Far flytter til utlandet...

[Anonym bruker]

Ja da har far på nytt annonsert at han flytter fra barna sine. Jeg er sjeleglad men selvsagt også Veldig engstelig. Vi har ett barn som han har gjort helt avhengig av seg. Nå har han sagt at han ønsker barnet skal flytte med han senere altså rundt sommeren. Dette er selvsagt fullstendig! Uaktuelt. Jeg sa at når barnet er gammel nok det vil si rundt 16 så kan barnet bestemme det selv. Barnet er forøvrig akkurat fylt 10 år. Så hvordan er rettighetene mine her? Hvordan kan jeg unngå å bli redd for kidnapping hver gang barnet skal besøke far. Må legges til at far har fryktelig dårlig økonomi selv med at han for jobb dit han skal. Er snakk om ett europeisk land men ganske langt unna 

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

Han får ha samvær der barnet bor. I Norge 

Anonymkode: d26de...705

[Anonym bruker]

Hva slags menneske flytter til et annet land når barna er små da? Er han sinnssyk? 

Anonymkode: bcfa3...73a

[Anonym bruker]

altså er barnet 10 skal han bli hørt hva han ønsker også

Anonymkode: fb65e...2cd

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

altså er barnet 10 skal han bli hørt hva han ønsker også

Anonymkode: fb65e...2cd

Nå er dette i tilfelle her snakk om ett land hvor barnet kan språket men absolutt ikke like bra som norsk. Har ingenting på skolen i utlandet å gjøre. Far har manipulert barnet så til de grader at det er helt klart at barnet ikke vet hva som er best. Jeg har skrevet om de hårreisende tingene far har gjort. Han har jobb og leier her i Norge han velger å flytte til sitt hjemland for en skarve lønn på 6000 utbetalt i måneden. Barnet for under ingen omstendigheter flytte dit! 

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Nå er dette i tilfelle her snakk om ett land hvor barnet kan språket men absolutt ikke like bra som norsk. Har ingenting på skolen i utlandet å gjøre. Far har manipulert barnet så til de grader at det er helt klart at barnet ikke vet hva som er best. Jeg har skrevet om de hårreisende tingene far har gjort. Han har jobb og leier her i Norge han velger å flytte til sitt hjemland for en skarve lønn på 6000 utbetalt i måneden. Barnet for under ingen omstendigheter flytte dit! 

Anonymkode: e64b0...950

dette bestemmer uansett ikke du alene.. du er ikke glad i faren,men barnet ditt er det

Anonymkode: fb65e...2cd

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

dette bestemmer uansett ikke du alene.. du er ikke glad i faren,men barnet ditt er det

Anonymkode: fb65e...2cd

Selvsagt er barnet det. Det er ikke jeg som har valgt at far skal flytte tror nok ikke du hadde vert glad for at faren til barnet ditt plutselig bestemmer at nå skal de flytte til ett annet land og ta med barnet ditt hadde du det??????? Her snakker vi over 2000 km unna!!

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Selvsagt er barnet det. Det er ikke jeg som har valgt at far skal flytte tror nok ikke du hadde vert glad for at faren til barnet ditt plutselig bestemmer at nå skal de flytte til ett annet land og ta med barnet ditt hadde du det??????? Her snakker vi over 2000 km unna!!

Anonymkode: e64b0...950

selvsagt hadde jeg ikke blitt glad, men hvis han hadde vert over 7, kan de bestemme selv, og hvis han ønsket det så hadde jeg ikke nektet han, da kommer han hjem på ferier og jeg hadde besøkt han

Anonymkode: fb65e...2cd

[Anonym bruker]

Denne bomben kom han den 23.12 for å være sikker på å ødelegge julen vår. Har omtrent ikke sovet siden. I dag kom han med bomben om at han ønsker minste barnet etter skoleåret i sommer. Heldigvis ser det ut til at han etter å ha flyttet ikke har noe rettigheter, men jeg aner ikke hva han kan finne på. 

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

Hvorfor mener du at du har mer rett på barnet enn far? Og spesielt om barnet vil bo med far? 

Kanskje du skulle prøve å sette dine egne behov litt til side for barnets... du eier ikke ett barn. Og en far er like mye forelder som en mor...

