Hvis adhd voksen, hva nå?

[Anonym bruker]

Ser at det er endel innlegg om adhd , så drister meg å spørre.Fått ferdig epikrise fra nevropsykolog, men ingen diagnose, evt.enda, for det er det visstnok  bare psykiater som kan gjøre. Så slitsomt! Og lang ventetid. Frister ikke å fortsette pga det, trodde det var nevropsykolog og lege som kunne hjelpe meg å avklare diagnose og evt. medisin. Noen som kan fortelle meg litt mer om prosessen? Blir vel kostbart å fortsette privat, hos f.eks Volvat, hvis dette blir langvarig?Noen gode råd for videre avklaring innen rimelig tid og pris? Takker for gode råd.

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Har ikke noe gode råd desverre,  men henger meg på her. Har kommet like langt som deg, og jeg fikk beskjed om at det ikke var noe tvil om ADHD. Jeg har ikke tatt noen videre steg i prosessen. Kjenner jeg ikke orker😔 Men bare det å ta de testene og få svar,har hjulpet meg mye i å forstå meg selv. Og med det er det litt lettere å gjøre tiltak der jeg vet jeg sliter mye. Noe klarer jeg ikke å tilrettelegge for, men må pare kjempe på. Er litt enklere når jeg vet hvorfor enkle oppgaver ofte kan føles så uoverkommelig for meg.

Anonymkode: 3fc8f...97b

[Anonym bruker]

Bare litt nysgjerrig,  hvor gammel er du? Og hva gjorde at du startet utredningen?

Jeg er snart 42, ble testet når jeg var 40. Grunnen er at psykologen jeg gikk hos pga panikkangst mente jeg muligens hadde adhd. Hun tok en "test" på meg, og der scoret jeg full pott for adhd. 

Har i alle år vært den snåle jenta/dama og følt meg misforstått i nesten alt. Kun 1 langvarig venn, og det er vel kanskje den eneste vennen jeg har utenom familie. Så litt smårar er jeg nok 😏

Anonymkode: 3fc8f...97b

[Anonym bruker]

Nevropsykolog kan sette diagnose. For barn og unge er det bup som utreder for evt. adhd. Gjør ikke DPS det for voksne da? Offentlig og gratis. 

Anonymkode: 12037...3ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Nevropsykolog kan sette diagnose. For barn og unge er det bup som utreder for evt. adhd. Gjør ikke DPS det for voksne da? Offentlig og gratis. 

Anonymkode: 12037...3ef

Ikke HI her. Men jeg fikk beskjed av nevropsykologen at DPS var neste instanse for å kunne få en diagnose. Først da kunne man finne ut av medisiner. DPS graver i barndommen og trenger ofte å prate med foreldre for å få innsikt i når man merket "symptomene" og hvordan man oppførte seg som barn. Nevropsykolgen utførte det jeg vil kalle IQ-tester og impulskontrolltester. Jeg ble også testet på ordforråd, hukommelse  og gjenfortellesesevnen. 

 

Anonymkode: 3fc8f...97b

[Anonym bruker]

Typisk meg. Dette er Hi. Epikrise var for mye å lese og jeg hoppet frem og tilbake,  og det var bitteliten skrift.....Ser nå at diagnose er der. Datt noen hakk nå!! Rart å se. Har og fått posttraumatisk.  Nå er jeg så lei meg. Mistenkte dette, men vil jo gjerne bare være meg. Uansett, må jo komme videre nå i prosessen.  Ikke dps, nei takk. 

HI

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Bare litt nysgjerrig,  hvor gammel er du? Og hva gjorde at du startet utredningen?

Jeg er snart 42, ble testet når jeg var 40. Grunnen er at psykologen jeg gikk hos pga panikkangst mente jeg muligens hadde adhd. Hun tok en "test" på meg, og der scoret jeg full pott for adhd. 

