Husmorskole

[Gjest]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og en ting til: mange av dagens videregående elever/lærlinger er umodne og lite voksne når de skal ut å arbeidd som 18 åringer. Kanskje kunne det være gunstig at de fikk bli eldre i en utdanningsinstitusjon før de fikk gå ut i arbeid?

Anonymkode: e764a...53b

Folkehøgskole? Førstegangstjeneste? 

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Superdolly skrev:

Hva tenker du om de som velger to år på yrkesfag for deretter å gå ut i lære? Skal de gå rett fra skolen til dette internatåret ditt, før de får seg lærlingjobb? Sånn at de kan glemme mye av det de har lært i mellomtiden? Eller tenker du at de skal fullføre lærlingtiden først, sånn at når de står der og er ferdige og klare for jobb, så nei, det kan de ikke gitt, da må de ta et år på internat først?

Og hva med de som bor sånn til at ungdommene må flytte på hybel for å gå videregående? Skal de ta dette året rett etter videregående, sånn som de som kan bo hjemme? Sånn at de, etter å ha styrt sin egen husholdning i tre år, plutselig må flytte inn på et internat for å lære det de allerede har praktisert i tre år? Eller skal de få det rett etter ungdomsskolen, sånn at de må vente et år med å starte på videregående og må gå sammen med de som er et år yngre? 

Det virker ikke spesielt gjennomtenkt, beklager.

Det kan godt hende at det ville vært greit å åpne for at enkelte grupper gjorde detpå et litt annettidspunkt. Jeg har ikke alle detaljer, men jeg tror nesten alle ville hatt veldig godt av det. Gjerne med disiplin som i militæret.

Anonymkode: ff75f...44b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan strekke meg til at faget mat og helse burde utvides. Elevene burde kanskje ha det hvert år i grunnskolen (og noe i vgs), og det burde inneholde generell livsmestring, fysisk og psykisk helse, matlaging/matkunnskap, bærekraftig livsstil, personlig økonomi etc. Trenger kanskje ikke å ha det hver uke på hvert trinn, men i bolker/fagdager. På enkelte trinn burde det være ukentlig matlaging, ernæring og matkunnskap. Jeg tror dette ville bidratt til å minske sosiale ulikheter. Du drar frem kvinners utdanning, hi, men det er generelt sett høyt utdannede familier som har best ernæring og mest fysisk aktivitet.  

Anonymkode: acaa3...284

Veldig enig egentlig med deg her. Det du sier om høyt utdannede familier stemmer, og vil da si at det er barn av ressurssterke foreldre som får den nødvendige kunnskapen hjemme. Vi vet at dette har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. For å utjevne forskjellene bør skolen få en utvidet rolle i dette.

Anonymkode: e764a...53b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Er det det? Har du lagd kjøttkaker noen gang? I mine er det elghakk, løk, egg, melk, kavringrasp og krydder. Potetmel kan erstatte rasp. Men potetmel er da ikke annet enn ...potet.

HI her:

Du poengterer egentlig godt det jeg mener med grunnleggende kunnskap. Den som aldri har laget kjøttkaker fra bunnen av, vet nødvendigvis ikke hva ingrediensene er. Man må ha grunnleggende kunnskap for å kunne ta gode, riktige valg.

Anonymkode: e764a...53b

[Gjest]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

HI her:

Du poengterer egentlig godt det jeg mener med grunnleggende kunnskap. Den som aldri har laget kjøttkaker fra bunnen av, vet nødvendigvis ikke hva ingrediensene er. Man må ha grunnleggende kunnskap for å kunne ta gode, riktige valg.

Anonymkode: e764a...53b

Kokeboka svarer på det spørsmålet, da. Det er ikke hjernekirurgi.

[Gjest]

Når det er sagt: faget Mat og helse, sammen med andre praktiske fag, er skåret til beinet i norsk skole. Selv de årstrinnene som har faget, får det ikke ukentlig.

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Kokeboka svarer på det spørsmålet, da. Det er ikke hjernekirurgi.

Vi må hele tiden ha i bakhodet at kokebøker ikke nødvendigvis finnes i alle hjem. Heller ikke en oppmuntring til å søke kunnskap. Som en annen sa her: man må vite at man trenger å lære, før man søker kunnskap. 

