Flere med ungdommer som har sluttet med idretten sin grunnet koronatiltak?

[Anonym bruker]

Jeg har en ungdom i en krevende fase (full pubertet, ensomhet og isolasjon som følge av hjemmeskole og null besøk, hodet som ikke henger med utviklingen av kroppen). Hennes største glede var innendørsidrett som hun har drevet med i 7 år. Hun har oppnådd veldig gode resultater der, og opplevde mestring og gøy. Anlegget ble stengt i mars i fjor og åpnet ikke før i slutten av juli (på grunn av 1 måned med planlagt vedlikeholdt i sommerferien). Idretten kan ikke drives med ute når man bor her i Norge, så hun drev med alternativ trening på våren og sommeren. Selv om motivasjonen dalte, fortsatte hun. 

Da hun kom tilbake så oppdaget hun at mye av teknikken og utholdenheten i idretten var borte etter så lang tids fravær, selv om laget trente godt på løping, sykling osv. To av konkurransene på høsten ble avlyst, før det endelig ble gjennomført en konkurranse i november. Hun jobbet virkelig hardt fra august til november, trente 6 ganger i uka, og oppnådde gode resultater i konkurransen - nye bestetider på alt. Hun la en plan mot nasjonale mesterskap, trente lille julaften, i romjula, virkelig satset. Nå ble alt stengt igjen, enda vi kun har hatt fire positive tester mellom 10. desember og 3. januar. De positive testene skyldtes utenlandske arbeidere som kom hit og gikk rett i karantene - altså ikke noe spredning.

Likevel ble anlegget stengt igjen for trening fra 4. januar. Det skulle vare til 18. januar, men nå varsles det om at dette mest sannsynlig vil vare lenge. Hun sa til meg i går at hvis anlegget forblir stengt i flere måneder, ser hun ingen vits i å fortsette med idretten sin. Hun gråt faktisk da hun sa det, for hun elsker virkelig å holde på med idretten. Men all treningen på høsten, innsatsen hun la for å komme tilbake til det gamle nivået strander jo nå som alt blir stengt igjen. Hun orker ikke å ta det samme skippertaket flere ganger, for det har kostet henne sist gang. Hun sa at hvis man skal åpne-stenge-åpne-stenge hele tiden, avlyse alt av konkurranser, samlinger og treninger så er det ikke noe vits i å fortsette. Jeg forstår henne - man føler som man jobber for ingenting.

Er det flere med ungdommer i samme situasjon? Hvordan taklet dere dette, hvordan støttet dere ungdommene? Er litt i villrede her.

Anonymkode: 7ddf7...d8c

[Anonym bruker]

Det er kjempevanskelig. Jeg har en 16 år gammel datter i samme situasjon. Dette er også individuell idrett, men vi har laget fellesøkter med andre i gruppen. De trener styrke og spenst og hurtighet sammen, de setter seg mål og jobber mot dem. De trøster seg med at alle er i samme båt når det starter opp igjen, og at en idrettskarriere ikke er ødelagt selv om en sesong eller to ryker. Det kan skje med skader eller hva som helst senere, da vil de være mentalt rustet. Det er også greit å ha i mente at gode resultater som ung ikke er det samme som gode resultater som senior. Mange av de som blomstret tidlig faller fra fordi de ikke klarer stagnasjon og motgang. Dette er den perfekte tiden til å gå på. La dem beholde fellesskap og trening for gledens skyld, og styrk henne i troen på at det kommer en ny sesong og da er hun sterk både i kroppen og mentalt om hun står av nå.

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er kjempevanskelig. Jeg har en 16 år gammel datter i samme situasjon. Dette er også individuell idrett, men vi har laget fellesøkter med andre i gruppen. De trener styrke og spenst og hurtighet sammen, de setter seg mål og jobber mot dem. De trøster seg med at alle er i samme båt når det starter opp igjen, og at en idrettskarriere ikke er ødelagt selv om en sesong eller to ryker. Det kan skje med skader eller hva som helst senere, da vil de være mentalt rustet. Det er også greit å ha i mente at gode resultater som ung ikke er det samme som gode resultater som senior. Mange av de som blomstret tidlig faller fra fordi de ikke klarer stagnasjon og motgang. Dette er den perfekte tiden til å gå på. La dem beholde fellesskap og trening for gledens skyld, og styrk henne i troen på at det kommer en ny sesong og da er hun sterk både i kroppen og mentalt om hun står av nå.

Anonymkode: f8bc1...16b

Her er det svømming - når anlegget er stengt for trening, får hun ikke trent. Svømming er også mye teknikk, ikke bare styrke og utholdenhet. Særlig i krevende stiler som for eksempel butterfly. Som sagt, hun tok skikkelig skippertak i fjor høst. Men hun orker ikke å holde på sånn - ingen trening i flere måneder - knallhard trening for å ta igjen det tapte - ingen trening - knallhard trening. Det går ikke. 

Anonymkode: 7ddf7...d8c

[Anonym bruker]

Ja. Jeg har en 17-åring som brenner for idretten sin, som satser, og som holder ut og gleder seg til alt er normalt igjen. Og så har jeg en som driver på først og fremst fordi vennene gjør det, men som også er dyktig (selv om han ikke satser som sin bror). Han skulle egentlig gå opp til svart belte i karate til jul, men graderingen ble avlyst og all trening er lagt ned. Han kan selvfølgelig trene på parketten hjemme, men han er ikke helt der. Jeg frykter han også er blitt deprimert, så han skal til legen neste uke. Jeg håper han finner tilbake til idretten når det åpnes igjen. 

Anonymkode: d8b2f...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Ja. Jeg har en 17-åring som brenner for idretten sin, som satser, og som holder ut og gleder seg til alt er normalt igjen. Og så har jeg en som driver på først og fremst fordi vennene gjør det, men som også er dyktig (selv om han ikke satser som sin bror). Han skulle egentlig gå opp til svart belte i karate til jul, men graderingen ble avlyst og all trening er lagt ned. Han kan selvfølgelig trene på parketten hjemme, men han er ikke helt der. Jeg frykter han også er blitt deprimert, så han skal til legen neste uke. Jeg håper han finner tilbake til idretten når det åpnes igjen. 

Anonymkode: d8b2f...db5

Her trener også en av ungdommene kampsport hjemme, og fortsetter - går kata, virtuell kamp med venner osv. Men akkurat svømming kan man verken trene hjemme i stua eller ute i fjorden. Er det ikke vann, så får man ikke svømt. 

Anonymkode: 7ddf7...d8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Ja. Jeg har en 17-åring som brenner for idretten sin, som satser, og som holder ut og gleder seg til alt er normalt igjen. Og så har jeg en som driver på først og fremst fordi vennene gjør det, men som også er dyktig (selv om han ikke satser som sin bror). Han skulle egentlig gå opp til svart belte i karate til jul, men graderingen ble avlyst og all trening er lagt ned. Han kan selvfølgelig trene på parketten hjemme, men han er ikke helt der. Jeg frykter han også er blitt deprimert, så han skal til legen neste uke. Jeg håper han finner tilbake til idretten når det åpnes igjen. 

Anonymkode: d8b2f...db5

Var en fin artikkel om svømmerne fra Delfana i BT i dag, de trener sammen ute og sier de egentlig har fått bedre samhold i gruppen. 

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Var en fin artikkel om svømmerne fra Delfana i BT i dag, de trener sammen ute og sier de egentlig har fått bedre samhold i gruppen. 

Anonymkode: f8bc1...16b

Unnskyld, jeg siterte feil. Den var til HI.

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Var en fin artikkel om svømmerne fra Delfana i BT i dag, de trener sammen ute og sier de egentlig har fått bedre samhold i gruppen. 

