Nærtagende (voksen) mann...

[Anonym bruker]

Han er en voksen mann i jobb og alt ok. Han er min mann, men det som sliter på familien her er at han er svært nærtagende! Han føler seg hele tiden kritisert og han tar alt opp i verste mening. Dette resulterer i at barna blir lei seg fordi han svarer barna frekt/stygt hvis barna sier sin mening. (Barna sier ikke noe frekt, de kommer gjerne med tilleggsinformasjon om noe. Det takler ikke min mann) 

Hva i alle dager kan være årsaken til at en voksen mann er så nærtagende og lite voksen? 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Han er en voksen mann i jobb og alt ok. Han er min mann, men det som sliter på familien her er at han er svært nærtagende! Han føler seg hele tiden kritisert og han tar alt opp i verste mening. Dette resulterer i at barna blir lei seg fordi han svarer barna frekt/stygt hvis barna sier sin mening. (Barna sier ikke noe frekt, de kommer gjerne med tilleggsinformasjon om noe. Det takler ikke min mann) 

Hva i alle dager kan være årsaken til at en voksen mann er så nærtagende og lite voksen? 

Anonymkode: e302e...02d

Opptil flere ganger i uken sitter min datter å gråter. Jeg syns ikke det er greit! 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

Umoden. Vokst opp veldig skjermet?

 

Anonymkode: 7e37d...0f2

[Anonym bruker]

Moren min var sånn. Ser i retrospektiv at hun hadde ekstremt lav selvtillit i forhold til avisning, og det gikk utover oss. Det ødela meg som barn. Som voksen klarer jeg meg, etter å ha jobbet med egen skam, men klarer aldri å tilgi henne. 

Så forlag at han får hjelp eller gå, for barnas skyld. 

Anonymkode: f62de...9e0

[Anonym bruker]

Du kan ikke la barna vokse opp med dette, enten oppsøker han hjelp eller du går fra han!

En psykisk frisk mann med normalt syn på seg selv og verden rundt reagerer ikke sånn, særlig ikke når barn motsier han.

Anonymkode: d6058...d4a

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Opptil flere ganger i uken sitter min datter å gråter. Jeg syns ikke det er greit! 

Anonymkode: e302e...02d

Han har et unormalt lavt selvbilde og må kompensere for det ved å hele tiden gå i forsvar. Vil jeg anta.

Men hvis det stemmer det du skriver nå, så er han i ferd med å ødelegge barna og gi dem samme problem som seg selv... jeg ville ikke ha godtatt det. Ultimatum: «t ansvar for din psykiske helse, eller FLYTT»

Anonymkode: 4787b...1e6

[Anonym bruker]

Har han blitt mobbet som barn? Dårlig omsorg i hjemmet?

Anonymkode: be10a...f29

[Anonym bruker]

Alltid vært sånn? 

Anonymkode: be0f3...fce

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alltid vært sånn? 

Anonymkode: be0f3...fce

Alltid vært sånn ja. Slitsomt 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har han blitt mobbet som barn? Dårlig omsorg i hjemmet?

Anonymkode: be10a...f29

Han er ikke blitt mobbet. Men jeg undrer meg over omsorgen i barndommen. Kanskje det er det som er problemet 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har et unormalt lavt selvbilde og må kompensere for det ved å hele tiden gå i forsvar. Vil jeg anta.

Men hvis det stemmer det du skriver nå, så er han i ferd med å ødelegge barna og gi dem samme problem som seg selv... jeg ville ikke ha godtatt det. Ultimatum: «t ansvar for din psykiske helse, eller FLYTT»

Anonymkode: 4787b...1e6

Er det det ja? Får det han til å føle seg bedre når han får barn til å bli lei seg? Det er virkelig ikke normalt! Jeg forstår det bare ikke. Men han har høy selvtillit. Gruer seg ikke for å snakke med folk. Si det han mener... er ikke det litt rart?

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Moren min var sånn. Ser i retrospektiv at hun hadde ekstremt lav selvtillit i forhold til avisning, og det gikk utover oss. Det ødela meg som barn. Som voksen klarer jeg meg, etter å ha jobbet med egen skam, men klarer aldri å tilgi henne. 

Så forlag at han får hjelp eller gå, for barnas skyld. 

Anonymkode: f62de...9e0

Så trist å høre. Hvilket forhold har dere i dag? Jeg er glad for å høre at det går bra med deg nå. 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke la barna vokse opp med dette, enten oppsøker han hjelp eller du går fra han!

En psykisk frisk mann med normalt syn på seg selv og verden rundt reagerer ikke sånn, særlig ikke når barn motsier han.

Anonymkode: d6058...d4a

Helt enig. Men hva får en voksen mann til å oppføre seg sånn? Det er ikke normalt !

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Opptil flere ganger i uken sitter min datter å gråter. Jeg syns ikke det er greit! 

