Å ha barn med ADHD

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, to av dem har ADHD, en gutt og en jente. At det har vært, og er, mer slitsomt og jobb for oss foreldre enn om de ikke hadde hatt ADHD sier seg nesten selv. Det jeg likevel synes er verst, er holdningene mange har til ADHD. Jeg kan selvfølgelig ikke forvente at folk flest kan mye om dette, men jeg synes det er direkte trist at mange ser ut til å automatisk sette alle pigger ut i samme sekund som de hører om det, både irl og via nett. Det later til at mange har en forventning om at alle barn med ADHD er voldsomme, "slemme" og nærmest som noen små monstre som utelukkende er en belastning for alle, og kun det.

Da barna våre fikk diagnosen sin, med en del års mellomrom, valgte begge å være åpen om det. Dette førte til at standardreaksjonen til alle voksne, f.eks. foreldre til barnas venner, reagerte med et vantro "har xx ADHD?!? Men, han/hun er jo grei og rolig, er dere sikker?", som om vi prøvde å lure dem eller noe. Mine barn har åpenbart ikke passet inn i deres bilde av en "ADHD-unge".

For joda, en del barn og unge med ADHD har atferdsvansker, men de fleste har faktisk ikke det. Hyperaktivitet trenger ikke være at de klatrer i gardinene og henger i taklamper, det mer vanlig at det viser seg ved at de vrir seg mye på stolen, fikler med ting, gynger med en fot osv. Og den største utfordringen for dem er ofte at de ikke klarer å konsentrere seg eller få med seg beskjeder osv, noe som gjør at de fort kan henge etter på skolen og føle seg dumme selv om de er helt normalt intelligente. Datteren min har f.eks. en IQ på 130-140, men scorer middels på mye fordi hun ikke klarer å konsentrere seg. 

Poenget mitt med å skrive alt dette er egentlig bare å sende ut en liten bønn til alle dere. Neste gang dere hører om et barn som har ADHD, ikke automatisk anta at dette barnet er et lite monster, de aller fleste er jo bare helt normale barn som trenger litt mer hjelp enn andre til å fokusere og organisere seg selv.

Anonymkode: efe37...fd6

[Anonym bruker]

Akkurat samme her. Føler jeg driver folkeopplysning om adhd til alle jeg møter. Husker pappa/bestefar sa det etter noen år "adhd er jo noe helt annet enn folk tror det er" og det har han helt rett i.

Barnet mitt er svært populært. Har mange venner. Bidrar som en positiv lederskikkelse mtp klassemiljø (lærerens ord forrige uke). For all del, vi har vårt og det har vært beinhard jobbing i mange år. Vi overser en del frustrasjon der og da men kjører knallhardt på forventet oppførsel osv.

Deler i alle fall hjertesukket ditt ❤️

Anonymkode: f6181...517

[KellyTaylor]

To av mine har ADHD også men det folk ikke skjønner er at det er BREDT spekter innen ADHD . Ikke alle klatrer som apekatter i gardiner og er høyt & lavt.

[mamma til adhd gutt<3]

Min er heller ikke hyper og har aldri vært det. Hos oss er det indre uro det er snakk om. ADHD utarter seg forskjellig fra person til person . 

[Anonym bruker]

Åååå, samme her! Min gutt var ganske hyper og kom lett i konflikter men aldri uoppdragen og slem!  Det er likevel ingen tvil om at det var utfordrende å ha han i klassen. Er så takknemlig for at han begynte på medisiner, og frem dukket den høflige og greie gutten han egentlig er. Får stadig tilbakemeldinger om det fra foreldre der han besøker. 

Det finnes noen som tror at diagnosen er en unnskyldning for at barn ikke kan oppdras, men det er det ikke. Det er bare 100 ganger vanskeligere enn å oppdra barn uten ADHD. 

Jeg har erfaring med begge. 

Anonymkode: 34a9a...a11

[Anonym bruker]

Amen

Anonymkode: 238c4...9ed

[Anonym bruker]

Er også veldig lei av den konstante holdningen. Om du er sikker og det kan fikses med fiskeolje og Gud vet hva. Frøken Nordstrand er den største til å spy utav seg den type uttalelser. 
  Meget mulig det fungere for noen ,men å gå å påstå at det er en mirakelkur, provosere meg mye. 
  At folk støtter den dama ,sjokkere meg. Vet hun er lege, men derfor burde hun visst bedre

Anonymkode: 238c4...9ed

[Anonym bruker]

30 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Min er heller ikke hyper og har aldri vært det. Hos oss er det indre uro det er snakk om. ADHD utarter seg forskjellig fra person til person . 

Haha, ja en vikar som var inne i noen uker uttalte om vår sønn: "Har han ADHD? Han er jo en av de roligste gutten i klassen!".

HI

Anonymkode: efe37...fd6

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Haha, ja en vikar som var inne i noen uker uttalte om vår sønn: "Har han ADHD? Han er jo en av de roligste gutten i klassen!".

HI

Anonymkode: efe37...fd6

Ikke sant. Her er lillebror som er ett skikkelig A4 barn mye mer vimsete og rastløs enn han med ADHD . 

[Anonym bruker]

Vettu... Du beskrev mye om hvordan barna dine var at jeg måtte inn å lese litt om ADHD... Lurer faktisk på om sønnen vår har ADHD utifra mange av symptomene... 🤔 Så lurer på om jeg må gå videre til legen med dette... 

Anonymkode: 0f2ed...b01

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vettu... Du beskrev mye om hvordan barna dine var at jeg måtte inn å lese litt om ADHD... Lurer faktisk på om sønnen vår har ADHD utifra mange av symptomene... 🤔 Så lurer på om jeg må gå videre til legen med dette... 

Anonymkode: 0f2ed...b01

Du må snakke med skolen først i så fall. Hør hva de observerer og om de opplever at han har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet. Dersom du vil utrede for ADHD må ham ha vansker både på skolen og hjemme, og når fastlegen eventuelt da skal henvise til BUP, må det være med en erklæring fra skolen. 

HI

Anonymkode: efe37...fd6

[Anonym bruker]

Vi forteller ikke om diagnosen til vårt barn til fremmede eller bekjente. Jeg vil ikke at folk skal behandle han annerledes pga de har et bilde på hvordan "ADHD-unger" er. Det er ikke direkte hemmelig, han snakker om det til hvem han vil og hvis noen spør rett ut så svarer jeg. Men jeg opplyser ingen som ikke MÅ vite det (som skole, lege, osv).

Mitt barn har store vansker med konsentrasjon, fokus og uro. De fleste trenger bare noen timer med han (umedisinert) før de begynner å hinte frem om noe ADHD.. Men han er en hyggelig, imøtekommen og smart. Han har hatt adferdsvansker tidligere (men stort sett hjemme), men ingen nå. Han er kjempegrei å ha med å gjøre! Han henger ikke i noen taklamper, men han kan godt springe fra rom til rom i det uendelige for å få ut energi. Han er urolig og kan ikke sitte i ro, fikler alltid med noe og kan snakke hull i hodet på alle mann. Men han er ikke "bråkebøtta" i klassen. Han klarer seg ganske bra og slik er det jo med de fleste med ADHD

Anonymkode: d31d6...896

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du må snakke med skolen først i så fall. Hør hva de observerer og om de opplever at han har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet. Dersom du vil utrede for ADHD må ham ha vansker både på skolen og hjemme, og når fastlegen eventuelt da skal henvise til BUP, må det være med en erklæring fra skolen. 

HI

Anonymkode: efe37...fd6

Ja,han har konsentrasjonsvansker på skolen. Læreren skal kjøpe inn en liten stressball som han skal få klemme på når det blir for ille med indre uro. Akkurat nå bruker han skoletyggis. 

 

Anonymkode: 0f2ed...b01

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja,han har konsentrasjonsvansker på skolen. Læreren skal kjøpe inn en liten stressball som han skal få klemme på når det blir for ille med indre uro. Akkurat nå bruker han skoletyggis. 

 

Anonymkode: 0f2ed...b01

Haha, min datter har også stressball, og sånt slim de leker med, som hun fikler med når de har tavleundervisning. Hun er mer urolig av seg enn broren og går ofte ut av klasserommet også fordi hun "må på do". Læreren fortalte at hun diskret fulgte etter en dag og kunne rapportere at datteren min hoppet, spratt, snurret og småløp som en liten unge hele veien. Tilbake i klasserommet sitter hun omtrent helt i ro på stolen og prøver sitt beste for å følge med. 

HI

Anonymkode: efe37...fd6

[Anonym bruker]

Ok, men hva med oss som HAR barn med utagerende atferd og ‘henger oppi gardinene’? Er det da greit å ha piggene ute? Eller skal vi forsøke å ha mer forståelse for at atferden er en uttrykk/reaksjon på noe som er vanskelig for dem, og aldri fordi barnet ønsker å være ‘slemt’?

Faktum er at de aller fleste voksne mennesker i dette landet dømmer utagerende adhd-barn og deres foreldre. Det er utrolig mange holdninger og utsagn som; ‘Gi meg én dag med den ungen, så skal jeg nok få skikk på han’... og synspunkt om at ‘Altfor mange får diagnoser, når det egentlig er oppdragelsen som har feilet...’. Det er så trist å høre. Jeg er spes.ped-lærer, jobber med barn med store utfordringer og ser alltid det søte, usikre og ofte umodne barnet som gjemmer seg bak sinnet og gråten. Jeg har også et barn med adhd og utagerende atferd, som vi strever beinhardt med å oppdra hver dag. Vi er flinke og reflekterte foreldre, men dette er en stor jobb! Jeg elsker barnet mitt himmelhøyt, fordi jeg vet at bak atferden har barnet mitt prestasjonsangst, en lengsel etter trygghet og et ønske å kunne være som andre. 
Jeg tenker at uansett atferd, så skal ikke adhd være et stempel. Det kan være en forklaring, og bør være en grunn til å ha større grad av forståelse/empati.

Anonymkode: 343b4...af8