Mann som er sur og kjefter mye

[Anonym bruker]

Mannen min er veldig sint for mye hver dag. Han blir rasende for småting og kaller meg stygge ting. Vi har tre barn. Når jeg sier ifra, nekter han for alt han har sagt og sier at det er min feil. At det er jeg som lager dårlig stemning, når jeg alltid prøver å få ting til å være koselig og harmonisk i hjemmet vårt. Et lite spørsmål, «når skal du handle?»F.eks - kan utløse ett komplett raserianfall med roping og skriking. Jeg prøver å snakke med han etterpå og forklarer at dette ikke er akseptabelt for ungene og meg, at vi ønsker å ha det godt. Da snur han alt over på meg og sier at jeg har fyrt han opp og at jeg alltid er negativ etc. Han kaller meg både feit og dum, komplett idiot og snur helt om på kvelden og forventer sex. Jeg mister all lyst på nærhet etter sånn utbrudd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Er dette  normalt? Jeg syns det var bedre før, men nå har temperamentet han tatt over hele familien føler jeg. 

Anonymkode: 30628...ca7

[TøffiTrynet☠]

Flytt! (Eller kast han ut!)

[Anonym bruker]

Dette er ikke normalt. Dette er psykisk vold.

Å la ungene dine vokse opp med dette 100 % er omsorgssvikt, så dette må du gjøre noe med nå!

Jeg ville tatt en rolig samtale med ham, sagt at du ikke lenger kan akseptere at hans manglende sinnemestring ødelegger familien og skader både ungene og forholdet. Jeg ville også sagt at skal dere greie å holde familien samlet, da må dere i parterapi. Går han med på parterapi ville jeg der tatt opp det med sinnemestringskurs. Vil han ikke være med i parterapi så ville jeg sagt at uten parterpi og at han i tillegg går sinnemestringskurs, så gir han deg ikke annet valg enn å gå fra ham.

Er han veldig sint, da bør du passe på at noen vet hva som skjer og når du skal snakke med ham, slik at de kan sjekke om du har det bra underveis. For sinte menn blir oftere voldelige ved samlivsbrudd.

Søk hjelp!

 

Anonymkode: 43aca...646

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de før meg, dette er ikke bra. Har du prøvd å ta opptak av han når han setter igang? 

Anonymkode: e4fb5...24b

[Anonym bruker]

1 time siden, TøffiTrynet☠ skrev:

Flytt! (Eller kast han ut!)

Ja, det får hun nok til🙄

Anonymkode: 6efc7...8a3

[Anonym bruker]

HI. Dette er en oppførsel som jeg ikke har opplevd før. Han har bare blitt verre med årene. Mangler nå total respekt for meg, noe han alltid hadde før. Vi har alltid hatt ett godt liv, før dette sinnet kom mer og mer frem. Han ligner mer og mer sin far, foreldrene hans har ett dysfunksjonelt forhold dessverre. Jeg er en sterk og rolig person, som ikke lar han ture frem. Forstår ikke hvor dette  sinnet kommer fra, og hva jeg skal gjøre med det? Noen som har opplevd noe lignende? Han nekter gå i parterapi eller sinnemestring og mener at det er min feil om han blir rasende for småting. Jeg og ungene unngår enhver konflikt, om vi kan. Han er superhyggelig og sjarmerende med alle andre, på jobb, venner, familie og naboer. Ler og smiler dagen lang til alle andre. Ingen kan se eller vite hvordan han egentlig er. Han virker helt falsk utad og verdens greieste. Men her hjemme er han sint og sur for alt mulig. Jeg har prøvd å snakke med han 1000 ganger, uten hell. Han er en veldig dominerende person, som jeg tror vil bli svært vanskelig å ha som eksmann. Han er perfekt utad og vil bruke alle midler for å sverte meg. Vi vært sammen i mange år, og så for meg at vi skulle leve livet ut. Kunne ikke i min villeste fantasi se for meg, uendelige raserianfall, skjellsord og null respekt. Har nå mistet helt troen på mannfolk, fins det noen normale der ute? Han var jo rene drømmemannen i mange år. 

Anonymkode: 30628...ca7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Er dette  normalt? Jeg syns det var bedre før, men nå har temperamentet han tatt over hele familien føler jeg. 

