Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #1 Skrevet 18. april 2020 Har egentlig satt punktum på 3 barn. Det er jo det vi har planlagt hele tiden. 3 barn, helt perfekt. Og nå er de her, friske og fine. Men nå er minstemann 1 år og det er da jeg har begynt å planlagt nestemann med de andre.. Kjenner på savnet av spenningen med testing.. Min beste venninne planlegger et barn neste år. Tenk hvor fint det hadde vært med en permisjon sammen med henne og baby. Og ikke minst, har jeg opplevd min siste babytid? Tenk å kose seg bare eenda en gang men en søt liten baby.. Vil ikke ha disse tankene. Det var jo 3 vi hadde sett før oss.. Hadde disse tankene kommet uansett, uansett om det var nr. 4, nr. 5 osv? Vi har fått 3 friske barn. Jeg har solgt unna alt babyutstyr. Vognen tåler ikke en baby til, da den er ganske slitt. Bilen er safet, vi har hatt 7-seter i mange år. Men det var jo nå vi skulle kose oss med barna vi har, reise, bygge nytt hus... Ha litt "alenetid" med 1 og 1 barn, uten at jeg må hjem å amme, trille, bysse.. Er jo en del alene med barna også, då faren deres har reisejobb.. Siste svangerskap var ufattelig tungt også, og jeg sa til meg selv at dette skulle jeg aldri mer gjøre. Rart hvor fort man glemmer, det er jo "bare" 9 måneder.. Trenger å høre fordeler og ulemper, gjerne det siste. Please help me! Anonymkode: 51910...249
Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #2 Skrevet 18. april 2020 Du ynskjer deg ein baby, eit svangerskap, og kosen med ein bitteliten. Men eg trur eigentleg ikkje du ynskjer deg eit barn til? Eg er heilt ferdig, eg veit at vi har nok born. Men eg føler av og til på ei sorg over at eg aldri skal gå gravid igjen, aldri ha ein liten baby, trille på tur osb. Men det er jo berre ein bitteliten del av å få eit born til, og eg veit vi er ferdige. Eg trur det er ganske vanleg å føle litt på dette. Når det er sagt, det er lov å ombestemme seg, og viss du har råd, tid, overskot og lyst på eit barn til, ikkje berre ein graviditet og baby, og mannen er ein så er det jo sjølvsagt ikkje noko i vegen for å å få ein til. Men det høyrest ut som du ha tre tette? Eg har fire tette, (tvillingar til slutt) og det er veldig krevande til tider, ein føler seg heile tida litt underbemanna. Men ungane har mange å leike med når ein blir innestengd heime under pandemiar då, det er ein fordel. Anonymkode: f6a7a...76f
Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #3 Skrevet 18. april 2020 Du må tenke litt fremover, for tiden med fire skolebarn er veldig intens. Jeg har hatt flere perioder hvor jeg har savnet tiden med barnehagebarn, som man kan hente barna i barnehagen og være hjemme på ettermiddagen og legge de tidlig å ha litt pusterom om kvelden 😉 Skolebarn og tenåringer, som krever oppfølging med skolearbeid, kjøring og henting til idrett og fritidsaktiviteter, foreldremøter og dugnader, som "aldri" legger seg om kvelden, som skal på fest i helga osv krever deg egentlig hele døgnet på en annen måte enn før. Men når det er sagt, jeg skjønner godt hva du mener og tenkte det samme selv. Vi bestemte oss for at mannen skulle steriliseres, for vi ønsket ingen atpåkladd, også var vi litt uforsiktige og lot "skjebnen styre" i ventetiden mot sterilisering. Jeg ble selvfølgelig gravid, jeg har aldri hatt problemer med det 😉 Så vi fikk nr fire og har aldri angret på det, snarere tvert imot har vi vært veldig takknemlig for det. Barna er nå 11, 13, 16 og 18 år gamle, en perfekt søskenflokk. Anonymkode: f9d18...e16
Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #4 Skrevet 18. april 2020 Takk for begge svar! Største er snart 9, mellomste snart 5 og minste 1. Anonymkode: 51910...249
Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #5 Skrevet 18. april 2020 Flere som vil svare ? Anonymkode: 51910...249
Anonym bruker Skrevet 18. april 2020 #6 Skrevet 18. april 2020 Jeg har tre barn. ønsker meg prøvetiden, spenningen, svangerskap fødsel og spedbarnstiden, det er noe jeg kommer til å ønske meg omigjen og omigjen og omigjen. men så blir de store fort da, og det er de årene det er flest av .... fra de er ett år og til de er 18 år. Det ene babyåret går veldig fort. jeg nyter opplevelsene jeg har hatt tre ganger, og kan kose meg med å minner og tanker om de tidene. Og jeg nyter hver eneste av de tre deilige guttene jeg har, elsker de tre barna mine og en til tror jeg hadde blitt for mye for MEG (og de barna jeg har). Men kanskje ikke for deg? tenk godt om og se for deg alle barna Du har og med en til på 3år som krever , og fortjener omsorg som de tre andre. Er det OK eller blir det for mye ? husk at de barna du har er viktigere enn det DU ønsker, med det mener jeg at du må klare å gi alle fire like mye kjærlighet og omsorg på det nivået de er. man får til det man ønsker men man må også ta vare på seg og det man har. lykke til ! Anonymkode: 34adf...944
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå