Bla bla bla.... ta kontakt med med de som er ensom og alene

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, den er ganske treffende i mitt tilfelle. Jeg har ingen i risikogruppen, men følger rådene uansett med enda mer isolasjon.  

HI

Anonymkode: 413c2...d0f

Hva med at du tar kontakt med røde kors. De har frivillige som bare prater med andre på telefonen. Selv om det ikke blir nære vennskap så blir det i det minste en form for voksenkontakt.

Anonymkode: 8fb89...2e0

[Anonym bruker]

Jeg kjenner sikkert noen som er ensomme uten at jeg helt kan vite det. Du har rett i at ingen har et stempel i panna som sier det. 
 

Dessverre har jeg også en tendens til å like noen mennesker som jeg føler kjemi med, og bry meg mindre om dem jeg ikke har noe til felles med. Hva som skjer med dem jeg ikke «klikker» sammen med, det vet jeg ikke, men jeg har regnet det som selvsagt at de klikker med noen andre, noen som ligner dem selv mer enn jeg gjør; noen som har den kjemien. 
 

Ingen kan like alle eller bli venn med alle. Hvilke kriterier syns du jeg skal bruke for å bli venn med nettopp DEG? Jeg liker verken hunder, turer i skog og mark eller bålkaffe. Jeg liker rødvin og skravling, så hvis du enten er veldig stille av deg, eller snakker om helt andre ting enn jeg er interessert i, så vil vi ikke passe sammen der. Jeg liker konserter og teater også, men det skjer jo ikke nå. 
 

Så hvilket vennskap ser du for deg? Et vennskap der jeg sitter og kjeder meg fordi DU ikke skal kjede deg? 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er denne holdningen som er riv ruskende gal. Siden du er ensom, så må du selv ta ansvar liksom.., #egoisme

Anonymkode: 38361...b22

Hvordan mener du det skal være da? Skal man sitte og gjette seg til hvilke av kollegene og naboene som kan være ensomme og ta kontakt på måfå? Man må, om man føler seg ensom, faktisk ta litt ansvar selv og ikke sitte med hendene i fanget og håpe at noen er tankelesere. Alle må ta ansvar for seg selv, og om man ikke er fornøyd med sånn man har det, så må man faktisk gjøre noe selv. Jeg hadde ingen venninner da jeg flyttet hit jeg bor nå. Jeg startet i et kor, ble kjent med noen kolleger, inviterte naboene på vin, og nå har jeg flere venninner. Uansett hvordan man snur og vender på det, så må man ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: ac42f...feb

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner sikkert noen som er ensomme uten at jeg helt kan vite det. Du har rett i at ingen har et stempel i panna som sier det. 
 

Dessverre har jeg også en tendens til å like noen mennesker som jeg føler kjemi med, og bry meg mindre om dem jeg ikke har noe til felles med. Hva som skjer med dem jeg ikke «klikker» sammen med, det vet jeg ikke, men jeg har regnet det som selvsagt at de klikker med noen andre, noen som ligner dem selv mer enn jeg gjør; noen som har den kjemien. 
 

Ingen kan like alle eller bli venn med alle. Hvilke kriterier syns du jeg skal bruke for å bli venn med nettopp DEG? Jeg liker verken hunder, turer i skog og mark eller bålkaffe. Jeg liker rødvin og skravling, så hvis du enten er veldig stille av deg, eller snakker om helt andre ting enn jeg er interessert i, så vil vi ikke passe sammen der. Jeg liker konserter og teater også, men det skjer jo ikke nå. 
 

Så hvilket vennskap ser du for deg? Et vennskap der jeg sitter og kjeder meg fordi DU ikke skal kjede deg? 

Anonymkode: b1f08...ea0

Det er ikke snakk om vennskap eller det å kjede seg på jevnlig basis. Det er snakk om at enkelte mennesker blir isolert fra all menneskelig kontakt på ubestemt tid fremover. 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan mener du det skal være da? Skal man sitte og gjette seg til hvilke av kollegene og naboene som kan være ensomme og ta kontakt på måfå? Man må, om man føler seg ensom, faktisk ta litt ansvar selv og ikke sitte med hendene i fanget og håpe at noen er tankelesere. Alle må ta ansvar for seg selv, og om man ikke er fornøyd med sånn man har det, så må man faktisk gjøre noe selv. Jeg hadde ingen venninner da jeg flyttet hit jeg bor nå. Jeg startet i et kor, ble kjent med noen kolleger, inviterte naboene på vin, og nå har jeg flere venninner. Uansett hvordan man snur og vender på det, så må man ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: ac42f...feb

Men vi tar ansvar! Vi skriver! Vi ringer! Vi inviterer! Reaksjoner: "ringer deg en gang i neste uke", "passer ikke nå", "jeg hadde andre planer denne dagen". Skal man da mase og mase og spørre "kanskje det passer en annen dag" "hva med neste uke", "når passer det da", sitte der og tigge som en hund? Det er jo nedverdigende og desperat, og folk skygger enda mer unna. Det hjelper ikke å ta initiativ når man blir avvist hele tiden. 

Du startet i et kor, inviterte naboer på vin osv. Nå for tiden kan man verken samles på aktiviteter eller invitere ikke nære venner hjem til seg, grunnet tiltak. Så den situasjonen er jo ikke til stede nå. Og å bli venn digitalt er vanskelig.

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke snakk om vennskap eller det å kjede seg på jevnlig basis. Det er snakk om at enkelte mennesker blir isolert fra all menneskelig kontakt på ubestemt tid fremover. 

Anonymkode: 15844...b9c

Ja, jeg skjønner det. Men jeg ser ikke helt hva det menes at jeg skal gjøre for å avhjelpe situasjonen? 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men vi tar ansvar! Vi skriver! Vi ringer! Vi inviterer! Reaksjoner: "ringer deg en gang i neste uke", "passer ikke nå", "jeg hadde andre planer denne dagen". Skal man da mase og mase og spørre "kanskje det passer en annen dag" "hva med neste uke", "når passer det da", sitte der og tigge som en hund? Det er jo nedverdigende og desperat, og folk skygger enda mer unna. Det hjelper ikke å ta initiativ når man blir avvist hele tiden. 

Nei, alle disse svarene betyr jo egentlig det samme: «ditt selskap er ikke ønsket av meg». Det må man bare være realist og ta inn. 
 

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du startet i et kor, inviterte naboer på vin osv. Nå for tiden kan man verken samles på aktiviteter eller invitere ikke nære venner hjem til seg, grunnet tiltak. Så den situasjonen er jo ikke til stede nå. Og å bli venn digitalt er vanskelig.

Anonymkode: 15844...b9c

Jeg har blitt venn med folk digitalt. Både her og på andre sosiale medier. 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, alle disse svarene betyr jo egentlig det samme: «ditt selskap er ikke ønsket av meg». Det må man bare være realist og ta inn. 
 

Jeg har blitt venn med folk digitalt. Både her og på andre sosiale medier. 

Anonymkode: b1f08...ea0

Men da er det helt greit at vi blir helt isolert for å ta hensyn til andre, samtidig som ingen andre vil ta hensyn til oss. Enveiskjøring altså. 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, alle disse svarene betyr jo egentlig det samme: «ditt selskap er ikke ønsket av meg». Det må man bare være realist og ta inn. 
 

Jeg har blitt venn med folk digitalt. Både her og på andre sosiale medier. 

Anonymkode: b1f08...ea0

Man er jo ikke "venn" når man ikke har truffet hverandre. 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg skjønner det. Men jeg ser ikke helt hva det menes at jeg skal gjøre for å avhjelpe situasjonen? 

Anonymkode: b1f08...ea0

Neida, hvis ingen gjør noe som helst, så skjer det jo ikke noe. 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner sikkert noen som er ensomme uten at jeg helt kan vite det. Du har rett i at ingen har et stempel i panna som sier det. 
 

Dessverre har jeg også en tendens til å like noen mennesker som jeg føler kjemi med, og bry meg mindre om dem jeg ikke har noe til felles med. Hva som skjer med dem jeg ikke «klikker» sammen med, det vet jeg ikke, men jeg har regnet det som selvsagt at de klikker med noen andre, noen som ligner dem selv mer enn jeg gjør; noen som har den kjemien. 
 

Ingen kan like alle eller bli venn med alle. Hvilke kriterier syns du jeg skal bruke for å bli venn med nettopp DEG? Jeg liker verken hunder, turer i skog og mark eller bålkaffe. Jeg liker rødvin og skravling, så hvis du enten er veldig stille av deg, eller snakker om helt andre ting enn jeg er interessert i, så vil vi ikke passe sammen der. Jeg liker konserter og teater også, men det skjer jo ikke nå. 
 

Så hvilket vennskap ser du for deg? Et vennskap der jeg sitter og kjeder meg fordi DU ikke skal kjede deg? 

Anonymkode: b1f08...ea0

Det er ikke lett å si for til slutt føler man jo at alt er feil med en fordi man er alene. Det er godt mulig at om du ser meg så ser jeg kanskje ikke ensom ut. Jeg er veldig glad i et glass vin eller en øl og før korona så pleide jeg i alle fall å ta en fredags-pils etter jobb en til to ganger i månden for å sørge for at jeg så andre folk og ikke bare gikk rett hjem. Jeg kan diskutere politikk både innenriks og utenriks, har sans for humor, men sliter nok litt med det å diskutere klær, sminke og interiør. Siden sønnen min er 18 så ramler jeg litt av i samtaler om bleieskift og gulping. Jeg burde sikkert ha trent, men går i alle fall turer i nærmiljøet eller i byen. Jeg har vært singel og ikke vært på en eneste date de siste 5-6 årene så akkurat der har jeg ikke mye å bidra med dessverre. 

Om jeg ser på mitt liv med litt galgenhumor så må jeg si jeg er heldig som har en siameserkatt for de "snakker" hele tiden.

Anonymkode: 413c2...d0f

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan mener du det skal være da? Skal man sitte og gjette seg til hvilke av kollegene og naboene som kan være ensomme og ta kontakt på måfå? Man må, om man føler seg ensom, faktisk ta litt ansvar selv og ikke sitte med hendene i fanget og håpe at noen er tankelesere. Alle må ta ansvar for seg selv, og om man ikke er fornøyd med sånn man har det, så må man faktisk gjøre noe selv. Jeg hadde ingen venninner da jeg flyttet hit jeg bor nå. Jeg startet i et kor, ble kjent med noen kolleger, inviterte naboene på vin, og nå har jeg flere venninner. Uansett hvordan man snur og vender på det, så må man ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: ac42f...feb

Jeg sier nå ikke dette om korona-tiltakene. Jeg har ingen i risikogruppen når det gjelder korona, men er i risikogruppen når det gjelder ensomhet. Kan vi som føler det slikt få fri pass på byen? Kunne gå på jobb igjen og ha en normal hverdag? 

Anonymkode: 413c2...d0f

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man er jo ikke "venn" når man ikke har truffet hverandre. 

Anonymkode: 15844...b9c

Jo da. Det er man. 
Noen er til og med kjærester før de har truffet hverandre. 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan mener du det skal være da? Skal man sitte og gjette seg til hvilke av kollegene og naboene som kan være ensomme og ta kontakt på måfå? Man må, om man føler seg ensom, faktisk ta litt ansvar selv og ikke sitte med hendene i fanget og håpe at noen er tankelesere. Alle må ta ansvar for seg selv, og om man ikke er fornøyd med sånn man har det, så må man faktisk gjøre noe selv. Jeg hadde ingen venninner da jeg flyttet hit jeg bor nå. Jeg startet i et kor, ble kjent med noen kolleger, inviterte naboene på vin, og nå har jeg flere venninner. Uansett hvordan man snur og vender på det, så må man ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: ac42f...feb

Alle må ta ansvar for seg selv. Men når det gjelder korona, så skal man isolere seg for å ta ansvar for andre. Logikk?