Anonymkode: e764a...53b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Når det er sagt: faget Mat og helse, sammen med andre praktiske fag, er skåret til beinet i norsk skole. Selv de årstrinnene som har faget, får det ikke ukentlig.

Ja, faget er radert bort, og ikke i nærheten av det det burde vært. Her kunne man i det minste fått en liten innføring i mat og helse. Dessverre ser det ut til at de som sitter på pengesekken lukker øynene for sammenhengen mellom kunnskap om dette og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet sykdom forårsaket av livsstil. 

Anonymkode: e764a...53b

[the amazing spidermamma]

To år på husmorskole er jo verken realistisk eller nødvendig. 

Jeg skjønner intensjonen bak - alle bør jo ha et minimum av kunnskap om husstell. 

Men, som noen sier, det er mange ting man skal lære og mestre, og hvordan få tid til alt i skolen? 

Min mormor gikk på husmorskole og kunne alt om flekkfjerning, stryking av tøy, falding av gardiner, koking i smult osv. Det er ganske morsomt å lese i pensumboka hennes, den inneholder alt fra kjemiske formler til skikk og bruk.

Det er også råd om hvordan man utnytter absolutt alt; Koker du kraft, og fjerner skummet på toppen, kan du gi skummet til grisene, dette er viktig næring - sånne ting. 

Selv om de færreste har griser hjemme nå, sier det likevel noe om en tankegang som er gått i glemmeboken, selv om det nå er økende bevissthet rundt gjenbruk og ressursutnyttelse igjen. 

Men - jeg tror likevel ikke at det å presse enda mer inn i skolen er løsningen. 

 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, the amazing spidermamma skrev:

To år på husmorskole er jo verken realistisk eller nødvendig. 

Jeg skjønner intensjonen bak - alle bør jo ha et minimum av kunnskap om husstell. 

Men, som noen sier, det er mange ting man skal lære og mestre, og hvordan få tid til alt i skolen? 

Min mormor gikk på husmorskole og kunne alt om flekkfjerning, stryking av tøy, falding av gardiner, koking i smult osv. Det er ganske morsomt å lese i pensumboka hennes, den inneholder alt fra kjemiske formler til skikk og bruk.

Det er også råd om hvordan man utnytter absolutt alt; Koker du kraft, og fjerner skummet på toppen, kan du gi skummet til grisene, dette er viktig næring - sånne ting. 

Selv om de færreste har griser hjemme nå, sier det likevel noe om en tankegang som er gått i glemmeboken, selv om det nå er økende bevissthet rundt gjenbruk og ressursutnyttelse igjen. 

Men - jeg tror likevel ikke at det å presse enda mer inn i skolen er løsningen. 

 

Den boka må du ta vare på, altså! Der finner du sannsynligvis svar på alt 😄

Som lærer selv er jeg fullstendig innforstått med at det er ren utopi å ønske/tro at det vil være realistisk å få på plass et ekstra skoleår f eks.

Men jeg har tro på at nødvendigheten av å styrke fag som gjør elevene i stand til å ivareta a/s familien vil presse seg frem over tid. 

Det er kun et gode at kvinner og mødre i dag har utdanning og jobber utenfor hjemmet. Dessverre har ingen tatt høyde for at "noen" måtte erstatte den utrolig viktige jobben kvinnene gjorde hjemme. 

Anonymkode: e764a...53b

[Anonym bruker]

4 timer siden, Milfy Way skrev:

Jeg kan heller ikke se at "husmannskost" som fiskekaker, kjøttkaker, kjøttpudding og så videre er så veldig sunt. Er jo så mye potetmel og annet unødvendig oppi der. 

Hva er farlig med potetmel, og hva «rar putter du egentlig i fiskekakene, kjøttkakene og kjørtpuddingen din?

Anonymkode: f0dee...aaf

[Lektor Doppler med tillegg]

.

Endret 14. oktober 2020 av Lektor Doppler med tillegg

[Lektor Doppler med tillegg]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Veldig enig egentlig med deg her. Det du sier om høyt utdannede familier stemmer, og vil da si at det er barn av ressurssterke foreldre som får den nødvendige kunnskapen hjemme. Vi vet at dette har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. For å utjevne forskjellene bør skolen få en utvidet rolle i dette.