Anonymkode: dfb4e...dcd

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

selvsagt hadde jeg ikke blitt glad, men hvis han hadde vert over 7, kan de bestemme selv, og hvis han ønsket det så hadde jeg ikke nektet han, da kommer han hjem på ferier og jeg hadde besøkt han

Anonymkode: fb65e...2cd

Ok deg om det. Jeg gjør ikke det. Jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp i trygge omgivelser noe far ikke kan eller har mulighet til å gi. Siste to årene har vert så ille at barna spesielt eldste har lidd under dette veldig. Eldstes utsagn i går var: om han tror jeg kommer til å være fra meg av gråt fordi han endelig flytter! Det kommer ikke til å skje. 
 

så det viser litt hvordan tilstanden er. Jeg personlig kommer aldri til å kunne tilgi at han stikker fra barna sine, da han har anklaget meg i 8 år for å ha flyttet ut.

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener du at du har mer rett på barnet enn far? Og spesielt om barnet vil bo med far? 

Kanskje du skulle prøve å sette dine egne behov litt til side for barnets... du eier ikke ett barn. Og en far er like mye forelder som en mor...

Anonymkode: dfb4e...dcd

Nå er det mye bakgrunn her som man ikke vet. Blant annet mangel på oppfølging, mangel på riktig mat, veldig store mangler i oppdragelse, mangel på hygiene osv. Jeg har stått maktesløst og sett på dette i snart ti år. Alle forsøk jeg har prøvd har han manipulert seg ut av. Forresten er dette 3. Gangen han annonserer til barna at han flytter. Sist hadde jeg skrevet barna over på annen skole og ordnet nesten alt av papirer trengte bare underskriften hans før han danset tilbake på det han hadde sagt

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

Ut fra noen av svarene du har fått i tråden så leser jeg at det er flere som sitter og egentlig har en dårlig jul, HI - og da tenker jeg ikke på deg

En syvåring bestemmer ikke selv, slik en over her har skrevet, det er jo bare tull. De har rett til å bli hørt, men de kan ikke bestemme.

Jeg håper du har dokumentert så godt som mulig fars manglende evne til å ha omsorg for sine barn, HI. Hvis ikke gjør det nå. Skriv ned alt som blir sagt og gjort nå, og så langt tilbake som du husker. Der du kan, skriv ned datoer, lagre mail/sms. Ta gjerne opp samtaler med ham og lagre disse. Skriv ned alt. Har du vært i kontakt med fvk, bv eller andre, systematiser all informasjon, alle problemene som har vært gjennom årene. Vis til manipulasjonen, få frem mønsteret hans både når det gjelder manipulasjon og manglende omsorgsevner. Få frem hvordan han ikke setter barnas beste først. Men IKKE fortell ham noe om at du nå fremover jobber systematisk for å bygge opp en sak for å vise at han ikke duger som far.

Typisk for slike personer er å manipulere en eller flere til å ta sitt parti, og det at han har gjort 10-åringen "avhengig" av seg, det viser også et mønster hos ham. Og det er jo ingen tvil om at 10-åringen ikke er i stand til å vurdere hans omsorgsevne eller de faktiske følgene av å flytte til fars hjemland når far er som han er og heller ikke har økonomi til å ta seg av barn, og mest trolig heller ikke vil ha tid til å ta seg av og følge opp 10-åringen der.

Jeg ville funnet frem alt jeg kunne om lovverk rundt dette, funnet frem lovtekster, ville sett om jeg ev. fant dommer fra retten på lignende tilfeller osv. Og også sjekket opp for regelverket rundt samvær osv. Jeg ville også ha sjekket regelverket i hans hjemland, for å se hvordan lovverket er der hvis han skulle forsøke å holde igjen minste eller begge barna der en gang. Kort sagt - undersøk absolutt ALT du kan så fort som mulig. Jo mer du vet, jo sterkere står du. Jo mer forberedt du er, jo bedre sjanser har du til å beskytte barna dine. Når han da en dag vil forsøke seg på noe vil du være i stand til å respondere langt mer fornuftig, fordi du allerede kjenner lovverket og dine barns rettigheter.

At du forbereder deg slik vil også bety at når du søker advokathjelp, så vil det bli lettere for advokat å sette seg inn i saken siden du allerede har systematisert alt som har skjedd, alle hendelser, har bevis osv.. Og dermed vil det også bli langt billigere for deg.

Skal jeg tippe så vil han fortsette med å forsøke å manipulere 10-åringen. Derfor ville jeg også ha søkt fagfolk for egen del, for å få råd om hvordan du best kan støtte 10-åringen fremover. For det er ingen tvil om at dette vil bli tøft for barnet når det blir så manipulert og fars ev. flytting kommer nærmere. Om du greier uten at barnet får det med seg, ta opp samtaler dere har hvor barnet forteller om hva far har sagt til deg. Ikke styr samtalene, det kan virke mot sin hensikt, men bare la barnet fortelle. Men utenom dette tror jeg det er viktig å få hjelp slik at du best kan hjelpe 10-åringen fremover, for det vil bli tøft når barnet ikke forstår hvordan det blir manipulert, og det vil bli tøffere når barnet begynner å føle at far svikter. Da er du den trygge, du er støtten. Så for egen del og for barnas del, få hjelp allerede nå slik at du best kan hjelpe barna dine i tiden fremover og at du har noen å snakke med i tiden fremover, for det tror jeg du vil trenge slik du beskriver far oppfører seg.

Håper du har familie og venner som er der for deg og barna. Lykke til videre!

Anonymkode: edd94...434

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

selvsagt hadde jeg ikke blitt glad, men hvis han hadde vert over 7, kan de bestemme selv, og hvis han ønsket det så hadde jeg ikke nektet han, da kommer han hjem på ferier og jeg hadde besøkt han

Anonymkode: fb65e...2cd

Tull og tøys. De kan ikke bestemme hvor de som bor når det er 7 år. De kan ikke bestemme selv før de er 18 år. At de skal høres, er noe annet og at de skal få mer og mer bestemmelsesrett etter 12 år, høres fint ut. Men de kan ikke bestemme selv, det er det foreldre eller myndigheter som gjør.

Anonymkode: 5ac71...9b1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener du at du har mer rett på barnet enn far? Og spesielt om barnet vil bo med far? 

Kanskje du skulle prøve å sette dine egne behov litt til side for barnets... du eier ikke ett barn. Og en far er like mye forelder som en mor...

Anonymkode: dfb4e...dcd

På samme måte kan far ikke bare bestemme at barna skal flyttes over 2000 km unna mor. Ingen forelder med vett i skolten gjør slikt!

Barn på den alderen skal høres men ikke ha ansvaret for beslutningen. De er ikke i stand til å skjønne alle konsekvenser av et slikt valg.

Uansett, om barna har bosted hos mor kan ikke far bare kreve at de skal bo hos ham. Og hadde de hadd bosted hos ham kunne mor ha krevd at barna ble hos henne når han flytter langt unna. 

 

Anonymkode: 22186...259

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På samme måte kan far ikke bare bestemme at barna skal flyttes over 2000 km unna mor. Ingen forelder med vett i skolten gjør slikt!

Barn på den alderen skal høres men ikke ha ansvaret for beslutningen. De er ikke i stand til å skjønne alle konsekvenser av et slikt valg.

Uansett, om barna har bosted hos mor kan ikke far bare kreve at de skal bo hos ham. Og hadde de hadd bosted hos ham kunne mor ha krevd at barna ble hos henne når han flytter langt unna. 

 

Anonymkode: 22186...259

Nei, men det er ganske drøyt med mødre som tror de eier barna også. Om dette barnet vil bo med far så er det en overhengende sannsynlighet for at det vil forakte sin mor og kanskje avskrive henne helt om hun nekter han og dermed fratar barnet sin far.

Anonymkode: dfb4e...dcd

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men det er ganske drøyt med mødre som tror de eier barna også. Om dette barnet vil bo med far så er det en overhengende sannsynlighet for at det vil forakte sin mor og kanskje avskrive henne helt om hun nekter han og dermed fratar barnet sin far.

Anonymkode: dfb4e...dcd

Det er ikke mor som tar barnet fra far, det er far som flytter langt bort fra der barnet har sitt liv. 

Anonymkode: 5c4f1...367

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke mor som tar barnet fra far, det er far som flytter langt bort fra der barnet har sitt liv. 

Anonymkode: 5c4f1...367

Nettopp! For min del kan barnet hate meg så mye den vill. Jeg gjør det som er best for barnet. Jeg vet konsekvensene av flyttingen og det er ikke ett alternativ! Jeg forstår dere som mener far er lik mor jeg er i grunn enig men ikke i dette tilfellet. Far er en flott og morsom far som finner på mye gøy med barna men der stopper det dessverre. Jeg har ingenting i mot at barnet tilbringer ferier hos far om far betaler flybilletten, men barnet kan under ingen omstendigheter bo der i det landet under slike forhold. Jeg tror og håper at norske myndigheter ser på det på samme måte. Barnet har kun bodd i Norge snakker norsk og går på norsk skole. 

