevet 17. januar 2021 Det første som slår meg er at du som er så smart ikke vet hvordan man skriver "i hvert fall" Anonymkode: 77394...2eb
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #3 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Det første som slår meg er at du som er så smart ikke vet hvordan man skriver "i hvert fall" Anonymkode: 77394...2eb Og du er ingen mester i tegnsetting. Anonymkode: 61c35...e9d
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #4 Skrevet 17. januar 2021 Jeg forsto for mange år siden at jeg var smart, på en del områder er jeg mye smsrtere enn de fleste, men samtidig forsto jeg at jeg har noen svake sider og at de fleste mennesker har noe de er veldig sterke på og noe de er svake på. Høy inteligens er heller ikke så avgjørende i seg selv. Det er som et "talent" som må utvikles og trenes opp for å bli verdifult. Det er mer interessant å diskutere en sak med en person som er middels inteligent, men som har jobbet og satt seg inn i saken, enn en som er superinteligent og bare har lest overskrifter. Jeg vet jeg er inteligent, men jeg vet også at jeg ikke vet alt om alle ting og at jeg er en elendig menneskekjenner. Når jeg ikke forstr dem bestandig kan jeg jo ikke forvente at decforstår meg heller. Anonymkode: 7502f...edc
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #5 Skrevet 17. januar 2021 Jeg hadde det som deg inntil jeg som ung voksen ble testet hos en nevropsykolog etter en skade. Hadde da slitt med konsentrasjon og hukommelse. Resultatet ble at jeg lå langt over snittet intelligensmessig (problemene jeg hadde var smerterelatert), og resultatet forklarte også mye om hvorfor jeg hadde følt at jeg alltid var annerledes i hele oppveksten. Vendepunktet mitt kom egentlig etter at jeg fikk resultatene svart på hvitt og også hadde snakket med den nevropsykologen om det. Jeg har bl.a. minner fra jeg var 4 år hvor jeg husker at jeg forstod at jeg var annerledes enn andre barn, at jeg forstod langt mer enn dem, at jeg måtte tilpasse meg om vi skulle leke sammen. Hadde heldigvis gode venninner likevel. Men følte meg også utenfor på skole, da skolen den gang ikke var tilpasset de med ekstra evner, så jeg ble et "problem" når jeg gjorde skolearbeid for raskt, og ellers måtte sitte og kjede meg gjennom skoledagene. Hadde jeg fått tilpasset opplæring så hadde jeg nok fått et enklere utdanningsløp senere, istedenfor at all læreglede var ødelagt. Det tok meg noen år å finne tilbake til den gleden. Jeg har innsett at de fleste ikke er som meg, men at venner har ulike sider og styrker som gjør at vi likevel kan ha stor glede av hverandre. Så får jeg heller ha venner med ulike sider slik at jeg kan få ut flere av mine egne sider. Det fungerer stort sett bra, men kan være slitsomt når man flytter og må begynne helt på nytt igjen. De jeg har møtt eller kjenner som er omtrent i samme båt forteller stort sett samme historie. Felles er også at få har turt å snakke om sine opplevelser, nettopp fordi man ikke "bør" skille seg ut. Det har gjort at flere har gått gjennom år med dårlig selvbilde fordi de har trodd at det var noe galt med dem, før de forstod hva som gjorde dem annerledes. Anonymkode: 09dac...e05
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #6 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (4 timer siden): Det første som slår meg er at du som er så smart ikke vet hvordan man skriver "i hvert fall" Anonymkode: 77394...2eb Nei, men det er neppe min manglende evne til å skrive i hvert fall som har gjort at jeg ikke forstår at andre ikke skjønner det jeg mener er helt logisk. Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #7 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (4 timer siden): Jeg hadde det som deg inntil jeg som ung voksen ble testet hos en nevropsykolog etter en skade. Hadde da slitt med konsentrasjon og hukommelse. Resultatet ble at jeg lå langt over snittet intelligensmessig (problemene jeg hadde var smerterelatert), og resultatet forklarte også mye om hvorfor jeg hadde følt at jeg alltid var annerledes i hele oppveksten. Vendepunktet mitt kom egentlig etter at jeg fikk resultatene svart på hvitt og også hadde snakket med den nevropsykologen om det. Jeg har bl.a. minner fra jeg var 4 år hvor jeg husker at jeg forstod at jeg var annerledes enn andre barn, at jeg forstod langt mer enn dem, at jeg måtte tilpasse meg om vi skulle leke sammen. Hadde heldigvis gode venninner likevel. Men følte meg også utenfor på skole, da skolen den gang ikke var tilpasset de med ekstra evner, så jeg ble et "problem" når jeg gjorde skolearbeid for raskt, og ellers måtte sitte og kjede meg gjennom skoledagene. Hadde jeg fått tilpasset opplæring så hadde jeg nok fått et enklere utdanningsløp senere, istedenfor at all læreglede var ødelagt. Det tok meg noen år å finne tilbake til den gleden. Jeg har innsett at de fleste ikke er som meg, men at venner har ulike sider og styrker som gjør at vi likevel kan ha stor glede av hverandre. Så får jeg heller ha venner med ulike sider slik at jeg kan få ut flere av mine egne sider. Det fungerer stort sett bra, men kan være slitsomt når man flytter og må begynne helt på nytt igjen. De jeg har møtt eller kjenner som er omtrent i samme båt forteller stort sett samme historie. Felles er også at få har turt å snakke om sine opplevelser, nettopp fordi man ikke "bør" skille seg ut. Det har gjort at flere har gått gjennom år med dårlig selvbilde fordi de har trodd at det var noe galt med dem, før de forstod hva som gjorde dem annerledes. Anonymkode: 09dac...e05 Ja, man prøver jo å vere som andre, jeg husker spesielt i ungdomsskolen, alle drev jo med disse intrigene sine, som jeg aldri skjønte noe av, fordi jeg så at de som regel kom av misforståelser og at folk tolket hverandre i verste mening istedenfor å prøve å forstå hverandre. Til tider lurte jeg på om det var noe galt med meg siden jeg alltid sto i midten av disse konfliktene. Jeg hadde jo ikke noe usnakket med verken den ene eller den andre og ble derfor en megler. Men jeg skjønte heller aldri det sosiale spillet, og var nok alltid den litt rare. Kanskje derfor jeg ikke havnet i disse konfliktene også, det var ingen som så på meg som noen trussel mtp posisjon i venneflokken og derfor fikk jeg vere i fred? Du er nok langt mer intelligent enn meg, jeg tror ikke jeg skårer veldig høyt på vanlige intelligenstester, men jeg ser sammenhenger veldig lett og får ting til å henge sammen, og jeg ser ting på andre måter enn andre. Når jeg ser tilbake ser jeg (og andre!!) at jeg oftest har rett. Jeg ser også som regel løsninger på problem, enten de er praktiske eller mer av teoretisk art. Og jeg har aldri brukt mye tid på lekser. Slik er det fremdeles, skriftlig arbeid gjør jeg fort. Faktisk såpass at jeg ofte tror jeg ikke har skjønt oppgaven riktig fordi alle andre bruker så lang tid😆 Men er ikke så smart at jeg vet hva slik intelligens kalles😉 Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #8 Skrevet 17. januar 2021 Du virker ikke særlig intelligent... Anonymkode: 44bc0...8f0
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #9 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (4 timer siden): Jeg forsto for mange år siden at jeg var smart, på en del områder er jeg mye smsrtere enn de fleste, men samtidig forsto jeg at jeg har noen svake sider og at de fleste mennesker har noe de er veldig sterke på og noe de er svake på. Høy inteligens er heller ikke så avgjørende i seg selv. Det er som et "talent" som må utvikles og trenes opp for å bli verdifult. Det er mer interessant å diskutere en sak med en person som er middels inteligent, men som har jobbet og satt seg inn i saken, enn en som er superinteligent og bare har lest overskrifter. Jeg vet jeg er inteligent, men jeg vet også at jeg ikke vet alt om alle ting og at jeg er en elendig menneskekjenner. Når jeg ikke forstr dem bestandig kan jeg jo ikke forvente at decforstår meg heller. Anonymkode: 7502f...edc Neida, man er ikke smart på alle områder. Jeg har også tapt på at jeg alltid har tatt ting lett på skolen og ellers, så når det er noe jeg faktisk ikke forstår så har jeg ikke alltid "arbeidskondis" nok til å få det til heller. Vanligvis klarer jeg meg veldig bra i starten og når man nærmer seg toppen blir jeg forbigått av en som kanskje ikke tar ting like lett, men som derimot har lært seg å jobbe hardere for å få ting til. Så jeg ser ikke på min "smarthet" som noen uforbeholden fordel. Da burde jeg isåfall vært ennå smartere. Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #10 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Du virker ikke særlig intelligent... Anonymkode: 44bc0...8f0 Jeg lurte på når den skulle komme. Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #11 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Jeg lurte på når den skulle komme. Anonymkode: 87431...5fa Du tåler vel ærlige tilbakemeldinger? Hvis du har følt deg dum, så er du nok det. Anonymkode: 44bc0...8f0
