ung ufør og dømmelse

[Anonym bruker]

Hei kjære trådlesere!

jeg er 22 år med uføretrygd og har et lite barn, Det er en grunn til jeg har fått uføretrygd, ikke kjempe alvorlig og stort grunn heller. Jeg har akseptert at sånt er det og sånt blir det hele livet. Har veldig angst når det kommer til sosialisering med nye, Spesielt da de snakker om jobb og jobb i fremtiden.. 
Nå har jeg møtt en herlig fyr for 1 måned siden, Han har akseptert at jeg har barn og er veldig forståelig! 

Men jeg har ikke sagt dette med at jeg er ufør enda.. får ikke lenge siden snakte vi og da sa han at han ville spørre meg om et seriøst spørsmål som var om hva jeg tenke  i fremtiden med jobb osv.. Er redd dette med jobb er veldig stort for han.. Og jeg har en viss forståelse for dette.. Han er snart 27 år..

Og er redd at han vil se meg annerledes når han får vite om at jeg er en ung ufør med barn.. Synes er veldig vanskelig med dette temaet.. føler at jeg ikke kan gi han det han fortjener.. 

Anonymkode: d5c35...b35

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei kjære trådlesere!

jeg er 22 år med uføretrygd og har et lite barn, Det er en grunn til jeg har fått uføretrygd, ikke kjempe alvorlig og stort grunn heller. Jeg har akseptert at sånt er det og sånt blir det hele livet. Har veldig angst når det kommer til sosialisering med nye, Spesielt da de snakker om jobb og jobb i fremtiden.. 
Nå har jeg møtt en herlig fyr for 1 måned siden, Han har akseptert at jeg har barn og er veldig forståelig! 

Men jeg har ikke sagt dette med at jeg er ufør enda.. får ikke lenge siden snakte vi og da sa han at han ville spørre meg om et seriøst spørsmål som var om hva jeg tenke  i fremtiden med jobb osv.. Er redd dette med jobb er veldig stort for han.. Og jeg har en viss forståelse for dette.. Han er snart 27 år..

Og er redd at han vil se meg annerledes når han får vite om at jeg er en ung ufør med barn.. Synes er veldig vanskelig med dette temaet.. føler at jeg ikke kan gi han det han fortjener.. 

Anonymkode: d5c35...b35

Hva mener du han fortjener? 

Anonymkode: fd0b7...40c

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du han fortjener? 

Anonymkode: fd0b7...40c

At han fortjener bedre en det jeg kan gi han

Anonymkode: d5c35...b35

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At han fortjener bedre en det jeg kan gi han

Anonymkode: d5c35...b35

Tja. Da får du dumpe ham, da, og finne en som ligger lavt nok på skalaen til at du føler deg likestilt med ham? 
 

Jeg sliter med å skjønne logikken din.

Anonymkode: fd0b7...40c

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg og hva du mener. Samtidig skal jeg ærlig si at jeg har ikke ønske om å starte opp et forhold med en som er syk og ufør. Det passer ikke for meg, min livsstil og tanker om hverdag, og fremtid. Mulig jeg er påvirket av oppvekst med ufør mor og erfarte de begrensningene det medførte. 

Du bør være ærlig og fortelle ham at du er ufør. Vi har alle ulike preferanser. Kanskje han er den som synes det er helt ok 👍😊

Anonymkode: cbc5f...f41

[Anonym bruker]

Hvis han ikke kan godta deg for den du er så er han ikke verdt det. Men du må jo gi han sjansen til å godta det ved å fortelle det😄

Hva med å legge det fram som: ...Jeg klarer dessverre ikke en jobbsituasjon og jeg kommer ikke til å jobbe i fremtiden mest sannsynlig. Men du kan velge å se det som noe positivt eller negativt. Jeg er som en hjemmeværende mor, med fast inntekt....
 

Jeg personlig tror kanskje jeg selv hadde hatt et større problem med å være sammen med en som hadde sosial angst, siden jeg selv er veldig sosial og gjerne vil ha med en kjæreste på det. Men folk er forskjellige, gi han en sjanse 😊

Anonymkode: b0d54...f78

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han ikke kan godta deg for den du er så er han ikke verdt det. Men du må jo gi han sjansen til å godta det ved å fortelle det😄

Hva med å legge det fram som: ...Jeg klarer dessverre ikke en jobbsituasjon og jeg kommer ikke til å jobbe i fremtiden mest sannsynlig. Men du kan velge å se det som noe positivt eller negativt. Jeg er som en hjemmeværende mor, med fast inntekt....
 

Jeg personlig tror kanskje jeg selv hadde hatt et større problem med å være sammen med en som hadde sosial angst, siden jeg selv er veldig sosial og gjerne vil ha med en kjæreste på det. Men folk er forskjellige, gi han en sjanse 😊

Anonymkode: b0d54...f78

Har veldig godt inntekt, Og ser det som både positivt og negativt med å være ufør.

Positive er:

Jeg får masse tid sammen med barnet mitt! en det jeg hadde fått om jeg hadde jobbet. Og nokså med denne gutten om det blir noe videre. Mange jobber jo til kvelds og tids som av og til gjør dette utfordrende å få tid til de fleste. Og masse stress..

 

Negative er:

Er at fleste ser deg som en stor latsabb som bare sitter i sofaen og skjemmer seg bort med nav sine penger gratis, Og at du ikke har noen skikkelige planer i fremtiden. Som gjør det vanskelige og snakke med andre folk om «jobb» temaet. Siden framtiden til en uføre ikke har noe med jobb og gjøre i framtiden eller i nå tiden.. Og plutselig om partners foreldre spør om dette med hva jeg jobber som. Er nokså noe jeg synes er skummelt

 

For meg er det både en fordel og vanskelig og være en ung ufør spesielt da det er mye jobb snakk hos de fleste siden jobb er jo det vi gjør for og leve et sikkelig liv og ha råd til og kjøpe mat osv..  

Anonymkode: d5c35...b35

[Anonym bruker]

Beklager men jeg hadde nok vært en av de som hadde taklet dårlig det å være sammen med noen som allerede var ufør. Det er annerledes om personen ble ufør etter en ulykke mens vi var sammen. 

Det at man også er så ung og aksepter at slik er det ville gjort meg bekymret. Det kan komme en behandlingsmetode i fremtiden, ville du da ikke prøvd den og kommet deg i jobb om du ble bedre av behandlingen? 

Dere er jo begge veldig unge og hva om han ønsker at dere kjøper egen bolig i fremtiden? Selv om din inntekt er stabil så er den ikke så høy, noe som vil påvirke størrelsen/beliggenheten på boligen om han ikke jobber dobbelt da. Hva om han ønsker seg barn i fremtiden? Siden det er såpass mye jobb å ta seg av et barn så burde du jo ikke få flere både for din egen helse og barnets. Du skriver at du alt sliter med at du føler du blir stigmatisert p.g.a at du ikke jobber, jeg kan love deg det ikke blir bedre om du kommer høygravid heller. 

Du får legge kortene på bordet så får han selv ta det valget. 

Anonymkode: 2c30f...b5c

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke satset på et forhold med noen som var ufør allerede i tjueårene. Og absolutt ikke med noen som var ufør og mente det ikke var noen stor og alvorlig grunn til det... Hvordan har du fått til å ha "veldig god inntekt"? 

Anonymkode: 58376...0c9

[Anonym bruker]

Hva i alle dager feiler du som allerede tidlig i 20 årene har akseptert at sånn blir det resten av livet? 

Jeg ble ufør da jeg var 44 år gammel, etter et hjerneslag, og jeg klarer ikke akseptere det. Jeg håper fremdeles at jeg skal klare ihvertfall en liten stilling etterhvert... 

Anonymkode: 8e89f...3fe

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei kjære trådlesere!

jeg er 22 år med uføretrygd og har et lite barn, Det er en grunn til jeg har fått uføretrygd, ikke kjempe alvorlig og stort grunn heller. Jeg har akseptert at sånt er det og sånt blir det hele livet. Har veldig angst når det kommer til sosialisering med nye, Spesielt da de snakker om jobb og jobb i fremtiden.. 
Nå har jeg møtt en herlig fyr for 1 måned siden, Han har akseptert at jeg har barn og er veldig forståelig! 