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

https://advokatoslo.no/artikler/barnefordeling/nye-regler-om-flytting-med-barn-utvidede-plikter-til-varsle-og-mekle/

Anonymkode: 38138...7d9

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

https://advokatoslo.no/artikler/barnefordeling/nye-regler-om-flytting-med-barn-utvidede-plikter-til-varsle-og-mekle/

Anonymkode: 38138...7d9

OK nå ble jeg ennå mer redd for å miste barnet. Eldste skal ingensteds deg vet jeg det nekter barnet på. Men forstod ikke helt hvordan det foregår fra linken når barna har delt bosted. 

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

Først av alt så ble jeg lettet når jeg såg anonym... 434 sitt svar, for det første svarene du fikk var helt hårreisende.

Bor barnet fast med deg så har far mindre rettigheter når det gjelder å ta med seg barnet når han flytter. Du kan også spørre han saklig om følgende: Er han klar over at barnetrygden og barnets medlemskap i folketrygden vil forsvinne etter et vist antall måder ute av landet? Er det krav til helseforsikring i det landet for å få god hjelp? Hva med skole? Finnes det norske skoler der og koster de noe? Eller har han tenkt barnet skal gå på helt vanlig skole? Selv om barnet kan språket noenlunde så vil han trenge ekstra hjelp til f.eks. matte og naturfag. (for her kommer det gjerne inn ord og uttrykk som han ikke har lært i vanlig tale). Hva med samvær? Vet han at han må være med å dele reisekostnader uansett om barnet bor med han eller ikke? Det sier seg selv at 6000 til husleie, mat og flyreiser ikke er nok. 

Ta rådene til Anonym lenger oppe her og lykke til. 

Anonymkode: 23c39...98d

[Helene Harepus]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men det er ganske drøyt med mødre som tror de eier barna også. Om dette barnet vil bo med far så er det en overhengende sannsynlighet for at det vil forakte sin mor og kanskje avskrive henne helt om hun nekter han og dermed fratar barnet sin far.

Anonymkode: dfb4e...dcd

Barnets beste veier alltid tyngst. Når far åpenbart ikke evner å være ordentlig omsorgsperson på deltid og attpåtil selv velger å flytte vekk fra sine barn, hva i allverden får deg til å tro at han klarer å være god omsorgsperson på fulltid? Barnet er jo altfor ungt til å forstå det!
 

Jeg er ikke av den mening at mor er alltid en bedre omsorgsperson enn far, jeg har sett mange tilfeller av det motsatte, men slik hi beskriver det, er jeg ikke i tvil om at hun er langt bedre omsorgsperson enn far. Det er soleklart at det er i barnets beste interesse å fortsette å bo her sammen med sin mor og søsken og ikke å flytte langt vekk med en sirkus-pappa og gå der for lut og kaldt vann. Jeg tenker at det er et langt mer sannsynlig fremtidsscenario at barnet blir sint på mor for at hun lot h*n få lov til å flytte til far i utlandet, enn det omvendte. 

Av disse tre er mor den eneste som klarer å tenke fremover og se hvilke konsekvenser dette medfører for barnets liv; en 10-åring har jo ikke snøring og skal selvfølgelig ikke pålegges ansvaret for så store beslutninger og far har åpenbart ikke nok selvinnsikt til å forstå hva som er best for barnet. 

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først av alt så ble jeg lettet når jeg såg anonym... 434 sitt svar, for det første svarene du fikk var helt hårreisende.

Bor barnet fast med deg så har far mindre rettigheter når det gjelder å ta med seg barnet når han flytter. Du kan også spørre han saklig om følgende: Er han klar over at barnetrygden og barnets medlemskap i folketrygden vil forsvinne etter et vist antall måder ute av landet? Er det krav til helseforsikring i det landet for å få god hjelp? Hva med skole? Finnes det norske skoler der og koster de noe? Eller har han tenkt barnet skal gå på helt vanlig skole? Selv om barnet kan språket noenlunde så vil han trenge ekstra hjelp til f.eks. matte og naturfag. (for her kommer det gjerne inn ord og uttrykk som han ikke har lært i vanlig tale). Hva med samvær? Vet han at han må være med å dele reisekostnader uansett om barnet bor med han eller ikke? Det sier seg selv at 6000 til husleie, mat og flyreiser ikke er nok. 