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #12 Skrevet 17. januar 2021 Jeg er nok i øvre gjennomsnittet når det gjelder intelligens, har gjort det bra på skolen og karrieremessig. Jeg vet ikke om annerledesfølelsen kommer av at jeg er smartere, eller fordi andre kvinner trues av at jeg har "lykkes". Opplever sjalusi relativt ofte og det har kostet meg mange relasjoner. Har det best med andre kvinner (og menn) som er trygge på seg selv. Av og til ønsker jeg at jeg var mer gjennomsnittlig, kunne blande lettere inn og ikke bli oppfattet som en trussel. Anonymkode: 1ba01...402
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #13 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Neida, man er ikke smart på alle områder. Jeg har også tapt på at jeg alltid har tatt ting lett på skolen og ellers, så når det er noe jeg faktisk ikke forstår så har jeg ikke alltid "arbeidskondis" nok til å få det til heller. Vanligvis klarer jeg meg veldig bra i starten og når man nærmer seg toppen blir jeg forbigått av en som kanskje ikke tar ting like lett, men som derimot har lært seg å jobbe hardere for å få ting til. Så jeg ser ikke på min "smarthet" som noen uforbeholden fordel. Da burde jeg isåfall vært ennå smartere. Anonymkode: 87431...5fa Det var ikke ment som noe angrep på deg, bare et forsøk på en slags forklaring på hvordan jeg takler møter med andre mennesker. Jeg har nok vært heldig med at jeg har hatt familie som gitt meg kreditt for mine beste sider. Jeg har hatt en grunnbevisthet om at jeg er smart som jeg aldri har tvilt på. Jeg blr kraftig mobbet for min annerledeshet da jeg var barn. Det tok meg lang tid å tro på at noen ønsket mitt vennskap, men jeg tvilte aldri på min egen inteligens. Anonymkode: 7502f...edc
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #14 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (10 minutter siden): Du tåler vel ærlige tilbakemeldinger? Hvis du har følt deg dum, så er du nok det. Anonymkode: 44bc0...8f0 Jo, det tåler jeg veldig bra faktisk. Men det hjelper ikke om de er ærlig ment når de er feil. Det er ikke så enkelt at jeg er dum fordi jeg har følt meg dum. I ettertid ser jeg jo tydleg at jeg ikke har vært dum. Og det gjør livet mitt bedre at jeg tør tro på mine egne evner og avgjørelser. Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #15 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Jeg er nok i øvre gjennomsnittet når det gjelder intelligens, har gjort det bra på skolen og karrieremessig. Jeg vet ikke om annerledesfølelsen kommer av at jeg er smartere, eller fordi andre kvinner trues av at jeg har "lykkes". Opplever sjalusi relativt ofte og det har kostet meg mange relasjoner. Har det best med andre kvinner (og menn) som er trygge på seg selv. Av og til ønsker jeg at jeg var mer gjennomsnittlig, kunne blande lettere inn og ikke bli oppfattet som en trussel. Anonymkode: 1ba01...402 Det var trist å høre, og stusselig at det fremdeles er slik at kvinner føler seg truet av andre suksessfulle kvinner. Akkurat det tankesettet er jeg ikke smart nok til å skjønne. Jeg er nok heldigvis? såpass rar at jeg ikke ses på som noen trussel😉. Anonymkode: 87431...5fa
HeiteH Skrevet 17. januar 2021 #16 Skrevet 17. januar 2021 Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #17 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Det var ikke ment som noe angrep på deg, bare et forsøk på en slags forklaring på hvordan jeg takler møter med andre mennesker. Jeg har nok vært heldig med at jeg har hatt familie som gitt meg kreditt for mine beste sider. Jeg har hatt en grunnbevisthet om at jeg er smart som jeg aldri har tvilt på. Jeg blr kraftig mobbet for min annerledeshet da jeg var barn. Det tok meg lang tid å tro på at noen ønsket mitt vennskap, men jeg tvilte aldri på min egen inteligens. Anonymkode: 7502f...edc Jeg tok det heller ikke som noe angrep. Men jeg så at jeg nok hadde fremstillet meg selv i et vel gunstig lys i hi. Jeg har som deg hatt familie som har klokketro på meg. Jeg har heldigvis ikke blitt mobbet, selv om jeg mye av barndommen og ungdommen alltid hadde en følelse av å vere den som kunne unnværes i vennegjengen så var jeg ikke på noen måte mobbet. Men da jeg ble eldre og opplevde å bli inkludert på ordentlig ble livet mye bedre. Anonymkode: 87431...5fa
HeiteH Skrevet 17. januar 2021 #18 Skrevet 17. januar 2021 HeiteH skrev (3 minutter siden): Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣 Burde man forresten ikke kunne stave «annerledes» når man er så veldig smart?
