Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #1 Skrevet 11. januar 2020 For å ikke kuppe den andre tråden, så spør jeg her. Hva tenker dere som har, eller ønsker, tatovering dedikert til barna? Er det for å vise andre at dere er glad i barna deres? Jeg skjønner bare ikke tanken bak - man bærer jo kjærligheten og nærheten med seg uansett? Det er ikke meningen å håne eller kritisere, jeg har lenge lurt på dette. Anonymkode: 37a75...f9e
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #2 Skrevet 11. januar 2020 Jeg har barnas forbokstaver tatovert. En av dem er død, med bokstaven til dette barnet på kroppen, er barnet likevel en del av meg. Det er min årsak. Anonymkode: 81ab6...837
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #3 Skrevet 11. januar 2020 Det er mangel på tanker generelt. Anonymkode: 6eae3...938
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #4 Skrevet 11. januar 2020 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg har barnas forbokstaver tatovert. En av dem er død, med bokstaven til dette barnet på kroppen, er barnet likevel en del av meg. Det er min årsak. Anonymkode: 81ab6...837 Jeg har også mistet et barn, og det er da virkelig en del av livet mitt uansett. Men takk for svar. Hi Anonymkode: 37a75...f9e
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #5 Skrevet 11. januar 2020 Du kan jo like gjerne spørre hva er tanken bak noen tatovering?? Liker man det liker man det osv... du skjønner det ikke, greit det, noen liker å tatovere seg med noe som gir mening for dem, også greit det. For noen er det et slags rituale, man utfører det, det gjør litt vondt, og kanskje det hjelper dem videre i livet etter å ha mistet et barn feks. For dem hjelper det på å tenke at de er med dem. Anonymkode: 099d5...55f
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #6 Skrevet 11. januar 2020 Jeg synes det er er fint, har ingen tatoveringer men har lyst på, hvis jeg tar en gang vil jeg ha navnet til barna mine. Tenker ikke på at det er et tegn på kjærlighet, jeg synes bare det er fint. Anonymkode: f5eb1...8f3
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #7 Skrevet 11. januar 2020 Jeg har tatovering av mitt barns navn. Har tatt det fordi jeg syns det er fint. Samme grunn til at jeg har tatt mine andre tatoveringer. Har feks noen fugler på ryggen. Det betyr ikke at jeg er mer glad i fugler enn andre eller at jeg er veldig stolt av det. Trenger det alltid å være en dyp mening bak? Anonymkode: da022...e6e
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #8 Skrevet 11. januar 2020 En tar jo tatovering pga det betyr noe for den som tar den. Det er folk så har semikolon og annet også.. Fordi det betyr noe Anonymkode: 22b47...30d
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2020 #9 Skrevet 11. januar 2020 stjernetegn betyr jo at man tror på astrologi😂 Anonymkode: 4d1ae...350
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2020 #10 Skrevet 12. januar 2020 er så harry, så skjønner ikke at de gjør det og stakkars barn Anonymkode: e497c...133
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2020 #11 Skrevet 12. januar 2020 Tanken er å vise andre for et godt menneske man er. «Seeeeee, jeg elsker barna mine bittelitt mer enn alle andre!» På samme måte som hjerter og gråtefjes i kommentarfelt om selvmord og ulykker og døde koalaer. «Seeee, jeg bryr meg bittelitt mer enn alle andre, jeg gråt på ekte da en kjendis døde, man trenger ikke ha ham som privat venn for å være empatisk.» I dagens samfunn er forkvaklede og utvannede kvasi-emosjoner uttrykk for noe mer og bedre enn alt annet, så sant de flagges høyt. Å føle på sjokk og sorg helt privat, og takle det i sitt lønnkammer, er blitt noe mindreverdig. Å elske sine barn på en måte som man ikke klarer å uttrykke i ord, er blitt ensbetydende med å elske dem litt mindre enn alle de som sier «fiiine prinsessa mi, mammas hjertegull» på innpust og utpust både skriftlig og muntlig. Anonymkode: 166c3...3eb
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2020 #12 Skrevet 13. januar 2020 20 timer siden, Anonym bruker skrev: Tanken er å vise andre for et godt menneske man er. «Seeeeee, jeg elsker barna mine bittelitt mer enn alle andre!» På samme måte som hjerter og gråtefjes i kommentarfelt om selvmord og ulykker og døde koalaer. «Seeee, jeg bryr meg bittelitt mer enn alle andre, jeg gråt på ekte da en kjendis døde, man trenger ikke ha ham som privat venn for å være empatisk.» I dagens samfunn er forkvaklede og utvannede kvasi-emosjoner uttrykk for noe mer og bedre enn alt annet, så sant de flagges høyt. Å føle på sjokk og sorg helt privat, og takle det i sitt lønnkammer, er blitt noe mindreverdig. Å elske sine barn på en måte som man ikke klarer å uttrykke i ord, er blitt ensbetydende med å elske dem litt mindre enn alle de som sier «fiiine prinsessa mi, mammas hjertegull» på innpust og utpust både skriftlig og muntlig. Anonymkode: 166c3...3eb Ikke dømmende i det hele tatt. Anonymkode: 4d1ae...350
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2020 #13 Skrevet 13. januar 2020 20 timer siden, Anonym bruker skrev: er så harry, så skjønner ikke at de gjør det og stakkars barn Anonymkode: e497c...133 Rimelig harry å fremstå så dømmende over andre folks valg også. Anonymkode: 1dd13...995
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2020 #14 Skrevet 13. januar 2020 Det er på en måte ok når de er baby, 2 og 3 år.. men hva når de blir eldre? Hadde mamma gått rundt med mitt navn på armen.. eller ansiktet mitt.. ja da.. Og datteren min, som nå syns jeg er verdens pinligste person i utgangspunktet. Hun hadde skammet seg i hjel Anonymkode: a1dc9...5e4
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2020 #15 Skrevet 13. januar 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er på en måte ok når de er baby, 2 og 3 år.. men hva når de blir eldre? Hadde mamma gått rundt med mitt navn på armen.. eller ansiktet mitt.. ja da.. Og datteren min, som nå syns jeg er verdens pinligste person i utgangspunktet. Hun hadde skammet seg i hjel Anonymkode: a1dc9...5e4 Nettopp dette unngår man jo ikke utgangspunktet. En viss periode vil ALT være pinlig med mamma og pappa. Det går over. Tror det vil være det samme med en tatovering, de vil ikke gå rundt resten av livet og syns at det er dritflaut. Ville vært veldig spesielt hvertfall. Og med mindre man tatoverer seg midt i panna så er det mulig å skjule tatoveringen i det daglige😅 Jeg hadde ikke brydd meg i det hele tatt om mamma og pappa hadde navnet mitt på kroppen nå. Ser virkelig ikke problemet. Og ja, da jeg var 15 hadde jeg sikkert brydd meg. På lik linje med alt de sa, gjorde, klærne de brukte, bilen de kjørte... Osv... Anonymkode: 1dd13...995
CherryC Skrevet 13. januar 2020 #16 Skrevet 13. januar 2020 Hva jeg tenker? Tenker at de velger det fordi de synes det er fint.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå