Flytte til et lite sted?

[Anonym bruker]

Bor nå et større sted, men i en liten leilighet. Har lyst å flytte til et sted i nærheten med 1500 innbyggere. Annen skolekrets enn her vi bor nå. Der får vi råd til et stort hus. Ungene på 6 og 10 år er positive til å flytte. Vi kjenner ingen det nye stedet. Hva ville du gjort? Fordeler og ulemper med å bo et lite sted?

Anonymkode: 9d773...15d

[Anonym bruker]

Jeg hadde flyttet. Har bodd både i Oslo og Bergen, men trives bedre på små steder, så jeg flyttet til et mindre sted. Mer personlig, mer oversiktlig. Jeg føler det også gir større frihet, selv om det jo er noen tilbud man ikke har i nærheten lenger. Liker følelsen av at ting går i et litt roligere tempo, mindre støy og trafikk.

Så lenge ungene dine er positive til å flytte dit hadde jeg hoppet i det

Du vil sikkert på mange ulike svar. For de som stortrives på større steder vil sikkert et så lite sted som du vurderer å flytte til virke som en tvangstrøye Men selv foretrekker jeg fordelene med et mindre sted i hverdagen, så kan de større stedene med langt flere tilbud vente til de gangene jeg oppsøker dem. Jeg oppdaget også at egentlig brukte jeg jo ikke så veldig mange av alle muligheter som fantes i storbyene, det var mest hverdager der også, og da foretrekker jeg dem i et roligere tempo.

Anonymkode: c85e5...d03

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres grusomt ut. Og 1500 innbyggere er jo virkelig knøttlite! Da er man virkelig prisgitt å like de menneskene som tilfeldigvis bor der. 

Anonymkode: c2026...044

[Anonym bruker]

Det er helt umulig å svare på. Noen liker å bo på små steder, andre hater det. Noen liker å bo i store byer, andre hater det. Hva du liker finner du bare ut ved å prøve.

Anonymkode: af676...d30

[Anonym bruker]

Bygdetroll, få muligheter for barna på fritiden, færre venner å finne, dårligere ressurser på skolen osv. Hadde aldri flyttet til et så lite sted. 

Anonymkode: 47b6f...c84

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bygdetroll, få muligheter for barna på fritiden, færre venner å finne, dårligere ressurser på skolen osv. Hadde aldri flyttet til et så lite sted. 

Anonymkode: 47b6f...c84

Dit jeg flyttet var det noen få bygdetroll, det stemmer, men det var få av dem og stort sett alle andre var veldig ok folk, hyggelige og imøtekommende. Og trollene sluttet å prate når de så at andre tok deg inn og ble venner med deg.

Det var flere muligheter for barn, for det var en kommune som hadde ok økonomi og stor dugnadsånd gjorde at fritidsaktivitetene både var mange, varierte og langt billigere enn de fleste andre steder.

Trenger man virkelig veldig mange venner? På det lille stedet jeg bodde fikk jeg seks gode venninner første to årene, og enda flere hyggelige bekjente.

Mindre klasser på skolen, lærerne hadde mer tid for den enkelte elev.

Forbausende variert kulturtilbud.

Ikke alle småsteder er bortgjemte gjørmehull

Anonymkode: c85e5...d03

[Anonym bruker]

Kan jo legge til at jeg fortsetter å jobbe i Oslo, dette er et lite sted 40 min utenfor byen. Er ikke avhengig av å finne venner det. Men ungene er jo det. Mest opptatt av dem. Det er gode tilbud om idrett etc for barn og skolen har et godt rykte. Men har selv vokst opp et lite sted, som innflytter, og fikk aldri innpass. Er redd ungene vil oppleve det samme... hi

Anonymkode: 9d773...15d

[Anonym bruker]

Bor på et sted med ca 4500 innbyggere, og såpass kjenner jeg det bør være. Nok til å være lite og oversiktlig, stort nok til at ikke riktig alle vet navnet ditt og hvor du bor. 