Anonymkode: e302e...02d

Dette er ikke greit. Det er emosjonell omsorgssvikt og noe som kan ødelegge datteren din helt. Du er nødt til å sette hardt mot hardt. Han tar i mot hjelp/det blir stor endring eller så kan dere ikke bo sammen.

Jeg bodde med en lignende mann. Super i perioder, men vi gikk på tå hev. Så lett krenket og angrep da alt og alle inkl.barna. Har senere skjønt at han har en personlighetsforstyrrelse, etter en vond barndom selv.

Du kan gjerne lese boken "hvordan krenkende barn blir syke voksne" så kn du lese om hva slags effekt dette kan ha på din datter og kanskje passer det for mannen også. 

Men det er du som må beskytte barna. Om han ikke endrer seg veldig raskt så må du sette grenser. Vond historie på mannen eller ikke. 

Anonymkode: 52510...899

[Anonym bruker]

Du bidrar til at barna vokser opp med psykisk mishandling. 

Slutt med det!

Anonymkode: 87f2f...d17

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så trist å høre. Hvilket forhold har dere i dag? Jeg er glad for å høre at det går bra med deg nå. 

Anonymkode: e302e...02d

Takk for anerkjennelsen. Forholdet er ganske greit. Men det tok mange år og mye jobb. Først slet jeg med å forstå hvor mine egne følelser kom fra, og eget reaksjonsmønster. Så slet jeg med å forstå hvorfor jeg fortjente å bli behandlet sånn, og måtte jobbe hardt med å ikke bli overveldet av bitterhet. For hvilket monster behandler et uskyldig barn sånn?  Så anerkjenne at det er hva det er, bygge opp empati til å forstå hvor det kom fra hos henne og at det på ingen måte var min skyld. Og til slutt måtte jeg kvinne meg opp til å konfrontere. Og det tok lang tid, det å slutte å være redd. Fortsatt kan jeg plutselig bli 12år og livredd bare av et blikk eller tonefall fra henne, men det går fortere over. 

Det har kostet meg mange tusen i psykolog oppigjennom årene, en spiseforstyrrelse og selvskading som ung. Nå er jeg voksen, har egne barn og et godt liv. Men det er helst fordi jeg er en reflektert person som ønsket å bryte sirkelen. 

Det er psykisk mishandling, og jeg vil tørre å påstå at det nesten er verre en å bli slått. Du kan ikke la et barn bo i dette når du ser det selv, da er du faktisk verre en overgriperen - Og hatet kan slå tilbake til deg når barnet blir større. "Hvorfor sto du bare å så på? Hvorfor gjorde du ikke noe? Var jeg ikke verdt det?" 

Anonymkode: f62de...9e0

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for anerkjennelsen. Forholdet er ganske greit. Men det tok mange år og mye jobb. Først slet jeg med å forstå hvor mine egne følelser kom fra, og eget reaksjonsmønster. Så slet jeg med å forstå hvorfor jeg fortjente å bli behandlet sånn, og måtte jobbe hardt med å ikke bli overveldet av bitterhet. For hvilket monster behandler et uskyldig barn sånn?  Så anerkjenne at det er hva det er, bygge opp empati til å forstå hvor det kom fra hos henne og at det på ingen måte var min skyld. Og til slutt måtte jeg kvinne meg opp til å konfrontere. Og det tok lang tid, det å slutte å være redd. Fortsatt kan jeg plutselig bli 12år og livredd bare av et blikk eller tonefall fra henne, men det går fortere over. 

Det har kostet meg mange tusen i psykolog oppigjennom årene, en spiseforstyrrelse og selvskading som ung. Nå er jeg voksen, har egne barn og et godt liv. Men det er helst fordi jeg er en reflektert person som ønsket å bryte sirkelen. 

Det er psykisk mishandling, og jeg vil tørre å påstå at det nesten er verre en å bli slått. Du kan ikke la et barn bo i dette når du ser det selv, da er du faktisk verre en overgriperen - Og hatet kan slå tilbake til deg når barnet blir større. "Hvorfor sto du bare å så på? Hvorfor gjorde du ikke noe? Var jeg ikke verdt det?" 

Anonymkode: f62de...9e0

Nei å nei. Får helt vondt av deg. Og jeg er imponert over hva du har fått til. Du er sterk! Moren din fortjente ikke en ny sjanse egentlig. Men du er raus! 

Skjønner din mor hva hun har gjort? Eller klarer hun ikke å se det? Hva med faren din? 

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du bidrar til at barna vokser opp med psykisk mishandling. 

Slutt med det!

Anonymkode: 87f2f...d17

Du mener at det rett og slett ikke er håp? Er det umulig for han å gjøre noe med det?

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke greit. Det er emosjonell omsorgssvikt og noe som kan ødelegge datteren din helt. Du er nødt til å sette hardt mot hardt. Han tar i mot hjelp/det blir stor endring eller så kan dere ikke bo sammen.

Jeg bodde med en lignende mann. Super i perioder, men vi gikk på tå hev. Så lett krenket og angrep da alt og alle inkl.barna. Har senere skjønt at han har en personlighetsforstyrrelse, etter en vond barndom selv.