Anonymkode: e764a...53b

men den siste rapporten om skolens tilstand viser at til tross for Hærnes' og andre reformer så reproduserer skolen sosiale ulikheter. Skolen nesten null innflytelse. En av de faktorene som skiller tydeligst på elevenes "suksess" var om foreldrene var gift da eleven var 15 eller ikke. Så skal vi følge din logikk er det mer hensiktsmessig å forby skilsmisse eller samlivsbrudd. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

men den siste rapporten om skolens tilstand viser at til tross for Hærnes' og andre reformer så reproduserer skolen sosiale ulikheter. Skolen nesten null innflytelse. En av de faktorene som skiller tydeligst på elevenes "suksess" var om foreldrene var gift da eleven var 15 eller ikke. Så skal vi følge din logikk er det mer hensiktsmessig å forby skilsmisse eller samlivsbrudd. 

Ville et fag som hadde som mål å utruste elevene også med kunnskap om mellommenneskelige forhold hatt innvirkning på foreldrerollen, familieliv og dermed positiv innvirkning på skilsmissestatistikken?

I videregående skole har vi i mange år sett at de elevene som sliter, kommer fra oppløste hjem. 

Hærnes, og alle reformer, har ikke maktet å gjøre skolen skikket til å ivareta alle elevene på best mulig måte. F eks er fortsatt skolen tilpasset jenter, og guttene ender opp som skoletapere. Dette har bidratt til at høyere utdanninger nå nærmest utelukkende består av jenter. 

Anonymkode: e764a...53b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville et fag som hadde som mål å utruste elevene også med kunnskap om mellommenneskelige forhold hatt innvirkning på foreldrerollen, familieliv og dermed positiv innvirkning på skilsmissestatistikken?

I videregående skole har vi i mange år sett at de elevene som sliter, kommer fra oppløste hjem. 

Hærnes, og alle reformer, har ikke maktet å gjøre skolen skikket til å ivareta alle elevene på best mulig måte. F eks er fortsatt skolen tilpasset jenter, og guttene ender opp som skoletapere. Dette har bidratt til at høyere utdanninger nå nærmest utelukkende består av jenter. 

Anonymkode: e764a...53b

Nærmest utelukkende? Javel... 

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Anonymkode: 8ae9e...349

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nærmest utelukkende? Javel... 

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Anonymkode: 8ae9e...349

Klar overvekt av jenter!

Anonymkode: e764a...53b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klar overvekt av jenter!

Anonymkode: e764a...53b

Menn utgjør 40,24% av de som tar høyere utdanning (2019). 

Anonymkode: 8ae9e...349

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville et fag som hadde som mål å utruste elevene også med kunnskap om mellommenneskelige forhold hatt innvirkning på foreldrerollen, familieliv og dermed positiv innvirkning på skilsmissestatistikken?

I videregående skole har vi i mange år sett at de elevene som sliter, kommer fra oppløste hjem. 

Hærnes, og alle reformer, har ikke maktet å gjøre skolen skikket til å ivareta alle elevene på best mulig måte. F eks er fortsatt skolen tilpasset jenter, og guttene ender opp som skoletapere. Dette har bidratt til at høyere utdanninger nå nærmest utelukkende består av jenter. 

Anonymkode: e764a...53b

Er det egentlig noe problem at det er fler jenter enn gutter som tar høyere utdanning? Vi trenger mange med fagutdanning også.

Anonymkode: ff75f...44b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det egentlig noe problem at det er fler jenter enn gutter som tar høyere utdanning? Vi trenger mange med fagutdanning også.

Anonymkode: ff75f...44b

Det argumentet kunne man jo brukt da det var er politisk mål å få kvinner inn i høyere utdanning også. Kvinnene kunne jo bare tatt seg en fagutdanning?
 

Ja vi trenger mange med fagutdanning. Men det er ikke de med fagutdanning som styrer verden.

Anonymkode: f0dee...aaf

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det argumentet kunne man jo brukt da det var er politisk mål å få kvinner inn i høyere utdanning også. Kvinnene kunne jo bare tatt seg en fagutdanning?
 

Ja vi trenger mange med fagutdanning. Men det er ikke de med fagutdanning som styrer verden.

Anonymkode: f0dee...aaf

Jeg mener jo at alle yrker og utdanninger slal være åpne for begge kjønn (jeg kommer i hvertfall ikke på noen unntak), men om en utdanning er definert som høyere eller ikke synes jeg ikke er så nøye. Det er fortsatt fler jenter på frisørlinje og fler gutter på elektrolinje, fler jenter studerer sykepleie og fler gutter programering. Det synes jeg ikke gjør noe så lenge alle blir tatt seriøst hvis de ønsker linjen. Ingen av dem "styrer i utgangspunktet verden".

Man trenger heller ikke høyere utdanning for å bli politikker hvis det er det du tenker på som å styre verden.

Anonymkode: ff75f...44b

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men nå vokser det jo opp en generasjon hvor mange voksne ikke kan disse tingene, hvem skal da lære opp deres barn igjen? 

Anonymkode: 2304f...e0e

Gjør de det ? Hvor har du det fra ? Kilder? 

Anonymkode: 1874b...504

[the amazing spidermamma]

Men, altså - uansett hva jeg lurer på og googler, enten det gjelder oppussing, hvilken sykkel som er best, hvordan man legger gulv, hva er dette utslettet, hvordan forvelle grønnsaker -  svaret finnes jo uten unntak på et eller annet mammaforum. 

Så egentlig bør vi bare starte 'mammaenes opplysningstjeneste' (vi vet jo best uansett!)

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva er farlig med potetmel, og hva «rar putter du egentlig i fiskekakene, kjøttkakene og kjørtpuddingen din?

Anonymkode: f0dee...aaf

Det illustrerer godt behovet for grunnleggende kunslap. Hvis jeg googler kan jeg finne masser av opplysninger om potetmel, men om jeg i utgangspunltet er overbevist om at det er et farlig tilsettningsstoff så gjør jeg jo ikke det. Man trenger en god del grunnleggende kunskap, eller en uvanlig stor interesse, for å gidde å google og lese seg opp. I tillegg må man kunne litt for å klare å finne god informasjon og skjønne skikkelig hva som menes.

I tillegg er det nødvendig medcen del praktisk erfaring for å lære håntverk, som matlaging, snekkring og hygiene. Sån sett kan vi like godt si at det er unødvendig at skolen bruker tid på historie, engelsk og mattematikk. Det er jo mulig å finne alle svarene på nett likevell. 

Anonymkode: ff75f...44b

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det illustrerer godt behovet for grunnleggende kunslap. Hvis jeg googler kan jeg finne masser av opplysninger om potetmel, men om jeg i utgangspunltet er overbevist om at det er et farlig tilsettningsstoff så gjør jeg jo ikke det. Man trenger en god del grunnleggende kunskap, eller en uvanlig stor interesse, for å gidde å google og lese seg opp. I tillegg må man kunne litt for å klare å finne god informasjon og skjønne skikkelig hva som menes.

I tillegg er det nødvendig medcen del praktisk erfaring for å lære håntverk, som matlaging, snekkring og hygiene. Sån sett kan vi like godt si at det er unødvendig at skolen bruker tid på historie, engelsk og mattematikk. Det er jo mulig å finne alle svarene på nett likevell. 

Anonymkode: ff75f...44b

Nøyaktig mitt poeng!

Hilsen HI

Anonymkode: e764a...53b

[Luksusdyret]

4 timer siden, Pashla skrev:

Er det det? Har du lagd kjøttkaker noen gang? I mine er det elghakk, løk, egg, melk, kavringrasp og krydder. Potetmel kan erstatte rasp. Men potetmel er da ikke annet enn ...potet.

Ja, har laget kjøttkaker mange ganger. Men jeg har annen oppskrift enn den tradisjonelle med rasp/potetmel. Potet har man ved siden av. Mitt poeng er at rene råvarer som fisk og kjøtt er sunnere enn tradisjonell husmannskost med kjøttkaker, kjøttpudding, fiskepudding og fiskegrateng. Man laget jo disse rettene fordi mel og potetmel var billig og man hadde ikke råd til rent kjøtt.