Gift,ulykkelig og forelsket i en annen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift med samme mann i 20 år, en snill og god mann.Vi har fire barn sammen.

Vi er utrolig ulike når det gjelder verdier, holdninger, politikk og syn på familie. Dette har gått greit, siden jeg har tatt et bevist valg om at det skal være oss to. Uansett har det skurret veldig mellom oss de siste fire årene, jeg blir ikke sett eller satt pris på. Jeg får ikke ros eller annerkjennelse for noe av det jeg bidrar med (som er stort sett alt av husarbeid, oppfølging av unger,handling og følge opp avtaler). Jeg blir tatt for gitt og blir sett på som en selvfølge. Jeg får ikke dekket noen av mine emosjonelle behov på noe vis.

Jeg har klart å tydelig fortalt han dette og forklart han hva jeg har behov for i forholdet, men dette har han ikke tatt til seg overhodet. Til svar har jeg fått at om det er så ille,kan jeg bare reise min vei.  

Nå har det seg slik at jeg har blitt hodestups forelsket i en kollega, hos han får jeg mye av det jeg savner fra min mann. Han ser meg, roser meg og viser at han setter pris på meg som menneske. Det har ikke skjedd noe, og vi har heller ikke diskutert følelser,slik at denne mannen vet ikke hva jeg føler for han.Jeg vet derfor ikke om han faktisk er interessert i meg på et romantisk plan. Uansett er det uaktuelt for meg å starte på noe før det eventuelt er ryddet opp og avsluttet her hjemme.

Fordi jeg synes det var det rette har jeg fortalt om mine følelser til min mann, fordi jeg ønsker å være ærlig ovenfor han,at han ikke skulle føle at noe skjedde bak ryggen hans og for at han faktisk kunne forstå at jeg er så sulteforet på annerkjennelse at jeg nå leter etter den ute.

Han er nå sint og inntar offerrollen. Jeg er slem, jeg har skuffet og sviktet han. Det er utrolig synd på han mener han, som om jeg har valgt å få følelser for en annen. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Min drøm er jo at mannen min skal innse sin del av dette, at hadde han gitt meg hva jeg har behov for hadde jeg heller ikke forelsket meg i en annen. Jeg er nok også av den gamle garde,som mener at et ekteskap skal vare livet ut og at et ekteskap må jobbes med hver dag. Det er denne mannen jeg så for meg i godstolen ved siden av meg på gamlehjemmet. 

Hva gjør jeg videre?

Anonymkode: a5b2d...6f1

[Anonym bruker]

Du har fortalt han alt, vært ærlig om følelsene dine. Han har ikke gjør noe for å endre seg. Synes du skal vurdere å reise fra ham, det blir nok ikke bedre. 

Anonymkode: 997f5...dd9

[Anonym bruker]

Du tar med deg mannen din på familievernkontor og snakker der. Om du har mulighet; bytt jobb. Du kommer aldri over din kollega om du må treffe han hver dag. Og det er urettferdig ovenfor din mann at du skal jobbe sammen med den største trusselen for deres framtid. 
 

Jeg synes fire dårlige år er en dråpe i havet, når dere har fire barn sammen. Hvor mye ros, anerkjennelse, skryt, smil, positiv respons og oppmerksomhet gir du mannen din hver dag? Man høster ofte som man sår. At samlivet er noe labert etter 20 år, er virkelig helt som forventet. At du bruker din forelskelse som en trussel, synes jeg er urettferdig ovenfor din mann. Hverdagslivets kvelertak gjennom 20 år har null å stille opp mot, mot en nyforelsket følelse for en annen. 
Hvor ofte bruker dere tid sammen, bare du og mannen? 
Ulikheter mellom dere kan ikke akkurat være en overraskelse, og det er i mine øyne en tynn unnskyldning for å avslutte 20 års samliv. 
Å finne en ny etterpå, når du har 4 barn... lykke til med det! Tenk deg veldig godt om! 

Anonymkode: b6a30...160

[Anonym bruker]

Det kommer en hverdag med kollegaen også. 

Jeg tror ikke du er forelsket i han, men forelsket i forelskelsen. Du savner at mannen din gir deg oppmerksomhet, det skjønner jeg godt. Men tror det med kollegaen er falsk forelskelse. 

Anonymkode: b35d3...0d0

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt ham hvorfor han ikke har vært villig til å jobbe for forholdet alle de gangene tidligere når du har tatt opp at dere har problemer i forholdet. Og jeg ville sagt at dere er to i dette forholdet, da hjelper det ikke om bare den ene har det bra, da må dere begge ha det bra i forholdet og med hverandre.

Og så ville jeg spurt ham om han er villig til å jobbe for å redde forholdet nå - og hva han er villig til å gjøre?

Og skal dere fortsette må parterapi så lenge dere trenger det være et absolutt krav fra din side.

Noen greier å snu om på et forhold, andre greier det ikke. Tror du mannen din er villig til å gjøre det som skal til? Ikke bare kortsiktig, men langsiktig?

Og så må du kanskje spørre deg selv om forholdet for din del kan reddes, eller om du egentlig er ferdig med ham. Og så være ærlig med deg selv også. Ikke svar det du tror du "bør", men svar deg selv ærlig. For om du egentlig har gitt opp, da har det kanskje ikke så stor hensikt å forsøke å redde forholdet. I hvert fall ikke om mannen bare halvveis jobber for å redde det også.

Uavhengig av om du og mannen holder sammen og greier å finne tilbake til et godt forhold, eller ikke, så tenker jeg at det er bra for deg at denne kollegaen dukket opp i livet ditt, for det gir deg sjansen til å ta valg, gjøre endringer og få det bedre enn du har hatt det å lenge. Synes også du har en ryddig holdning til dette, at du uansett ikke vil gå inn i noe annet før du har ryddet opp der du er.

Lykke til

Anonymkode: 5ed38...b9e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg ville spurt ham hvorfor han ikke har vært villig til å jobbe for forholdet alle de gangene tidligere når du har tatt opp at dere har problemer i forholdet. Og jeg ville sagt at dere er to i dette forholdet, da hjelper det ikke om bare den ene har det bra, da må dere begge ha det bra i forholdet og med hverandre.

Og så ville jeg spurt ham om han er villig til å jobbe for å redde forholdet nå - og hva han er villig til å gjøre?

Og skal dere fortsette må parterapi så lenge dere trenger det være et absolutt krav fra din side.

Noen greier å snu om på et forhold, andre greier det ikke. Tror du mannen din er villig til å gjøre det som skal til? Ikke bare kortsiktig, men langsiktig?

Og så må du kanskje spørre deg selv om forholdet for din del kan reddes, eller om du egentlig er ferdig med ham. Og så være ærlig med deg selv også. Ikke svar det du tror du "bør", men svar deg selv ærlig. For om du egentlig har gitt opp, da har det kanskje ikke så stor hensikt å forsøke å redde forholdet. I hvert fall ikke om mannen bare halvveis jobber for å redde det også.

Uavhengig av om du og mannen holder sammen og greier å finne tilbake til et godt forhold, eller ikke, så tenker jeg at det er bra for deg at denne kollegaen dukket opp i livet ditt, for det gir deg sjansen til å ta valg, gjøre endringer og få det bedre enn du har hatt det å lenge. Synes også du har en ryddig holdning til dette, at du uansett ikke vil gå inn i noe annet før du har ryddet opp der du er.

Lykke til

Anonymkode: 5ed38...b9e

Nei, familieterapi er forsøkt en rekke ganger,alle uten hell da han mener at han ikke sliter i forholdet og derfor ikke har noe å jobbe med. 

Tusentakk for konstruktivt svar.

Anonymkode: a5b2d...6f1

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tar med deg mannen din på familievernkontor og snakker der. Om du har mulighet; bytt jobb. Du kommer aldri over din kollega om du må treffe han hver dag. Og det er urettferdig ovenfor din mann at du skal jobbe sammen med den største trusselen for deres framtid. 
 

Jeg synes fire dårlige år er en dråpe i havet, når dere har fire barn sammen. Hvor mye ros, anerkjennelse, skryt, smil, positiv respons og oppmerksomhet gir du mannen din hver dag? Man høster ofte som man sår. At samlivet er noe labert etter 20 år, er virkelig helt som forventet. At du bruker din forelskelse som en trussel, synes jeg er urettferdig ovenfor din mann. Hverdagslivets kvelertak gjennom 20 år har null å stille opp mot, mot en nyforelsket følelse for en annen. 
Hvor ofte bruker dere tid sammen, bare du og mannen? 
Ulikheter mellom dere kan ikke akkurat være en overraskelse, og det er i mine øyne en tynn unnskyldning for å avslutte 20 års samliv. 
Å finne en ny etterpå, når du har 4 barn... lykke til med det! Tenk deg veldig godt om! 