Du kan gjerne lese boken "hvordan krenkende barn blir syke voksne" så kn du lese om hva slags effekt dette kan ha på din datter og kanskje passer det for mannen også. 

Men det er du som må beskytte barna. Om han ikke endrer seg veldig raskt så må du sette grenser. Vond historie på mannen eller ikke. 

Anonymkode: 52510...899

Det er så gale altså. Men hvorfor ser ikke han dette selv? Eller er han egoist?

Anonymkode: e302e...02d

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei å nei. Får helt vondt av deg. Og jeg er imponert over hva du har fått til. Du er sterk! Moren din fortjente ikke en ny sjanse egentlig. Men du er raus! 

Skjønner din mor hva hun har gjort? Eller klarer hun ikke å se det? Hva med faren din? 

Anonymkode: e302e...02d

Takker. Hadde vel egentlig bestemt meg for å kutte henne helt ut. Men så fikk hun hjelp, og gikk til psykolog. Egentlig pga andre ting, men etter et års tid begynte jeg å se endringer. Hun ble noe mer reflektert. Og jeg ble sterkere, og turte i små porsjoner å bli ærlig samtidig. 

Med mine barn var jeg veldig var, og holdt de unna når jeg så tendensene fra min barndom. Det virket som om det ble brekkstangen hun trengte, og hun så at noe måtte endres. Vi har snakket mye i de senere år, og jeg kunne gi henne mitt perspektiv på hvordan det var. Hun er nå veldig flink med barnebarna, og det er bra nok for meg. Da kan jeg leve med mitt, og gå videre. 

Så om hun ser det selv? Tja, jeg tror hun ser mye men ikke alt. Og så er ikke min intensjon å hamre henne med det til evig tid. Den dagen hun sa unnskyld, jeg ser at det jeg gjorde ikke var bra, da ga jeg slipp. 

Foreldrene mine var skilt når jeg var liten, og hun gift på ny når dette pågikk. Min stefar anerkjente oppveksten min mange år før henne, og var flink til å legge seg flat. Så det opplevdes bra. Vi har et godt forhold i dag. 

Anonymkode: f62de...9e0

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du mener at det rett og slett ikke er håp? Er det umulig for han å gjøre noe med det?

Anonymkode: e302e...02d

Det har jeg ingen forutsetning for å vite noe om, men det må uansett komme etterhvert. Det første du må gjøre er å fjerne han mest mulig bort fra barna og så får ev endringer komme etterhvert. 

Ditt ansvar er å skåne barna, ikke forstå han. 

Anonymkode: 87f2f...d17

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som om han har en eller annen personlighetsforstyrrelse. Han må forstå at han har et stort problem NÅ og få hjelp for det av en dyktig psykolog. Det kan ta lang tid.

 

 

Anonymkode: 1d1c2...762

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Opptil flere ganger i uken sitter min datter å gråter. Jeg syns ikke det er greit! 

Anonymkode: e302e...02d

Og dette lar du fortsatt foregå? Far utsetter ungene og mor beskytter dem ikke.

Det er svikt i omsorgen både fra ham og fra deg

Anonymkode: e070f...d06

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er en voksen mann i jobb og alt ok. Han er min mann, men det som sliter på familien her er at han er svært nærtagende! Han føler seg hele tiden kritisert og han tar alt opp i verste mening. Dette resulterer i at barna blir lei seg fordi han svarer barna frekt/stygt hvis barna sier sin mening. (Barna sier ikke noe frekt, de kommer gjerne med tilleggsinformasjon om noe. Det takler ikke min mann) 

Hva i alle dager kan være årsaken til at en voksen mann er så nærtagende og lite voksen? 

Anonymkode: e302e...02d

Er jo noen menn som sliter med mye av det samme som mange kvinner sliter med... Kan være alt mellom himmel og jord... 

Anonymkode: d4dcb...2af

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det det ja? Får det han til å føle seg bedre når han får barn til å bli lei seg? Det er virkelig ikke normalt! Jeg forstår det bare ikke. Men han har høy selvtillit. Gruer seg ikke for å snakke med folk. Si det han mener... er ikke det litt rart?

Anonymkode: e302e...02d

Les om forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Vil tro din mann sliter med sistnevnte og at det er her problemet ligger. Jeg er ingen psykolog, men selvfølelse kan jobbes med og jeg ville kontaktet hjelp til dette. Dårlig selvfølelse skal ikke gå utover barna, men synes det virker overilt å gå før behandling er prøvd, vel og merke om han er en alright fyr ellers. Barna skal ikke lide under hans dårlige selvfølelse, men han må også få sjansen til å snu det. Et alternativ er selvfølgelig at han jobber med problematikken boende for seg selv en periode, men om han er en god partner og far ellers har det også stor verdi. Hva som betyr mest kan kun du svare på for deg selv og barna. 

Anonymkode: c59e1...c26