Men jeg har ikke sagt dette med at jeg er ufør enda.. får ikke lenge siden snakte vi og da sa han at han ville spørre meg om et seriøst spørsmål som var om hva jeg tenke  i fremtiden med jobb osv.. Er redd dette med jobb er veldig stort for han.. Og jeg har en viss forståelse for dette.. Han er snart 27 år..

Og er redd at han vil se meg annerledes når han får vite om at jeg er en ung ufør med barn.. Synes er veldig vanskelig med dette temaet.. føler at jeg ikke kan gi han det han fortjener.. 

Anonymkode: d5c35...b35

Det kan faktisk være flere grunner til at han spør hva dine tanker er om fremtiden.
Du er 22 år, mange på den alderen tenker på utdanning, fremtidig jobb og så videre.
En del at dette er hvor skal jeg studere, hvor skal jeg bo men den jobben jeg tenker meg.

Kan være så enkelt som at han bare ønsker å vite om dere vil ha noen fremtid på bakgrunn av dette.
Kan dere flytte sammen, har dere ønske om å bo på samme sted, dersom han har drømmer som tilsier dere må flytte på der vil du da bli med og så videre.

Dere har bare kjent hverandre i en måned, vil anbefale deg å være ærlig med han før det blir mer seriøst, liker han ikke at du er uføre og dumper deg på grunn an det, vel da er han ikke noe å samle på i utgangspunktet

Anonymkode: 08532...517

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde ikke satset på et forhold med noen som var ufør allerede i tjueårene. Og absolutt ikke med noen som var ufør og mente det ikke var noen stor og alvorlig grunn til det... Hvordan har du fått til å ha "veldig god inntekt"? 

Anonymkode: 58376...0c9

 

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva i alle dager feiler du som allerede tidlig i 20 årene har akseptert at sånn blir det resten av livet? 

Jeg ble ufør da jeg var 44 år gammel, etter et hjerneslag, og jeg klarer ikke akseptere det. Jeg håper fremdeles at jeg skal klare ihvertfall en liten stilling etterhvert... 

Anonymkode: 8e89f...3fe

Nettopp denne grunnen det er krig i verden, Må jo ikke glømme at vi som er uføre UANSETT ung.. Har følelser også og at det er faktiskt ikke lett for oss og akseptere dette heller..  

Når ble jobb mye mer viktigere en kjærlighet? Dette er en stor grunn jeg ikke ville få meg noe type for det første. Mitt barn er jo stort og nytt for han. Og dette me uføre vil nokså bli veldig  stort for han. Det går ikke en dag jeg ikke tenker på dette. Med at det ikke finnes noe mann eller dame for oss unge uførere, uten at de bare ser ned på oss

Anonymkode: d5c35...b35

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke blitt sammen med en som alt var ufør. Hadde selvsagt vært annerledes hvis det hadde vært ektefellen min som ble syk og ufør etterhvert. Da hadde det vært vi to uansett.  Men jeg hadde aldri i verden startet et samliv med en ufør. 

Anonymkode: 19b9e...76c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Nettopp denne grunnen det er krig i verden, Må jo ikke glømme at vi som er uføre UANSETT ung.. Har følelser også og at det er faktiskt ikke lett for oss og akseptere dette heller..  

Når ble jobb mye mer viktigere en kjærlighet? Dette er en stor grunn jeg ikke ville få meg noe type for det første. Mitt barn er jo stort og nytt for han. Og dette me uføre vil nokså bli veldig  stort for han. Det går ikke en dag jeg ikke tenker på dette. Med at det ikke finnes noe mann eller dame for oss unge uførere, uten at de bare ser ned på oss

Anonymkode: d5c35...b35

Jeg kan love deg at det er ikke alltid kjærligheten overlever dårlig råd. Og om du føler nå at du har bedre råd enn dine venner som studerer eller nettopp begynt å jobbe så vil det endre seg på få år. Finn deg i alle fall en som har barn og hus fra før slik at det ikke blir flere skjær i sjøen. 

Anonymkode: 2c30f...b5c

[Anonym bruker]

Det er helt sykt at en lege har gitt uføretrygd til en 22 åring uten noen stor grunn!! Dette systemet er galt. Det er INGENTING positivt ved å være ufør. Systemet skal fange opp de som trenger det, slik som anonym over her med hjerneslag. Det er vi andre som må betale for at slike som deg skal «få mer tid med barnet ditt». Ta deg sammen.

Anonymkode: bc14e...24c

[Det var en gang et menneske]

Hvordan tør du å møte nye menn når du har sosialangst? Det finnes mange arbeidsplasser med få og stabilt ansatte som ikke har kundekontakt.

Selvsagt er det mange som virkelig er uføre, men måten du omtaler dette på er provoserende. Nesten så jeg tror du hat skrevet set som en brannfakkel.

Jeg er ung ufør, ikke fordi det er en kjempealvorlig eller stor grunn. Jeg har god inntekt (som ung ufør?). Jeg får masse tid med barnet mitt som jeg ikke får hvis jeg jobber. Jeg kan få masse tid med kjæresten min. Når ble jobb mye viktigere enn kjærlighet.

Beklager, hele innlegget stinker, og jeg kan ikke ta det alvorlig. Hvis dette er sant, er det slike som deg som gir de som virkelig er uføre et dårlig rykte. Håper de går i behandling slik at du kommer deg ut i jobb. Trist å være 22 og akseptere at sosialangst skal definere resten av ditt liv når det kommer til jobb, for nye mennesker fungerer jo privat, ser det ut til. 

[Anonym bruker]

Det syke her er jo at ts er selv ufør, men rakker ned på faren til barnet hennes fordi han ikke har jobb og bor hjemme hos foreldrene. Ts bor også hjemme og er ufør. 

Anonymkode: 55150...cf6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde heller ikke blitt sammen med en som alt var ufør. Hadde selvsagt vært annerledes hvis det hadde vært ektefellen min som ble syk og ufør etterhvert. Da hadde det vært vi to uansett.  Men jeg hadde aldri i verden startet et samliv med en ufør. 

Anonymkode: 19b9e...76c

Men.. Hjelper svaret ditt HI? 

Anonymkode: 1fb58...a70

[Anonym bruker]

Hi

Du må nesten bare være ærlig med han. Kan hende han takler det superbra. 😊 Det at du er ufør pga sosialangst, gjør jo at du er i stand til å ta vare på barna og huset. Så da ser jeg ikke problemet. ❤️ Du gjør jo mye fornuftig selvom du er ufør. 😊

Jeg ble ung ufør etter en alvorlig trafikkulykke. Har ikke kommet over det enda. Tøft at livet ble snudd på hodet. Hadde vært sammen med kjæresten i bare ett år før ulykken. Han ble hos meg. Han er fornøyd han. Det er jeg som har mye følelser som feks. Stakkars han som er stucked med meg. Jeg har smerter 24/7, huset er kaos, i går ble det mækkern til middag. Vi har to barn som jeg er en god mor for. Så mannen er fornøyd, jeg som ødelegger med min tankegang. Men heldighvis snur humøret og vi lever bra sammen. Når jeg slapper av og ikke tenker så mye. 

Så snakk med han, man fortjener kjærlighet selvom man er ufør altså. Og selvom mange damer her inne ikke kunne tenkt seg å være sammen med en ufør, er heldighvis mannfolka enklere å ha med å gjøre. 😂 

Anonymkode: 1fb58...a70

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Nettopp denne grunnen det er krig i verden, Må jo ikke glømme at vi som er uføre UANSETT ung.. Har følelser også og at det er faktiskt ikke lett for oss og akseptere dette heller..  

 

Anonymkode: d5c35...b35

Det er krig i verden fordi jeg ikke med vitende og vilje vil gå inn i et forhold med noen som er ung ufør? Trukke det, du. 

Anonymkode: 58376...0c9

[Anonym bruker]

Man får ikke ung ufør som 22-åring uten at det er alvorlig eller en stor grunn altså.

Det er ikke så lett å bli uføretrygdet i dette landet, og særlig ikke av psykiske grunner for det jobber man tross alt for å bli bedre av.

Har selv en slektning som ble ufør som 30-åring, men har vært psykisk syk siden tenårene. All behandling, medisiner, terapi osv jobber jo mot at hun skal klare seg selv, nå har de på en måte gitt litt opp fordi hun ikke har blitt bedre, men de gir ikke opp behandling av psykisk sykdom så tidlig at du allerede er ufør som 22-åring.

Da er det mer alvorlige diagnoser enn "litt sosialangst" som likevel gjør deg istand til å følge opp et barn og møte nye menn.

Anonymkode: 8e89f...3fe

[Anonym bruker]

bare vær ærlig  jeg var syk når jeg traff min mann.

pga medfødt sykdom så ble jeg ufør for litt over ett år siden var da 35. det at jeg var syk var aldri ett problem for min mann. jeg har 2 barn fra tidligere forhold og jeg fungerer godt i hverdagen nå som jeg får ta ting i mitt tempo å får slappet av litt mens barna er på skolen.

min tankegang er: si det som det det er.. om han ikke tåler det så er han ikke for deg  

Anonymkode: 23c05...964

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man får ikke ung ufør som 22-åring uten at det er alvorlig eller en stor grunn altså.

Det er ikke så lett å bli uføretrygdet i dette landet, og særlig ikke av psykiske grunner for det jobber man tross alt for å bli bedre av.

Har selv en slektning som ble ufør som 30-åring, men har vært psykisk syk siden tenårene. All behandling, medisiner, terapi osv jobber jo mot at hun skal klare seg selv, nå har de på en måte gitt litt opp fordi hun ikke har blitt bedre, men de gir ikke opp behandling av psykisk sykdom så tidlig at du allerede er ufør som 22-åring.

Da er det mer alvorlige diagnoser enn "litt sosialangst" som likevel gjør deg istand til å følge opp et barn og møte nye menn.

Anonymkode: 8e89f...3fe

Som fleste skriver her.. Sosialt angst er ikke grunnen til jeg fikk utføretrygd.. Og grunnen vil jeg ikke fortelle her heller på at folk skal dømme om hvorfor jeg ikke skal ha det osv dette har ikke dere noe med. 
 

Anonymkode: d5c35...b35

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som fleste skriver her.. Sosialt angst er ikke grunnen til jeg fikk utføretrygd.. Og grunnen vil jeg ikke fortelle her heller på at folk skal dømme om hvorfor jeg ikke skal ha det osv dette har ikke dere noe med. 
 

Anonymkode: d5c35...b35

Grunnen til ufør har faktisk alt å si på hva man tenker og hva din eldre kjæreste vil tenke. Så ved å fortelle grunnen kan vi svare deg bedre.

 

jeg er selv ufør, har heller ikke akseptert det. Nå trener jeg intensivt hos fysioterapeut og håper at formen vil bli bedre slik at spesialistene mine vil la meg jobbe litt.

 

å ha akseptert å bli ufør for en grunn som ikke er alvorlig høres ut som en grunn til at kjæresten din bør rømme forholdet.

Anonymkode: 16f04...19f

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som fleste skriver her.. Sosialt angst er ikke grunnen til jeg fikk utføretrygd.. Og grunnen vil jeg ikke fortelle her heller på at folk skal dømme om hvorfor jeg ikke skal ha det osv dette har ikke dere noe med. 
 

Anonymkode: d5c35...b35

Men ser du ikke utfordringen dette vil skape i fremtiden. La oss si at det første året er dere helt oppslukt i hverandre, men etterhvert så synes kanskje han at det hadde vært fint å gå ut sammen med andre venner og andre par, da er jo dette spørsmål som vil dukke opp. Sliter du med sosial angst så vil du kanskje ikke være med på slike treff noe som vil gjøre det vanskelig for typen, han vil ende opp med å bli irritert på deg fordi du ikke vil gå eller han vil gå å kanskje ha dårlig samvittighet. 

Hva skal du svare når hans venner spør om hvorfor du ikke jobber? Så klart mangler du en fot eller en arm så kan de nok skjønne det, men om det ikke vises så er det ikke like lett. 

Anonymkode: 2c30f...b5c