Barn med talent i idrett, men som gir opp ved motgang, hvordan snu det?

[Anonym bruker]

Har en sønn som er flink i fotball, han er veldig glad i å spille og har god teknikk og når ting går rett før laget så spiller han helt utrolig bra. Så fort de møter motgang, så gir han umiddelbart opp og går i lås, går rundt på banen og har liten innsats. Dette gjelder også for andre aktiviteter, skoleoppgaver han ikke får til eller andre ting som går litt i mot. Han er vanskelig å snu, og det er jo vondt å se at når han egentlig er så dyktig i noe, så mangler han evnen til å tåle motgang å jobbe mot et mål. Noen som har tips til hvordan vi kan snu dette? Ikke bare i fotball men generelt? Han er snart 11 år.

Anonymkode: e0acf...c32

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan dere har det, men kanskje dere skal slutte å snakke om hvor god han er i fotball? Han er ingen god fotballspiller når han ikke jobber i motgang. Fotball er lagidrett. Barn som genierklæres og roses hele tiden lærer ikke å jobbe. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din, men han må lære seg selv å mestre motgang. Det kan ikke mammaen hans gjøre. 

Anonymkode: e4a96...6d1

[Anonym bruker]

Tror ikke det er noe annet å gjøre enn å snakke opp det å være en lagspiller.

I fotball er man ikke bedre enn lagest dårligste spiller, så det er alles oppgave å få opp og frem hele laget. Man kan ikke være så fokusert på bare egne ferdigheter, man må bidra for å gjøre andre gode også.

Personlighetene er forskjellig, noen er bare mer negative enn andre. Jeg har en slik sønn selv. Har fire barn, og det ene barnet er igrunn negativ til det motsatte er bevist, men han har blitt bedre. Må bare snakke opp ting, hjelpe å se det positive i ting som skjer osv, og håpe han etterhvert lærer å se mer positivt på ting selv.

Det er vel det samme med deg, du kan ikke takle guttens motgang for han, men du kan snakke positivt, styrke selvfølelsen hans, og håpe han etterhvert takler dette bedre selv også.

Anonymkode: a70f8...fda

[Anonym bruker]

Hi her, vi skryter han ikke opp i skyene, eller fokuserer på hvor god han er. Det er klart han får ros, men vi er ikke sånne foreldre som tror barnet vårt skal bli proff. Men han er ikke ego i det hele tatt på banen, sentrer masse og er flink til å løfte andre. Men han takler ikke at ting går i mot, er det slik at laget spiller dårlig mister han motet, har de andre en spiller som er for tøff, eller en som han sliter med å komme forbi så gir han opp. Samme om de ligger mye under. 

Jeg vil gjerne hjelpe han til å stå i motgang og takle det på en bedre måte, både for sin egen del og hele laget. Han kritiserer ofte seg selv om han ikke presterer bra nok, bli lei seg. ( de er flere gode på laget, men også noen som ikke får det helt til) han snakker aldri stygt til andre eller blir sint, bare gir opp.

Anonymkode: e0acf...c32

[Lektor Doppler med tillegg]

Han er typisk gutt. Det er tryggere for hans selvverd om det går dårlig og han ikke har lagt ned  noen innsats. Om han jobber hardt og gjør det dårlig så er han enten dum eller lite flink. Dere må få han til å fokusere på veien frem og ikke resultatet. Sånn at det blir viktigere for han å spille en god kamp enn å vinne. 

Det er ikke lett, fordi dere må snu hele tankesettet hans. 

[Anonym bruker]

Høres ut som om han er for opptatt av resultat og å være flink. Begynn å gi mye mer ros for innsats og aktivitet og ta fokuset helt vekk fra resultatet, ikke kommenter det en gang.

Fotballen er det ikke så farlig med. Der kommer han nok til å slutte i løpet av et par år uansett. Han høres ikke ut til å elske det så høyt at han kommer til å trene noe særlig på ungdomsskolen.

Skolen derimot er viktig, ikke å være flink hele tiden, men å jobbe jevnt og trutt. Vi hadde litt av samme utfoding med vår datter. Hun var riktig nok litt yngre, men det som hjalp mye var å fortelle henne, mange ganger, at hun var en av dem som bestadig gjør en innsats. Etter et drøyt år var det slik hun så på seg selv også. Hjernevasking fungerer.

 

Anonymkode: a31d1...4e7

[Anonym bruker]

Allsidighet og lek er det viktigste for å holde interessen oppe, uansett hvilken sport man _egentlig_ driver med. 

Det å lære seg å takle motgang kan man øve på hele tiden, uansett hva msn driver med. Ikke la barna vinne når man spiller kort eller brettspill feks. 

