Kan jeg kreve at barnet mitt får bytte klasse?

[Anonym bruker]

Jeg har en 2. klassing som ikke trives sosialt i klassen... 😞 Vi flyttet til nytt sted da hun skulle begynne på skolen, og hun ble plassert i en klase med 5 jenter og 15 gutter. Jeg var litt overrasket over at skolen valgte en så skjev fordeling av kjønn, for det er tre parallellklasser på skolen og i de andre klassene er det flertall av jenter. Men jeg tenkte at kanskje kan de 5 bli en fin gjeng, og jeg var i begynnelsen aktivt med og ordnet med vennegrupper og aktiviteter for disse jentene sammen. Men det fungerte liksom ikke helt...Jeg tenkte først at jenta mi var blitt veldig sær sosialt etter flyttingen, og at hun ikke helt tok kodene som var på skolen, at hun kanskje var litt umoden...det var mye fokus på diverse spill og serier som min datter ikke var interessert i, + fokus på klær og neglelakk og hårpynting etc som min datter ikke var så opptatt av blant disse jentene. Så jeg tenkte for å være ærlig at hun kanskje ikke "hang helt med" i det som er kult blant skolebarn...

 

Men etter en stund begynte jeg stadig å se henne i lek sammen med noen jenter fra en annen klasse når jeg hentet henne på SFO. Disse jentene snakket hun mye om hjemme, og da vi inviterte en av dem med hjem en dag, så fikk jeg se en helt annen side av jenta mi - hun var glad og fornøyd, og de lekte hele ettermiddagen, typ noe havfrue og alvegreier, slik min datter fortsatt synes er morsomt. Jeg begynte etterhvert å tenke at det rett og slett virket som at blant de fire andre jentene i klassen, var det slik at tilfeldigvis var ingen av dem en god match sånn personlighetsmessig for min datter. Min datter begynte å føle seg veldig alene i klassen, og gledet seg bare til friminutt og SFO hvor det var mulig å leke med de andre barna som hun likte å leke med. 

På vårparten snakket jeg med min datters lærer om dette, at det har gått så lang tid, og vi har prøvd mye for å få til en god relasjon, men vi får det ikke til, og vi ser at det fører til at hun føler seg veldig ensom i timene og i klassen, og at dersom det ikke blir bedre tenker vi at det kunne vært godt for vår datter å bytte til en klasse hvor hun har mulighet til å ha venner. Læreren lovet at hun skulle se på det.

Men like etter kom jo da corona-tiden, med stengte skoler og det som var. Da skolen endelig startet igjen var det jo selvsagt med strenge regler som gjorde at barna ikke kunne leke på tvers av klassene, noe som gjorde min datter enda mer isolert sosialt. Hun sier selv at hun ikke føler seg ertet eller stengt ute egentlig, men at de bare er ulike, og liker ulike ting. Så de er ikke interessert i å leke med henne, og hun er ikke interessert i å leke med dem.... 

Så fikk vi en lang sommerferie - og nå er vi tilbake til det samme marerittet. Jeg leverer hver dag en liten jente til skolen som tusler bort i en krok og står alene og venter på at det ringer inn. Hun har ingen å leke med, og ingen i klassen viser noen glede over å se henne. Det er vondt å se på, og jeg er redd det vil gå ut over selvfølelsen hennes å bli gående så mye alene. Det ser jo også ut til at denne situasjonen hvor man holder klassene veldig adskilt vil fortsette en stund...

Jeg ba derfor læreren, via mail, igjen se på muligheten for at min datter kan få bytte klasse. Nå fikk jeg svar om at det vil bli vanskelig å gjøre det, på grunn av at de må ta hensyn til balansen mellom kjønnene i klassene. Dvs at pga skolen i utgangspunktet lagde en klasse med så få jenter i, så får ikke min jente flytte til en annen klasse for da blir det for få jenter i den klassen, slik jeg forstår lærer. Istedet lover de å ta tak og sette igang tiltak for å bedre klassemiljøet. I og for seg bra det, men jeg er redd det ikke vil fungere så bra, jeg er redd barna bare er litt ulike personlighetsmessig... Og så er jeg kanskje også litt redd for at det bare blir "fine ord" dette med å bedre klassemiljøet, og at det kanskje ikke skjer så mye egentlig...

Jeg blir så lei meg, og sitter og tenker på hva jeg skal svare lærer. Kan jeg kreve at de skal ta mer hensyn til henne, og at hun må få lov til å flytte fordi det er de selv som har skapt situasjonen med en skjevhet i hvor mange jenter det er i klassen? Hun er en snill og stille jente som bare forsvinner litt under radaren er jeg redd. Hadde hun vært utagerende og vist hvor vanskelig hun hadde det gjennom å slå og sparke og skrike tror jeg nemlig at lærerne ville vært mye mer tilbøyelige til å flytte henne over... 😞

 

Anonymkode: a5ef7...e57

[Anonym bruker]

Når du ikke frem med kontaktlærer, går du høyere i systemet. Sendt Mail til rektor med kopi av tidligere dialoger med læreren. Jeg har vært gjennom det samme og måtte helt tilskolesjef i kommunen, før det ble fart på sakene. Jeg hadde tatt den kampen hadde jeg vært deg, korona eller ikke. 

Anonymkode: 427b6...fdc

[Anonym bruker]

Det var jo veldig merkelig å dele en klasse inn med 5 jenter bare...skjønner godt at du reagerer på det, og dette hørtes ikke hyggelig ut for datteren din. Jeg tenker også at du bør gå til avd. leder, det er uansett ikke lærer som kan ta avgjørelsen om å bytte om på klassene, så det er helt naturlig å ta det med ledelsen. Forklar på samme måte som du har gjort her, det var veldig bra. Du har jo allerede vist at du ønsket å samarbeide og prøve dette, men det fungerer ikke. Det må de lytte til. 
Lykke til! 

Hilsen lærer 

Anonymkode: 4e93b...4f9

[Nyttårs barn]

Om du ikke tror det bedrer seg for jenta di så krever du å bytte.

Nå vet ikke jeg om de andre jentene i klassen bevisst ikke leker med henne, om de er svært forskjellige eller om de andre jentene er så sammensveiset at hun ikke kommer inn i klassens jentegruppe. Min erfaring er at hvem barna leker med ofte forandrer seg mye gjennom barneskolen, de er ikke de samme i tredje som i første.

Men for jenta er hver dag uten venner i klassen en for mye og her synes jeg skolen har opptrådt ganske ubetensomt med å sette så få jenter i samme klasse ikke minst når dere også var tilflyttere.

[Anonym bruker]

Huff, fikk vondt i magen på din datters vegne. Stå på! 

Anonymkode: cb5f8...130

[Anonym bruker]

Stå på å følg magefølelsen din. Men det hjelper ikke å ha dialogen med kontaktlærer for de har ikke påvirkning på klassedeling. Ta kontakt med avdelingsleder, eventuelt rektor. Fungerer ikke det er det skolefaglig ansvarlig i kommunen som er den øverste. 

Du må fokusere på hvor vanskelig dette er for datteren din og hva dette gjør med henne. Disse tingene kan igjen gjøre at læringsmiljøet blir vanskelig for henne. 

Følg magefølelsen din som mor og stå på for datteren din! 

Anonymkode: 1b103...871

[Anonym bruker]

Takk for svar og støtte! Jeg er nok veldig redd for å lage konflikter, og også redd for å bli sett på som en vanskelig forelder som mener at mitt barn er perfekt og at alt skal tilrettelegges rundt henne liksom.. 

Men jeg vil bare virkelig at hun skal få oppleve gode vennskap og masse glede i hverdagen i barndommen sin, og ikke være så mye alene som hun er nå så jeg må nok pushe litt mer...

HI

Anonymkode: a5ef7...e57

[Anonym bruker]

Nå har dere prøvd. Nå er det på tide med nye tiltak. Men det er bare å brette opp armene. Rektor neste så evt skolesjef i kommune. Du kan også melde det inn som 9-A sak på skolen da du ikke opplever at ditt barn har et godt psykososialt miljø på skolen. Men hør med rektor først. Kanskje det løser seg da 👍

Anonymkode: 24a8a...6a6

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar og støtte! Jeg er nok veldig redd for å lage konflikter, og også redd for å bli sett på som en vanskelig forelder som mener at mitt barn er perfekt og at alt skal tilrettelegges rundt henne liksom.. 

Men jeg vil bare virkelig at hun skal få oppleve gode vennskap og masse glede i hverdagen i barndommen sin, og ikke være så mye alene som hun er nå så jeg må nok pushe litt mer...

HI

Anonymkode: a5ef7...e57

Du har aldri sagt at ditt barn er perfekt slik jeg oppfatter det. Du sier at ditt barn er svært ulikt de andre og at det er en dårlig match. At de er ulike. Jeg tenker den sosiale trivselen er viktig for en god læring. Trives ikke barnet, gruer seg og føler seg ensom kan det påvirke læringen. Ikke noe moro når man er voksen heller, å jobbe ett sted man ikke trives med kollegaer. Gå videre er mitt råd. Om folk oppfatter deg vanskelig får jo bare være, du gjør det for din datter. Ordlegger du deg slik du gjør her oppfatter jeg deg ikke som vanskelig men som en mor som vil det beste for sin datter. 
 

Vi var få jenter på barneskolen. 4-5stk 1-7klasse. Fra 2-7 klasse trivdes jeg ikke. Riktignok ble jeg mobbet av ei av de andre jentene. Det var vondt og jeg var ensom og lei meg. Selv om din datter ikke blir mobbet er følelsene like vonde. Stå på ditt.

Anonymkode: f7508...8ef

[Anonym bruker]

Ja! Stå på og ikke gi deg. Hadde selv et barn som måtte bytte klasse av samme grunner som du nevner, samt et naut til lærer, 6 mnd tok det før skolen endelig gav etter....

Anonymkode: 3576a...4d4

[Anonym bruker]

20 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har en 2. klassing som ikke trives sosialt i klassen... 😞 Vi flyttet til nytt sted da hun skulle begynne på skolen, og hun ble plassert i en klase med 5 jenter og 15 gutter. Jeg var litt overrasket over at skolen valgte en så skjev fordeling av kjønn, for det er tre parallellklasser på skolen og i de andre klassene er det flertall av jenter. Men jeg tenkte at kanskje kan de 5 bli en fin gjeng, og jeg var i begynnelsen aktivt med og ordnet med vennegrupper og aktiviteter for disse jentene sammen. Men det fungerte liksom ikke helt...Jeg tenkte først at jenta mi var blitt veldig sær sosialt etter flyttingen, og at hun ikke helt tok kodene som var på skolen, at hun kanskje var litt umoden...det var mye fokus på diverse spill og serier som min datter ikke var interessert i, + fokus på klær og neglelakk og hårpynting etc som min datter ikke var så opptatt av blant disse jentene. Så jeg tenkte for å være ærlig at hun kanskje ikke "hang helt med" i det som er kult blant skolebarn...

 

Men etter en stund begynte jeg stadig å se henne i lek sammen med noen jenter fra en annen klasse når jeg hentet henne på SFO. Disse jentene snakket hun mye om hjemme, og da vi inviterte en av dem med hjem en dag, så fikk jeg se en helt annen side av jenta mi - hun var glad og fornøyd, og de lekte hele ettermiddagen, typ noe havfrue og alvegreier, slik min datter fortsatt synes er morsomt. Jeg begynte etterhvert å tenke at det rett og slett virket som at blant de fire andre jentene i klassen, var det slik at tilfeldigvis var ingen av dem en god match sånn personlighetsmessig for min datter. Min datter begynte å føle seg veldig alene i klassen, og gledet seg bare til friminutt og SFO hvor det var mulig å leke med de andre barna som hun likte å leke med. 

På vårparten snakket jeg med min datters lærer om dette, at det har gått så lang tid, og vi har prøvd mye for å få til en god relasjon, men vi får det ikke til, og vi ser at det fører til at hun føler seg veldig ensom i timene og i klassen, og at dersom det ikke blir bedre tenker vi at det kunne vært godt for vår datter å bytte til en klasse hvor hun har mulighet til å ha venner. Læreren lovet at hun skulle se på det.

Men like etter kom jo da corona-tiden, med stengte skoler og det som var. Da skolen endelig startet igjen var det jo selvsagt med strenge regler som gjorde at barna ikke kunne leke på tvers av klassene, noe som gjorde min datter enda mer isolert sosialt. Hun sier selv at hun ikke føler seg ertet eller stengt ute egentlig, men at de bare er ulike, og liker ulike ting. Så de er ikke interessert i å leke med henne, og hun er ikke interessert i å leke med dem.... 

Så fikk vi en lang sommerferie - og nå er vi tilbake til det samme marerittet. Jeg leverer hver dag en liten jente til skolen som tusler bort i en krok og står alene og venter på at det ringer inn. Hun har ingen å leke med, og ingen i klassen viser noen glede over å se henne. Det er vondt å se på, og jeg er redd det vil gå ut over selvfølelsen hennes å bli gående så mye alene. Det ser jo også ut til at denne situasjonen hvor man holder klassene veldig adskilt vil fortsette en stund...

Jeg ba derfor læreren, via mail, igjen se på muligheten for at min datter kan få bytte klasse. Nå fikk jeg svar om at det vil bli vanskelig å gjøre det, på grunn av at de må ta hensyn til balansen mellom kjønnene i klassene. Dvs at pga skolen i utgangspunktet lagde en klasse med så få jenter i, så får ikke min jente flytte til en annen klasse for da blir det for få jenter i den klassen, slik jeg forstår lærer. Istedet lover de å ta tak og sette igang tiltak for å bedre klassemiljøet. I og for seg bra det, men jeg er redd det ikke vil fungere så bra, jeg er redd barna bare er litt ulike personlighetsmessig... Og så er jeg kanskje også litt redd for at det bare blir "fine ord" dette med å bedre klassemiljøet, og at det kanskje ikke skjer så mye egentlig...

Jeg blir så lei meg, og sitter og tenker på hva jeg skal svare lærer. Kan jeg kreve at de skal ta mer hensyn til henne, og at hun må få lov til å flytte fordi det er de selv som har skapt situasjonen med en skjevhet i hvor mange jenter det er i klassen? Hun er en snill og stille jente som bare forsvinner litt under radaren er jeg redd. Hadde hun vært utagerende og vist hvor vanskelig hun hadde det gjennom å slå og sparke og skrike tror jeg nemlig at lærerne ville vært mye mer tilbøyelige til å flytte henne over... 😞

 

Anonymkode: a5ef7...e57

Du kan, men det får man sjelden til dessverre, prøvde det med ene barnet her, fordi det ikke trivdes , men vi flyttet et annet sted i steden og barnet stortrives

Anonymkode: c6d87...507