Jobb innen helse og primærkontakt til bruker

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg er både lei meg og oppgitt nå.

Er nokså ny i en jobb og blitt satt i en primærgruppe med ansatte som har hver sin bruker som en skal være primærkontakt for.

Alle i min gruppe (av ansatte) har vært der mye lenger enn meg og har allerede sine brukere de er primærkontakt for. Disse brukerne vil de fortsette med, bortsett fra en (som er den «tyngste» brukeren og den som er mest utagerende). Han vil de at jeg skal være primær for (dette ble bestemt av to i gruppen som er utrolig høylytte og sjefete). Denne brukeren det er snakk om har jeg null kjemi med. Han er vanskelig å komme inn på og skriker å brøler hver gang jeg trer inn dørene hos han. Jeg har prøvd å gi beskjed at det sikkert hadde vært bedre om noen av de andre på gruppa tok over som primær for han, flere av disse har god kjemi med han. Men det virker ikke som de orker, og det er derfor han ble satt på meg. Jeg er helt nyutdannet og har rett og slett ikke turt å si ifra til disse høyrøsta og bestemte damene på gruppa.

Beklager langt og rotete innlegg, men litt rådvill og fortvila nå.

Anonymkode: 2d138...789

[Anonym bruker]

Ble litt feil, jeg har turt å si ifra at jeg hadde ønsket å være primær for en enklere bruker nå i starten, men har ikke tatt opp noen kamp. Har rett og slett ikke orket å lage sur stemning mellom meg og disse damene i gruppa. De mener jeg bare må hoppe i det, men tingen er at det nok trengs en mer erfaren primær for denne brukeren. Det vet nok de på gruppa mi også, men virker som de bare er letta over å slippe.

Hi

Anonymkode: 2d138...789

[Anonym bruker]

Klassiker..

Er vel ikke så mye å gå gjort med, når kulturen på arbeidsstedet har blitt slik at det oppleves som ok å føre over ansvaret for de med flest utfordringer til dem som har minst erfaring, og dermed er minst sannsynlig til å sette ned foten.

Opplevde det selv da jeg var assistent i studietiden. Fikk alltid noen av de som egentlig krevde mest kompetanse når jeg var ferievikar. 
 

Så, jeg kan gi deg sympati men ingen råd.. 

Anonymkode: 29ac7...d64

[Anonym bruker]

Jepp, slik fungerer internt hierarki - Velkommen til helsevesenet 😉

Samtidig så kan du dra dette positivt. Se på det som fantastisk erfaring. Bruk alle dine verktøy i skuffen, både fra livet og utdannelse, jobb med mennesket og høst erfaring. Klarer du å få dette til så vil du klare mer senere. 

Det du gjør nå er sutring. Du er utdannet, du er kvalifisert, du bare syntes det er slitsomt. Inrøm det for deg selv, løft haken og jobb videre. 

Anonymkode: 3a301...5f6

[Anonym bruker]

Klassisk tilfelle. Enten må du gi beskjed eller så må du ta det som en utfordring. 

Anonymkode: 9fa12...e8c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det er kjipt.

Men nå skal jeg være litt hard med deg også. Du har dårlig KJEMI med personen? Å forvente god kjemi som helsepersonell er virkelig på trynet. Du skal sørge for god relasjon med brukere. De skal ikke tilpasse seg deg.

Prøv å være en god kontakt for han. De andre ville neppe fått det til bedre enn du..

Anonymkode: 5fc6f...594

[Anonym bruker]

Dette er jo en klassisk problemstilling som gjør selskap sårbare for at folk slutter. Det er aldri en god strategi å kaste nyansette ut på dypt vann når årsaken til dette ikke er god vurdering på at dette er riktig kombinasjon/utfordring for den ansatte, men heller bunner i at andre ansatte ser sitt snitt til å lure seg unna arbeidsoppgaver/brukere de ikke ønsker. 

Blir man kastet ut på dypt vann så lærer man mye på kort tid eller så drukner man. Jeg ble kastet ut på dypt vann i en av mine jobber og var vettskremt i starten, men læringskurven var bratt og jeg lærte veldig mye på kort tid. Mye som jeg kanskje ellers ikke ville lært. Om du tror du vil mestre dette så kan du bite tennene sammen og komme deg forbi de første krevende ukene. Om du føler du kommer til å drukne/mistrives så sterkt at du vil ønske å slutte bør du gi beskjed.

Anonymkode: 0300e...ba7