Hva med om hele familien sammen prøver å lære seg noe helt nytt som ingen kan (klatring, ballett, padling, rafting, golf... hva som helst egentlig), og at dere lærer/viser ham å takle motgang og det å ikke gi opp med en gang i praksis, sammen? Om du skjønner hva jeg mener? Diskuter spesifikke situasjoner sammen og ha idémyldring om hva man kunne gjort bedre og fokuser på at det er en bra ting å ikke få til alt med en gang, og å ha noe å strekke seg mot. 
 

jeg vil for øvrig anbefale podkasten Pappatrenere til alle som har barn som driver med en eller annen form for idrett, eller selv jobber frivillig som trener. Veldig bra og burde være en tankevekker for (dessverre alt for) mange. 👍

Anonymkode: cebef...404

[Anonym bruker]

Takk for svar, han er veldig glad i fotball, men ser han mangler fighterviljen, og det er synd for jeg tror han hadde fått større glede og utbytte av det om han klarte å ha mer tro på seg selv og fokusere riktig. Han trener ekstra med de flinkeste fra flere lag og utmerker seg også der og koser seg ,så kjenner jeg skulle ønske han ikke mistet motet. Skolen jobber vi med, han er skoleflink men gir lett opp og tror han kan surfe gjennom. Er liksom litt generelt over hele linja, må nok gå inn for å endre hele tankesettet.

Anonymkode: e0acf...c32

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, han er veldig glad i fotball, men ser han mangler fighterviljen, og det er synd for jeg tror han hadde fått større glede og utbytte av det om han klarte å ha mer tro på seg selv og fokusere riktig. Han trener ekstra med de flinkeste fra flere lag og utmerker seg også der og koser seg ,så kjenner jeg skulle ønske han ikke mistet motet. Skolen jobber vi med, han er skoleflink men gir lett opp og tror han kan surfe gjennom. Er liksom litt generelt over hele linja, må nok gå inn for å endre hele tankesettet.

Anonymkode: e0acf...c32

Uten fightervilje og treningsvilje, evne til å jobbe i motvind og motbakke kommer han ingen vei. Han kommer til å slutte så fort han blir forbigått, og det vil han bli. Kanskje til og med av én av de uten talent, som du sier, men med vilje.

Anonymkode: e4a96...6d1

[Anonym bruker]

Min sønn er likedan. Hater å tape en kamp. Kan bli sur og helt på gråten om de taper med mer enn et mål. 
 

Jeg tror det kommer av at ting har kommet lett for han generelt. Han har ingen motgang faglig, lærer ting ekstremt fort og synes ikke skolen er annet enn en «lek». Han ble kalt «stjernespiller» av en trener fra han var 5 år, og levde lenge på det. Han var teknisk lenge før de andre. Han hadde 100% fokus mens de andre så på marihøner på banen. Nå er det jevnet ut mye, og han er mer jenvngod med de andre. 
Han er blitt flinkere til å takle dette takket være treneren. Etter kamp og etter trening tar han en samling hvor han forteller hvor gode alle var og at han fordelte lagene litt dårlig. At på kamp, så var vi det beste laget, men vi bommet litt mer på mål osv. Håper det blir bedre og bedre. Han er 9 år nå.

Anonymkode: 5c97f...682

[Lille krøll]

Dere må jo begynne å sette fokus på jobbing og mestring enn resultater og det å være flink. 
her i huset er mantraet: spiller ingen rolle hva du får til så lenge du jobber og gjør ditt beste. 
og

du ga ikke opp som baby, det skal du ikke nå heller. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Lille krøll skrev:

Dere må jo begynne å sette fokus på jobbing og mestring enn resultater og det å være flink. 
her i huset er mantraet: spiller ingen rolle hva du får til så lenge du jobber og gjør ditt beste. 
og

du ga ikke opp som baby, det skal du ikke nå heller. 

De aller fleste har fokus på å gjøre sitt beste, men barn som er den beste er ikke vant til like mye motgang og takler tap dårligere. De er ikke vant til å tape alene, og takler det dårligere.

Anonymkode: 5c97f...682

[Anonym bruker]

Jeg har er barn til som også er aktiv og flink i to idretter, men ikke på topp.men sånn midt på treet+ han takler tap bra, blir ikke sint og faller ikke sammen om han gjør en feil. Vi har jo lik oppfølging og oppdragelse på begge to,men han andre har alltid vært blant de sterkeste både sosialt, faglig og på banen. Han takler ikke motgang, og det har blitt mye av det på alle kanter siste året. 

Blir glad for tips på konkrete ting vi bør si/ ikke si og verktøy vi kan bruke for å bedre selvfølelse og evne til å takle motgang. Føler vi står veldig fast, han har hatt lite motgang i livet, så han nok ikke lært helt hvordan håndtere det.

Anonymkode: e0acf...c32

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Uten fightervilje og treningsvilje, evne til å jobbe i motvind og motbakke kommer han ingen vei. Han kommer til å slutte så fort han blir forbigått, og det vil han bli. Kanskje til og med av én av de uten talent, som du sier, men med vilje.

Anonymkode: e4a96...6d1

Det er jo det vi forsøker å snu, lite hjelpsomt svar, tar i mot tips hvordan vi kan hjelpe han å få til det han har mest lyst til av alt. Har bryr seg lite om han scoret et eller syv mål men, fokuset er rett sånn sett, men det å gi opp vi må jobbe med. Og hvordan vi skal gripe det an. Sønnen min er ikke en sånn egotripp som det virker som du tenker men en gutt som sliter på mange ting for tiden, hadde vært fint med hyggelige svar og heller hjelpsomme tips. Om han spiller på bedriftslag eller i eliteserien om 10 år bryr meg fint lite, men vil han skal bevare fotballglede og trives.

Anonymkode: e0acf...c32

[Anonym bruker]

Hvorfor presser dere han? Jeg selv hadde enormt talent i svømming. Var virkelig kjempe flink klatret fort i grader vant det meste av konkurranser. Men jeg hatet det! Jeg hatet det så veldig at jeg etter å ha sluttet når jeg var 16 ikke nærmet meg ett svømmebasseng før langt ut i 20 årene. Bare fordi man har ett talent betyr ikke det at det er noe en ønsker å drive tiden sin med. Hos oss var  det min far som hadde vert svømmer som presset på. Jeg mistet så mye av tiden min med venner kun for treningen sin skyld. Jeg trente tross alt 2-3 timer 4-5 dager i uken til slutt det ble altfor mye. Tenk etter hvem som ønsker det dere som foreldre eller han selv.

Anonymkode: 3525a...f1e

[Anonym bruker]

Det er ikke press hos oss, ingen av oss som hadde ambisjoner om å bli idrettsutøver og overfører det til han. Han vil spille selv og elsker fotball, men sliter med takle motgang, var det jeg spurte om råd til. Virker som alle her tror og mener mye rart.

Anonymkode: e0acf...c32

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke press hos oss, ingen av oss som hadde ambisjoner om å bli idrettsutøver og overfører det til han. Han vil spille selv og elsker fotball, men sliter med takle motgang, var det jeg spurte om råd til. Virker som alle her tror og mener mye rart.

Anonymkode: e0acf...c32

Hvis han virkelig elsker fotball synes jeg dere skal ordne det så han får trent bra, men spilt lite offesielle kamper. La ham bruke tid på løkkefotball, asidig utholdenhetstrening og med å hjelpe yngre spillere. Å være hjelpetrener for et yngre lag kan være en fin muliget til å få et annet fokus på hva som er viktig og hvprdan han kan takle motgang.

Anonymkode: a31d1...4e7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har er barn til som også er aktiv og flink i to idretter, men ikke på topp.men sånn midt på treet+ han takler tap bra, blir ikke sint og faller ikke sammen om han gjør en feil. Vi har jo lik oppfølging og oppdragelse på begge to,men han andre har alltid vært blant de sterkeste både sosialt, faglig og på banen. Han takler ikke motgang, og det har blitt mye av det på alle kanter siste året. 

Blir glad for tips på konkrete ting vi bør si/ ikke si og verktøy vi kan bruke for å bedre selvfølelse og evne til å takle motgang. Føler vi står veldig fast, han har hatt lite motgang i livet, så han nok ikke lært helt hvordan håndtere det.

Anonymkode: e0acf...c32

Hva med å lese en del sammen med ham, lese om historiske og nåværende personer som har måttet jobbe mye for å komme dit de er kommet, som gjerne ikke er blitt trodd på underveis, men som likevel ikke har gitt seg og bare fortsatt å jobbe mot målet, mot å finne ut hvor bra de selv kunne bli ut fra sine forutsetninger. Det er jo mange eksempler fra idretten, men også fra helt andre felt, både fra oppdagere, forretningsfolk, oppfinnere... hva som helst egentlig. Går du på biblioteket så vil de sikkert kunne hjelpe deg.

Ofte går det jo også på å fokusere på hva kan man lære av vanskelige ting som skjer i livet. Hva kan han lære av det for å bli bedre neste gang? Der tenker jeg det er lurt å begynne med enklere ting som han tross alt har mer kontroll over enn hva han har på fotballbanen hvor det er mange andre faktorer som han aldri vil kunne kontrollere (andre motspillere, egen og andres dagsform, banedekke, vær, tilfeldigheter, flaks, uflaks).

Fokuser gjerne på episoder hvor han tidligere ikke har gitt opp, men hvor han fortsatte å stå på og fant ut av ting nettopp derfor, eller oppnådde noe av den grunn.

Kanskje også prøve å styrke selvbildet og selvtilliten hans. Når han gir opp er det jo ofte et tegn på at han mister troen på seg selv, føler det som et nederlag å tape, mister ansikt ved å tape. Da må han læres til å se at det ikke er noe galt i å tape hvis man har gjort sitt beste hele veien. Treneren i fotball kan også hjelpe med dette - ta opp at de som lag må fortsette å gjøre sitt beste, selv om de ikke helt finner ut av det andre laget og at de taper. At han sier at hvis de likevel da er oppmerksomme så kan de sammen etterpå analysere hva det andre laget var god på akkurat den dagen, hva de selv kan lære av det de andre og de selv gjorde, og hva de ev. kan gjøre annerledes neste gang.

Lære ham å se perspektiver, de minuttene på fotballbanen er bare akkurat det, noen minutter på en fotballbane én dag. Det viktigste er laget, alt de gjør sammen, alt de har sammen, det de kan prestere på lang sikt. Se bare på Solskjær... hva hadde skjedd med han og laget om han og de ga opp da de nylig slet en periode og ingen trodde på dem? Men også perspektiver ellers i livet, hva betyr det om han ikke får til noe akkurat en dag - er det viktig har han masse av tid til å bli bedre, er det helt uviktig spiller det uansett ingen rolle.

Og det å lære ham å akseptere ting. Javel, så er det dritkjedelig, kanskje flaut og kanskje han blir lei seg når han ikke får til ting eller laget ikke får til ting sammen akkurat den dagen. Men slik var det i dag, aksepter det, det var så gode han/de var akkurat den dagen. Vil de bli bedre, da er det bare en ting å gjøre - ikke gi seg, stå på og jobbe for å bli bedre, trene praktisk og trene mentalt på å bli bedre.

Selv små barn kan forstå det med mental trening om man gjør det enkelt og forklarer det enkelt. Han kan bli bedre kjent med seg selv om han setter ord på det han føler når han gir opp. Og da kan dere også få en dialog på hva som må til for å ikke gi opp neste gang han møter lignende motgang. At han aksepterer at motgang er en del av livet. Og at de som virkelig er best, det er de som aldri gir opp, men fortsetter å jobbe for å bli bedre. Og da kan det jeg startet svaret mitt med være nyttig igjen.

Ikke problematiser det at han gir opp, ikke sett for mye fokus på det. Ta det opp når det passer i enkeltsituasjoner (ikke at han "alltid" gir opp!), fokuser på en og en ting, ting han kan lære å mestre. Og jobb mer generelt, men bevisst med holdninger i hverdagen. Gi ham input som han kan synes er interessant - type det jeg nevnte øverst - og plukk frem slike personer ved en anledning senere, ikke det de oppnådde, men det at de aldri ga seg, selv ikke når hverken de selv eller andre trodde ting var mulig å oppnå.

Uansett hva han gjør så må han finne en form for psykisk robusthet og en indre motivasjon som gjør at han fortsetter selv om han ikke lykkes første gang.

Anonymkode: 62f0e...d03

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke press hos oss, ingen av oss som hadde ambisjoner om å bli idrettsutøver og overfører det til han. Han vil spille selv og elsker fotball, men sliter med takle motgang, var det jeg spurte om råd til. Virker som alle her tror og mener mye rart.

Anonymkode: e0acf...c32

Har han sett filmen om pelé? 

Anonymkode: 5c97f...682

[Anonym bruker]

Har ett par sånne på laget til min sønn også. Det som synd at det går utover hele laget når dem blir sånn. Jeg har en av hver. Eldste mister humøret og blir sur når dem spiller dårlig og taper. Yngste mann bryr seg ikke. Vi tapte vi synger han etter kampen 🤣

Har snakket med han eldste om at han ødelegger for laget. Og at han må prøve å snu tankene. Men det er ikke lett 

Anonymkode: b1e35...e0b

[Anonym bruker]

Aaaaah. Disse ungene er en pest å ha på laget. Han kan være så god han vil i medvind, sannheten er jo at de er ikke spesielt gode når de ikke takler motgang. For lagets skyld ta han ut og start med løping eller noe. Han er 11 år for søren. 

Anonymkode: 07182...68a

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Aaaaah. Disse ungene er en pest å ha på laget. Han kan være så god han vil i medvind, sannheten er jo at de er ikke spesielt gode når de ikke takler motgang. For lagets skyld ta han ut og start med løping eller noe. Han er 11 år for søren. 

Anonymkode: 07182...68a

Vel.... 

ja, de er 11 år og tiden der «alle skal være like gode» og «vi teller ikke mål» er over. 
Det er det også i individuell idrett fra de er 11. Da får nr 1 stå øverst på pallen og ta i mot den fineste premien. Heldigvis. 
Men dette er ikke HI sitt problem. 
Jeg har en lignende gutt. Ikke i fotball, men f. eks. med skolearbeid. Følger derfor tråden 😊

Anonymkode: 6419f...576