Er så lei jobben min, går utover familien og psyken..må klage litt

[Anonym bruker]

Jobber på et legesenter, vært der i 14 år sammen med min andre kollega. Vi var 3, men nå er vi bare 2. Oppgavene og stresset er det samme, men med 2 færre hender. Ledelsen fryser oss ut, prater ikke med oss, kun hvis de må. Vi er begge kjempe slitne av alt, det er et dårlig arbeidsmiljø blitt. Er utrolig mye mer jeg kan skrive om det, men blir for langt. 

Kroppen er sliten, konstant trøtt, alt verker, svimmel,  konstant vondt i hodet, jeg er sur og grinete hjemme, lar det ikke gå utover pasientene da. Har tatt blodprøver i dag for sjekke nivåer der.

Vi begge driver å søker etter jobb,men det er ikke mye ute og noe får jeg avslag på. Vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Gruer meg hver dag til å dra på jobb. Gruer meg til ferier da vi blir alene med enten 1 eller 2 leger, skal ikke ta inn vikar. Får helt noia hvis jeg får sykt barn og min kollega blir da alene. Hadde det ikke vært for kollegaen min så hadde jeg ikke holdt ut. Hva gjør man i sånne situasjoner?

Takk for at du leste klagen min. Jeg vet jeg må bort derfra og jobber hardt med saken. 

Anonymkode: 0406a...74a

[Hilde17]

Det er så vondt å lese at noen har det slik.. Det eneste jeg kan anbefale som er kanskje litt klisje, men likevel prøv å være positiv og stå på med jobbsøkinga.. Ting ordner seg til slutt!

[Hilde17]

Og prøv å få tankene bort, gjør noe hyggelig for deg selv: ta et bad, slapp av, se en bra film, kos deg med familien. 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du og hun andre ikke har så mye å tape på å kalle inn til et møte og forteller akkurat hvordan situasjonen er. Dere er blitt en mindre (33 % reduksjon), dere to som er igjen er i ferd med å jobbe dere syke pga. for mye press, og at dere begge nå søker jobber andre steder i desperasjon. Si rett ut at nå har de to valg - gjøre noe for å få tilbake det gode arbeidsmiljøet og redusere arb.mengden slik at de kan beholde dere to som kjenner plassen, rutiner, pasienter, legene... eller de kan risikere å sitte med en eller to sykemeldte eller at begge to søker seg bort slik at de blir sittende igjen med en situasjon hvor de selv må bruke mye tid på opplæring, ta mer administrativ jobb selv, mer problemer fordi nyansatte ikke kjenner kontoret/pasientene/legene.

Dere har lite å tape på det...

I tillegg ville jeg sjekket med ev. fagforening om det er greit å pålegge dere så mye merjobb, og hva loven sier når det går så langt at dere risikerer å bli syke selv pga. jobbforholdene.

Anonymkode: 0c11d...16c

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å ta det opp med ledelsen eller fagforeningen?

Anonymkode: d942d...758

[Anonym bruker]

Snakk med sjefen og fagforeningen. ❤️

Anonymkode: 8c21c...77b

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar dere, det var fint å lese.

Vi har hatt møte der vi har fortalt hva vi mener om redusering av stillingen og at vi er slitne. De syns bare det er klaging. Arbeidsmiljøet var helt supert før, er en grunn til at vi har vært der så lenge. Men sånn det er nå så kommer det aldri til å bli bedre, vi har hatt to møter, vi har sitti og fortalt mens tårene renner, tidligere det her da, så dette har bare bygd seg opp over et par år nå. Vi har innsett at det vil ikke bli bedre, så vi vil gjøre noe annet. Vi vil vekk derifra. Kommer ikke til å si at vi søker andre jobber og har heller ikke dårlig samvittighet. Vi håper at vi får jobb begge to så kan de sitte der selv. Men vi tror kanskje de og sitter å venter på at vi skal bli vekk, så de kan herske over noen nye.

Hi

Anonymkode: 0406a...74a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dere forsøkt å ta det opp med ledelsen eller fagforeningen?

Anonymkode: d942d...758

Ja, se svar litt lenger ned. Vi har snakket/hatt møter flere ganger om arbeidsmiljøet,men de sitter der og skjønner egentlig ingenting. Høyt utdanna er de, men det sosiale og lederansvar kan de ikke.

Hi

Anonymkode: 0406a...74a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode svar dere, det var fint å lese.

Vi har hatt møte der vi har fortalt hva vi mener om redusering av stillingen og at vi er slitne. De syns bare det er klaging. Arbeidsmiljøet var helt supert før, er en grunn til at vi har vært der så lenge. Men sånn det er nå så kommer det aldri til å bli bedre, vi har hatt to møter, vi har sitti og fortalt mens tårene renner, tidligere det her da, så dette har bare bygd seg opp over et par år nå. Vi har innsett at det vil ikke bli bedre, så vi vil gjøre noe annet. Vi vil vekk derifra. Kommer ikke til å si at vi søker andre jobber og har heller ikke dårlig samvittighet. Vi håper at vi får jobb begge to så kan de sitte der selv. Men vi tror kanskje de og sitter å venter på at vi skal bli vekk, så de kan herske over noen nye.

Hi

Anonymkode: 0406a...74a

Vet du, da gjør dere det dere greier og det som er normalt å anta at dere kan gjøre på en dag, og så får dere heller la ting hope seg litt opp. Si fra at ting hoper seg opp og at de må ta tak i det - det er deres ansvar.

Og inntil du/dere får andre jobber så ville jeg gått på jobb med et smil hver dag i visshet om at hver eneste dag bringer deg litt nærmere en bedre jobb, enten den dukker raskt opp eller om det tar litt mer tid. Bestem deg for at du er på jobb for pasientenes del og din egen del. Det er til ditt beste å ha et godt rykte på deg. At du får energi av å rekke tunge mentalt til de som eier og ikke tar ansvar, det er bare din hemmelighet Jeg gikk på jobb med den holdningen en gang, jo verre det ble, jo blidere bestemte jeg meg for å være, og fikk det til også, fordi jeg hadde bestemt meg for at det bare var midlertidig inntil noe bedre dukket opp, og da kunne jeg gi litt mer mentalt f... i hele stedet. Da var det også enklere å finne de gledene som faktisk var i den jobben, og lettere å greie å ikke la elendig ledelse få gå inn på meg.

Lykke til videre og lykke til med jobbjakten

Anonymkode: 0c11d...16c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, da gjør dere det dere greier og det som er normalt å anta at dere kan gjøre på en dag, og så får dere heller la ting hope seg litt opp. Si fra at ting hoper seg opp og at de må ta tak i det - det er deres ansvar.

Og inntil du/dere får andre jobber så ville jeg gått på jobb med et smil hver dag i visshet om at hver eneste dag bringer deg litt nærmere en bedre jobb, enten den dukker raskt opp eller om det tar litt mer tid. Bestem deg for at du er på jobb for pasientenes del og din egen del. Det er til ditt beste å ha et godt rykte på deg. At du får energi av å rekke tunge mentalt til de som eier og ikke tar ansvar, det er bare din hemmelighet Jeg gikk på jobb med den holdningen en gang, jo verre det ble, jo blidere bestemte jeg meg for å være, og fikk det til også, fordi jeg hadde bestemt meg for at det bare var midlertidig inntil noe bedre dukket opp, og da kunne jeg gi litt mer mentalt f... i hele stedet. Da var det også enklere å finne de gledene som faktisk var i den jobben, og lettere å greie å ikke la elendig ledelse få gå inn på meg.

Lykke til videre og lykke til med jobbjakten

Anonymkode: 0c11d...16c

Tusen takk for et fint svar😊

Det går ikke utover pasientene på noen som helst måte, er like blide og hyggelige mot de som jeg alltid har vært. Men skal ta det med meg det du skriver, ta en dag av gangen og tenke på at det er en dag nærmere ny jobb😊

 

Anonymkode: 0406a...74a