Barns signaler og behov for trygghet

[Anonym bruker]

Har et barn som nylig er begynt i barnehage. Selve tilvenningen var ganske tung, h*n er ganske var og sensitiv, skeptisk ovenfor fremmede. Synes den ansatte stresset veldig med tilvenningen, og var lite lydhør ovenfor barnets signaler. F.eks så var den ansatte veldig brå og høylytt, dette ble barnet skremt av men det så ikke ut til at den ansatte bemerket seg. En annen ting jeg reagerte på var at når barnet gråter så brukes ordet «sint». «H*n er bare sint, det går over» eller «h*n prøver bare å få viljen sin.» Jeg synes det høres merkelig ut å bortforklare et barns behov for trøst, med at barnet er sint? Eller er det jeg som er for sensitiv? En annen ting jeg reagerte på en dag jeg skulle hente barnet, var at hun sto og gråt så hun hikstet, den ene barnehageansatte satt rett ved siden av, og det var 3-4 andre unger rundt. Det var veldig tydelig at barnet mitt var veldig opprørt/lei seg, og h*n ble helt krakilsk da jeg kom og strekte armene sine panisk mot meg. Jeg tenker som så at ungen trengte et fang og sitte på, og få trøst. Synes ikke dette var noe greit i det hele tatt, og hadde vondt i meg lenge etterpå. Tenker jeg blir å ta dette opp med bhg.
(Ønsker ikke svar som at jeg er en hønemor o.l, da kan de som mener det la være kommentere) Ønsker synspunkter på hva som er forventet av barnehageansatte mtp. å tolke barnas signaler og behov ut i fra det enkelte individd. Jeg skjønner at de barnehageansatte kan ha mye å gjøre, og mange gjør så godt de kan, men man må da virkelig kunne være lydhøre for barnas behov?

Anonymkode: 0d83b...cbf