3 TETTE barn - 14 mnd mellomrom, abort?

[Anonym bruker]

Så har det som ikke skulle skje, skjedd. Har to nydelig barn med 14 mnd mellomrom, ny bebbis i hus betyr 14 mnd mellom minste og en eventuell nestemann også.

Å få førstemann var helt fantastisk, overgangen til to tok pusten fra oss og endelig begynner vi å se kosen i det - men det er travelt! Fra morgen til kveld. Vi føler oss såklart utrolig heldige ❤️

Vi har tenkt tanken om en tredjemann.. jeg har følt meg litt ferdig, men mannen har vell nesten overtalt meg. MEN isåtilfelle, blir det en attpåklatt(var tanken).

Nå sitter vi her, med knall positiv test og jeg er virkelig helt fortvila. Jeg hadde faktisk bestilt legetime neste uke for prevensjon(her har jeg vært treg fordi jeg er livredd for å tukle med kroppen..) 

Det første som slo meg var ABORT, men hvordan i hulleste skal jeg klare det når jeg nå har to nydelig barn å se på hver eneste dag. En glede jeg ALDRI ville vært foruten. Tanken på å si «nei» til en til føles så feil, samtidig som jeg tenker at vi faktisk må gjøre det beste for de barna vi allerede har også.. 

En til betyr store omveltninger. Vi må flytte, langt. Nye jobber. Min karriere må vente enda litt til og kursene jeg skulle ta til høsten må også vente på seg.. isteden må jeg pendle og være borte 3-4 dager i strekk ved hver samling da ikke disse kursene tilbys dit vi da flytter.. tilbake til møkkajobben og elendige arbeidstider med lite tid til barna, stress-flytte med to små, selge hus og alt.. leie til vi finner noe nytt.. det høres virkelig ikke rett ut det heller..

hvorfor flytte? Vell, vi har tenkt tanken om at vi kanskje skal det en dag, men vi vil være 100% sikker på at det er riktig, at hele familien vil stortrives. Dette er et prosjekt som man ikke haster seg inn i, har vi tenkt. Vi må evt flytte fordi vi bor 8t unna familie. Å bo her betyr ingen hjelp med noen, noengang.. med unntak av barnepass av nabojenta en gang i «skuddåret». Barna trenger flere omsorgspersoner i livet sitt, samtidig har jeg veldig mange dårlige minner fra dit vi da flytter med mobbing, sykdom og annen elendighet som sitter dypt. Dette trenger jeg tid til å bearbeide.. jeg må vite at jeg klarer se byen med «nye øyne» og ikke stresse dit med en hel familie..

Og tanken på enda et svangerskap og fødsel tar knekken av meg. Jeg er ikke klar. Har fortsatt plager etter andre svangerskap og for ikke å snakke om en tøff fødsel 11 dager over termin.

Er det noen der ute som har vært gjennom en slik situasjon og vil dele sin opplevelse og valget som ble tatt? 

Jeg føler meg virkelig helt hjelpesløs... 

Hilse sliten, redd og beskymret mamma..

 

Anonymkode: 89817...93f

[Anonym bruker]

Ingen? 😔

Anonymkode: 89817...93f