Har i alle år vært den snåle jenta/dama og følt meg misforstått i nesten alt. Kun 1 langvarig venn, og det er vel kanskje den eneste vennen jeg har utenom familie. Så litt smårar er jeg nok 😏

Anonymkode: 3fc8f...97b

Jeg er i midten av 40 årene..Begynte å skjønne at jeg kunne ha det, da jeg fikk mer kunnskap om det. Hadde en selvransakelse prosess i fjor vinter hvor jeg gikk igjennom mitt liv, og fant ut mye om meg selv , situasjoner, relasjoner og ikke minst mennesker som har kommet og gått i mitt liv. Selvfølgelig er ikke alt andres feil, eller alt min feil, hvis noe har gått dårlig. Men det handler om å finne ut hva som egentlig skjedde, og være sann mot meg selv! Det fortjener jeg og da får jeg det best. 

Føler samme som deg, jeg er nok hun litt spesielle jeg da, tror jeg. Har aldri brydd meg så mye om janteloven.Så relasjoner er mildt sagt vanskelig. Du er ikke rar, og flott at du har klart å ha en venn hele tiden, det er ikke lett å holde på venner. 

HI

Anonymkode: 06b61...f48

[Mordi]

Jeg gikk til volvat, fikk dekket utredning via behandlingsforsikring på jobben. 
Tok 3 ganger og så var diagnosen på plass. Kun meg de snakket med og gjennomførte div tester. Totalt ca 6 timer var jeg der. Neste time var til psykiater på volvat og så fikk jeg medisin. Har oppfølging med han i morgen og så sender han alt til fastlege som følger meg opp videre. 
Ville kontaktet priv psykiater så lenge diagnosen er der, så får du oppfølging. Var veldig verdt det for min del og jeg har en sykt mye bedre hverdag med medisiner. Det koster jo litt men er kort ventetid og dyktige folk.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Typisk meg. Dette er Hi. Epikrise var for mye å lese og jeg hoppet frem og tilbake,  og det var bitteliten skrift.....Ser nå at diagnose er der. Datt noen hakk nå!! Rart å se. Har og fått posttraumatisk.  Nå er jeg så lei meg. Mistenkte dette, men vil jo gjerne bare være meg. Uansett, må jo komme videre nå i prosessen.  Ikke dps, nei takk. 

HI

Anonymkode: 06b61...f48

Å jeg kjenner den følelsen når det går opp for en at man mest sannsynlig har adhd. Når nevrospsykologen gikk igjennom resultatet med meg, tenkte jeg først at han satt å hånet meg. Ikke fordi han sa noe stygt eller ekkelt.  Men fordi han sa jeg hadde en hjerne som var akademisk og at jeg burde hatt høyere utdanning. Jeg scoret langt over gjennomsnittet på mange av testene. Der satt jeg med så vidt fullført videregående på yrkesfag og slitt meg igjennom alle år på skolen. Alltid Følt meg dum og aldri fullfør en eneste IQ test fordi jeg ikke klarte. Var nesten redd jeg skulle få så lave poeng at jeg ble erklært umyndige. Det var så vondt å tenke at jeg har kastet bort mulighetene mine til en utdanning. 

Men så ramla liksom poletten ned etter noen timer. Er jo adhd som har gjort dette så vanskelig for meg. Det å ikke vite hvorfor man alltid slet og sto på utsiden av fellesskapet. Men nå når jeg ser tilbake på mye av livet mitt, finner jeg liksom noen knagger å henge ting på. Hvorfor ting kanskje ble som det ble. Ting kunne muligens vært anderledes om jeg fikk hjelp som barn, men samtidig er jeg liskom litt glad for å være den jeg er nå. Et liv jeg har pusla sammen på litt annen måte enn kanskje andre har gjort. Jeg ser styrkene mine og er skammelig klar over svakhetene mine. Bare det at jeg vet hva jeg kommer til kort på, gjør at det er lettere å finne systemer til å hjelpe meg igjennom de uoverkommelige tingene. Selv om det er så enkelt som å legge inn det nyvasket tøyet i skapene. Sånne enkle ting kan noen ganger ta flere dager. Jeg er den jeg er, og kommer nok ikke til å gå videre for å få medisiner før jeg ser at jeg ikke klarer jobben min med min nye lærdom.

Du må bare prøve å akseptere at adhd er en del av deg, og du er elsket😊 Som Thor på farmen så fint sa det.

Anonymkode: 3fc8f...97b

[Anonym bruker]

Mordi skrev (9 timer siden):

Jeg gikk til volvat, fikk dekket utredning via behandlingsforsikring på jobben. 
Tok 3 ganger og så var diagnosen på plass. Kun meg de snakket med og gjennomførte div tester. Totalt ca 6 timer var jeg der. Neste time var til psykiater på volvat og så fikk jeg medisin. Har oppfølging med han i morgen og så sender han alt til fastlege som følger meg opp videre. 
Ville kontaktet priv psykiater så lenge diagnosen er der, så får du oppfølging. Var veldig verdt det for min del og jeg har en sykt mye bedre hverdag med medisiner. Det koster jo litt men er kort ventetid og dyktige folk.

Tusen takk.Hvilken medisin har du, ble nyskjerrighet, siden du har bedre hverdag. Det er jo utrolig. Må være en lettelse. Åpen for å prøve, for vet at det er flere å velge mellom.

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Å jeg kjenner den følelsen når det går opp for en at man mest sannsynlig har adhd. Når nevrospsykologen gikk igjennom resultatet med meg, tenkte jeg først at han satt å hånet meg. Ikke fordi han sa noe stygt eller ekkelt.  Men fordi han sa jeg hadde en hjerne som var akademisk og at jeg burde hatt høyere utdanning. Jeg scoret langt over gjennomsnittet på mange av testene. Der satt jeg med så vidt fullført videregående på yrkesfag og slitt meg igjennom alle år på skolen. Alltid Følt meg dum og aldri fullfør en eneste IQ test fordi jeg ikke klarte. Var nesten redd jeg skulle få så lave poeng at jeg ble erklært umyndige. Det var så vondt å tenke at jeg har kastet bort mulighetene mine til en utdanning. 

Men så ramla liksom poletten ned etter noen timer. Er jo adhd som har gjort dette så vanskelig for meg. Det å ikke vite hvorfor man alltid slet og sto på utsiden av fellesskapet. Men nå når jeg ser tilbake på mye av livet mitt, finner jeg liksom noen knagger å henge ting på. Hvorfor ting kanskje ble som det ble. Ting kunne muligens vært anderledes om jeg fikk hjelp som barn, men samtidig er jeg liskom litt glad for å være den jeg er nå. Et liv jeg har pusla sammen på litt annen måte enn kanskje andre har gjort. Jeg ser styrkene mine og er skammelig klar over svakhetene mine. Bare det at jeg vet hva jeg kommer til kort på, gjør at det er lettere å finne systemer til å hjelpe meg igjennom de uoverkommelige tingene. Selv om det er så enkelt som å legge inn det nyvasket tøyet i skapene. Sånne enkle ting kan noen ganger ta flere dager. Jeg er den jeg er, og kommer nok ikke til å gå videre for å få medisiner før jeg ser at jeg ikke klarer jobben min med min nye lærdom.

Du må bare prøve å akseptere at adhd er en del av deg, og du er elsket😊 Som Thor på farmen så fint sa det.