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke lett å si for til slutt føler man jo at alt er feil med en fordi man er alene. Det er godt mulig at om du ser meg så ser jeg kanskje ikke ensom ut. Jeg er veldig glad i et glass vin eller en øl og før korona så pleide jeg i alle fall å ta en fredags-pils etter jobb en til to ganger i månden for å sørge for at jeg så andre folk og ikke bare gikk rett hjem. Jeg kan diskutere politikk både innenriks og utenriks, har sans for humor, men sliter nok litt med det å diskutere klær, sminke og interiør. Siden sønnen min er 18 så ramler jeg litt av i samtaler om bleieskift og gulping. Jeg burde sikkert ha trent, men går i alle fall turer i nærmiljøet eller i byen. Jeg har vært singel og ikke vært på en eneste date de siste 5-6 årene så akkurat der har jeg ikke mye å bidra med dessverre. 

Om jeg ser på mitt liv med litt galgenhumor så må jeg si jeg er heldig som har en siameserkatt for de "snakker" hele tiden.

Anonymkode: 413c2...d0f

Men da har jeg vel ikke møtt deg, da. For jeg har også voksne barn og minimal interesse av mote og innredning. 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jo da. Det er man. 
Noen er til og med kjærester før de har truffet hverandre. 

Anonymkode: b1f08...ea0

Så man kan være venn med en person man ikke vet hvem er, kanskje skjuler det seg noe helt annet bak tastaturet på andre siden enn det personen gir seg ut for. Og hvordan kan man være kjærester uten å kysse, være nær hverandre osv først? 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da er det helt greit at vi blir helt isolert for å ta hensyn til andre, samtidig som ingen andre vil ta hensyn til oss. Enveiskjøring altså. 

Anonymkode: 15844...b9c

HVORDAN skal andre ta hensyn til deg, er spørsmålet mitt? 
Bli venn med noen jeg ikke liker for at den personen skal ha det mindre kjipt? Ja, jeg kan gjøre det. Kan lide meg gjennom noen treff med folk jeg har null til felles med, men det er fortsatt enveiskjørt...

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så man kan være venn med en person man ikke vet hvem er, kanskje skjuler det seg noe helt annet bak tastaturet på andre siden enn det personen gir seg ut for. Og hvordan kan man være kjærester uten å kysse, være nær hverandre osv først? 

Anonymkode: 15844...b9c

Ja, det kan i starten hende at man spiller en rolle. Men det er vanskelig å holde rollen gående over år; det er nå det ene. Og det andre er at man etter hvert går over til å ringe og skravle litt, og i neste tur møtes. 

Det siste får du spørre dem om, men det er visst mulig. 

Anonymkode: b1f08...ea0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

HVORDAN skal andre ta hensyn til deg, er spørsmålet mitt? 
Bli venn med noen jeg ikke liker for at den personen skal ha det mindre kjipt? Ja, jeg kan gjøre det. Kan lide meg gjennom noen treff med folk jeg har null til felles med, men det er fortsatt enveiskjørt...

Anonymkode: b1f08...ea0

På samme måte som vi lider gjennom å ikke få smertebehandling, ikke få trent, ikke få truffet vår egen mor slik at dere i risikogruppa får det mindre kjipt. Mens de vi ofrer oss for, sier at vi skal ta ansvar for oss selv og bare sitte der alene fordi vi er kjedelige.

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

Kjenner og veldig på ensomheten. Og hjalp virkelig ikke at jeg fikk beskjed fra familen, at jeg får ikke feire jul med de. Så det blir mitt sjette år helt alene på julaften. Og i år så hadde vi pratet om det flere ganger, at vi skulle feire sammen. Da ble jeg skikkelig skuffet. Og de er fullstendig klar over at jeg må feire alene, og at jeg er ensom. Ellers er de sånne som legger ut på Facebook at man må ta kontakt med ensomme. Men bryr seg jo overhodet ikke selv. De siste 10 årene er det alltid jeg som må ta kontakt og. 

Og nå fikk min bestevenninne seg kjæreste og samboer, så henne hører jeg ikke fra lenger, jeg tar jevnlig kontakt, da forteller hun kun om hvor fantastisk hun har det, så må hun legge på. Og jeg har spurt om å møtes flere ganger. Vi har vært venner i flere år, og hun har vært ensom sånn som meg, og jeg har alltid stilt opp for henne. Har hun hatt en dårlig periode, så har vi møttes ofte. 

Jeg er ufør, og er såpass syk at det er lite jeg orker, og ikke minst er formen som en jojo, så vanskelig å planlegge. Og jeg ble jo mer ensom etter jeg ble syk. Hadde flere venner før jeg ble syk, men de fleste forsvant. 

Men jeg er nok ikke noe mer ensom på grunn av corona. 

Anonymkode: 9722c...e44

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Kjenner og veldig på ensomheten. Og hjalp virkelig ikke at jeg fikk beskjed fra familen, at jeg får ikke feire jul med de. Så det blir mitt sjette år helt alene på julaften. Og i år så hadde vi pratet om det flere ganger, at vi skulle feire sammen. Da ble jeg skikkelig skuffet. Og de er fullstendig klar over at jeg må feire alene, og at jeg er ensom. Ellers er de sånne som legger ut på Facebook at man må ta kontakt med ensomme. Men bryr seg jo overhodet ikke selv. De siste 10 årene er det alltid jeg som må ta kontakt og. 

Og nå fikk min bestevenninne seg kjæreste og samboer, så henne hører jeg ikke fra lenger, jeg tar jevnlig kontakt, da forteller hun kun om hvor fantastisk hun har det, så må hun legge på. Og jeg har spurt om å møtes flere ganger. Vi har vært venner i flere år, og hun har vært ensom sånn som meg, og jeg har alltid stilt opp for henne. Har hun hatt en dårlig periode, så har vi møttes ofte. 

Jeg er ufør, og er såpass syk at det er lite jeg orker, og ikke minst er formen som en jojo, så vanskelig å planlegge. Og jeg ble jo mer ensom etter jeg ble syk. Hadde flere venner før jeg ble syk, men de fleste forsvant. 

Men jeg er nok ikke noe mer ensom på grunn av corona. 

Anonymkode: 9722c...e44

Det er også dette som provoserer meg, alle de som spyr ut sosialporno på Facebook om å strekke ut en hånd, stille opp osv, så sitter de der og bare bryr seg om seg selv og sine. Hyklere. 

Anonymkode: 15844...b9c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ufør, og er såpass syk at det er lite jeg orker, og ikke minst er formen som en jojo, så vanskelig å planlegge. Og jeg ble jo mer ensom etter jeg ble syk. Hadde flere venner før jeg ble syk, men de fleste forsvant. 

Men jeg er nok ikke noe mer ensom på grunn av corona. 

Sånn er det for meg og. Å bli syk og uføretrygdet var min vei rett inn i ensomhet, man teller liksom ikke med lenger. Men dette er hverdagen min, korona eller ei, så for meg har heller ikke korona gjort det så mye verre egentlig.

Anonymkode: 12ffd...f5c

[Anonym bruker]

Dette er egentlig ikke et koronaproblem, det blir bare mye tydeligere nå enn ellers.

Det er en merkelig dobbelholdning til single og ensomme i samfunnet. Flere og flere blir single, flere er ensomme, så slik sett burde det jo være veldig normalt. Og likevel så opplever veldig mange single å aldri bli invitert på venneselskap, fester, andre sosiale ting, bare fordi de er single.

Det er jo merkelig når en vennegjeng på seks damer, hvorav fem er gift/samboere, skviser ut den sjette når denne blir singel. Selv om de har pratet minimalt om ekteskap og forhold når de har møttes, så er man som singel plutselig utenfor. Lignende har jeg opplevd selv, men også hørt mange andre snakke om. Tidligere ble single menn ofte inkludert der "bare" par skulle møtes, mens de single kvinnen ble utelukket. Jeg spurte flere om dette, og fikk andre single til å spørre sine "venner" om dette. Da kom det frem at de single mennene av damene ikke ble oppfattet som en trussel mot dem selv, men det ble kvinnene (mennene deres måtte jo ikke få sjansen til å se en singel og ev. tiltrekkende dame, snakke med henne, det kunne jo ende i utroskap og gjøre slutt på deres egne ekteskap, må vite...). Inntrykket mitt nå er at også flere single menn har begynt å slite med det samme, at det sendes en usagt melding om at de ikke er verdt like mye så lenge de ikke har en dame. Og det er jo merkelig når nesten 20 % av befolkningen bor alene...

Det er også merkelig at mange av de som er i par som så møter problemer, de oppsøker gjerne de lenge glemte vennene når de selv får utfordringer eller kanskje blir single, da er det plutselig bare den som stiller opp, ikke de andre man selv prioriterte mens alt var bra. Det er også noe å tenke på, for det er mange som pleier overfladiske vennskap, og så plutselig står der alene og ensomme den dagen de selv møter motstand.

Mitt inntrykk er at det var langt mer inkludering tidligere enn nå, generelt sett. Og under koronaen så blir det enda mindre inkludering.

Det å snakke om dette er ikke å forsøke å gjøre seg til martyr. Det er fakta.

Og ja, de som er single og ensomme har et ansvar selv. Men som flere har nevnt, mange av dem har faktisk forsøkt mye for å bli inkludert og for å inkludere andre, uten at de har kommet noen vei. Det betyr heller ikke at det er noe galt med dem, at andre ikke liker å være sammen med dem. Det betyr ofte bare at de ikke passer inn blant de som er langt mer opptatt av at man må være to for at det skal telle.

Det bør også være mulig for mange å bli mer oppmerksom på at de selv kanskje burde bidra litt mer for å inkludere andre. Det er fullt mulig, selv i disse koronatider. Man kan gå en tur sammen, man kan ta med mat og spise sammen ute, det finnes muligheter, selv om man følger smittevernreglene! Ofte er det ikke så mye som skal til heller.

Anonymkode: be128...87a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Alle må ta ansvar for seg selv. Men når det gjelder korona, så skal man isolere seg for å ta ansvar for andre. Logikk?

Anonymkode: 15844...b9c

Du tar jo ansvar for deg selv også ved å holde deg unna andre. På den måten minsker risikoen for at du får korona. Det er en veldig spesiell situasjon vi lever i nå, og det er ikke mulig å dekke alles behov. Derfor må noe velges og noe annet velges bort, og da velges det å lage noen retningslinjer som sparer liv og helse. Ser du for deg at det ville fungert godt i samfunnet om Erna sto og sa at "Ja, vi har dette viruset, som er veldig smittsomt og som vi ikke har noen behandling for, men av hensyn til de i samfunnet som er ensomme, så velger vi å leve som vi gjorde i februar."? 

Anonymkode: ac42f...feb

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tar jo ansvar for deg selv også ved å holde deg unna andre. På den måten minsker risikoen for at du får korona. Det er en veldig spesiell situasjon vi lever i nå, og det er ikke mulig å dekke alles behov. Derfor må noe velges og noe annet velges bort, og da velges det å lage noen retningslinjer som sparer liv og helse. Ser du for deg at det ville fungert godt i samfunnet om Erna sto og sa at "Ja, vi har dette viruset, som er veldig smittsomt og som vi ikke har noen behandling for, men av hensyn til de i samfunnet som er ensomme, så velger vi å leve som vi gjorde i februar."? 

Anonymkode: ac42f...feb

Jeg er ung og ikke i noe risikogruppe. Jeg hadde med 99 % sannsynlighet enten vært symptomfri eller fått lette forkjølelsessymptomer. Så grunnen til at jeg følger opp tiltak og ikke treffer andre, er av hensyn til andre mennesker. Hvor skrev jeg at jeg ønsker at vi lever som i februar? Blir man smittet av digital kontakt eller møter ute med 2 meter avstand? Nei. Hvorfor blir alltid de ensomme valgt bort, uansett?

Anonymkode: 15844...b9c