Anonymkode: f8bc1...16b

Her er det ingen fellestreninger fordi det ikke er nok snø til å gå på ski blant annet. 

Anonymkode: 7ddf7...d8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Her er det ingen fellestreninger fordi det ikke er nok snø til å gå på ski blant annet. 

Anonymkode: 7ddf7...d8c

Når svømmerne kan ha felles løpetrening på snødekke må det kunne gå an for de aller fleste andre å ha fellestrening. Det er ikke optimalt, men det holder dem i gang og det bygger humør og samhold. 

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Prioriteringen til regjeringen gjør meg kvalm. Jeg synes det er trist at ikke NIF gjør mer for å få barn og unge til å lov til å holde på idretten sin. Det gir INGEN mening at barn ikke skal kunne trene i en svømmehall. 

Anonymkode: f4f2d...26e

[Anonym bruker]

Har ei på straks 12 som har meldt seg helt ut. Dette året har gjort henne veldig usosial. Det er i kombinasjon med litt annet, bare så det er sagt. 
 

I våres ble alt stengt, så kom sommeren hvor mye åpnet opp, men hun er så allergisk at det er lite hun kan gjøre om sommeren. Bare 5 min ute så er to dager ødelagt, hun mister ofte de siste ukene før sommerferien pga dette. Kan ikke delta på sykkeldag, de dagene hun kommer seg på skolen ender jeg med å hente etter en time. Kan ikke besøke venner om sommeren pga allergisk reaksjon. Høst og vinter er tiden hun kan trene seg opp før våren og sommeren hvor hun knapt kommer seg på utsiden av døren. Nå er alt stengt, hvis ikke det åpner for noe er også denne sesongen kjørt. 
 

Begrenset hvor gøy det er å gå tur med oss, trener noe sammen i stua, men det blir jo ikke helt det samme. 

 

Anonymkode: 218e6...ad0

[Anonym bruker]

On 1/14/2021 at 10:03 AM, Anonym bruker said:

Jeg har en ungdom i en krevende fase (full pubertet, ensomhet og isolasjon som følge av hjemmeskole og null besøk, hodet som ikke henger med utviklingen av kroppen). Hennes største glede var innendørsidrett som hun har drevet med i 7 år. Hun har oppnådd veldig gode resultater der, og opplevde mestring og gøy. Anlegget ble stengt i mars i fjor og åpnet ikke før i slutten av juli (på grunn av 1 måned med planlagt vedlikeholdt i sommerferien). Idretten kan ikke drives med ute når man bor her i Norge, så hun drev med alternativ trening på våren og sommeren. Selv om motivasjonen dalte, fortsatte hun. 

Da hun kom tilbake så oppdaget hun at mye av teknikken og utholdenheten i idretten var borte etter så lang tids fravær, selv om laget trente godt på løping, sykling osv. To av konkurransene på høsten ble avlyst, før det endelig ble gjennomført en konkurranse i november. Hun jobbet virkelig hardt fra august til november, trente 6 ganger i uka, og oppnådde gode resultater i konkurransen - nye bestetider på alt. Hun la en plan mot nasjonale mesterskap, trente lille julaften, i romjula, virkelig satset. Nå ble alt stengt igjen, enda vi kun har hatt fire positive tester mellom 10. desember og 3. januar. De positive testene skyldtes utenlandske arbeidere som kom hit og gikk rett i karantene - altså ikke noe spredning.

Likevel ble anlegget stengt igjen for trening fra 4. januar. Det skulle vare til 18. januar, men nå varsles det om at dette mest sannsynlig vil vare lenge. Hun sa til meg i går at hvis anlegget forblir stengt i flere måneder, ser hun ingen vits i å fortsette med idretten sin. Hun gråt faktisk da hun sa det, for hun elsker virkelig å holde på med idretten. Men all treningen på høsten, innsatsen hun la for å komme tilbake til det gamle nivået strander jo nå som alt blir stengt igjen. Hun orker ikke å ta det samme skippertaket flere ganger, for det har kostet henne sist gang. Hun sa at hvis man skal åpne-stenge-åpne-stenge hele tiden, avlyse alt av konkurranser, samlinger og treninger så er det ikke noe vits i å fortsette. Jeg forstår henne - man føler som man jobber for ingenting.

Er det flere med ungdommer i samme situasjon? Hvordan taklet dere dette, hvordan støttet dere ungdommene? Er litt i villrede her.

Anonymkode: 7ddf7...d8c

Nei min sutrer ikke ,som enkelte ungdommer gjør heldigvis, gleder seg bare og komme tilbake, blir snart 15

Anonymkode: 6d6df...051

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nei min sutrer ikke ,som enkelte ungdommer gjør heldigvis, gleder seg bare og komme tilbake, blir snart 15

Anonymkode: 6d6df...051

Tror det er typisk for den generasjonen at de ikke sutrer. Ungdommen har aldri vært så flinke og snille som nå. Tenk om disse restriksjonene hadde rammet 68erne; da ville det blitt baluba. Mine sutrer heller ikke. De skjønner så godt bakgrunnen for restriksjonene, og vil selvfølgelig være med og slå ring rundt de svakeste. Det betyr ikke at ikke restriksjonene påvirker dem, og rammer dem hardt. Jeg sliter med å få mine til å spise, og jeg ser at latteren ikke sitter så løst og at det blir mange passive timer i løpet av døgnet. De er bekymret for venner, men ser nok ikke helt selv hvor påvirket de selv er. 

Anonymkode: d8b2f...db5

[Anonym bruker]

Mine sutrer heller ikke. Min mor derimot, hun sutrer. Ung i -68 og synes det er så uretferdig at hun ikke får dra på syklubb, på utenlandsferie eller på kurs. 

Anonymkode: fd738...666

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Tror det er typisk for den generasjonen at de ikke sutrer. Ungdommen har aldri vært så flinke og snille som nå. Tenk om disse restriksjonene hadde rammet 68erne; da ville det blitt baluba. Mine sutrer heller ikke. De skjønner så godt bakgrunnen for restriksjonene, og vil selvfølgelig være med og slå ring rundt de svakeste. Det betyr ikke at ikke restriksjonene påvirker dem, og rammer dem hardt. Jeg sliter med å få mine til å spise, og jeg ser at latteren ikke sitter så løst og at det blir mange passive timer i løpet av døgnet. De er bekymret for venner, men ser nok ikke helt selv hvor påvirket de selv er. 

Anonymkode: d8b2f...db5

Pinlig og livsudyktig.

Anonymkode: 1c92f...604

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Har ei på straks 12 som har meldt seg helt ut. Dette året har gjort henne veldig usosial. Det er i kombinasjon med litt annet, bare så det er sagt. 
 

I våres ble alt stengt, så kom sommeren hvor mye åpnet opp, men hun er så allergisk at det er lite hun kan gjøre om sommeren. Bare 5 min ute så er to dager ødelagt, hun mister ofte de siste ukene før sommerferien pga dette. Kan ikke delta på sykkeldag, de dagene hun kommer seg på skolen ender jeg med å hente etter en time. Kan ikke besøke venner om sommeren pga allergisk reaksjon. Høst og vinter er tiden hun kan trene seg opp før våren og sommeren hvor hun knapt kommer seg på utsiden av døren. Nå er alt stengt, hvis ikke det åpner for noe er også denne sesongen kjørt. 
 

Begrenset hvor gøy det er å gå tur med oss, trener noe sammen i stua, men det blir jo ikke helt det samme. 

 

Anonymkode: 218e6...ad0

Du må få henne i gang med sensibilisering med en eneste gang. Min sønn er medisinfri og kvitt allergi nå etter 5 år med behandling. Gjør det før hun blir for gammel så hun kan få ha eksamensperiode og vår i ungdommen uten sykdom.

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du må få henne i gang med sensibilisering med en eneste gang. Min sønn er medisinfri og kvitt allergi nå etter 5 år med behandling. Gjør det før hun blir for gammel så hun kan få ha eksamensperiode og vår i ungdommen uten sykdom.

Anonymkode: f8bc1...16b

Vi startet på det for noen år siden, men ble stoppet grunnet vansker med å puste. Legen mistenkte kramper i nedre luftveier. Heldigvis er hun godt utredet nå, skal starte opp igjen så fort legen har tid til ny time. Var nødt til å gå hele veien med tester osv først 😓
 

Så godt å høre at deg har hjulpet dere. Jeg håper virkelig det mildner symptomene å fullføre programmet. 

Anonymkode: 218e6...ad0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tror det er typisk for den generasjonen at de ikke sutrer. Ungdommen har aldri vært så flinke og snille som nå. Tenk om disse restriksjonene hadde rammet 68erne; da ville det blitt baluba. Mine sutrer heller ikke. De skjønner så godt bakgrunnen for restriksjonene, og vil selvfølgelig være med og slå ring rundt de svakeste. Det betyr ikke at ikke restriksjonene påvirker dem, og rammer dem hardt. Jeg sliter med å få mine til å spise, og jeg ser at latteren ikke sitter så løst og at det blir mange passive timer i løpet av døgnet. De er bekymret for venner, men ser nok ikke helt selv hvor påvirket de selv er. 

Anonymkode: d8b2f...db5

Helt enig. 
 

Typisk sidrumpa folk å snakke om den skjøre ungdommen nå til dags, snakk om å glemme at kua selv har vært kalv. Skulle likt å se hvordan tidligere generasjoner ville taklet dette. Ser for meg ett aldri så lite «blue jeans» opprør mot det samfunnet. 

Anonymkode: 218e6...ad0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi startet på det for noen år siden, men ble stoppet grunnet vansker med å puste. Legen mistenkte kramper i nedre luftveier. Heldigvis er hun godt utredet nå, skal starte opp igjen så fort legen har tid til ny time. Var nødt til å gå hele veien med tester osv først 😓
 

Så godt å høre at deg har hjulpet dere. Jeg håper virkelig det mildner symptomene å fullføre programmet. 

Anonymkode: 218e6...ad0

Altså hun sliter med EILO i tillegg?

Anonymkode: f8bc1...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Helt enig. 
 

Typisk sidrumpa folk å snakke om den skjøre ungdommen nå til dags, snakk om å glemme at kua selv har vært kalv. Skulle likt å se hvordan tidligere generasjoner ville taklet dette. Ser for meg ett aldri så lite «blue jeans» opprør mot det samfunnet. 

Anonymkode: 218e6...ad0

Nettopp. En annen ting er at det forventes at ungdommen bare biter tennene sammen og ofrer seg for at andre aldersgrupper skal få leve. Men når ungdommer peker på utfordringer og ting de sliter med som følge av isolasjon, så blir de avspist med "slutt å sutre" og "ikke synd på dere". Kanskje ta ALLE grupper på alvor og behandle hverandre med respekt?

Anonymkode: 7ddf7...d8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Pinlig og livsudyktig.

Anonymkode: 1c92f...604

Hva er det som er «pinlig og livsudyktig»? Ungdom som ser viktigheten av å støtte opp om de svake uten å klage, også når det går på deres egen psyke løs, eller avstumpet, voksne  mennesker som mangler empati og ikke ser at dette er en tøff tid for mange uansett hvilken fase av livet de er i. 

Anonymkode: d8b2f...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Altså hun sliter med EILO i tillegg?

Anonymkode: f8bc1...16b

Var visst ikke EILO, hun ble utredet på sykehuset i våres/høst. Blir ikke helt klok på det selv, men glad for at vi fikk tommel opp for å fortsette med sensibilisering. Bare håper så inderlig det hjelper så hun kan leve litt mer normalt igjen om sommeren. 

Anonymkode: 218e6...ad0