Fortsette forholdet etter utroskap..

[Anonym bruker]

Er det noen her som har klart det? Vil du fortelle litt om hvordan dere klarte det? 

Jeg har vært utro.

Vi hadde i forkant av dette hatt en lang og veldig tung periode i forholdet, med svært dårlig kommunikasjon, ulike behov og mindre og mindre behov og ønske for å være sammen med hverandre. På mange måter levde vi to parallelle liv, uten at dette nok så så dramatisk ut utenfra. 

Bakgrunnen for mye av dette er at jeg har gått gjennom en ganske tung depresjon, med selvmordstanker og mye terapi. Mannen min klarte ikke å stå i dette sammen med meg, og allerede da omverdenen fikk vite hvordan jeg hadde det, ba han meg snakke med andre da jeg forsøkte å henvende meg til ham. I ettertid har han fortalt at dette skyldtes at han allerede tvilte litt på forholdet vårt, og var usikker på hva han egentlig ønsket videre. Resultatet for min del var at jeg trakk meg unna. Og resultatet for hans del var at han forsøkte å vise omsorg ved å la meg gjøre det jeg ønsket og trengte. I ettertid er det lettere å forstå ham, og selv om det gjør vondt at han avviste meg, så ser jeg også at han ikke handlet av egoisme eller likegyldighet, men av en form for avmakt over situasjonen.  Der og da ga det meg likevel en bekreftelse på det jeg allerede "visste" om meg selv: jeg var verdiløs! Selv for ham. 

Midt oppi dette dukket en bekjent opp. Han viste forståelse, lyttet, ga meg følelsen av å være ønsket og likt - for akkurat den jeg var! I mangel av et bedre uttrykk, så ble han litt som et halmstrå å klamre seg til, for å holde hodet over vannet. I starten var det platonisk, men etterhvert ble det også fysisk. Mannen min oppdaget det ganske raskt, og jeg fortalte ham alt da han konfronterte meg med det. Svarte på alt han spurte om.

Før jeg skriver noe mer om hva som har skjedd videre, håper jeg på å få noen til tilbakemeldinger her. 

Anonymkode: 84da2...659

[Anonym bruker]

Jeg ble i forholdet, selvom jeg ble bedratt. Var ett totalt sjokk, samboeren min er den siste i verden jeg trodde skulle være utro. Men, det skjedde. Grunnen til at jeg klarte å bli, var at han la seg langflat. Og aksepterte at jeg var "smålig" en stund etterpå, lot han ikke dra ut å møte kompiser alene osv før jeg følte meg trygg igjen. Selvom vi er sammen, og har det fint nå, så er sjansen brukt opp. En bitteliten løgn til, så er vi over. Og det vet han. Så mitt tips er, legg alle kort på bordet. Og ta støyten for det som kommer. 

Anonymkode: ce8d9...21c

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært gjennom det selv, men kjenner to par som har vært gjennom det.

Det ene paret var hun utro over noe tid og det var følelser inne i bildet mellom henne og den andre mannen. Hennes ektemann hadde vært nesten totalt fraværende følelsesmessig siden de giftet seg, ga henne ikke positive tilbakemeldinger, var nesten helt uinteressert i sex osv. Hun var egentlig på vei ut av forholdet da hun traff den andre. Mannen hennes forstod at hun hadde truffet en annen, men de snakket faktisk aldri om det. Mannen hennes innså selv at han ikke hadde gitt henne noen grunn for å være trofast og bli i forholdet, så han snudde helt om, gikk i seg selv, og tok initiativ til å snakke med henne om det at han hadde innsett at han hadde tatt henne for gitt, at han ikke hadde vært en god ektemann, at han ikke hadde gitt henne noen grunn for å bli hos ham - før han fortalte hva han følte for henne og hvordan han ville endre på ting for at de igjen kunne komme nærmere hverandre og få et godt forhold igjen. Hun ga ham en sjanse, kuttet kontakten med den andre og de jobbet begge mye for å få det godt sammen igjen. Var ikke lett, spesielt for henne, men de greide det, og fikk det bedre enn noengang etterhvert. De er sammen fremdeles, over 20 år senere.

Det andre paret, der hadde nok begge lenge tatt hverandre for gitt, og han ble da et lett bytte for en kollega som ville ha ham (og ja, jeg sier det på den måten, for kjenner til den dama og hun har alltid vært ute etter å ødelegge for andre, type narsissist, nærmest sadistisk tidvis). De hadde et lengre forhold som kun var basert på sex, ikke følelser, kona oppdaget det. De valgte parterapi, var dønn ærlige med hverandre, hvor de hadde sklidd fra hverandre, at ingen av dem hadde følt seg sett på lenge, at begge var såret over det. Og så tok de et oppgjør hvor de fant ut at de likevel var så glade i hverandre at de ville ha hverandre, og så jobbet de seg gjennom alt. Han brøt selvfølgelig all kontakt med kollegaen og da valgte hun å skifte jobb, ellers hadde han gjort det. Men også det paret har greid seg veldig bra, selv i dag, mange år etterpå går de ofte hånd i hånd, noe de aldri gjorde før hans utroskap, og de virker genuint veldig glade i hverandre og for å ha hverandre. De tar ikke hverandre for gitt.

Men jeg tror ikke det har vært enkelt for noen av dem, spesielt første ett-to år etter utroskapen kom opp.

Jeg tror at det kan være lettere å få et godt forhold igjen etter utroskap om begge ser at begge har bidratt til at man skled fra hverandre. Da kan utroskapen bli mer forståelig, selv om man ikke forsvarer den. Og da er det nok også lettere å se hva som ev. må til for å bygge opp igjen et godt forhold.

Så bra du har kommet deg gjennom så tøff sykdom, HI!

Anonymkode: 49456...b0f

[Anonym bruker]

Tusrn takk! Jeg er nok ikke helt gjennom depresjonen, men det er absolutt på bedringens vei. Sakte men sikkert!

 

Og takk for svar, begge to! Det er godt å lese det dere skriver. Det gir meg virkelig håp om at dette kan gå! Det er en stund siden dette skjedde, og jeg gjorde akkurat det dere beskriver: jeg la meg paddeflat, innrømmet alt og lot ham reagere akkurat som han ville! Og vi har det, akkurat som parene du beskriver, bedre enn noensinne før! Vi kommuniserer skikkelig med hverandre! Vi har utrolig mye mer omsorg for hverandre og unner hverandre så mye mer enn noen gang før i forholdet (vi hadde vært sammen i nesten 15 år da dette skjedde). Det er nesten helt merkelig, at noe så livsomveltende og nitrist kan resultere i et bedre forhold!

Samtidig er jeg så livredd for at det bare er midlertidig. At han er plutselig skal ombestemme seg og ikke akseptere å forbli sammen med meg etter at dette har skjedd likevel .

Forstår at det aldri er noen garanti for at et forhold varer, uansett hva som skjer. Men det er godt å høre at andre har klart det, og at andre har samme erfaring! At et forhold som har kjørt seg fast kan rokkes slik, fullstendig ved grunnmurene - og ende opp mye bedre etterpå! 

 

HI. 

Anonymkode: 84da2...659