Anonymkode: b6a30...160

For meg er å være ulykkelig i fire år,ikke en dråpe i havet. I hvertfall ikke når alle forsøk på å rette dette opp er dødfødt.Vi har hatt gjentatte forsøk på familiesamtale,men han mener at det er jeg som sliter og det er derfor mine problemer som jeg må ordne opp i selv.Han har ikke problemer i dette forholdet og derfor heller ingenting å jobbe med.

Jeg bruker heller ikke dette som en trussel, jeg ønsker å være åpen med han fordi jeg synes han fortjener sannheten om mine følelser. 

Vi har aldri tid sammen, fordi han velger meg bort i forhold til venner og hobbiene sine. 

Og bare til den kommentaren om at jeg ikke kan få noen fordi jeg har fire barn,er bare tull. Uansett er det ikke for å få en ny kjæreste jeg er ute etter, men å kunne være lykkelig igjen.

Anonymkode: a5b2d...6f1

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, familieterapi er forsøkt en rekke ganger,alle uten hell da han mener at han ikke sliter i forholdet og derfor ikke har noe å jobbe med. 

Tusentakk for konstruktivt svar.

Anonymkode: a5b2d...6f1

Men da er jo situasjonen en helt annen!

Da har han vist deg over tid at han ikke tar noe som helst ansvar for forholdet dere to har, at han er så egoistisk at han mener at det eneste som betyr noe er at han har det bra. At du skal ha det bra i forholdet er tydeligvis ikke noe han bryr seg om eller prioriterer eller ønsker å bidra til.

Og det viser han også i praksis når han ikke bidrar hjemme, men heller prioriterer egne hobbyer og venner, og overlater ansvar for hjem og barn til deg.

Det er ikke et forhold. Han er en gratispassasjer i dette forholdet, han bidrar ikke på noen måte.

Da hadde jeg faktisk ikke forsøkt flere ganger, men bare sagt til ham at hans reaksjon nå, at han inntar offerrollen, bare viser at han ikke egentlig bryr seg om dere to lenger, og at det er lenge siden han i praksis valgte bort deg og forholdet dere hadde. Og nå må dere begge ta følgene av dette. Og så hadde jeg bestilt mekling. Jeg hadde ikke blitt i et forhold med en som så tydelig hadde valgt meg bort og distansert seg fra både meg, forholdet og familien.

Og det med at han mener at du nå er skyld i alt - selvfølgelig mener han det, for det vil jo skape problemer i hans ellers så enkle hverdag hvor du ordner alt. Og så er det jo en veldig beleilig unnskyldning for ham til å kaste all skyld over på deg, så kan han late som om han sitter igjen som den parten som er blitt sviktet og dermed få medfølelse fra andre. Han er jo ikke villig til å ta på seg noe ansvar for forholdet uansett, men han er sikkert oppegående nok til å vite at hvis han forteller at han ikke har stilt opp på mange år, så vil folk forstå deg.

Han kommer sikkert til å spre historien om at du har funnet en annen og svikter ham og familien, at han ønsket å holde familien sammen osv. Da hadde jeg bare svart de som ev. kritiserer deg at dere hadde mange år med parterapi bak dere, men at man må være to for å jobbe med forholdet, og at du ikke kunne gjøre mer for forholdet når han ikke var villig til å jobbe for det. At du avstandsforelsket deg i en annen, uten å ha et forhold til denne andre, uten at den andre en gang vet at du er forelsket i ham, det har ingenting med ekteskapet deres å gjøre. Det ble bare katalysatoren du trengte for å gå ut av et forhold som ikke har fungert på mange år.

Anonymkode: 5ed38...b9e

[Anonym bruker]

Essensen her er likt som hos oss. Ikke bli sett, hørt eller anerkjent. 
jeg gikk. Jeg orka ikke mer. Man holder bare ut så lenge... jeg slutta å være lykkelig i forholdet mitt i 2016, og i fjor tok jeg skrittet og flytta. 
 

det blir ikke bedre! Jeg ser det på alt du skriver. Du er ferdig. Du har ikke lenger lyst å kjempe. Lykke til ❤️

Anonymkode: 8184a...d50

[Anonym bruker]

På 15.11.2020 den 19.15, Anonym bruker skrev:

Jeg blir tatt for gitt og blir sett på som en selvfølge. Jeg får ikke dekket noen av mine emosjonelle behov på noe vis.

Jeg har klart å tydelig fortalt han dette og forklart han hva jeg har behov for i forholdet, men dette har han ikke tatt til seg overhodet. Til svar har jeg fått at om det er så ille,kan jeg bare reise min vei.  

Nå har det seg slik at jeg har blitt hodestups forelsket i en kollega, hos han får jeg mye av det jeg savner fra min mann. Han ser meg, roser meg og viser at han setter pris på meg som menneske. Det har ikke skjedd noe, og vi har heller ikke diskutert følelser,slik at denne mannen vet ikke hva jeg føler for han.Jeg vet derfor ikke om han faktisk er interessert i meg på et romantisk plan. Uansett er det uaktuelt for meg å starte på noe før det eventuelt er ryddet opp og avsluttet her hjemme.

Fordi jeg synes det var det rette har jeg fortalt om mine følelser til min mann, fordi jeg ønsker å være ærlig ovenfor han,at han ikke skulle føle at noe skjedde bak ryggen hans og for at han faktisk kunne forstå at jeg er så sulteforet på annerkjennelse at jeg nå leter etter den ute.

Han er nå sint og inntar offerrollen. Jeg er slem, jeg har skuffet og sviktet han. Det er utrolig synd på han mener han, som om jeg har valgt å få følelser for en annen. 

Han ba jo om det selv... sier du ikke det til ham? At han bevisst har valgt å ignorere det du trenger, når han sier at du bare kan stikke hvis du krever mer? Han har ingen rett til å bli sur. Å pleie sitt eget forhold er ikke for mye forlangt.

Anonymkode: 77687...4b7

[Gjest]

På 15.11.2020 den 19.15, Anonym bruker skrev:

Han er nå sint og inntar offerrollen. Jeg er slem, jeg har skuffet og sviktet han. Det er utrolig synd på han mener han, som om jeg har valgt å få følelser for en annen. 

Hvis han mener du har "valgt" å få følelser for en annen, så kan jo han velge å få følelser for deg, da. Så vil jo hele historien snu.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med deg, hi?

Anonymkode: a513d...3f9

[Anonym bruker]

Det hele fikk en uventet slutt, da det viste seg at grunnen til at han ikke prioriterte meg, var ikke venner, men en annen dame.

Han var så skuffet over meg, at han ønsket å bo for seg selv en liten stund for å vurdere ekteskapet. Denne vurderingen foregikk samtidig som denne damen også flyttet inn sammen med han. Ved en tilfeldighet kom dette meg for øret og jeg tok avgjørelsen for han.....

Jeg bor nå alene sammen med barna i huset, har skiftet arbeid og er lykkelig. Har også fått skuffelsen på avstand, over hvor stor drittsekk han var mot meg, både i oppførsel tidligere i ekteskapet og ikke minst rundt bruddet. Så vi er venner og er siviliserte oss i mellom.

Han er forresten singel igjen....

Anonymkode: a5b2d...6f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det hele fikk en uventet slutt, da det viste seg at grunnen til at han ikke prioriterte meg, var ikke venner, men en annen dame.

Han var så skuffet over meg, at han ønsket å bo for seg selv en liten stund for å vurdere ekteskapet. Denne vurderingen foregikk samtidig som denne damen også flyttet inn sammen med han. Ved en tilfeldighet kom dette meg for øret og jeg tok avgjørelsen for han.....

Jeg bor nå alene sammen med barna i huset, har skiftet arbeid og er lykkelig. Har også fått skuffelsen på avstand, over hvor stor drittsekk han var mot meg, både i oppførsel tidligere i ekteskapet og ikke minst rundt bruddet. Så vi er venner og er siviliserte oss i mellom.

Han er forresten singel igjen....

Anonymkode: a5b2d...6f1

Oi, shit! Den så jeg ikke komme da jeg googlet noe og kom over denne tråden. Dere var faktisk begge klare for noen andre.
Håper du har det bra nå iallfall. ❤️

Anonymkode: a513d...3f9