Ta rådene til Anonym lenger oppe her og lykke til. 

Anonymkode: 23c39...98d

Takk for støtten. Per dags dato har vi 50/50 på barna. Med eldste boende mer her, men her har jeg alltid vert flexibel. Det er dessverre store problemer med økonomi hos han. Jeg har gitt han barnetrygden nå i snart 8 år har selv ikke fått ett øre av den. Det er så ille at han har avgrenset deler av leiligheten med tepper hengende fra taket for å spare på varmen. Leiligheten ser bokstavelig ut som en narkoreir. Barna for ikke slå på varmeovn før natten til da sitter de på vintertid inne med jakker😖. Jeg hater det men vet at jeg ikke har kommet noe vei kunne ha meldt til bv men ønsket aldri at far ikke skulle ha kontakt med barna. De kan/ønsker ikke besøk av andre barn da det er så flaut når de er der. Jeg vet at omstendighetene absolutt ikke blir bedre i det landet. Det finnes ingen norske skoler der, og er ett veldig vanskelig språk med en helt annen holdning til barn enn her i Norge. Barnet er i tillegg ikke helt a 4 og sliter mye med konsentrasjon og «maur i rompa» på skolen noe som absolutt ikke er akseptert der. Barnet kan ikke skrive eller lese på det språket. 
Jeg har ikke sovet siden jeg har fått beskjeden og stresser snart på meg magesår. Dette er bare en liten del av hvordan hverdagen vår er. Jeg må legge til at far er glad i barna sine (trodde jeg i alle fall før han tok den beslutningen) og er en relativ morsom pappa som liker å finne på ting med de. Men livet er mer en morsomme ting og der skorter det dessverre kraftig på evnene hans. Til gjengjeld så bor vi i en stor enebolig gift med stefar som har vert i barnets liv siden barnet var 2.5 år. Har trygge gode arbeidsplasser kort gangavstand til skole og ett trygt hjem.

Anonymkode: e64b0...950

[Anonym bruker]

På 26.12.2019 den 13.47, Anonym bruker skrev:

selvsagt hadde jeg ikke blitt glad, men hvis han hadde vert over 7, kan de bestemme selv, og hvis han ønsket det så hadde jeg ikke nektet han, da kommer han hjem på ferier og jeg hadde besøkt han

Anonymkode: fb65e...2cd

Nei. De kan ikke bestemme selv etter 7-årsdagen, men de kan uttale seg.

Anonymkode: db39f...415

[Anonym bruker]

Her flyttet far også til utlandet og bor der ennå. De første årene ville han ha barna dit, og lovet de gull og grønne skoger bare de kom dit. Var ikke måte på alt de skulle få. 

I denne perioden nærmest hatet barna meg. De kalte meg egoistisk og slem som nektet dem å bo med faren. De gråt til far på tlf og han trøstet og gav dem medhold i at jeg var fæl og slem og ikke elsket dem osv.

Jeg holdt fast på mitt. Gav beskjed om at jeg ikke hadde valgt å flytte, og at dersom far flyttet tilbake kunne de bo delvis hos han. Jeg sa også at jeg elsket dem over alt på jord og at det å være forelder betyr at man MÅ ta de avgjørelsene man mener er best for sitt barn, uansett hvor kjipt å upopulært det gjør meg. Og at jeg dermed mente det beste for dem var å fortsette å bo der de alltid hadde bodd og der de har nettverk av venner og familie.

Det hører med til historien at far ikke hadde fast bosted, men bodde hos forskjellige damer eller forskjellige slektninger. Og han hadde/har null økonomisk styring og en svært svingende psyke. Så han har ikke evnen til å ta seg av barn alene over tid.

Lang historie kort. Ungene ble store. Tenåringer. Og de innså gradvis hvem som hadde vært der hele veien. Hvem som ikke hadde snakket dritt om den andre forelderen. Hvem som hadde hjulpet dem med lekser, trøstet, kjøpt alt de trengte osv.

Ønsket om å flytte til far ble mindre og mindre og til slutt borte. 2 av 3 har ingen kontakt med han lenger. Den tredje savner han, men skifter mellom savn og sinne over at han valgte dem bort.

Jeg synes forresten å huske, HI, at dersom barn skal flytte ut av landet må begge foreldre skrive under på det. Det kan du jo bare nekte å gjøre. Ikke så mye han får gjort da?

Anonymkode: 5e613...58e