Helsepersonell som har opplevd å jobbe nært med Corona

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg jobber i eldreomsorgen og har hittil sluppet corona på arbeidsplassen, nå kom det hit... jeg har jobbet noe vannvittig (type 50 timer i uken i et par uker) og det er jo heelt grusomt å se hva det fører med seg. jeg merker at tålmodigheten  for alle andre i samfunnet som klager over begrensninger  og hjemmeskoler, hjemmekontor og stansede aktiviteter,  lite julefeiring osv...

 

og når andre klaget over mindre julefeiring så ble den totalt ødelagt her,  det ble en bagatell at det var jul for situasjonen  for pasientene  ble så ekstrem.... jul kan jeg feire et annet år liksom...

 

Er det flere som meg som helt utslitt mentalt og fysisk ikke greier å forholde seg til det vanlige samfunnets misnøye? jeg skjønner jo at folk generelt er leie, at når man ikke ser den sykdommen på nært hold så blir det ikke så skummelt... jeg skjønner jo at permiterte og folk som har mistet jobben har blitt påvirket kraftig altså.. men de lever jo... uff nei her forsvant empatien gitt, skylder på utslitt og helt mentalt på felgen...

Anonymkode: 1e845...603

[Anonym bruker]

Jeg bare lukker det ute hva andre sutrer over når det kommer til nedstengning av samfunnet, sånn holder jeg det ut. Når folk klager på at de må gå med munnbind på butikken feks, pft det har jeg brukt 10t i strekk på jobb siden mars (i tillegg til frakk og briller). Når folk klager over "bare" 10stk på julaften, javel men jeg har ikke kunnet møte besteforeldre eller en av mine foreldre siden mars. Har blitt tante til et barn jeg ikke har fått møte enda engang annet en på skype. 

-Men klager aldri høyt. (før nå da 😉) Selv om jeg er kjempe sliten. Vi har stått i covid fra dag 1, hatt mange kollegaer som er syke av det, og mye overtid. Men så ser jeg på naboen hvor en av de har vært permittert siden April, de har hus og to barn. Da føler jeg meg ekstremt heldig!! Jeg har en jobb jeg aldri kommer til å miste. Prisen er at det er tungt fysisk og mentalt, men jeg velger jo selv å jobbe med det jeg gjør - ingen tvinger meg. Og selv om jeg føler meg moralsk forpliktet til å jobbe overtid når bemanningen er lav er det heller ingen som tvinger meg, det er mitt valg å jobbe ekstra. 

Så lukk ørene for sutrekopper, og prøv å legg bort følelsen av urettferdighet for da blir du bitter. Vi har jobb, fast inntekt og hjelper mennesker. Det er bra ting. 

Anonymkode: b6bd1...c7a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bare lukker det ute hva andre sutrer over når det kommer til nedstengning av samfunnet, sånn holder jeg det ut. Når folk klager på at de må gå med munnbind på butikken feks, pft det har jeg brukt 10t i strekk på jobb siden mars (i tillegg til frakk og briller). Når folk klager over "bare" 10stk på julaften, javel men jeg har ikke kunnet møte besteforeldre eller en av mine foreldre siden mars. Har blitt tante til et barn jeg ikke har fått møte enda engang annet en på skype. 

-Men klager aldri høyt. (før nå da 😉) Selv om jeg er kjempe sliten. Vi har stått i covid fra dag 1, hatt mange kollegaer som er syke av det, og mye overtid. Men så ser jeg på naboen hvor en av de har vært permittert siden April, de har hus og to barn. Da føler jeg meg ekstremt heldig!! Jeg har en jobb jeg aldri kommer til å miste. Prisen er at det er tungt fysisk og mentalt, men jeg velger jo selv å jobbe med det jeg gjør - ingen tvinger meg. Og selv om jeg føler meg moralsk forpliktet til å jobbe overtid når bemanningen er lav er det heller ingen som tvinger meg, det er mitt valg å jobbe ekstra. 

Så lukk ørene for sutrekopper, og prøv å legg bort følelsen av urettferdighet for da blir du bitter. Vi har jobb, fast inntekt og hjelper mennesker. Det er bra ting. 

Anonymkode: b6bd1...c7a

Altså  det med fast jobb og inntekt og at vi er der jo frivillig er jeg veldig enig i, men når fotballtreneren presterer å si at det er ikke hans ansvar at ungen holder meteren eller at han ikke blander skoler og klasser. det fikk foreldre vurdere om fotball eller smittevern var viktigst... da ble jeg helt matt... og nei da kan ikke junior være der da så blir jeg den store stygge ulven i heimen...

Jeg har sååå lyst til å lire noe utav meg, men da blir jeg som du sier bitter, sur og i et lite bygdeesamfunn så vil jeg bryte taushetsplikten min før jeg aner ordet av det så det gjør jeg jo ikke...

Nei vi får glede oss over det som går bra på jobb og vaksiner som kommer...

 

Anonymkode: 1e845...603

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Hei

 

Jeg jobber i eldreomsorgen og har hittil sluppet corona på arbeidsplassen, nå kom det hit... jeg har jobbet noe vannvittig (type 50 timer i uken i et par uker) og det er jo heelt grusomt å se hva det fører med seg. jeg merker at tålmodigheten  for alle andre i samfunnet som klager over begrensninger  og hjemmeskoler, hjemmekontor og stansede aktiviteter,  lite julefeiring osv...

 

og når andre klaget over mindre julefeiring så ble den totalt ødelagt her,  det ble en bagatell at det var jul for situasjonen  for pasientene  ble så ekstrem.... jul kan jeg feire et annet år liksom...

 

Er det flere som meg som helt utslitt mentalt og fysisk ikke greier å forholde seg til det vanlige samfunnets misnøye? jeg skjønner jo at folk generelt er leie, at når man ikke ser den sykdommen på nært hold så blir det ikke så skummelt... jeg skjønner jo at permiterte og folk som har mistet jobben har blitt påvirket kraftig altså.. men de lever jo... uff nei her forsvant empatien gitt, skylder på utslitt og helt mentalt på felgen...

Anonymkode: 1e845...603

Du blir fysisk og mentalt utslitt av å jobbe 10 timer ekstra pr uke i et par uker..... men du greier ikke å se at andre også kan slite både fysiske og ikke minst mentalt pga korona??

Keg jobber med barn og ungdom og ser st mange av disse sliter noe helt vanvittig ; familier med dårligere økonomi, barn med lite nettverk fra før som nå ikke treffer NOEN. Ungdom som mister helsesøster, samtalehjelp osv, familier som sliter med alkoholisme, psykisk misbruk mm som har mistet alt tilbud, barn som har mistet sitt eneste fritidstilbud.....

Robuste voksne kan takle både endringer, hjemmekontor, manglende ferie og aktiviteter. Men for mange er det krise - både fysisk og psykisk. 
 

å være i live er ikke alt. Når du setter folk opp mot v stander på den måten du her gjør, blir JEG helt matt. Men jeg greier å forstå utfordringene dine. Jeg følger også tankegangen din til en viss grad. Men det betyr ikke at jeg greier å se andre perspektiver - at også andre kan slite både mentalt og fysisk. 

Anonymkode: bb2a1...352

[Anonym bruker]

50 timer i uka er ikke å jobbe noe vanvittig. Det er å jobbe litt overtid.

Du blir sliten og lei, ja, men det blir vi andre også. Vi har måttet avlyse konfirmasjon, alle juleselskaper, alle fødselsdager og alle andre sosiale treff. Siden mars har jeg vært inne i 2 privatboliger utenom min egen. Du får i det minste prate med kolegaene dine på jobb og jeg har jobbet langt mer enn 50 timer i mange uker.

Anonymkode: fb915...cff

[Anonym bruker]

Du sutrer over å jobbe 10 timer overtid et par uke (det gjør jeg stort sett hver uke hele året igjennom, er i en lederstilling). Og du synes det er forferdelig å se at de aller eldste av oss dør av korona. Jeg klarer faktisk ikke helt å tro på at du som jobber i eldreomsorgen ikke har vært vitne til at gamle og svært syke folk lider før de dør før koronaen kom. Det er nå den ene tingen i livet vi vet: at vi alle skal dø engang.  
 

Tror du andre i samfunnet bare sutrer når de fortvilet ser at ungdommen deres sliter uten sosiale rammer? At naboen som var servitør er permittert for andre gang på under et år bare skal holde kjeft og slutte å sutre? Bedriftseieren som mister livsverket sitt fordi de tvinges til å lukke dørene pga tiltakene - de får bare ta seg sammen? Barn med voldelige foreldre som er i karantene de får bare stå i det?

Beklager, dette var virkelig et veldig lite reflektert innlegg. 

Anonymkode: 60b42...99d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du sutrer over å jobbe 10 timer overtid et par uke (det gjør jeg stort sett hver uke hele året igjennom, er i en lederstilling). Og du synes det er forferdelig å se at de aller eldste av oss dør av korona. Jeg klarer faktisk ikke helt å tro på at du som jobber i eldreomsorgen ikke har vært vitne til at gamle og svært syke folk lider før de dør før koronaen kom. Det er nå den ene tingen i livet vi vet: at vi alle skal dø engang.  
 

Tror du andre i samfunnet bare sutrer når de fortvilet ser at ungdommen deres sliter uten sosiale rammer? At naboen som var servitør er permittert for andre gang på under et år bare skal holde kjeft og slutte å sutre? Bedriftseieren som mister livsverket sitt fordi de tvinges til å lukke dørene pga tiltakene - de får bare ta seg sammen? Barn med voldelige foreldre som er i karantene de får bare stå i det?

Beklager, dette var virkelig et veldig lite reflektert innlegg. 

Anonymkode: 60b42...99d

Bare for å ha sagt det, min mann i lederstilling jobber også mye overtid, men jeg tør å påstå at jeg som sykepleier i hjemmesykepleien har en JÆVLIG mye tøffere arbeidsdag enn ham. Heldigvis ser han det også.

Anonymkode: 30d29...957

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Bare for å ha sagt det, min mann i lederstilling jobber også mye overtid, men jeg tør å påstå at jeg som sykepleier i hjemmesykepleien har en JÆVLIG mye tøffere arbeidsdag enn ham. Heldigvis ser han det også.

Anonymkode: 30d29...957

Jeg har jobbet i hjemmesykepleien (riktignok ikke som sykepleier), og det er en av de minst krevende jobbene jeg har hatt. Mye klaging blant de ansatte, samtidig som de hadde kaffepauser satt de og sutret over hvor slitsomt det var. Så jeg kan komme på mange yrker som er langt mer slitsomme enn hjemmesykepleien. 

Anonymkode: 60b42...99d