I hvilke sosiale lag er det innafor å dra frem strikketøyet egentlig?

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så mange generasjoner siden man overhodet ikke skulle ha "lediggang". Satt man seg ned måtte man lappe sokker, strikke votter eller hva det måtte være.

I dag må man ingenting egentlig.

Så er det nok forskjellig fra miljø til miljø hvordan denne utviklingen har vært. Min bestemor strikket så fort hun hadde sjansen, ikke bursdag selvfølgelig, men satt man med kaffekoppen og skravlet gikk strikketøyet samtidig. Det var aldri forstyrrende at bestemor strikket.... Hun døde for et par år siden, 99 år gammel, og håndarbeidet hadde hun med seg til siste slutt (selv om det ble helt enkle ting som heklede grytelapper på slutten)

 

Anonymkode: 7bd50...d1a

Sånn var mormor også. Hun strikket til alle TV-programmer uten å kikke ned et sekund. Hun lærte seg også å strikke links, for hun syntes det tok sånn tid å snu strikketøyet 🤣 Det året hun døde hadde hun rukket å strikke julegaver til oss alle sammen rett i forveien. Småting som skjerf, sokker og votter.

Jeg syns ikke samvær som inkluderer strikking, TV eller mobiler er uhøflig i seg selv; folk møtes på ulike måter og med ulike formål. Noen ganger er poenget bare å være litt i samme rom. Snakke når man har noe på hjertet og være litt stille når man ikke har det. Strikke litt eller spise eller glo litt på TV. Andre ganger er det sosiale kravet mer uttalt, da bør håndarbeidet ligge hjemme.

Endret 6. september 2020 av Pashla

[Anonym bruker]

Det kommer an på anledningen. I min familie kan vi godt strikke i uformelle selskaper. Etter maten når vi bare sitter og prater og drikker kaffe. 
Men ikke på nyttårsaften med hvite duker, penkjole og slips. 

På jobb strikker jeg ikke i møter hvor vi sitter rundt et bord og snakker sammen (ledermøte, ansvarsgruppe, veiledning++).
Men på personalmøter, foredrag og seminarer, som varer fra et par timer til hele dager, hvor vi sitter mange mennesker i et auditorium og følger med på det som foregår på scenen, kan jeg godt strikke eller hekle, med trepinner som ikke klirrer. Det hjelper meg faktisk å fokusere, og plager ingen andre. 

Anonymkode: 8a924...8d5

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det kommer an på anledningen. I min familie kan vi godt strikke i uformelle selskaper. Etter maten når vi bare sitter og prater og drikker kaffe. 
Men ikke på nyttårsaften med hvite duker, penkjole og slips. 

På jobb strikker jeg ikke i møter hvor vi sitter rundt et bord og snakker sammen (ledermøte, ansvarsgruppe, veiledning++).
Men på personalmøter, foredrag og seminarer, som varer fra et par timer til hele dager, hvor vi sitter mange mennesker i et auditorium og følger med på det som foregår på scenen, kan jeg godt strikke eller hekle, med trepinner som ikke klirrer. Det hjelper meg faktisk å fokusere, og plager ingen andre. 

Anonymkode: 8a924...8d5

Og på jentekvelder er det flere som strikker etter mat, det er jo bare hyggelig!

Anonymkode: 8a924...8d5

[Himmel og hav]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du føler sikkert ikke det tar mye oppmerksomhet, men det gjør det. Og bare den følelsen når du skal hygge deg med noen og de drar opp strikketøyet. Det blir en form for avvisning nesten. Du er ikke verdt min fulle oppmerksomhet, å strikke dette er viktigere. Men når flere strikker sammen er det jo greit. Jeg er med i en strikkegeuppe, "syklubb", og da er vi jo inneforstått med halv oppmerksomhet og klønete samtaler. 

