Hva tenker dere rundt dette (ang. «lekeavtaler»)?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å lure på om det er vi som er veldig spesielle her, altså... derfor bare kjekt å høre hva dere andre tenker om temaet!

Vi har ei jente på 7, og bor i et område hvor det ikke er umiddelbar nærhet til jevnaldrende. Er strengt tatt gåavstand altså, men ikke «rett over veien», og har også erfart at foreldre ikke liker å få uanmeldt besøk på døra, som regel ender det med at jenta vår må dra hjem igjen hvis hun har prøvd seg på uanmeldte besøk.

Jeg har derfor begynt å sende SMS-er til foreldre i forkant for å høre om barnet har lyst til å komme på besøk eller få besøk.  Svært ofte er bare svarene korte av typen  «passer ikke i dag», «får se senere» osv. 
Og senere blir det som regel aldri. 
 

Og det er her jeg lurer på om det er vi som er spesielle, for hvis datteren vår får forespørsel om å leke, setter vi det meste til side for at dette skal gå i orden. Selvsagt med forbehold, enkelte ganger passer det selvsagt ikke i det hele tatt, men da skriver jeg dette tilbake på det jeg mener er en hyggelig måte, og gjerne med en oppfordring til at vi tar kontakt senere - og da GJØR vi det og finner et nytt tidspunkt. 
 

Med andre ord prøver vi å strekke oss veldig langt når andre spør om å få leke, men skjønner at dette ikke nødvendigvis er vanlig kutyme? Føler meg/oss ofte ganske «avspist» og at det ikke er så nøye å leke med datteren vår... Hva er vanlig hos dere? 

Anonymkode: 7685d...010

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som ikke liker besøk. Er kronisk syk, og sliten, og etter besøk må jeg rense hele huset i tilfelle de som er her har spist noe jeg ikke tåler/har det på klærne/har pelsdyr. Da blir jeg syk!

Men jeg sier ok til å leke ute stort sett, og inviterer nå og da hjem til oss. Kommer noen uanmeldt får de leke UTENDØRS dersom det faktisk passer. 

Stort sett passer det faktisk ikke da vi ofte har planer. Men senest i går spurte vi en mor om barnet ville leke, og så lekte de her. 

Jeg synes man skal respektere at ikke alle vil/kan ha besøk når det passer deres datter.

Anonymkode: bd8f3...fb7

[*Miss Marple*]

Vi melder også som regel for å avtale besøk og erfarer at alle er positive og både liker å få og komme på besøk. 

Som regel inviterer vi selv når vi sender melding, men noen ganger har hun lyst til å besøke andre, og da skriver jeg ‘x har lyst å besøke y, hvordan passer det?’ 

Jeg er veldig glad for at vi har en så enkel kommunikasjon, det må være litt kjipt å kjenne på det som dere gjør. Men fortsett å inviter du, om ikke lenge så ordner ungene seg selv. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en av de som ikke liker besøk. Er kronisk syk, og sliten, og etter besøk må jeg rense hele huset i tilfelle de som er her har spist noe jeg ikke tåler/har det på klærne/har pelsdyr. Da blir jeg syk!

Men jeg sier ok til å leke ute stort sett, og inviterer nå og da hjem til oss. Kommer noen uanmeldt får de leke UTENDØRS dersom det faktisk passer. 

Stort sett passer det faktisk ikke da vi ofte har planer. Men senest i går spurte vi en mor om barnet ville leke, og så lekte de her. 

Jeg synes man skal respektere at ikke alle vil/kan ha besøk når det passer deres datter.

Anonymkode: bd8f3...fb7

Huff, så trist å høre at du er kronisk syk, og skjønner veldig godt at det ikke passer med besøk da, ja! 

Vi respekterer selvsagt at folk ikke vil eller kan, vi presser jo ikke på. Men det er bare så «fjernt» fra hvordan vi selv er, det er derfor jeg spør her. Tenker jo at det er ungene det går utover til syvende og sist, hvis det er foreldrene det til stadighet ikke passer for. Jeg er jo usikker på om disse foreldrene som svarer meg har spurt ungene sine før de svarer og at de ikke ønsker å leke med min datter, eller om det er foreldrene som tar beslutningen. 
 

Jeg vet bare at min datter setter umåtelig stor pris på besøk, og selv synes jeg det er veldig verdifullt å «pleie» vennskap når de fremdeles er såpass små, men føler meg innimellom litt alene om å ha den tanken, hvis dere skjønner? 
 

