Hvordan merker du koronarestriksjonene i hverdagen?

[Anonym bruker]

Jeg bor i en liten by med svært lite smitte, så det eneste vi merker er de nasjonale reglene med avstand, hygiene og sosial distanse. Vi inviterer ikke folk hjem og har hjemmekontor der vi kan. Munnbind er ikke nødvendig da det er lite kollektiv transport og svært god plass i butikkene. 

Jeg jobber i det offentlige og har hatt både hjemmekontor og vært fysisk på jobb. Arbeidsplassen min er trygg og verken jeg eller mannen min trenger å bekymre oss over permitteringer og oppsigelser, barna går i småskolen og leker med de vanlige vennene sine siden de alle holder til i samme kohort. 

Vi har besøkt besteforeldre siden de åpnet opp i sommer, men nå har vi tatt en pause siden det har kommet litt smitte den siste uken.

Men i det store og hele har ikke korona ført med seg så mye annet enn at vi må tenke på en annen måte - og at turen til Hellas og London ble avlyst.

Den største ulempen for meg personlig er at jeg kanskje ikke får de eldste barna som studerer i Oslo hjem til jul. Det blir i såfall veldig trist, men vi overlever selvsagt det også. 

Anonymkode: acc88...383

[Anonym bruker]

Bor rett utenfor Oslo. Har hjemmekontor, og møter kun kjernefamilien (med unntak av de ansatte i dagligvarebutikken og i bhg ved levering og henting). Min søster, som bor i nærheten, har akkurat fått påvist kreft og skal opereres neste uke, derfor unngår vi naturligvis kontakt. Mine foreldre og svigerforeldre er gamle og syke. Venner møter vi heller ikke, men barna kan møte sine kohortvenner utendørs en gang i blant. Akkurat nå savner jeg å ta med barna til en julepyntet by; se på utstillingene og gå i teateret for å se en juleforestilling, og i operaen for å se nøtteknekkeren. 

Anonymkode: cb058...c1f

[Anonym bruker]

Jeg merker restriksjonene hver dag godt, spes på jobb. Har en jobb jeg ikke kan ha hjemmekontor. Personlig har mannen blitt permitert, vi taper inntekt pga det. Vi besøker ikke besteforeldre så mye, minimalt nå. Holder avstand fra endel venner og har flere venner jeg ikke har sett siden før jul i fjor pga korona. Ferieturer er kansellert. Sosiale happenings er kansellert, det man har hatt å se frem til i høst av vennemiddager er kansellert. Hvordan man skal feire jul er usikkert for å ikke være for mange tilstede. Gå i butikken med maske syns jeg er ubehagelig. Har derfor sluttet å handle og dra på kjøpesenter. Sitter hjemme og sturer med familien for der meste, og begynner å bli ganske lei av denne tilværelsen. Bor rett utenfor oslogrensen, forøvrig. 

Anonymkode: 3ee58...562

[Anonym bruker]

Merker ikke noe særlig til det. Både jobb, skole, fritidsaktiviteter og venner er som normalt 

Anonymkode: 69154...33c

[Anonym bruker]

Jobbet hjemmefra siden mars, reiser ingenting i jobb lenger (reiste mye før). Ser generelt mindre til familie og venner. Barnas fritidsaktiviteter er kansellerte, ene barnets skole er tilbake til 100% hjemmeskole. Munnbind og avstand i alle butikker osv.

Er jo heldig som fortsatt har jobb - kjenner mange som ikke er like heldige.

Anonymkode: 3f9ef...f3b

[Anonym bruker]

Jeg merker lite til det selv, så kunne fine holdt på med dette i åresvis. At folk spriter/vasker hendene ofte ser jeg bare på som positivt og noe vi bør fortsette med. Jeg sitter som regel hjemme på fredag og er ganske introvert. Nesten litt deilig. 
 

Ungene sliter mer. Stadig turer og aktiviteter som blir avlyst, eldste som går på videregående har kun hatt en dag på skolen denne uka. Mye avlyst av praktisk opplæring. I tillegg kan de ikke henge alle samtidig, de må treffe få folk og unngå buss. Så livet deres blir veldig begrenset. Jeg ser jo at det tærer på, de endrer seg, blir frustrere over litt halvveis opplegg fra skolen og mye plutselige beskjeder og endringer. Det gikk fint i noen uker, men nå snakker vi mnd og godt opp mot 1-2 år før de kan leve som normalt. 

Anonymkode: c11ae...c19

[Anonym bruker]

Utover å vaske og sprite hendene mine, så merker jeg veldig lite til det egentlig.

Anonymkode: 498ab...492

[Anonym bruker]

Jeg bor i Bergen og er lærer i VGS hvor det nå er rødt nivå, så nå merker jeg det godt. Siden vi er en stor familie får vi ikke lov å ha besøk av noen. Jeg må stort sett ha digital undervisning og er veldig bekymret for en del elever. De dagene jeg er fysisk på jobb må klassene splittes opp og det er et evig mas med å minne elevene på 1 m avstand. I tillegg er mine egne tenåringer lei av hjemmeskole, spesielt han på vg1 savner skole hver dag. Jeg kan ikke gå på butikken uten munnbind osv. Men for inntil noen uker siden merket jeg lite til det, da levde vi nesten som normalt. 

Anonymkode: 990e3...29c

[it-mamma]

Lite sammenkomster med venner. Kan ikke gi klemmer til noen, passe ille i begravelse, bryllup og konfirmasjon jeg har vært i. 

Går veldig oppå hverandre her hjemme.

Hjemmekontor.

 

[Anonym bruker]

Bor i utlandet. Har vært gjennom nesten 2mnd med full lockdown/isolasjon i vår- det var helt forferdelig. Det er påbudt med munnbind overalt unntatt på fjellet/i skogen, barna må ha munnbind på HELE skoledagen. Få bord tilgjengelige på restauranter og cafeer pga begrenset kapasitet. Portforbud etter midnatt og max 6personer har lov til å møtes samtidig. Ikke lov å krysse kommunegrensen. Utrolig mye styr med å ordne flybilletter til norge i julen. Men alt dette er bare filleting ift å sitte i lockdown med barn..

Anonymkode: 84b39...662