I barndomsbygda bor det vel 100-150 mennesker. Det er smått, det. På mange måter. 

1500 kjenner jeg at er på grensen til for få, for min del, men det handler nok også om hvor store avstander det er til litt større steder, og en by av litt størrelse. 

Anonymkode: 547de...63b

[Anonym bruker]

Hvis ungene er positive og du har jobb, så er det vel bare fint?

Anonymkode: 16926...4ba

[Anonym bruker]

Bare fordi jeg er nysgjerrig: hvor skal du kanskje flytte hvor det er 1500 innbyggere 40 min fra Oslo?

Anonymkode: 3d45d...f49

[Anonym bruker]

Vi bor På et lite sted. 
 

jeg sa til samboern min tidligere i dag at jeg vil bo på er litt større sted ... en litt større skole.

alle vet alt om alle. Er altfor mye baksnakking her 😔 

jeg hører mange slenge dritt hele tiden 🥺 

bodd her i sju år. De første årene var alt bare hyggelig og alt var fint. Men nå misliker jeg dette lille stedet. Det er også litt gjennomtrekk her. 
Vi elsker rekkehuset vårt, må finne tilsvarende rekkehus så flytter vi. 

Anonymkode: 0831f...3ef

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bare fordi jeg er nysgjerrig: hvor skal du kanskje flytte hvor det er 1500 innbyggere 40 min fra Oslo?

Anonymkode: 3d45d...f49

Tror du 40 min fra Oslo er så sentralt at det ikke er mulig med småbygder der? Jeg bor 45 min fra Oslo. Her er det 2000 innbyggere, men vi har hatt enorm vekst. Da jeg flyttet hit i 2004, var det 1200 innbyggere.

Anonymkode: 54f9f...f03

[Anonym bruker]

hadde aldri flyttet nei. Mye sladder på bygdene

Anonymkode: 4ac6d...f3a

[Nyttårs barn]

Det er forskjell på små steder også. Jeg tenker også at småsteder rundt Oslo ofte har mange innflyttere og pendlere og gjerne er mer urbane på den måten.

Forskjell på å bo i ei lita bygd i pendleravstand til Oslo og ei bygd i mer rurale områder av landet.Om ungene får seg hobbyer eller interesser som ikke finnes der så kan de faktisk komme seg litt rundt på egen hånd.

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bygdetroll, få muligheter for barna på fritiden, færre venner å finne, dårligere ressurser på skolen osv. Hadde aldri flyttet til et så lite sted. 

Anonymkode: 47b6f...c84

Som om jeg skulle skrevet det selv. Vi har god erfaring, for vi ville også bo på et lite sted med få innbyggere. Selv om vi ble advart mot stedet vi flyttet tiø, så tok vi sjangsen og fikk angre..

Anonymkode: cef98...094

[Anonym bruker]

Det kommer selvfølgelig an på hvilket sted det gjelder! Noen små steder har ALT, både av flotte folk, fe og tilbud, mens andre steder er ille å flytte til.

Anonymkode: da9c8...654

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på stedet. Jeg flyttet til bygda, 2,5 time fra Oslo. Jeg kommer fra Oslo, og jeg holdt ut i 2 år, på de 2 årene, var det ingen som pratet til meg, gikk jeg tur i nabolaget, løp alle naboene inn da de så meg. Var jo bare helt tullete. Men fikk vite at her hadde de samme folkene bodd i generasjoner, og det var få familienavn der. Så kom du utenfra, så var du ikke velkommen.

Regner med at det er litt bedre, da stedet kun ligger 40 min unna Oslo. For da er det jo flere tilflyttere der. 

Anonymkode: 9e947...2c9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kommer jo helt an på stedet. Jeg flyttet til bygda, 2,5 time fra Oslo. Jeg kommer fra Oslo, og jeg holdt ut i 2 år, på de 2 årene, var det ingen som pratet til meg, gikk jeg tur i nabolaget, løp alle naboene inn da de så meg. Var jo bare helt tullete. Men fikk vite at her hadde de samme folkene bodd i generasjoner, og det var få familienavn der. Så kom du utenfra, så var du ikke velkommen.

Regner med at det er litt bedre, da stedet kun ligger 40 min unna Oslo. For da er det jo flere tilflyttere der. 

Anonymkode: 9e947...2c9

Samme problemet her, vi bodde en times kjøretur fra Bergen sentrum.

Anonymkode: cef98...094

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme problemet her, vi bodde en times kjøretur fra Bergen sentrum.

Anonymkode: cef98...094

Os?

Anonymkode: 8f743...53c

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til samboers hjemsted, her er 350 mennesker. Har ikke blitt godtatt enda, etter 15 år. Ikke funnet ei eneste venninne, fordi jeg ikke passer inn i A4-forventningene. Her skal du like å bake, vaske rundt, være ekstremt engasjert i Fau og korpset, og du skal være STRUKTURERT og klare alt.

Så har du meg, ei avslappet langhåret hippie, som lett innrømmer at jeg blir stresset og sliten av hverdagsjaget med full jobb og tre barn (liker det også, men orker ikke late som om det er så lett hele tiden) og ikke gidder å skryte av ting jeg har bakt/strikket/vasket (fordi det har stort sett ikke skjedd). Dessuten har jeg rare hobbyer. Blir ikke godtatt om man er kjerringa mot strømmen, altså!

Heldigvis har jeg fantastiske venninner en liten kjøretur unna. Trist at jeg ikke kan være bestis med mødrene her i bygda, fordi barna leker jo stort sett med barna til bestisen her. Så våre barn mister sosial omgang. 
 
I sum, vil jeg si det negative langt på vei overskygger det positive her. Jeg vil flytte så fort barna er klare, skolen legges bed, eller jeg klikker, which ever happens first.

Anonymkode: 9b3a0...250

[Anonym bruker]

Vi flyttet tilbake til hjembygda mi etter 12 år i Oslo. Der holdt vi ut i sju år før vi kapitulerte og flyttet inn til nærmeste sentrum. Skolen var bitteliten, folkene som bodde for var allerede etablert i sine vennskap og hadde ikke behov for noe nytt. Heldigvis flyttet vi før barna startet på skolen og alle blomstret opp. Nå har vi det veldig bra i et halvparten så stort, men dobbelt så dyrt hus.

Anonymkode: 17d99...cce

[Anonym bruker]

Flyttet fra Oslo til et lite sted i Finnmark og stortrives. Skulle egentlig bare bli i 1 år. Det er 9 år siden😊 

Elsker naturen, folkene, at tiden går saktere, at alle kjenner alle, åpenhet og tilhørigheten. Kommer aldri til å flytte herfra❤

Anonymkode: cd469...3aa

[Anonym bruker]

På 25.4.2020 den 23.17, Anonym bruker skrev:

Bygdetroll, få muligheter for barna på fritiden, færre venner å finne, dårligere ressurser på skolen osv. Hadde aldri flyttet til et så lite sted. 

Anonymkode: 47b6f...c84

Små skular har som regel fleire lærarar pr elev enn store. Bygdetrolla finst i større eller mindre grad, her er nesten ingen. Elles er blir dei ofte større dess meir plass ein gjev dei. 

Anonymkode: bba3d...d0f

[Anonym bruker]

Jeg har flytta til Os utenfor Bergen. 40 min å kjøre, men kjære vene for en kulturforskjell. Synes dette er skikkelig vanskelig. På 3 år er jeg fremdeles ensom og lei meg. Har stort nettverk i Bergen men tross relativt kort kjørevei sees vi ikke i hverdagene, de har sitt i sin sone og barna mine etableres her. På en skole med fotball og håndball som det som skjer. Mine unger vil ikke, vi voksne jobber i kulturbransjen i Bergen og føler vi alle faller helt av lasset. Boligprisene i Bergen er for høye for oss med fire barn. Må naile det her på et vis. Drømmen er som egen oppvekst, en mindre by i Norge. Man har alt av tilbud, ok i infrastruktur, folk og skoler å velge i. Korte reiseveger og overkommelige boligpriser. Kommer meg ikke dit da mine to eldste sin far er veletablert med i Bergen med samvær annenhver helg. Høres sinnsykt bitter ut her. Jeg føler meg fastlåst og er lei meg for at det ble sånn. Ønsker å tilby barna mine noe annet. Og å ha det sånn som da vi bodde i byen. Kjekke mennesker å dele middager i hverdagen med, tilbud for barna, takhøyde, gode skoler - er selv egentlig utdannet grunnskolelærer og har vært på innsiden i mange år. 
 

Tror små steder kan være topp. Elsker naturen og tilgjengelighet til den. Men jeg syns det å måtte pendle til en større by for jobb osv er trasig og spiser for mye av tiden. Det er ikke noe langsomt småstedliv. Sjekk ut stedet du velger skikkelig! 

Anonymkode: 997cf...c21

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har flytta til Os utenfor Bergen. 40 min å kjøre, men kjære vene for en kulturforskjell. Synes dette er skikkelig vanskelig. På 3 år er jeg fremdeles ensom og lei meg. Har stort nettverk i Bergen men tross relativt kort kjørevei sees vi ikke i hverdagene, de har sitt i sin sone og barna mine etableres her. På en skole med fotball og håndball som det som skjer. Mine unger vil ikke, vi voksne jobber i kulturbransjen i Bergen og føler vi alle faller helt av lasset. Boligprisene i Bergen er for høye for oss med fire barn. Må naile det her på et vis. Drømmen er som egen oppvekst, en mindre by i Norge. Man har alt av tilbud, ok i infrastruktur, folk og skoler å velge i. Korte reiseveger og overkommelige boligpriser. Kommer meg ikke dit da mine to eldste sin far er veletablert med i Bergen med samvær annenhver helg. Høres sinnsykt bitter ut her. Jeg føler meg fastlåst og er lei meg for at det ble sånn. Ønsker å tilby barna mine noe annet. Og å ha det sånn som da vi bodde i byen. Kjekke mennesker å dele middager i hverdagen med, tilbud for barna, takhøyde, gode skoler - er selv egentlig utdannet grunnskolelærer og har vært på innsiden i mange år. 
 

Tror små steder kan være topp. Elsker naturen og tilgjengelighet til den. Men jeg syns det å måtte pendle til en større by for jobb osv er trasig og spiser for mye av tiden. Det er ikke noe langsomt småstedliv. Sjekk ut stedet du velger skikkelig! 

Anonymkode: 997cf...c21

Jeg tror ofte problemet fpr folk i din situasjon er at dere flytter bare bolig, ikke jobb og "liv". Det er vanskelig å bli en del av miljøet hvis fokuset ditt stort sett er et annet sted og du i utgangspunktet "tok til takke med" bygda på grunn av husprisene. Så lenge du har jobb, venner og interesser et annet sted blir det ikke så mye igjen til bygda. Er du en resurs for de andre som bor der du bor, ut over at du betaler skatt? Vennskap kommer ofte fra felles interesser, felles skjebne og det å gjøre ting sammen. 

Vi har ganke mange innflyttere her jeg bor og jeg er av dem som har bodd her i generasjoner. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke renner ned dørene til innflytterene med tanke på at de ikke kjenner så mange. 

De jeg ser som fortsetter å ha fokuset sitt i byen kommer sjelden inn i miljøet her. Vi hilser jo når vi sees, men de forblir "fremmede". De som derimot får jobb her, tar på seg verv, blir med i koret eller bygdekvinnelaget osv er det mye mer sansynlig at finner sin plass i samfunnet her. 

Anonymkode: 460cd...565