Anonymkode: 3fc8f...97b

Ja! Ting faller mer og mer på plass. Jeg har blitt mye misforstått og jeg har tatt noen rare valg, samtidig har jeg som deg satt sammen mitt eget fine opplegg og vært alt annet enn tradisjonell og kjedelig. Fulgt hjertet og magefølelsen og vært opptatt av å drive med det som ikke kjeder meg! 😉  Jeg må si at jeg er glad jeg klarte meg så bra, likevel, men det har vært utrolig krevende. Ekstra tøft å stå i krise situasjoner når ting rammer de rundt meg, men jeg tror vi med adhd har et ekstra gir og er litt rå når det står på som verst?? Og da blir vi utbrent etterpå...Jeg vet ikke om jeg orker å fortelle noen om dette nå, får ta tiden til hjelp. Er det vanskelig å holde dette for seg selv? Vet ikke om andre tenker om jeg har det eller ikke. Tror det er for lite kunnskap om temaet generelt? 

Ja, veldig glad for jeg er den jeg er, men adhd tar for mye krefter og jeg trenger kreftene pga har mye smerter. Så derfor vil jeg gjerne ha bedre livskvalitet 😊

HI

 

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Hva skal du med diagnosen? Den er mer til hinder for deg i livet enn til hjelp, med mindre du har tenkt å gå på medisin. 

Anonymkode: 22f64...255

[Mordi]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Tusen takk.Hvilken medisin har du, ble nyskjerrighet, siden du har bedre hverdag. Det er jo utrolig. Må være en lettelse. Åpen for å prøve, for vet at det er flere å velge mellom.

Anonymkode: 06b61...f48

Jeg starta på Aduvanz for 4 uker siden. Merket litt bivirkninger i starten med innsovningsproblemer etc, men sovna nå etterhvert og sov veldig godt når jeg først sovna. I tillegg har jeg gått ned 4 kg, men det er jeg ikke misfornøyd med. Men det er viktig å få i seg det man klarer for at medisinen skal virke optimalt 👍

Ja veldig deilig med en bedre hverdag. 
Kan nevnes at jeg er mye mer fokusert, utholdende på oppgaver, påtar meg utfordringer og har mer tro på meg selv. Pluss at jeg har en mye større tålmodighet når det kommer til barna og samboer, er nok en del hyggeligere å være rundt. 
Greia er at når man har denne diagnosen så har man opparbeidet seg såpass mange kompensasjonsfaktorer for å klare å fungere normalt. Å kompensere hele tiden gjør at man blir utrolig sliten. Dette tenker man egentlig ikke over før man har startet på medisiner og ser hvordan det egentlig kan være å leve ☺️

Så dersom du har fått diagnose er det ingen grunn til å vente med å ta medisiner, få oppfølging kjapt, volvat får du time på få dager. 

[Anonym bruker]

Mordi skrev (På 16.12.2020 den 10.22):

Jeg starta på Aduvanz for 4 uker siden. Merket litt bivirkninger i starten med innsovningsproblemer etc, men sovna nå etterhvert og sov veldig godt når jeg først sovna. I tillegg har jeg gått ned 4 kg, men det er jeg ikke misfornøyd med. Men det er viktig å få i seg det man klarer for at medisinen skal virke optimalt 👍

Ja veldig deilig med en bedre hverdag. 
Kan nevnes at jeg er mye mer fokusert, utholdende på oppgaver, påtar meg utfordringer og har mer tro på meg selv. Pluss at jeg har en mye større tålmodighet når det kommer til barna og samboer, er nok en del hyggeligere å være rundt. 
Greia er at når man har denne diagnosen så har man opparbeidet seg såpass mange kompensasjonsfaktorer for å klare å fungere normalt. Å kompensere hele tiden gjør at man blir utrolig sliten. Dette tenker man egentlig ikke over før man har startet på medisiner og ser hvordan det egentlig kan være å leve ☺️

Så dersom du har fått diagnose er det ingen grunn til å vente med å ta medisiner, få oppfølging kjapt, volvat får du time på få dager. 

Kjenner at jeg burde det ja. Men samtidig er det så rart å være i den båsen, og begynne med " drugs " liksom...vil ikke tenke sånn, men du vet, har jo adhd så da tenker man jo på alt! Men Aduvanz kan da ikke være sterk, og har lest at man kan ta medisin pauser for å ikke bli immun, og ta den når man trenger det mest. Hvis Aduvanz har minst bivirkninger så er det den jeg ønsker isåfalll. Super takknemlig for dine råd. 

HI

 

 

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.12.2020 den 22.12):

Ikke HI her. Men jeg fikk beskjed av nevropsykologen at DPS var neste instanse for å kunne få en diagnose. Først da kunne man finne ut av medisiner. DPS graver i barndommen og trenger ofte å prate med foreldre for å få innsikt i når man merket "symptomene" og hvordan man oppførte seg som barn. Nevropsykolgen utførte det jeg vil kalle IQ-tester og impulskontrolltester. Jeg ble også testet på ordforråd, hukommelse  og gjenfortellesesevnen. 

 

Anonymkode: 3fc8f...97b

Hos meg gjorde nevropsykologen alt, også anamnesen fra min mor. Da jeg var ferdig utredet bestilte jeg en time hos fastlegen der psykologen var med, og da ble det "stadfestet" at jeg hadde adhd-kombinert type. Men for medisinstart måtte jeg til psykiater og ble henvist til dps. Der hadde jeg kun noen timer for å finne ut av medisiner, selvsagt ble det jo snakket om diagnosen og meg, men diagnosen i seg selv var klar og pppgjort når jeg begynte på dps. 

Anonymkode: 3b446...dc6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hos meg gjorde nevropsykologen alt, også anamnesen fra min mor. Da jeg var ferdig utredet bestilte jeg en time hos fastlegen der psykologen var med, og da ble det "stadfestet" at jeg hadde adhd-kombinert type. Men for medisinstart måtte jeg til psykiater og ble henvist til dps. Der hadde jeg kun noen timer for å finne ut av medisiner, selvsagt ble det jo snakket om diagnosen og meg, men diagnosen i seg selv var klar og pppgjort når jeg begynte på dps. 

Anonymkode: 3b446...dc6

Jeg var forresten 30 år da.

Anonymkode: 3b446...dc6

[Anonym bruker]

Må legge til at jeg begynte på Wellbutrin for 3 år siden, og det hadde positiv effekt, og hjalp meg gjennom visse ting, samt litt skolegang på deltid. Jeg visste ikke om min adhd da. Har nå lest at Wellbutrin kan være bra medisin for noen som har adhd? Likevel, har kanskje blitt litt immun nå, vet ikke. 

HI

 

 

 

Anonymkode: 06b61...f48

[Anonym bruker]

Hva gjorde at dere fant ut at dere ville utredes?

Anonymkode: f72de...551

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.12.2020 den 9.46):

Hva skal du med diagnosen? Den er mer til hinder for deg i livet enn til hjelp, med mindre du har tenkt å gå på medisin. 

Anonymkode: 22f64...255

Forstå seg selv bedre kanskje? Min datter på 11 år fikk en skikkelig knekk i fjor. Hun følte seg rar og utenfor, slet veldig med konsentrasjon osv og hadde googlet seg fram til at hun kanskje hadde "brain cancer" (hun er svært intelligent og god i engelsk). Vi foreldre har mistenkt adhd fra hun var 4 år, men ikke utredet fordi hun tilsynelatende klarte seg så godt. Men da hun kom med bekymringene sine i fjor, fikk vi legen til å henvise rett til BUP. Et drøyt halvår senere fikk hun diagnosen, og det var en enorm lettelse for henne. Nå forstår hun hvorfor hun opplever ting annerledes, hvorfor konsentrasjon er vanskelig, hvorfor hun har voldsomme energirush osv. Og vi foreldre og lærerne kan forstå henne bedre og tilrettelegge. I det store og hele har livet hennes blitt mye bedre etter hun fikk diagnosen, selv om hun ikke tar medisin, bare fordi hun og oss rundt nå vet. Jeg vil tro HI vil få samme gode ro i seg når hun bare får landet litt.

Anonymkode: 80507...e3a