Anonymkode: 835ab...77c

Jeg føler ikke at det ikke tar mye oppmerksomhet. Jeg vet at det ikke tar mye oppmerksomhet. Vi har verken halv oppmerksomhet eller klønete samtaler når vi sitter sammen og strikker. Om det hadde vært sånn at jeg ikke kunne føre en normal samtale mens jeg strikka, så hadde jeg lagt strikketøyet vekk. Om du ikke kan strikke uten å se på strikketøyet eller prate normalt, så skjønner jeg at det kan bli klønete samtaler og uoppmerksomhet ut av det, men da er du kanskje ikke like garva strikker som meg og en del andre?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Jeg føler ikke at det ikke tar mye oppmerksomhet. Jeg vet at det ikke tar mye oppmerksomhet. Vi har verken halv oppmerksomhet eller klønete samtaler når vi sitter sammen og strikker. Om det hadde vært sånn at jeg ikke kunne føre en normal samtale mens jeg strikka, så hadde jeg lagt strikketøyet vekk. Om du ikke kan strikke uten å se på strikketøyet eller prate normalt, så skjønner jeg at det kan bli klønete samtaler og uoppmerksomhet ut av det, men da er du kanskje ikke like garva strikker som meg og en del andre?

Det er annerledes når du sitter sammen med andre som strikker og ikke da

Anonymkode: 05322...0e5

[sug lut]

47 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Jeg tenker at det kommer mer an på hvem man er sammen med enn hva anledningen er. På min side av familien så er vi alle sammen (damene) strikkere, så der er strikketøyet framme i alle sammenhenger, med mindre det er høytidelige anledninger som jubileum, konfirmasjoner ol. I vanlige bursdagsselskaper strikker vi etter maten. Det gjør ingen utslag på praten. I mannens familie er det ingen som strikker, så da strikker jeg ikke (bare i bilen til og fra om det ikke er jeg som kjører.) De fleste venninner jeg er sammen med strikker også, så da er det helt naturlig å strikke når vi er sammen. Jeg har strikka siden jeg var 6, og med mindre jeg strikker komplisert mønster eller må telle, så har jeg ingen problemer med å prate, lytte eller være sosial med strikketøyet i gang. Jeg strikker når jeg ser på tv, og får med meg det som skjer der, så om man er en garvet strikker, så tar det ikke mye oppmerksomhet. 

Familier er jo forskjellige. Jeg strikka gjennom timene hele vgs og kan skrive under på at det ikke trenger å være konsentrasjonskrevende. (Måtte bevise det for læreren, da...) Og strikking eller hekling med venninner eller mamma eller bestemoren min har jeg gjort mye. Men da er det bare uformelt kaffebesøk, stikkinnom-besøk. Selv om det er de samme menneskene som i bursdag etc.

 

Endret 6. september 2020 av sug lut

[Himmel og hav]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er annerledes når du sitter sammen med andre som strikker og ikke da

Anonymkode: 05322...0e5

Spurte akkurat mannen min, og han strikker ikke. Han merker ikke forskjell på samtalen oss i mellom om jeg har strikketøy i hendene eller ikke. Er det så vanskelig å akseptere at for noen så tar ikke strikking mer oppmerksomhet enn å vippe med foten eller tromme med fingrene?

[*Miss Marple*]

Jeg er ingen strikker selv, men har da aldri reagert på at andre tar frem strikketøyet. 

Avogtil kan man faktisk tenke seg om en ekstra gang om noe virkelig er verd bryet å irritere seg over. 

At noen strikker mens praten går kan virkelig ikke være et problem. Å sammenligne det med å scrolle på mobilen er bare dumt. 

[Anonym bruker]

1 time siden, sug lut skrev:

Familier er jo forskjellige. Jeg strikka gjennom timene hele vgs og kan skrive under på at det ikke trenger å være konsentrasjonskrevende. (Måtte bevise det for læreren, da...) Og strikking eller hekling med venninner eller mamma eller bestemoren min har jeg gjort mye. Men da er det bare uformelt kaffebesøk, stikkinnom-besøk. Selv om det er de samme menneskene som i bursdag etc.

 

Jeg jobber som lærer i VGS og opplevde for et par år siden å ha en elev som strikker under heldagsprøver. Hun skrev i vei, så tok en pause mens hun strikket litt, så skrev hun videre osv. Det hjalp henne sikkert å tenke, hun fikk i hvert fall stort sett 6-ere 😊

Anonymkode: 365a7...c78

[Anonym bruker]

Jeg kan strikke overalt, men det betyr ikke at jeg gjør det. Jeg har stått på dugnad og strikka, da mente muttern st det hadde rabla for meg. Men jeg viste jeg kom til å kjede livet av meg i noen timer avgangen før jeg måtte gjøre noe igjen så da kunne jeg bruke tiden jeg hadde brukt til å kjede meg til å strikke. (Står på vannpost i ett løp som er ved hytta. Setter opp, gjør klart og da er det bare å vente til første løp kommer. Så er det lang pause før neste løp kommer. Mye å gjøre, men det er kort og hektisk og for og ettersrbeideg tar jo ikke så lang tid) 
 

I sammenhenger der en er sosial syns jeg ikke noe om å hamed seg strikketøy. Jeg har det med når jeg skal til noen venner som har mindre barn, for jeg vet at når de skal legge barn osv så kan jeg strikke litt for da føler heller ikke de at de må forte seg iforhold til å få ungene til å roe seg raskt. Så fort de er tilbake forsvinner også strikketøyet. 

Anonymkode: a4d7d...cc5

[Anonym bruker]

26 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Jeg er ingen strikker selv, men har da aldri reagert på at andre tar frem strikketøyet. 

Avogtil kan man faktisk tenke seg om en ekstra gang om noe virkelig er verd bryet å irritere seg over. 

At noen strikker mens praten går kan virkelig ikke være et problem. Å sammenligne det med å scrolle på mobilen er bare dumt. 

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: 05322...0e5

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det «regler» for når det er greit? Kan man dra det frem i et bursdagsselskap f eks? 
 

Det gjelder ikke meg selv..!

Anonymkode: 20a89...46d

Egentlig ingen, er man alene kan man strikke å være opptatt av seg selv... 

Anonymkode: 27b77...372

[Anonym bruker]

1 time siden, Himmel og hav skrev:

Jeg føler ikke at det ikke tar mye oppmerksomhet. Jeg vet at det ikke tar mye oppmerksomhet. Vi har verken halv oppmerksomhet eller klønete samtaler når vi sitter sammen og strikker. Om det hadde vært sånn at jeg ikke kunne føre en normal samtale mens jeg strikka, så hadde jeg lagt strikketøyet vekk. Om du ikke kan strikke uten å se på strikketøyet eller prate normalt, så skjønner jeg at det kan bli klønete samtaler og uoppmerksomhet ut av det, men da er du kanskje ikke like garva strikker som meg og en del andre?

Med fare for å være litt nerd så kan det du og noen andre i tråden skriver forklares med hvordan hjernen, nervesystemet og kroppen fungerer. Strikking - som ikke innebærer ukjent mønster og/eller mye telling - det blir en automatisk bevegelse. Automatiske bevegelser er noe som er så innarbeidet at det tar minimal kapasitet og oppmerksomhet av hjernen. Det blir nesten i samme skala som å gå og snakke, ingen problemer å gjøre begge deler samtidig. For de som har automatisert strikkingen er det omtrent like automatisert som å gå. Det er jo heller ingen som stusser på at man sitter rundt et matbord og har en fokusert samtale igang, selv om det krever oppmerksomhet på maten, bestikket, ikke søle, ikke snakke med mat i munnen osv. Ingen sier at det tar bort oppmerksomhet. Strikking, selv om det er en finmotorisk bevegelse, er ikke mer komplisert.

Men for de som ikke har strikkebevegelsene like automatisert, de vil bruke så mye av sin oppmerksomhet på strikkeprosessen (eller se andre strikke...) at de ikke greier å være like "med" i det som ellers snakkes om.

Noen nevner tegning/maling, det blir som regel annerledes, fordi det er noe som krever fokus og stadige valg. Men der også finnes det unntak, f.eks. de som er gode til å tegne og tegner uten å tenke på det på forelesninger, uten å fokusere på det de gjør. Håndbevegelsene kan tvert imot gjøre at man fokuserer bedre på det det foreleses om.

Mobiler er noe annet, for det krever at man leser, vurderer bilder, og kanskje skriver til andre. Det kan ikke sammenlignes med automatiserte bevegelsesmønster.

Anonymkode: 367e7...4af

[sug lut]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber som lærer i VGS og opplevde for et par år siden å ha en elev som strikker under heldagsprøver. Hun skrev i vei, så tok en pause mens hun strikket litt, så skrev hun videre osv. Det hjalp henne sikkert å tenke, hun fikk i hvert fall stort sett 6-ere 😊

Anonymkode: 365a7...c78

Den må jeg si er ny og imponerende!  

[*Miss Marple*]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: 05322...0e5

Fordi en mobil må du se på??

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med fare for å være litt nerd så kan det du og noen andre i tråden skriver forklares med hvordan hjernen, nervesystemet og kroppen fungerer. Strikking - som ikke innebærer ukjent mønster og/eller mye telling - det blir en automatisk bevegelse. Automatiske bevegelser er noe som er så innarbeidet at det tar minimal kapasitet og oppmerksomhet av hjernen. Det blir nesten i samme skala som å gå og snakke, ingen problemer å gjøre begge deler samtidig. For de som har automatisert strikkingen er det omtrent like automatisert som å gå. Det er jo heller ingen som stusser på at man sitter rundt et matbord og har en fokusert samtale igang, selv om det krever oppmerksomhet på maten, bestikket, ikke søle, ikke snakke med mat i munnen osv. Ingen sier at det tar bort oppmerksomhet. Strikking, selv om det er en finmotorisk bevegelse, er ikke mer komplisert.

Men for de som ikke har strikkebevegelsene like automatisert, de vil bruke så mye av sin oppmerksomhet på strikkeprosessen (eller se andre strikke...) at de ikke greier å være like "med" i det som ellers snakkes om.

Noen nevner tegning/maling, det blir som regel annerledes, fordi det er noe som krever fokus og stadige valg. Men der også finnes det unntak, f.eks. de som er gode til å tegne og tegner uten å tenke på det på forelesninger, uten å fokusere på det de gjør. Håndbevegelsene kan tvert imot gjøre at man fokuserer bedre på det det foreleses om.

Mobiler er noe annet, for det krever at man leser, vurderer bilder, og kanskje skriver til andre. Det kan ikke sammenlignes med automatiserte bevegelsesmønster.

Anonymkode: 367e7...4af

En ting til. Det er ikke uten grunn at nøstekrok var noe man hadde både i en enklere hverdagsvariant og en finere en til bunad - man tok med seg strikketøyet overalt, man strikket når man gikk, man strikket når man var i sosiale situasjoner, man strikket i pauser. Til og med gjetere strikket mens de gjetet, og det var vanligere at også menn strikket.

Jeg tenker at nøstekrok snart blir å finne som tilbehør til bunader igjen

https://snl.no/nøstekrok

https://digitaltmuseum.org/011024190188/krok?i=3&aq=owner:"NBF"+descname:"Krok"

Anonymkode: 367e7...4af

[Anonym bruker]

Mange steder man ikke bør strikke men for meg tar det kaka når politikere sitter og strikker i bystyremøtene. Heller ikke så greit å holde innlegg i næringskomiteen og så sitter to damer og strikker mens man står der. Utrolig useriøst. 

Anonymkode: 92c8e...ada

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mange steder man ikke bør strikke men for meg tar det kaka når politikere sitter og strikker i bystyremøtene. Heller ikke så greit å holde innlegg i næringskomiteen og så sitter to damer og strikker mens man står der. Utrolig useriøst. 

Anonymkode: 92c8e...ada

Useriøst - kanskje. Men litt nusselig. Og husk, for bare få år siden ble samme argumentasjon brukt når kvinner ammet under møtene.

[Anonym bruker]

11 hours ago, Anonym bruker said:

Er det «regler» for når det er greit? Kan man dra det frem i et bursdagsselskap f eks? 
 

Det gjelder ikke meg selv..!

Anonymkode: 20a89...46d

ingen vil jeg si

Anonymkode: b5605...d49

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer an på anledningen. I min familie kan vi godt strikke i uformelle selskaper. Etter maten når vi bare sitter og prater og drikker kaffe. 
Men ikke på nyttårsaften med hvite duker, penkjole og slips. 

På jobb strikker jeg ikke i møter hvor vi sitter rundt et bord og snakker sammen (ledermøte, ansvarsgruppe, veiledning++).
Men på personalmøter, foredrag og seminarer, som varer fra et par timer til hele dager, hvor vi sitter mange mennesker i et auditorium og følger med på det som foregår på scenen, kan jeg godt strikke eller hekle, med trepinner som ikke klirrer. Det hjelper meg faktisk å fokusere, og plager ingen andre. 

Anonymkode: 8a924...8d5

Hvordan vet du at det ikke plager noen andre? Jeg kan ikke fordra folk som gjør sånt. Frekt og uoppdragent i mine øyne. Og bare helt utrolig sært. 

Anonymkode: 835ab...77c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Himmel og hav skrev:

Jeg føler ikke at det ikke tar mye oppmerksomhet. Jeg vet at det ikke tar mye oppmerksomhet. Vi har verken halv oppmerksomhet eller klønete samtaler når vi sitter sammen og strikker. Om det hadde vært sånn at jeg ikke kunne føre en normal samtale mens jeg strikka, så hadde jeg lagt strikketøyet vekk. Om du ikke kan strikke uten å se på strikketøyet eller prate normalt, så skjønner jeg at det kan bli klønete samtaler og uoppmerksomhet ut av det, men da er du kanskje ikke like garva strikker som meg og en del andre?

Nei, jeg bare ser på de andre jeg, de tror nok de ikke er ukonsentrerte, men en merker det jo godt. Jeg er ikke på symøtet for å strikke, men for det sosiale og vinen. Jeg strikker ekstremt lite selv, det er kjedelig.

Anonymkode: 835ab...77c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Himmel og hav skrev:

Spurte akkurat mannen min, og han strikker ikke. Han merker ikke forskjell på samtalen oss i mellom om jeg har strikketøy i hendene eller ikke. Er det så vanskelig å akseptere at for noen så tar ikke strikking mer oppmerksomhet enn å vippe med foten eller tromme med fingrene?

Men dere påstår jo det tar mer oppmerksomhet å se på tlf, og det gjør det jo ikke? Så da er det greit å sitte med mobilen også da? Når man er borte? 

Anonymkode: 835ab...77c

[Anonym bruker]

Det er greit på syforening. Ikke noe annet. Blir som å ta opp en bok og lese. 

Anonymkode: 97b5e...a17

[Anonym bruker]

3 timer siden, *Miss Marple* skrev:

Fordi en mobil må du se på??

De som strikker ser på det de gjør de også altså.

Anonymkode: 835ab...77c

[*Miss Marple*]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De som strikker ser på det de gjør de også altså.

Anonymkode: 835ab...77c

Hvis du ikke ser forskjell på å kaste et blikk på strikketøyet en sjelden gang og det å sitte og scrolle på mobilen så tenker jeg at vi gir oss her.