Anonymkode: 30628...ca7

Senk forventningene ved f.eks. si at i år gjør vi ingenting på huset. I år gir vi fxxn og koser oss mer.

Ja, det er normalt for menn i etableringsfasen, hus (vedlikehold), jobb, barn, lån, bil-issues, printerproblemer, svigers, venner (mangel på tid med disse) osv. gir akkurat oppførselen du beskriver.

Hold dere langt unna feministterapi, men vær litt rundere i kanten med hverandre. Han vil finne tilbake til seg seg selv dere til hverandre.

Om det stikker dypere må han faktisk skifte jobb, om han ser det selv eller ikke.

Anonymkode: 5217d...ef9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

HI. Dette er en oppførsel som jeg ikke har opplevd før. Han har bare blitt verre med årene. Mangler nå total respekt for meg, noe han alltid hadde før. Vi har alltid hatt ett godt liv, før dette sinnet kom mer og mer frem. Han ligner mer og mer sin far, foreldrene hans har ett dysfunksjonelt forhold dessverre. Jeg er en sterk og rolig person, som ikke lar han ture frem. Forstår ikke hvor dette  sinnet kommer fra, og hva jeg skal gjøre med det? Noen som har opplevd noe lignende? Han nekter gå i parterapi eller sinnemestring og mener at det er min feil om han blir rasende for småting. Jeg og ungene unngår enhver konflikt, om vi kan. Han er superhyggelig og sjarmerende med alle andre, på jobb, venner, familie og naboer. Ler og smiler dagen lang til alle andre. Ingen kan se eller vite hvordan han egentlig er. Han virker helt falsk utad og verdens greieste. Men her hjemme er han sint og sur for alt mulig. Jeg har prøvd å snakke med han 1000 ganger, uten hell. Han er en veldig dominerende person, som jeg tror vil bli svært vanskelig å ha som eksmann. Han er perfekt utad og vil bruke alle midler for å sverte meg. Vi vært sammen i mange år, og så for meg at vi skulle leve livet ut. Kunne ikke i min villeste fantasi se for meg, uendelige raserianfall, skjellsord og null respekt. Har nå mistet helt troen på mannfolk, fins det noen normale der ute? Han var jo rene drømmemannen i mange år. 

Anonymkode: 30628...ca7

Få tatt noen skjulte opptak av han når helvete starter, så har du noe å dokumenter når du forlater han.

Eksen min var sånn, og når  ungene begynte å kopiere oppførselen hans og trodde de kunne behandle meg som dritt, så kastet jeg han ut og fikk hele hovedomsorgen for ungene. Min eks ville heller ikke gå til familievernkontoret eller få annen form for hjelp, så da ble det kort prosess. 

De første årene var han drømmemannen , men han bare snudde helt ut i det blå og ble et helvete å forholde seg til. Foreldrene hans er ikke hakket bedre, så jeg skjønner jo hvorfor han oppfører seg som han gjør. 

Ingen skal finne seg i å bli behandlet sånn 

Anonymkode: d27e6...b07

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

HI. Dette er en oppførsel som jeg ikke har opplevd før. Han har bare blitt verre med årene. Mangler nå total respekt for meg, noe han alltid hadde før. Vi har alltid hatt ett godt liv, før dette sinnet kom mer og mer frem. Han ligner mer og mer sin far, foreldrene hans har ett dysfunksjonelt forhold dessverre. Jeg er en sterk og rolig person, som ikke lar han ture frem. Forstår ikke hvor dette  sinnet kommer fra, og hva jeg skal gjøre med det? Noen som har opplevd noe lignende? Han nekter gå i parterapi eller sinnemestring og mener at det er min feil om han blir rasende for småting. Jeg og ungene unngår enhver konflikt, om vi kan. Han er superhyggelig og sjarmerende med alle andre, på jobb, venner, familie og naboer. Ler og smiler dagen lang til alle andre. Ingen kan se eller vite hvordan han egentlig er. Han virker helt falsk utad og verdens greieste. Men her hjemme er han sint og sur for alt mulig. Jeg har prøvd å snakke med han 1000 ganger, uten hell. Han er en veldig dominerende person, som jeg tror vil bli svært vanskelig å ha som eksmann. Han er perfekt utad og vil bruke alle midler for å sverte meg. Vi vært sammen i mange år, og så for meg at vi skulle leve livet ut. Kunne ikke i min villeste fantasi se for meg, uendelige raserianfall, skjellsord og null respekt. Har nå mistet helt troen på mannfolk, fins det noen normale der ute? Han var jo rene drømmemannen i mange år. 

Anonymkode: 30628...ca7

Du kan ikke gjøre noe for å endre ham. Bare han kan endre ham... og det vil han ikke. Da må du forholde deg til det. Han vil ikke endre seg, han er ikke villig til å gjøre familien til et levelig sted for ungene deres eller deg. Han vil ikke! Da må du ta følgene av det.

Du må ta ansvar for deg selv og ungene, for nå blir ungene (og du) skadet av å bo full tid med ham og ungene lærer at du aksepterer det. Og jo, du aksepterer den psykiske volden dere utsettes for når du blir boende med ham.

Gjør som hun over sier, om du kan, ta skjulte opptak av hvordan han er når det klikker for ham. Gjør det om du kan, men ikke utsett deg for fare for å bli oppdaget, for så sinte menn kan bli farlige.

Kontakt også ditt nærmeste krisesenter og få råd om hvordan du best kan komme deg unna dette. Du kan også kontakte barnevernet og si at du må komme deg unna ham og den psykiske volden, og de kan også gi deg råd. Snakk med legen din hvordan det faktisk er hjemme. Snakk med din familie og venner, slik at de vet hva du har levd med. Eneste måten å få det opp i dagen på er å fortelle, ikke ved å skjule og holde fasaden overfor omverdenen.

Nå er han en mann som utsetter kone og barn for psykisk vold. Det er ulovlig, det er straffbart.

Men nå er det ditt ansvar å skaffe ungene dine en videre oppvekst som gjør at de ikke hele tiden må gå rundt og være redd for neste gang far klikker. Du må beskytte ungene dine!

Anonymkode: 43aca...646

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for svar. Ja jeg har dessverre merket meg at i denne alderen er det mange som skiller seg. Om det er en slags alderskrise dette her med gamle foreldre, høyt press på jobb, tenåringer i huset etc som lager mer stress for han? Han har jo blitt en gretten gubbe over natten. Jeg får prøve å snakke med han igjen, for jeg er virkelig glad i han. Bare synd at han ødelegger sånn for seg selv. Ungene er jo blitt kraftig lei av dette også. Tror virkelig ikke at noen kan fungere under slike forhold. Takker for innspill, om det ikke bedrer seg går han rett ut. Jeg klarer meg uten han, jeg finner meg virkelig ikke i sånne utbrudd. Lurer på om det er en tidlig 40 års krise? 

Anonymkode: 30628...ca7

[Bjæk]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Senk forventningene ved f.eks. si at i år gjør vi ingenting på huset. I år gir vi fxxn og koser oss mer.

Ja, det er normalt for menn i etableringsfasen, hus (vedlikehold), jobb, barn, lån, bil-issues, printerproblemer, svigers, venner (mangel på tid med disse) osv. gir akkurat oppførselen du beskriver.

Hold dere langt unna feministterapi, men vær litt rundere i kanten med hverandre. Han vil finne tilbake til seg seg selv dere til hverandre.

Om det stikker dypere må han faktisk skifte jobb, om han ser det selv eller ikke.

Anonymkode: 5217d...ef9

Søk hjelp, du er faktisk ikke vel bevart. 

HI: nei, dette er så ABSOLUTT ikke noe som er i nærheten av normalt. Kom deg vekk så fort som mulig, før han ødelegger både deg og barna. 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Bjæk skrev:

Søk hjelp, du er faktisk ikke vel bevart. 

Søke hjelp for at jeg tipset ei på et foreldreforum om å senke forventningene til seg selv og mannen? Merkelig råd!

HI skriver jo at mannen fort kan bli "sur" om hun ber/maser på at han skal gjøte ting som f.eks. "når skal du handle?" 

Det kan jo bety at han har litt for mye på blokka og merker at forventningene er litt over skuldrene for tiden.

Anonymkode: 5217d...ef9

[Bjæk]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Søke hjelp for at jeg tipset ei på et foreldreforum om å senke forventningene til seg selv og mannen? Merkelig råd!

HI skriver jo at mannen fort kan bli "sur" om hun ber/maser på at han skal gjøte ting som f.eks. "når skal du handle?" 

Det kan jo bety at han har litt for mye på blokka og merker at forventningene er litt over skuldrene for tiden.

Anonymkode: 5217d...ef9

Søk hjelp for den forvrengte forklaringsmodellen din og den konstante kverningen på at feminismen har skylden for all din tilkortkommenhet. I fullt alvor forsvarer du en mann som terroriserer sin egen familie og kaller kona si de styggeste ting med at han "nok bare er litt sliten, stakkar. La han slippe å pusse opp i sommer, så kanskje det bli bedre." Du har virkelig ikke høye krav til din partner når du mener at sånn bullshit er normalt. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Bjæk skrev:

Søk hjelp for den forvrengte forklaringsmodellen din

... "nok bare er litt sliten, stakkar. La han slippe å pusse opp i sommer, så kanskje det bli bedre."

Du siterer meg på noe jeg ikke har skevet, det er forvrengt forklaringsmodell.

Det HI beskriver tyder på at mannen er inne i en periode hvor han opplever at forventningene har tatt overhånd. 

Det kan man håndtere ved å gi rom og støtte til å komme ut av situasjonen, eller samle bevis om "sur" oppførsel og spre det til "familie og venner" som det også gis råd om.

Anonymkode: 5217d...ef9

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du siterer meg på noe jeg ikke har skevet, det er forvrengt forklaringsmodell.

Det HI beskriver tyder på at mannen er inne i en periode hvor han opplever at forventningene har tatt overhånd. 

Det kan man håndtere ved å gi rom og støtte til å komme ut av situasjonen, eller samle bevis om "sur" oppførsel og spre det til "familie og venner" som det også gis råd om.

Anonymkode: 5217d...ef9

Mulig mannen er inne i en vanskelig periode.

Det unnskylder ikke at han driver psykisk vold mot både henne og barna deres.

En voksen person har et ansvar for å søke hjelp når han eller hun ikke takler livet sitt. Når samme person er forelder og har en partner og disse blir skadelidende fordi han selv ikke greier å mestre eget sinne og egne problemer, da har han et ekstra ansvar for å skaffe seg hjelp.

Denne mannen nekter å søke hjelp. Nekter parterapi. Nekter sinnemestringskurs. Med andre ord, det er absolutt ingenting som tilsier at han vil endre seg.

Du antar at han sliter pga. for store forventninger. Underforstått, HI har for store forventninger. Ikke noe som tilsier at hun har det. Selv om det hadde vært tilfelle, så gir det likevel ikke mannen rett til å drive psykisk vold mot kone og barn. Om han følte kona stilte for store krav til ham så burde det vært i hans interesse å bli med i parterapi slik at de kunne finne ut av ting. Men denne mannen vil ikke. Og ingenting tyder på at han har tenkt å endre noe. Det at han gjør dette er heller ikke en endring som har skjedd brått, Hi forteller at han har blitt verre og verre over år. Hvor mange år skal man tillate ham å drive med psykisk vold mot kone og barn, for at han skal få "rom og støtte til å komme ut av situasjonen"?

Uansett hva mannens problem er så er det han driver med psykisk vold, og HAN har et ansvar for å endre seg slik at han ikke fortsetter å utøve vold mot familien sin. Vil han ikke, da har ikke HI noe annet valg enn å beskytte ungene og komme seg unna mannen. Men det er i så fall HAN som har valgt bort familien sin...

Anonymkode: 43aca...646

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI. Dette er en oppførsel som jeg ikke har opplevd før. Han har bare blitt verre med årene. Mangler nå total respekt for meg, noe han alltid hadde før. Vi har alltid hatt ett godt liv, før dette sinnet kom mer og mer frem. Han ligner mer og mer sin far, foreldrene hans har ett dysfunksjonelt forhold dessverre. Jeg er en sterk og rolig person, som ikke lar han ture frem. Forstår ikke hvor dette  sinnet kommer fra, og hva jeg skal gjøre med det? Noen som har opplevd noe lignende? Han nekter gå i parterapi eller sinnemestring og mener at det er min feil om han blir rasende for småting. Jeg og ungene unngår enhver konflikt, om vi kan. Han er superhyggelig og sjarmerende med alle andre, på jobb, venner, familie og naboer. Ler og smiler dagen lang til alle andre. Ingen kan se eller vite hvordan han egentlig er. Han virker helt falsk utad og verdens greieste. Men her hjemme er han sint og sur for alt mulig. Jeg har prøvd å snakke med han 1000 ganger, uten hell. Han er en veldig dominerende person, som jeg tror vil bli svært vanskelig å ha som eksmann. Han er perfekt utad og vil bruke alle midler for å sverte meg. Vi vært sammen i mange år, og så for meg at vi skulle leve livet ut. Kunne ikke i min villeste fantasi se for meg, uendelige raserianfall, skjellsord og null respekt. Har nå mistet helt troen på mannfolk, fins det noen normale der ute? Han var jo rene drømmemannen i mange år. 

Anonymkode: 30628...ca7

Det er her du tar feil. Han har alltid vært sånn, men det er veldig typisk at det starter med at slike menn er de største gentlemennene. Som behandler deg med «respekt», er kjærlig og romantisk. Alt er fantastisk - fordi de er SYKT flinke til å manipulere!! Gradvis blir de verre og viser sin ekte side mer frem jo sterkere knyttet man er som partnere. For da er de tryggere på at de klarer å manipulere deg til å ikke gå når de blir virkelig ille. Du sier foreldrene hans har et dysfunksjonelt forhold - det er de som har oppdratt mannen din og hans oppvekst har formet han slik han er i dag. Så han har nok vært sånn store deler av livet sitt. 
 

Du nevner også at både du og barna prøver å unngå konflikter så langt det lar seg gjøre - det viser at dette har gått såpass langt at barna har tatt skade av måten mannen din - faren deres - er. Sånn kan det ikke være. Du skriver at du tror det ville blitt svært vanskelig å ha han som eksmann, men du må tenke på hvordan oppvekst du vil barna dine skal ha og hva de skal huske fra barndommen. Å bo med en som er enten fysisk eller psykisk voldelig er skadelig og direkte omsorgssvikt. Du må sette ned foten og vise barna dine at slik mannen din behandler dere ikke er greit og at man aldri skal finne seg i å bli behandla slik. Barna kan ende opp en av to måter ved å bo med en slik rollemodell - De vokser opp med å tro at slik faren er, er normalt. De vokser opp med å tro at det er slik man skal behandle andre mennesker. Eller så vokser de opp til å bli utrygge og usikre som ender opp med slike som faren sin. Hverken det ene er bedre enn det andre. Jeg skjønner at tanken på å måtte forholde deg til mannen din som eks er skremmende og jeg skal ikke lyve å si at det blir lett, for det blir det ikke. Den frykten du sitter med er utrolig reell, men det du må tenke på er barnas beste - og barnas beste er ikke å bli i et hjem hvor dere er ofre for psykisk vold. Det er hverken normalt eller greit å sitte å rakke ned på sin partner, kalle deg stygge ting og skylde på DEG for alt! For at HAN blir sint. Fordi han sliter med å regulere og håndtere sinnet sitt. Det er ingen unnskyldning i verden som rettferdiggjør en slik oppførsel mot de som er glade i han og som liksom skal føle seg trygge hos han. Ingen.

Jeg råder deg til å bestille time til en individuell samtale på familievernkontoret for å snakke om situasjonen og forhøre deg med hvordan du kan skjerme barna dine best når du går fra mannen og hvordan du skal snakke med barna dine om det. Så må du huske å ta vare på ALT han skriver til deg. Husk at han graver kun seg selv dypt ned ved å sende deg trakasserende og stygge meldinger og true deg. Han ødelegger kun for seg selv. Barna burde heller ikke ha samvær med far hvis han er utagerende og abusive mot barna sine. Hvis barna er store nok til å snakke selv så bør de få snakke med helsesøster eller være med på samtale hos fvk for å fortelle hvordan kontakt de ønsker å ha med far. Du har ingenting å frykte, men du må stå på for barna dine! ❤️
 

Har gått gjennom dette selv og det har vært tungt, vondt og skummelt, men jeg har barnevern, politiet og fvk på min side her. Far får ikke ha samvær med barnet før han tar tak i seg selv og skaffer seg hjelp med sine problemer. Han er dessverre ikke i stand til å være far og har nylig kommet ut av fengselet for andre gang for dom på trusler og trakassering mot meg i 3 år. Jeg vet hvordan du har det og du er ikke alene ❤️ Men jeg måtte sette barnet mitt foran meg selv og det burde du også. Det finnes også krisesenter du kan kontakte! De er kjempe hjelpsomme, de har taushetsplikt og de har også advokater. Lykke til!

https://dinutvei.no/utsatt/hjelpetilbud-til-utsatte/248-krisesenter-omtale

 

Anonymkode: 9f7ee...d88

[Bjæk]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig mannen er inne i en vanskelig periode.

Det unnskylder ikke at han driver psykisk vold mot både henne og barna deres.

En voksen person har et ansvar for å søke hjelp når han eller hun ikke takler livet sitt. Når samme person er forelder og har en partner og disse blir skadelidende fordi han selv ikke greier å mestre eget sinne og egne problemer, da har han et ekstra ansvar for å skaffe seg hjelp.

Denne mannen nekter å søke hjelp. Nekter parterapi. Nekter sinnemestringskurs. Med andre ord, det er absolutt ingenting som tilsier at han vil endre seg.

Du antar at han sliter pga. for store forventninger. Underforstått, HI har for store forventninger. Ikke noe som tilsier at hun har det. Selv om det hadde vært tilfelle, så gir det likevel ikke mannen rett til å drive psykisk vold mot kone og barn. Om han følte kona stilte for store krav til ham så burde det vært i hans interesse å bli med i parterapi slik at de kunne finne ut av ting. Men denne mannen vil ikke. Og ingenting tyder på at han har tenkt å endre noe. Det at han gjør dette er heller ikke en endring som har skjedd brått, Hi forteller at han har blitt verre og verre over år. Hvor mange år skal man tillate ham å drive med psykisk vold mot kone og barn, for at han skal få "rom og støtte til å komme ut av situasjonen"?

Uansett hva mannens problem er så er det han driver med psykisk vold, og HAN har et ansvar for å endre seg slik at han ikke fortsetter å utøve vold mot familien sin. Vil han ikke, da har ikke HI noe annet valg enn å beskytte ungene og komme seg unna mannen. Men det er i så fall HAN som har valgt bort familien sin...

Anonymkode: 43aca...646

Takk. Du sier alt jeg ikke orket å prøve å forklare for feministhateren over. 

[gale damen]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Senk forventningene ved f.eks. si at i år gjør vi ingenting på huset. I år gir vi fxxn og koser oss mer.

Ja, det er normalt for menn i etableringsfasen, hus (vedlikehold), jobb, barn, lån, bil-issues, printerproblemer, svigers, venner (mangel på tid med disse) osv. gir akkurat oppførselen du beskriver.

Hold dere langt unna feministterapi, men vær litt rundere i kanten med hverandre. Han vil finne tilbake til seg seg selv dere til hverandre.

Om det stikker dypere må han faktisk skifte jobb, om han ser det selv eller ikke.

Anonymkode: 5217d...ef9

Ja, feministterapi er ikke bra, da kunne det jo være at man fikk beskjed om at man er like mye verdt i et forhold, og denslags vrøvl må man holde sin kvinne langt unna, ellers får hun ideer.

 

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Senk forventningene ved f.eks. si at i år gjør vi ingenting på huset. I år gir vi fxxn og koser oss mer.

Ja, det er normalt for menn i etableringsfasen, hus (vedlikehold), jobb, barn, lån, bil-issues, printerproblemer, svigers, venner (mangel på tid med disse) osv. gir akkurat oppførselen du beskriver.

Hold dere langt unna feministterapi, men vær litt rundere i kanten med hverandre. Han vil finne tilbake til seg seg selv dere til hverandre.

Om det stikker dypere må han faktisk skifte jobb, om han ser det selv eller ikke.

Anonymkode: 5217d...ef9

Hva er din diagnose egentlig? Du er jo helt koko.

Anonymkode: e6660...6c2

[Anonym bruker]

Flyttemelding NÅ. 

Anonymkode: 8a881...825

[Anonym bruker]

På 19.6.2020 den 23.33, Anonym bruker skrev:

 

Det HI beskriver tyder på at mannen er inne i en periode hvor han opplever at forventningene har tatt overhånd. 

Hans egne forventninger til at livet skal være lett og at han selv skal bli dyrket og skjemt bort, mener du? Vel, de vil neppe innfris...

Anonymkode: 8a881...825