Besteforeldre, hvor inkludert er de?

[UngJente]

Hei! Er bare litt nysgjerrig på hvor inkludert besteforeldrene til deres barn er i livet deres:) Hva som er «normalt» ? Er ihvertfall utrolig skuffet over mine. De tilbyr seg ALDRI, bortsett fra hvis de skal i en bursdag eller selskap for å «vise» de frem. Hvis jeg spør om pass er det alltid: Åå har jobbet flere dager på rad MEN vi får se på det.! Alltid en negativ fremtoning først som gjør at jeg ikke spør lenger for det føles bare til bry. Mamma er ung, og pappa er ung. Begge under 50. Min mor jobber 65% og er veldig glad i å være hjemme så de har jo mye fritid.. Fikk to små barn på rappen , med ett års mellomrom og gikk i kjelleren under graviditet nr 2 som resulterte i at jeg fikk panikkangst, ikke en eneste gang har mine foreldre tilbydd seg å hjelpe når jeg har fortalt at jeg har hatt det vondt. Jobber nå 100% selv og er alene med mine små på ettermiddagene hver dag i ukedagene pga min mann må jobbe overtid, og heller ikke da hjelper de meg. Det virker ikke som de har lyst og sier : ja det vil vi gjerne liksom. Det verste er at man min mor har klaget så på min svigersøster som aldri lot henne passe barna der og at det skal bli annerledes med mine men neida... Blir så irritert egentlig at jeg nå begynner å ta litt avstand for er så lei av negativiteten.. Evig langt innlegg det her, men er det noen som kjenner seg igjen? Forventer jeg for mye og må slutte med sutringen kanskje 😅

[Anonym bruker]

Forventer mye, tja. Kanskje det? Jeg er selv under 50, jobber har barn boende hjemme, studerer, reiser og ønsker å ha litt tid til meg selv etter mange år med småbarn. At du som veldig ung allerede har to barn er jo ikke mitt problem? Det er ikke mitt ansvar. Jeg har barnebarn også, men jeg vil ikke ha nattevåk og barnepass. Jeg sitter barnevakt innimellom når det passer, men det er faktisk foreldrene som må justere sine liv til å passe med småbarn. Det er deres valg, dere er voksne!!

Anonymkode: 394be...231

[Anonym bruker]

Jeg er 40, tre små barn og foreldre som er friske pensjonister på ca 70. De tilbyr aldri å hjelpe med barnepass. Om jeg spør sier de ja, men jeg spør aldri om de kan passe mer enn ett barn av gangen, og sjelden jeg spør. Maks en gang i året. Føler jo at de ikke vil når de aldri tilbyr. Tror generelt besteforeldregenerasjonen er slik nå. De har glemt hvor mye hjelp de selv fikk fra egne foreldre da de var unge. Mine besteforeldre passet oss hele tiden, en gang seks uker på sommeren så mine foreldre fikk en lang ferie uten barn. Selv gidder de ikke stå opp tidlig med barnebarna når de overnatter her en gang. Jeg har i grunnen gitt opp. De blir ikke kjent med barnebarna sine. Det er trist.

Anonymkode: 5d62f...743

[Anonym bruker]

Ikke alle besteforeldre er noe særlig interessert i barnebarna sine.  Man ser/leser gjerne om suksessfamiliene der alle er venner og alle stiller opp for hverandre.  Dessverre så er det ikke alle som har det sånn.  

Ingen kan kreve at besteforeldre skal stille opp som barnevakt.  Man kan heller ikke kreve at besteforeldre skal vise interesse for barnebarna sine.  

Faren min er eneste gjenlevende besteforelder barna mine har der vi bor.  Da barna var små sto jeg på for å få til en god relasjon mellom ham og barna mine, inviterte på hytteturer, foreslo felles ferier, inviterte på middager osv.  Svaret ble som oftest nei takk.  Han tok svært sjelden kontakt og vi ble invitert på besøk kanskje en eller to ganger i året.  Når jeg spurte om det passet at jeg stakk innom var svaret som oftest nei.  

Resultatet er at jeg ungene mine har knyttet seg mer til andre voksne jeg kjenner.  Voksne som har engasjert seg i barna mine, invitert på middager, hytteturer osv og faktisk vist interesse for ungene mine.  For ordens skyld har barna mine helt normalt godt forhold til onkel/tante og andre fjernere slektninger, de er helt alminnelige barn som oppfører seg som barn flest.  De har altså gode, trygge voksenpersoner i livene sine, som til en viss grad har overtatt rollen morfaren burde hatt.    

Jeg synes det er trist at barna mine aldri har fått samme gode forhold til besteforeldre som jeg hadde til min mormor/morfar.  De var en viktig del av livet mitt.  Jeg vet at vi barnebarna gav dem mye glede både da vi var små og da vi ble så store at vi kunne stille opp for dem med praktisk hjelp i alderdommen.  

Min far har nå blitt så pass gammel at han trenger praktisk hjelp.  Jeg stiller opp av plikt.  Jeg ser at barna mine ikke er interessert i å bli med på besøk til en gammel mann de knapt kjenner.  Det er trist.  

Anonymkode: e456d...b96

[amandine]

Vi har aldri hatt mye praktisk hjelp fra besteforeldre, men mine barn har likevel et veldig nært forhold til både farmor og farfar og mormor og morfar. Vi er også besteforeldre selv, men har ingen mulighet til å sitte barnevakt hele tiden. Til det er vår egen kalender alt for full. Men innimellom, selvfølgelig. Innimellom er ikke hver uke. Vi sees her og der, som oftest til middag hos oss. Men jeg forventer at så lenge datter er frisk og de er to foreldre så får de løse hverdagen selv. Jeg og mannen er besteforeldre under 50 og har travle dager, minst like travle som de unge foreldrene har.