40-årskrise? Helt jævlig!

[Anonym bruker]

Noen som er i 40-årskrisa her, eller har vært? Jeg tror jeg er midt inni den, og overrasker meg selv med tankene mine til tider. Jeg kan skjønne at folk bryter ut av stabile ekteskap på grunn av denne såkalte midtlivskrisa, men jeg har ingen planer om å gjøre det selv. Jeg bare er overrasket over at jeg har havnet her. Jeg tror aldeles ikke gresset er grønnere på andre siden, og regner med mine tanker normaliserer seg når krisa går over. For det kommer den til å gjøre, ikke sant? 

Anonymkode: ce781...7bc

[Anonym bruker]

Tja. Jeg ble skilt som 38-åring, og opplever at gresset var betydelig grønnere. 

Anonymkode: 22661...f03

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja. Jeg ble skilt som 38-åring, og opplever at gresset var betydelig grønnere. 

Anonymkode: 22661...f03

Det er egentlig ikke noe som har forandret seg i forholdet, det er bare mine tanker som spinner annerledes. Derfor tror jeg bare det er 40-årskrisa, og det er ikke nok for meg til å hive ekteskapet på båten. Men hvis vi hadde hatt andre problemer, så hadde saken nok stilt seg annerledes.

 

HI

Anonymkode: ce781...7bc

[Anonym bruker]

Tenker også på at jeg kaster bort livet mitt på et ekteskap fullstendig blottet for nærhet, hudkontakt og sex. Og sånn har det vært i mange mange år! 
Men å gå er så sykt vanskelig. Nettopp fordi vi har vært sammen i så mange år. Et helt liv ilag.
 Vi krangler mye og er uenige om det meste. Vi klarer ikke snakke sammen, og flere runder på Fvk har ikke hjulpet (bortsett fra at vi fortsatt er gift, da)

Tør ikke tenke på hvordan livet blir når ungene flytter ut, vi har lite felles, og trives best når vi jobber motsatte vakter. 

Jeg er 42. At det er en midtlivskrise vil jeg ikke påstå. En samlivskrise! Som har vart i 13 år. 

Anonymkode: 554be...85d

[Anonym bruker]

Går over? Det kommer vel an på hva du gjør med den.

Anonymkode: 3c8f2...aa8

[Anonym bruker]

Jeg synes vel ‘midtlivskrise‘ er et mer passende uttrykk. Det handler i bunn og grunn om følelsen mange kjenner på etter å ha levd et tilsynelatende lykkelig liv og stort sett oppnådd det (man trodde) man ønsket i livet. Og så går det plutselig opp for en at man faktisk har vært igjennom det meste av dette. Og tenker ‘var det alt?! Så får man litt panikk og føler det kanskje er noe i livet som mangler likevel. Uten å vite helt hva. Kanskje er sexlivet dødt. Kanskje en ikke får dyrket interessene  slik man ønsker eller trodde vi ville gjøre. Kanskje var ikke livet med barn slik man trodde. Kanskje var ikke livet etter at barna ble større slik man trodde... Og så kommer panikken. 
 

Selv håper jeg å sleppe midtlivskrisa fordi jeg startet familiestiftelse nokså sent. Men har flere venninner som startet familielivet svært tidlig mellom 19-22 år og opplevde midtlivskrise allerede i 30-årene. Mange kvinner opplever midtlivskrise tidligere enn menn. Det er uklart hvorfor, men en teori er at seksualiteten til kvinner begynner å blomstre mer da og de blir kanskje mer nysgjerrig på grønnere gress..?! Eller det fakta at kvinner ofte er noe yngre enn menn i forholdet og dermed også gjerne starter familielivet tidligere enn menn aldersmessig...Og desto tidligere melder ‘krisa’ seg.

Anonymkode: 0d0df...61f

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker også på at jeg kaster bort livet mitt på et ekteskap fullstendig blottet for nærhet, hudkontakt og sex. Og sånn har det vært i mange mange år! 
Men å gå er så sykt vanskelig. Nettopp fordi vi har vært sammen i så mange år. Et helt liv ilag.
 Vi krangler mye og er uenige om det meste. Vi klarer ikke snakke sammen, og flere runder på Fvk har ikke hjulpet (bortsett fra at vi fortsatt er gift, da)

Tør ikke tenke på hvordan livet blir når ungene flytter ut, vi har lite felles, og trives best når vi jobber motsatte vakter. 

Jeg er 42. At det er en midtlivskrise vil jeg ikke påstå. En samlivskrise! Som har vart i 13 år. 

Anonymkode: 554be...85d

Dette høres ikke kjekt ut, det må være tungt å være i et slikt forhold. Jeg og mannen har nærhet og regelmessig sex-oftere enn gjennomsnittet har jeg skjønt. Så det er ikke der problemet ligger. Krangler lite. Det jeg tror er at jeg kanskje tenker litt sånn: Var dette alt? Hva nå? Men der er jo ingen grunn til å ha en krise liksom? Eller krise og krise er vel å ta litt hardt i, med tanke på de som virkelig har en krise.

Håper det ordner seg for dere, uansett hva utfallet blir😊

HI

Anonymkode: ce781...7bc

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Går over? Det kommer vel an på hva du gjør med den.

Anonymkode: 3c8f2...aa8

Tja, jeg har ikke tenkt å være utro hvis det er det du spør om. Jeg tenker mest på hvor lang tid det vil ta før dette stilner av, og livet og tankene  "normaliserer" seg for meg.

HI

Anonymkode: ce781...7bc

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes vel ‘midtlivskrise‘ er et mer passende uttrykk. Det handler i bunn og grunn om følelsen mange kjenner på etter å ha levd et tilsynelatende lykkelig liv og stort sett oppnådd det (man trodde) man ønsket i livet. Og så går det plutselig opp for en at man faktisk har vært igjennom det meste av dette. Og tenker ‘var det alt?! Så får man litt panikk og føler det kanskje er noe i livet som mangler likevel. Uten å vite helt hva. Kanskje er sexlivet dødt. Kanskje en ikke får dyrket interessene  slik man ønsker eller trodde vi ville gjøre. Kanskje var ikke livet med barn slik man trodde. Kanskje var ikke livet etter at barna ble større slik man trodde... Og så kommer panikken. 
 

Selv håper jeg å sleppe midtlivskrisa fordi jeg startet familiestiftelse nokså sent. Men har flere venninner som startet familielivet svært tidlig mellom 19-22 år og opplevde midtlivskrise allerede i 30-årene. Mange kvinner opplever midtlivskrise tidligere enn menn. Det er uklart hvorfor, men en teori er at seksualiteten til kvinner begynner å blomstre mer da og de blir kanskje mer nysgjerrig på grønnere gress..?! Eller det fakta at kvinner ofte er noe yngre enn menn i forholdet og dermed også gjerne starter familielivet tidligere enn menn aldersmessig...Og desto tidligere melder ‘krisa’ seg.

Anonymkode: 0d0df...61f

Her tror jeg du setter fingeren på en stor del av saken for min del ja. Jeg etablerte meg veldig ung, med en mann som var en del eldre enn meg, og barna er tenåringer og "voksne" tenåringer. Nå skal det sies at han er veldig ung til sinns, nesten mer enn meg. Mulig det er at jeg har mer overskudd enn tidligere, og som du sier at seksualiteten får en oppsving slik den kan gjøre for damer over 40😊 Dette var en betraktning jeg følte traff meg veldig godt, og kunne kjenne meg godt igjen i. 

HI

Anonymkode: ce781...7bc

[Anonym bruker]

Hva er det slags tanker og følelser man får i denne krisa da?

Anonymkode: 13838...e69

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ikke kjekt ut, det må være tungt å være i et slikt forhold. Jeg og mannen har nærhet og regelmessig sex-oftere enn gjennomsnittet har jeg skjønt. Så det er ikke der problemet ligger. Krangler lite. Det jeg tror er at jeg kanskje tenker litt sånn: Var dette alt? Hva nå? Men der er jo ingen grunn til å ha en krise liksom? Eller krise og krise er vel å ta litt hardt i, med tanke på de som virkelig har en krise.

Håper det ordner seg for dere, uansett hva utfallet blir😊

HI

Anonymkode: ce781...7bc

JEG skjønner hva du mener. Jeg har 36 års krise 😂 Har blitt bedre, var verre for noen mnd siden. Barna begynner å bli selvstendige feks. I dag må jeg jo bare le, 36, 40 eller 46  år er ingen alder. Vi har mange år igjen, og mye vi skal se og oppleve. Men for noen mnd siden fikk jeg helt panikk. Føltes ut som jeg sto på kanten av stupet. Som du sier, Er dette alt??? Nå har min skjebne blitt endel avgjort pga sykdom og trafikkulykke. Men jeg følte rett og slett at døden var rundt neste sving. At tiden går så fryktelig fort. At jeg blunker og når jeg vokner sitter jeg på et sykehjem. 

Jeg har blitt flinkere til å leve i nuet og å finne lykke i småting. Bittesmå ting. Feks vakre skyer, blomster og høre bedre etter på alt barna forteller. Ikke tenke så mye på fortid eller fremtid. Så jeg føler meg veldig harmonisk. Merker at livet blir fylt med mer også, når jeg tenker slik. Ikke bare stresser og raser gjennom livet. Fått et nytt syn på mannen også. Haha😂. Jeg har en flott mann. Så jeg har blitt flinkere til å se han. Og det med sex, jeg vil ikke være 80 år og angre på at vi sjelden hadde sex og nærhet. Så den 36 års panikken ga seg etter noen mnd. 😊

Anonymkode: 62fdd...7cf

[Anonym bruker]

Jeg er 42 og kjenner at jeg ikke engang liker mannen min. Han prioriteter jobb foran alt, inkludert ungene. Han er glad i oss, men investerer lite. Aldri en skogstur med barna, aldri et initiativ overfor meg til å gjøre noe som bygger fellesskapsfølelsen. Han tenker mest på seg selv.

Uten barn hadde jeg gått forlengst. Men jeg har ikke lyst til å selge huset og rykke dem opp med rota - måtte flyttet nærmere familie og rimeligere boliger i så fall.

 

Anonymkode: e61a6...d02

[Anonym bruker]

Jeg blir 40 år i år og har ikke noen krise. Kanskje fordi jeg har det godt? Mannen min er kjærlig og god, vi har hatt 23 nydelige år sammen så langt og jeg håper på mange, mange flere. Da synes jeg nok det er mer vanskelig å akseptere at kroppen min eldes, det må jeg jobbe med.

Anonymkode: 6e5c3...b28

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ikke kjekt ut, det må være tungt å være i et slikt forhold. Jeg og mannen har nærhet og regelmessig sex-oftere enn gjennomsnittet har jeg skjønt. Så det er ikke der problemet ligger. Krangler lite. Det jeg tror er at jeg kanskje tenker litt sånn: Var dette alt? Hva nå? Men der er jo ingen grunn til å ha en krise liksom? Eller krise og krise er vel å ta litt hardt i, med tanke på de som virkelig har en krise.

Håper det ordner seg for dere, uansett hva utfallet blir😊

HI

Anonymkode: ce781...7bc

Kanskje du skal fokusere mer på å være takknemlig for hva du har, enn hva du tenker du burde hatt. Hva er det som er helt jævlig egentlig?

Anonymkode: ad182...748

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker også på at jeg kaster bort livet mitt på et ekteskap fullstendig blottet for nærhet, hudkontakt og sex. Og sånn har det vært i mange mange år! 
Men å gå er så sykt vanskelig. Nettopp fordi vi har vært sammen i så mange år. Et helt liv ilag.
 Vi krangler mye og er uenige om det meste. Vi klarer ikke snakke sammen, og flere runder på Fvk har ikke hjulpet (bortsett fra at vi fortsatt er gift, da)

Tør ikke tenke på hvordan livet blir når ungene flytter ut, vi har lite felles, og trives best når vi jobber motsatte vakter. 

Jeg er 42. At det er en midtlivskrise vil jeg ikke påstå. En samlivskrise! Som har vart i 13 år. 

Anonymkode: 554be...85d

Ikke «samlivskrise», men «permanent dårlig samliv». 13 år er ikke en krise, det er en tilstand... for 13 år siden var du 29 år!!

Anonymkode: 3c8f2...aa8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke «samlivskrise», men «permanent dårlig samliv». 13 år er ikke en krise, det er en tilstand... for 13 år siden var du 29 år!!

Anonymkode: 3c8f2...aa8

Jeg vet.. man blir vel bare så vant til å ha det sånn, at hvert eneste gode øyeblikk blir til håp om bedring. 

Anonymkode: 554be...85d

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen som er i 40-årskrisa her, eller har vært? Jeg tror jeg er midt inni den, og overrasker meg selv med tankene mine til tider. Jeg kan skjønne at folk bryter ut av stabile ekteskap på grunn av denne såkalte midtlivskrisa, men jeg har ingen planer om å gjøre det selv. Jeg bare er overrasket over at jeg har havnet her. Jeg tror aldeles ikke gresset er grønnere på andre siden, og regner med mine tanker normaliserer seg når krisa går over. For det kommer den til å gjøre, ikke sant? 

Anonymkode: ce781...7bc

Det der er selvpåført... Ingen krise her i gården... 

Anonymkode: 0013b...0ce

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her tror jeg du setter fingeren på en stor del av saken for min del ja. Jeg etablerte meg veldig ung, med en mann som var en del eldre enn meg, og barna er tenåringer og "voksne" tenåringer. Nå skal det sies at han er veldig ung til sinns, nesten mer enn meg. Mulig det er at jeg har mer overskudd enn tidligere, og som du sier at seksualiteten får en oppsving slik den kan gjøre for damer over 40😊 Dette var en betraktning jeg følte traff meg veldig godt, og kunne kjenne meg godt igjen i. 

HI

Anonymkode: ce781...7bc

❤️
 

Du kan ihvertfall trøste deg med at du ikke er alene om å føle det slik❤️

Anonymkode: 0d0df...61f