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #19 Skrevet 17. januar 2021 Anonym bruker skrev (5 timer siden): Det første som slår meg er at du som er så smart ikke vet hvordan man skriver "i hvert fall" Anonymkode: 77394...2eb Typisk uintelligent forsøk på å rakke ned på noen som er smartere. Intelligens og rettskriving henger langt fra alltid sammen. Anonymkode: fa28e...527
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2021 #20 Skrevet 17. januar 2021 HeiteH skrev (33 minutter siden): Kjente jeg ble litt nysgjerrig på hva man prater om som andre ikke forstår. Og så stusser jeg litt over at man blir voksen før man forstår at man er spesielt evnerik, og at det er derfor andre ikke forstår hva man prater om. Men hva vet jeg med min ganske gjennomsnittlige intelligens 🤣 Vanskelig å forklare, men det er jo tydligvis flere her som kjenner seg igjen. Mulig du er blant de jentene som alltid skjønte det sosiale spillet, og som jeg syns var litt vanskelig å forstå meg på? Det betyr ikke at du er mindre smart enn meg. Kanskje tvert imot? Anonymkode: 87431...5fa
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2021 #21 Skrevet 18. januar 2021 Dette er kanskje ikke svarer du ønsker, men er du testet? Med VAIS f.eks? jeg har en venninne som tror hun faller utenfor fordi hun er så ufattelig mye smartere enn alle andre. Sannheten er at hun er gjennomsnittlig smart, kanskje til og med dum på noen områder. Hun forstår rett og slett ikke hva andre prater om. Hun har sære interesser og er ikke oppdatert i nyhetsbilde osv, derfor faller hun utenfor. jeg har en annen venn som uten tvil har høy iq (på noen områder), men han faller utenom fordi han ikke helt forstår at alle andre ikke forstår. Han har ikke Asperger eller noe, men han virker rett og slett stokk dum noen ganger. Høy iq hjelper ikke når man har lav eq. Anonymkode: 9c916...20b
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2021 #22 Skrevet 18. januar 2021 Det er jo slett ikke sånn at IQ og sosiale forutsetninger følger hverandre. Altså kan man fint skåre høyt på en IQ-test som WAIS og samtidig ha sosiale vansker, eller man kan være både smart og ha høy sosial kompetanse. Selv vet jeg at jeg skårer høyt (135) på WAIS, men har ingen problemer verken med å bli forstått eller å forstå andre. Anonymkode: 2973d...c6f
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2021 #23 Skrevet 18. januar 2021 Anonym bruker skrev (9 timer siden): Jeg lurte på når den skulle komme. Anonymkode: 87431...5fa Du ber om det... Anonymkode: 77394...2eb
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2021 #24 Skrevet 18. januar 2021 Anonym bruker skrev (9 timer siden): "selv om jeg mye av barndommen og ungdommen alltid hadde en følelse av å vere den som kunne unnværes i vennegjengen så var jeg ikke på noen måte mobbet." Anonymkode: 87431...5fa Interessant - skjønner den følelsen og har den enda nå i en alder av noen-og-førti. Du høres ut som en analytisk og resonnerende type. Jeg er det, og selv om det er masse (MASSE!) ren kunnskap jeg ikke har (gruer meg til å hjelpe barna med brøkregning, er helt clueless), så kan jeg alltid henge med i alle samtaler – til og med om brøk – og nærme meg alle typer temaer fordi jeg klarer å sette informasjon i sammenheng med annen informasjon og gjøre kjappe resonnementer. Jeg har alltid et ubevisst fokus på det som ligger mellom linjene, det usagte, de grå områdene, og jeg tenker sjelden i absolutter. I tillegg er jeg ikke redd for å si fra hvis det er ting jeg ikke forstår, og da stiller jeg spørsmål. Det har slått meg at kanskje andre tenker jeg er dum siden jeg stiller spørsmål, men for meg handler det bare om at "alt jeg vet, er at jeg ikke vet noe". I grunnskolen var jeg alltid kjapp og lærte meg derfor aldri studieteknikker. Ble aldri oppmuntret noe spesielt av foreldrene mine og fikk aldri ekstra utfordringer. Har høyere utdanning, men med høyst gjennomsnittlige karakterer. Jeg klarer meg fint sosialt, men jeg har ikke så mange nære venner og er nok dårlig på en del uskrevne regler, for eksempel å holde kontakten, snakke om ting jeg ikke er så interessert i, sosiale fraser og gester (glemmer alltid å ta med vertinnegave :-D). Anonymkode: 45db6...e51
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2021 #25 Skrevet 18. januar 2021 Jeg kan lese alle sosiale situasjoner og forstår hva andre tenker. Handler «riktig» og kan bli godt likt av alle dersom jeg går inn for det. Var et populært barn og er fortsatt populær som kollega og venn. Har utdanning på masternivå med bare A og B. MEN; om man tester min intelligens er jeg ca. midt i normalområdet, eller kanskje under. Jeg forstår ikke tall og ser ingen logikk i brikker og figurer som skal passe sammen. Har heller ikke automatisert gangetabellen. Anonymkode: 38946...2ab
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå