Ville du brydd deg om en kollega som ble syk?

[Anonym bruker]

Kom bare på en gang jeg ble syk da jeg var ung og nyutdannet. 

Jeg jobbet på en skole mange timer fra mitt hjemsted. Og hadde ingen bekjentskap utenom kolleger.

Etter noen mnd i jobb ble jeg skikkelig syk. Så syk at jeg var ute av stand til å gjøre annet enn å kare meg fra senga til do og så vidt tilbake igjen.  Var nok en kraftig influensa tenker jeg. 

Vel, det var ingen av mine kolleger som viste et eneste tegn til å bry seg.  De visste at jeg ikke kjente andre enn dem, var langt hjemmefra og ung.  

Ingen ringte for å høre hvordan det gikk, eller om jeg trengte hjelp til noe. Husker jeg følte meg veldig ensom, mangfoldige mil borte fra mamma. 😂

Kom på dette nå i kveld, da jeg hadde noen timer for meg selv. 🙃 Så tenkte jeg, at jeg ville jo vist at jeg brydde meg om dette hadde vært min kollega.  

Hva hadde dere gjort?

 

Anonymkode: dd2f3...1c5

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme, selv nære venner som ikke har brydd seg.

Så jeg bryr meg og tilbyr hjelp og stiller opp. Men har faktisk også opplevd at de som da har tatt imot hjelp ikke har villet ha noe med meg etterpå "fordi du minner meg om da jeg var syk" - selv om vi da har snakket og gjort helt normale ting igjen. Så det er ikke alle som er å forstå seg på

Men jeg har også opplevd at folk jeg overhodet ikke trodde ville ha stilt opp plutselig har hørt av andre at jeg har vært syk og ringt og tilbydt seg hjelp. Så det går av og til den veien også, heldigvis

 

Anonymkode: 96a29...42d

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde kjent deg da og visst om det, hadde jeg garantert sendt deg en sms for å høre hvordan det gikk! Det koster så lite å bry seg!

Anonymkode: 7ef9b...3d1

[Anonym bruker]

Jeg ville nok hjulpet til om vedkommende spurte, men ikke tatt kontakt hvis vi ikke var nære venner. 

Anonymkode: e1b9d...60b

[Anonym bruker]

For meg er det forskjell på kollega og en venn, jobb og privatliv. 

Så hvis en kollega hadde blitt syk så hadde jeg nok ikke tatt kontakt for å si det slik. 

Men noen av de 11 årene jeg har jobbet på arbeidsplassen så er de noen få kollegaer jeg har blitt venn med.. De hadde jeg tatt kontakt med hvis jeg viste de vat dårlig og vært borte fra jobb i mange dager. Men de fleste hadde jeg ikke tatt kontakt med. 

Anonymkode: 7fb53...2eb

[Anonym bruker]

Ser flere ikke ville tatt kontakt.  Men om dere viste at en ung kollega lå skikkelig syk på en hybel laaangt hjemmefra og uten annen bekjentskap enn dere på jobb, ville du fortsatt ikke brydd deg? 

Jeg ville absolutt brydd meg. Tatt en tlf for å høre hvordan det går og om jeg kunne hjelpe til med noe. 

Anonymkode: dd2f3...1c5

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg om folk som blir syke ja, og spesielt hvis jeg vet de er alene. Men hvis jeg tilbyr meg å hjelpe eller noe så virker det som de syns jeg er veldig rar. 

Anonymkode: 19d5e...e94

[prekæs]

Et hav av forskjell på langvarig, alvorlig sykdom og en ukes influensa altså. Personlig hadde jeg ikke blitt støtt av at ingen brydde seg om jeg lå hjemme med magasjau. Hadde noen vist interesse hadde det vært hyggelig det altså, men ikke noe jeg tenker på og forventer.

[Anonym bruker]

Nei, regner med man klarer seg selv når man er syk. Hadde influensa slik en gang selv i 20-årene, og brydde da ingen andre med det! Klarte å karre meg ned trappa og over veien til butikken for å kjøpe noe å drikke selv om jeg måtte ha mange pauser på veien.

Anonymkode: 49b67...29c

[topaz]

Jeg ville følt det var veldig rart om en kollega skulle stille opp når jeg hadde influensa. Tenker at voksne mennesker klarer seg selv når de er syke og ber om hjelp hvis de trenger det. Lå selv med svineinfluensa da jeg studerte. Slitsomt, men det går jo helt fint å være syk uten at man trenger hjelp for noe så vanlig som influensa.

[Himmel og hav]

Nei, det ville jeg antagelig ikke gjort. Det måtte i tilfelle vært en veldig nær kollega og noen jeg hadde kjent godt en stund. Du skriver at du hadde jobbet der noen måneder bare, før du ble syk. Det er ikke lange tida. Jeg har kolleger jeg har jobbet med i 10 år som jeg ikke ville ringt når de var syke, selv om vi er gode kolleger. Jeg synes du har litt høye forventninger til ferske kolleger. Om en kollega hadde ringt meg og forklart at hun lå med influensa og ikke hadde noen til å hjelpe seg, så hadde jeg selvfølgelig trått til med litt mat og handling, men hadde ikke spurt selv.

[Anonym bruker]

Jeg hadde sendt en SMS og spurt om vedkommende trengte hjelp. Opplevde nylig akkurat dette, men min nye kollega har mange venner i byen selv om familien bor langt borte, så hun fikk nok hjelp.

Anonymkode: 82ff9...252

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som bor alene når mannen er offshore og som ikke har særlig kontaktnett. Der har vi en avtale om at jeg skal sjekke hvis hun ikke kommer på jobb uten å ha gitt beskjed, og vi holder kontakten hvis hun er syk når hun er alene. Bare en SMS om hvordan det går, hun har enda ikke trengt hjelp med handling osv. 

Ellers sender vi ofte SMS for å høre hvordan formen er når en av dem vi jobber nærmest med er syke eller har syke barn. Vi er vel både kollegaer og venninner, egentlig, så det faller seg naturlig. 

Hadde en helt fersk kollega uten nettverk meldt seg syk, hadde jeg nok fulgt opp med SMS og tilbud om praktisk hjelp, selv «kun» ved influensa eller omgangssyke. 

Anonymkode: 0efcd...d3d

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvor godt vi kjente hverandre. Jeg hjelper gjerne til med handling, selskap, besøk hos lege osv, men når jeg er syk selv vil jeg være mest mulig alene så jeg skal vite at det jeg gjør ikke er til mer bry enn hjelp. Jeg har hatt venner med alvorlig sykdom, da har jeg vasket, handlet, vasket klær, ringt, kjørt til oppfølging/hjem fra sykehus og hentet ting til dem. 

Anonymkode: f5fe0...716

[Anonym bruker]

Du hadde noen timer for deg selv, og da valgte du å bruke dem på å sitte og bli fornærma over noe som skjedde da du var ung student? 😶

Erre mulig.... 

Nei, da likte de deg vel ikke noe særlig, da. Synd, men sånn er det i blant.

Anonymkode: b1d84...c22

[Anonym bruker]

Jeg syns dere som hadde tatt kontakt med en helt fersk kollega er rare. Det er ikke vanlig når noen har en vanlig sykdom som går over. 
 

Jeg tenker kanskje også at du HI, var/er umoden og vant til å bli dullet med siden du skriver at du var «langt fra mamma». De fleste av oss er ikke vant til et voldsomt fokus og overdreven sympati når vi er syke. Dullinga til moren din forberedte deg rett og slett for dårlig på livet.

Anonymkode: 71f6e...890

[Anonym bruker]

Ville jeg som din kollega i det hele tatt visst hvorfor du ikke var på jobb? Så du noe om det til noen? For hvis ikke, kunne de ikke vite noe, ledelsen har ikke lov til å oppgi fraværsårsak til andre ansatte. Og slett ikke alle vil blande seg når de ikke hver hvorfor noen er borte, man kan fort tråkke på såre tær. Så nei, jeg hadde nok ikke tatt kontakt, men du ville nok bli nevnt i en samtale i lunsjen, om noen visste hvorfor du var borte.

Anonymkode: b6e64...d11

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du hadde noen timer for deg selv, og da valgte du å bruke dem på å sitte og bli fornærma over noe som skjedde da du var ung student? 😶

Erre mulig.... 

Nei, da likte de deg vel ikke noe særlig, da. Synd, men sånn er det i blant.

Anonymkode: b1d84...c22

He he.. er ikke spesielt fornærmet altså. Bare en tanke som stakk innom. Har haugevis av dem iløpet av dagen.  

Mulig de ikke likte meg så godt, men ble tilbudt fast jobb der etter det året da, så kan ikke ha vært helt galt heller. 

Anonymkode: dd2f3...1c5

[kruttgutta4]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns dere som hadde tatt kontakt med en helt fersk kollega er rare. Det er ikke vanlig når noen har en vanlig sykdom som går over. 
 

Jeg tenker kanskje også at du HI, var/er umoden og vant til å bli dullet med siden du skriver at du var «langt fra mamma». De fleste av oss er ikke vant til et voldsomt fokus og overdreven sympati når vi er syke. Dullinga til moren din forberedte deg rett og slett for dårlig på livet.

Anonymkode: 71f6e...890

Det var heller ment som et bilde på at jeg var langt hjemmefra. 

Min mor har nok dessverre dulla altfor lite. Men så har jeg knapt vært syk i barndommen, så har ikke trengt dull. 

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser flere ikke ville tatt kontakt.  Men om dere viste at en ung kollega lå skikkelig syk på en hybel laaangt hjemmefra og uten annen bekjentskap enn dere på jobb, ville du fortsatt ikke brydd deg? 

Jeg ville absolutt brydd meg. Tatt en tlf for å høre hvordan det går og om jeg kunne hjelpe til med noe. 

Anonymkode: dd2f3...1c5

Virkelig ikke mitt problem. Den syke må innse at voksenlivet ikke stiller med Donaldpocket. Er du syk nok ringer du lege.

Anonymkode: ee371...9ee

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du hadde noen timer for deg selv, og da valgte du å bruke dem på å sitte og bli fornærma over noe som skjedde da du var ung student? 😶

Erre mulig.... 

Nei, da likte de deg vel ikke noe særlig, da. Synd, men sånn er det i blant.

Anonymkode: b1d84...c22

Var nok akkurat det som skjedde 👍

Anonymkode: 6627f...bec

[Anonym bruker]

Kollegaer jeg har et godt forhold til kan jeg fort sende en melding for å ønske god bedring. Men så har jeg også opplevd at en kollega tolket alt som kritikk, så ble ganske selektiv med hvem og hva etter det. 

Anonymkode: 2b611...e58

[Anonym bruker]

Jeg er litt sjokkert over hvor kyniske og lite snille svarene her er. Som jeg har svart lenger oppe har jeg tilbudt meg å hjelpe, når jeg vet noen har vært syke, og at det virker som de da syns jeg var rar. Men at flertallet her var så negativ til å tilby/få hjelp må være en tankevekker. Lista blir veldig høy for å hjelpe/få hjelp, og jeg mener det skaper et kaldt og kynisk samfunn. Jeg har fått en kronisk sykdom, og vært på en del rehabilitering/grupper hvor det er flere i min situasjon. Noen har hatt revmatisme, kols, psoriasis, me, og magesykdommer, fibromyalgi. Felles for oss alle har vært at vi er for dårlige på å be om hjelp fra andre. Mange har blitt verre av å skulle være «sterke» og selvstendige, og ikke be om hjelp. Vi trenger hverandre og fellesskapet. Men jeg mister faktisk litt troen på medmenneskeligheten når jeg leser denne tråden. Man er hverken dum eller rar om man bryr seg, og jeg syns ikke man skal være nødt til å «ta seg sammen og slutte å forvente å bli dulla med» hvis man er syk. Det er ingen skam å ønske at noen bryr seg.

Anonymkode: 19d5e...e94

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser flere ikke ville tatt kontakt.  Men om dere viste at en ung kollega lå skikkelig syk på en hybel laaangt hjemmefra og uten annen bekjentskap enn dere på jobb, ville du fortsatt ikke brydd deg? 

Jeg ville absolutt brydd meg. Tatt en tlf for å høre hvordan det går og om jeg kunne hjelpe til med noe. 

Anonymkode: dd2f3...1c5

Visste de at du var «skikkelig syk»? Man får jo ikke automatisk vite årsaken til at kolleger er borte fra jobb. Kanskje de ikke ville trenge seg på? Jeg hadde uansett ikke ringt (vanskelig å prate i telefonen når man er syk), men ville nok sendt en melding hvis det gikk flere dager. 

Anonymkode: 75f89...237

[Superdolly]

Hverdagen på jobb er travel, og hos oss får vi aldri oppgitt årsaken til at noen ikke kommer den dagen eller den uka. Dere som sier at dere selvsagt ville ringt og sendt sms: Hvordan vet dere at folk er skikkelig syke? Det kan jo være andre grunner til at folk er borte fra jobb også.

Mulig jeg er iskald og slem og kynisk, men jeg har enda til gode å få med meg årsaken til at folk ikke kommer på jobb og jeg har slett ikke alltid oversikt over privatlivet deres og om de bor alene, i kollektiv, sammen med en ektefelle/samboer eller sammen med foreldrene heller.