HI

Anonymkode: 7685d...010

[Anonym bruker]

Her løper ungene frem og tilbake mellom husene. Jeg gidder ikke styre med å avtale. Foreldre som vil det må selv ta ansvar når ungene blir utenfor 

Anonymkode: 8f722...0d9

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, men jeg vet mange tenker annerledes. For nærmeste nabo her passer det nesten aldri, de har mange baller i luften og er "alltid" opptatt. Når de først er hjemme så vil foreldrene slappe av og ikke ha besøk. Barna deres får lov til å komme hit og leke, men det begynte først etter at jeg hadde fått overbevist dem om at de ikke trengte å føle press på å invitere tilbake.

Jeg har kun én gang sagt at det ikke passer uten at vi faktisk har vært opptatt (noe vi sjelden er). Det var til en gutt i klassen til sønnen min, som er litt utagerende og har slått og dyttet sønnen min en del. Vi har prøvd å ha ham på besøk flere ganger, men det blir problemer og kjipt for sønnen min hver gang, så til slutt sa han at han ikke ville mer. Da sa jeg at det ikke passet, og tenker at hvis det kommer spørsmål igjen så skal jeg forklare situasjonen for moren. For jeg vet hvor frustrerende det er når det "aldri passer" og man lurer på hvorfor.

Anonymkode: b3d0f...8f3

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg begynner å lure på om det er vi som er veldig spesielle her, altså... derfor bare kjekt å høre hva dere andre tenker om temaet!

Vi har ei jente på 7, og bor i et område hvor det ikke er umiddelbar nærhet til jevnaldrende. Er strengt tatt gåavstand altså, men ikke «rett over veien», og har også erfart at foreldre ikke liker å få uanmeldt besøk på døra, som regel ender det med at jenta vår må dra hjem igjen hvis hun har prøvd seg på uanmeldte besøk.

Jeg har derfor begynt å sende SMS-er til foreldre i forkant for å høre om barnet har lyst til å komme på besøk eller få besøk.  Svært ofte er bare svarene korte av typen  «passer ikke i dag», «får se senere» osv. 
Og senere blir det som regel aldri. 
 

Og det er her jeg lurer på om det er vi som er spesielle, for hvis datteren vår får forespørsel om å leke, setter vi det meste til side for at dette skal gå i orden. Selvsagt med forbehold, enkelte ganger passer det selvsagt ikke i det hele tatt, men da skriver jeg dette tilbake på det jeg mener er en hyggelig måte, og gjerne med en oppfordring til at vi tar kontakt senere - og da GJØR vi det og finner et nytt tidspunkt. 
 

Med andre ord prøver vi å strekke oss veldig langt når andre spør om å få leke, men skjønner at dette ikke nødvendigvis er vanlig kutyme? Føler meg/oss ofte ganske «avspist» og at det ikke er så nøye å leke med datteren vår... Hva er vanlig hos dere? 

Anonymkode: 7685d...010

Akkurat slik er det her og med en som min sønn leker med. Vi bor på et trafikkert område et stykke fra skolen, og det er rundt skolen de bor. 
Har sendt mld om det passer at de leker sammen, er det bare enkelt og grei: nei, det passer ikke.

For min del er jeg da vant med at det i tillegg skrives: men hva med en annen dag denne uken, vi er ledige.....

Men de kjører ofte barnet deres opp her, gutten maser om å få komme her osv, går aldri andre veien, og det kjenner jeg at jeg blir sliten av og min gutt blir lei seg...

Anonymkode: e1632...7cc

[Anonym bruker]

Så rart. Her er alle åpne både for å få besøk eller sende barna sine på besøk. Husene ligger tett da, så vi melder bare for de minste barna, når de er 6-7 år. Fra 8 år og oppover stikker de bare bort til hverandre og spør selv. Har aldri opplevd at foreldre er avvisende til besøk, og vi har tre barn med stor omgangskrets. 

Anonymkode: 0f737...829

[Gjest Antarctica]

Unger som er gamle nok til å ringe på selv, får lov til det. De som kommer får alltid komme inn, med mindre vi står på farten til en konfirmasjon eller noe annet helt spesielt. 
Jeg arrangerer ikke møtepunkter for barna, med mindre kompisene bor så langt unna at de må kjøres. Har ikke erfart det du skriver, HI, og syns det låter veldig rart? 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Pashla skrev:

Unger som er gamle nok til å ringe på selv, får lov til det. De som kommer får alltid komme inn, med mindre vi står på farten til en konfirmasjon eller noe annet helt spesielt. 
Jeg arrangerer ikke møtepunkter for barna, med mindre kompisene bor så langt unna at de må kjøres. Har ikke erfart det du skriver, HI, og syns det låter veldig rart? 

Så hvis dere ‘bare’ skal på besøk til farmor, en venninne eller gå en tur så avlyser dere alt om det kommer unger på døren?

Vi er inkluderende og sier sjelden nei, men har vi andre avtaler så kommer selvsagt de før spontane små gjester på trappa. 

Anonymkode: bc607...109

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så hvis dere ‘bare’ skal på besøk til farmor, en venninne eller gå en tur så avlyser dere alt om det kommer unger på døren?

Vi er inkluderende og sier sjelden nei, men har vi andre avtaler så kommer selvsagt de før spontane små gjester på trappa. 

Anonymkode: bc607...109

Jøss, det var en veldig rar fortolkning av det jeg skrev. Vil du ha en redegjørelse på PM om hvilke typer besøk eller evenementer jeg siktet til, i tillegg til konfirmasjoner? 

[DetYrer]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så hvis dere ‘bare’ skal på besøk til farmor, en venninne eller gå en tur så avlyser dere alt om det kommer unger på døren?

Vi er inkluderende og sier sjelden nei, men har vi andre avtaler så kommer selvsagt de før spontane små gjester på trappa. 

Anonymkode: bc607...109

Ja, vi og... Helg er familietid, og i uka er vi stort sett ganske slitne. Jeg er en planlegger. Lever etter å ha kontroll på det meste, og da er også "playdates" inkludert. Ja, du kan gjerne komme på besøk, men jeg foretrekker at vi planlegger det. 

[DetYrer]

Dessuten leker ungene sammen på skolen, eller i barnehagen, hele dagen. Hver dag.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Jøss, det var en veldig rar fortolkning av det jeg skrev. Vil du ha en redegjørelse på PM om hvilke typer besøk eller evenementer jeg siktet til, i tillegg til konfirmasjoner? 

Men det var da vitterlig det du skrev.

Anonymkode: abcda...ffa

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men det var da vitterlig det du skrev.

Anonymkode: abcda...ffa

Nei, jeg skrev ikke det. Men noen velger å dikte videre på et utvalgt ord i en tekst.

[Anonym bruker]

Min yngste er snart 9 år og opplever heldigvis ikke det du beskriver. Vi borpå bygda i kjøreavstand til alle venner, så enten sender jeg mld til foreldrene, eller så ringer datteren min vennene og spør. Og det er som regel alltid positivt svar. Jeg strekker meg lang for det sosiale livet til barna, så jeg sier også stort sett alltid ja til besøk. 9-åringer har ofte besøk og er like ofte på besøk, og jeg ser hvor mye det betyr.

Anonymkode: f1adc...0db

[Anonym bruker]

Jeg strekker meg veldig langt for min 6-åring. Jeg svarer på meldinger slik du beskriver; «åh akkurat i dag passer det dessverre ikke da vi står på farten, men hva om y blir med hjem til oss fra skolen på onsdag?». Jeg synes meldingene du får er frekke. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke vil ha barnas venner i hus. OK så kan det være litt slitsomt av og til, men det er jo en kjempeinvestering! Og det er barnas hjem like mye som foreldrenes. 

Anonymkode: c454b...bca

[Anonym bruker]

1 time siden, DetYrer skrev:

Dessuten leker ungene sammen på skolen, eller i barnehagen, hele dagen. Hver dag.

Det er likevel noe annet å leke hjemme/i nærmiljøet enn å leke i en institusjon. Datteren min savner å leke i rolige omgivelser med litt andre søkemuligheter.

Anonymkode: 7899e...baf

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er likevel noe annet å leke hjemme/i nærmiljøet enn å leke i en institusjon. Datteren min savner å leke i rolige omgivelser med litt andre søkemuligheter.

Anonymkode: 7899e...baf

Ikke søkemuligheter, men lekemuligheter.

Anonymkode: 7899e...baf

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ikke søkemuligheter, men lekemuligheter.

Anonymkode: 7899e...baf

Jeg kjenner meg veldig igjen i at det er dårlige muligheter for lek med venner på fritiden. Det virker som at alle er opptatt med sitt. Jeg synes det er rart. Ønsker ikke foreldrene at barna skal ha uformell aktivitet, skal alt være styrt av organisasjoner eller foreldre?

Anonymkode: 7899e...baf

[Anonym bruker]

3 timer siden, Pashla skrev:

Jøss, det var en veldig rar fortolkning av det jeg skrev. Vil du ha en redegjørelse på PM om hvilke typer besøk eller evenementer jeg siktet til, i tillegg til konfirmasjoner? 

Neida, jeg trenger ingenting, jeg, jeg responderte bare på det du skrev som var

De som kommer får alltid komme inn, med mindre vi står på farten til en konfirmasjon eller noe annet heltspesielt. 

‘Helt spesielt’ legger jeg noe helt annet i enn en søndagstur eller besøk hos bestemor. 

Men slapp helt av, jeg misforsto deg bare. 

Anonymkode: bc607...109

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Neida, jeg trenger ingenting, jeg, jeg responderte bare på det du skrev som var

De som kommer får alltid komme inn, med mindre vi står på farten til en konfirmasjon eller noe annet heltspesielt. 

‘Helt spesielt’ legger jeg noe helt annet i enn en søndagstur eller besøk hos bestemor. 

Men slapp helt av, jeg misforsto deg bare. 

Anonymkode: bc607...109

Søndagsturer står vel neppe i veien for at noen unger kan leke sammen. 

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere som har svart relevant til spørsmålet mitt. Jeg forstår at det er mange meninger der ute, og det underbygger jo også en del av de svarene jeg får fra foreldrene til disse ulike barna i omgangskretsen til datteren min.
 

Bare i dag har det kommet to «passer ikke for oss i dag»-svar. Har jo som sagt full forståelse for at folk har planer, men det er vel i bunn og grunn viljen til å endre planer for at barn skal få leke sammen vi diskuterer her. Den terskelen er som tidligere sagt veldig lav hos oss, vi gjør det meste som står i vår makt for å imøtekomme når noen spør om å få komme på besøk/jenta vår blir bedt bort. For oss er den sosiale tilknytningen og vennedanning utrolig viktig, og det skal mye til for at vi sier det ikke passer. Men skjønner ut fra tråden her at ikke alle ser dette på samme måte, og det var jo det jeg ville diskutere. 
 

Takk for alle svar

HI

Anonymkode: 7685d...010

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk til alle dere som har svart relevant til spørsmålet mitt. Jeg forstår at det er mange meninger der ute, og det underbygger jo også en del av de svarene jeg får fra foreldrene til disse ulike barna i omgangskretsen til datteren min.
 

Bare i dag har det kommet to «passer ikke for oss i dag»-svar. Har jo som sagt full forståelse for at folk har planer, men det er vel i bunn og grunn viljen til å endre planer for at barn skal få leke sammen vi diskuterer her. Den terskelen er som tidligere sagt veldig lav hos oss, vi gjør det meste som står i vår makt for å imøtekomme når noen spør om å få komme på besøk/jenta vår blir bedt bort. For oss er den sosiale tilknytningen og vennedanning utrolig viktig, og det skal mye til for at vi sier det ikke passer. Men skjønner ut fra tråden her at ikke alle ser dette på samme måte, og det var jo det jeg ville diskutere. 
 

Takk for alle svar

HI

Anonymkode: 7685d...010

Jeg skrev her om at vi og bare får : passer ikke. Og heller ikke noe: men de kan treffes ..... 

Vil bare si at med mine andre barn som er mellom 13 og 16 år, var det aldri slik, da gikk samtalen om ungene skulle treffes begge veier. Passet det ikke, fant vi en annen dag.

Da mini begynte i 1 klasse, var det ikke slik lenger, folk prioriterer ikke besøk eller å invitere . Ei heller lyst å bli kjend med nye foreldre.

Ikke vil de ( foreldre) vær sosiale, ikke snakke med de som ikke tilhører same kultur/ religion/kirke.

Ikke prioritere selskap, sosiale aktiviteter med barna, ei heller invistere litt i klasse kassen ( norsk skole skal vær gratis) slik at barna kan gjøre noe gøy osv

Endringene på de årene har vært helt rart, og barna ( mange av dem) svarer frekt og kan ikke oppføre seg når det er selskaper, hjemmegrupper og slik.

Alt i alt, dette kan foreldre ta seg i nakken å gjøre noe med!

Anonymkode: e1632...7cc

[Anonym bruker]

Jeg forstår AKKURAT hva du mener! Har opplevd mye det samme selv, og har lurt på om det er vi som er rare. Er som regel alltid vi som legger til rette for at barna skal treffes. Vi som sender meldinger, henter og leverer, og er hyggelige. Syns at setningen ‘Nei, det passer ikke’ er rett og slett ufin og ganske så avvisende. Og det koster så lite å være mer hyggelig, forklare litt, og foreslå en annen dag!

Så du må ikke føle deg alene, det avhenger muligens av der du bor også. Vi er innflyttere i ei lita bygd, og har hele tiden slitt med at folk er fullstendig sosialt mettet av storfamilie og sine nærmeste barndomsvenner (og deres barn). Vi og våre barn har de ikke tid til, og de bryr seg derfor ikke om hvordan ‘nei, det passer ikke’ blir oppfattet. Vi vurderer sterkt å flytte. 

Klem til deg, jeg vet hvordan det føles og det sliter en ned å bli møtt på denne måten. Forsøk å fokusere på de snille menneskene i deres liv, og trøst deg med at det varer ikke så mange år før barna ordner seg litt mer selv ❤️
 

Anonymkode: 8f329...2a5