Gå til innhold

Hva gjør dere hvis barnet slår seg skikkelig vrang?


Anbefalte innlegg

Skrevet
17 timer siden, Anonym bruker skrev:

En av tre er sånn hos oss. Nå er hun 8, og det blir stadig bedre, men hun er fremdeles hakket heftigere enn de andre. 

Det jeg gjør nå etter å ha testet alle tenkelige metoder, er å sette meg ned ved siden av henne, etter en stund setter hun seg på fanget og roer seg ned. Når hun er rolig, snakker vi om det som skjedde, og så gjennomfører vi det som gjorde at hun slo seg vrang i utgangspunktet. 

Det tar tid, det hender jeg kommer for sent på jobb, men det går faktisk fortere enn å skulle prøve å snakke henne ut av spetaklet. Da blir hun bare verre. 

Anonymkode: 7e212...ec0

Synes din arbeidsgiver at dette er god nok grunn til å komme for sent på jobb? Hvis dette er en plass hvor dere avløser hverandre, vil jo det si at det er en person som må være lenger på jobb og kanskje ikke rekker sine forpliktelser!

Anonymkode: 42818...5f7

Skrevet
18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en på 5 år som har noen voldsomme raptuser innimellom og de er vanskelige å håndtere. Det starter som regel med at hun begynner å tulle og terge litt og tar seg raskt opp til at hun blir helt bajas, sparker, slår og sier stygge ting. Vi har prøvd både å sette ned foten, og da mener jeg skikkelig satt ned foten og gitt klar beskjed og at vi har prøvd å overse og avlede. Ingen av delene virker og utbruddene varer som regel enten til hun blir utslitt eller til hun blir så voldsom og ukontrollert at hun faller eller slår seg på en eller annen måte så hun begynner å gråte. Når vi blir strenge og snakker hardt til henne for dette som er helt uakseptabel oppførsel så blir hun helt spinnvill, virker som det bare fyrer henne opp mer og hun flirer og gjør det bare mer og mer. Føler ikke at hun hører oss og får med seg hva vi sier (gir henne valget mellom å kutte ut eller gå på rommet, sier at det er forbudt å sparke osv) fordi hun bråker og styrer så mye selv. Å gi henne "timeout" nytter nesten ikke, da må man ha god tid, ingen middag som svir seg, søsken som trenger noe, naboer å ta hensyn til osv for det er omtrent et dagsverk å få henne til å bli sittende på timeout stedet. Hvis vi overser og avleder så blir hun nesten desperat etter å få en reaksjon og grense virker det som og tar i mer og mer. Ler og fjoller og blir nesten litt hysterisk mens hun drar det lenger og lenger. Er så sliten av disse rundene hennes nå da hun har hatt mange i det siste og skjønner ikke helt hva dette kommer av. Hun er frisk, sosial, normal i utvikling, trives og har mange venner i bhg og har ikke gått gjennom skilsmisse, nytt søsken, flytting eller noe annet i det siste. Utbruddene kan komme nårsomhelst og av hvasomhelst. F.eks at hun må rydde opp noe, vaske hender før middag, ta på seg pysj og pusse tenna og slikt. Det kommer også ofte når hun gjør noe som er litt irriterende eller forstyrrende for oss eller eldre søsken som å stå i veien og stenge eller sitte og dulte borti eller noe sånt. Får beskjed på en ordentlig måte om å ikke gjøre det, men fortsetter og fortsetter og fortsetter....Er dette bare en fase, vanlig å ha sånne runder? Kan ikke huske at søsteren gjorde sånn...

Anonymkode: 89cab...587

Vi var bare konsekvente med at det ikke hjalp å nekte hvis det var viktige ting. Nekte å pusse tenner førte til tvangspussing der mannen holdt fast mens jeg pusset. (Hold henne for nesa så får du opp munnen.) Ville de ikke vaske hender var det greit, men da fikk de ikke mat. Ville ikke rydde tingene sine førte til at vi kastet dem osv. Aldri mer enn en advarsel.

Hvis det var ting som ikke var viktige, som når de ikke ville ha støvler på vei til barnehagen i slaps så fikk de gå i sokkelesten, men de måtte gå hele veien selv om de ble veldig våte og kalde. Aldri dislusjon mer enn en gang.

Anonymkode: 1bd93...04c

Skrevet

Jeg har en sønn på ni med vanvittige raserianfall. Han er under utredning på bup nå. Anfallene kan vare i opptil tre timer og det er vanvittig heftig. Han hyler og skriker og ødelegger masse. Slår og sparker gjør han også. En del av rådene du får her fungerer sikkert på vanlige barn, men hvis datteren din er i samme kategori som min eldste sønn så når man rett og slett ikke frem når de er i dette moduset. Det er som et slags anfall, og man får ikke kontakt. Jeg har blitt nødt til å gå ned i stilling, for dersom dette skjer på morgenen kommer jeg meg ikke av gårde på jobb. Han har alltid hatt disse anfallene, men det blir stadig mer krevende og unormalt det eldre og større han blir. Jeg ser med gru på fremtiden dersom han fortsatt er sånn når han er 14, da jeg allerede begynner å få problemer med å fysisk håndtere han. Han rr ellers en vanlig gutt. Mye uro, men vanlig intelligens og populær blant venner. Jeg vil råde deg til å søke hjelp nå som hun fortsatt er ganske liten, ikke bare tenke at det går over av deg selv. 

Skrevet

Så mye dilldall... ikke rart unger i dag ikke kan å oppføre seg. 

Har 3 barn, den ene prøvde seg med disse dramaqueenfaktene, hun fikk klar beskjed om at jeg ikke ville være i samme hus som henne når hun oppførte seg sånn, og gikk mot utgangsdøra mens jeg sa at jeg kom tilbake når hun kunne oppføre seg.

Og tenk det, i dag er hun en ung voksen uten varige mén etter en streng oppdragelse.

Anonymkode: 23066...658

Skrevet
45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så mye dilldall... ikke rart unger i dag ikke kan å oppføre seg. 

Har 3 barn, den ene prøvde seg med disse dramaqueenfaktene, hun fikk klar beskjed om at jeg ikke ville være i samme hus som henne når hun oppførte seg sånn, og gikk mot utgangsdøra mens jeg sa at jeg kom tilbake når hun kunne oppføre seg.

Og tenk det, i dag er hun en ung voksen uten varige mén etter en streng oppdragelse.

Anonymkode: 23066...658

Tviler på at det ville funket i dette tilfellet.

Anonymkode: 79eaf...251

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så mye dilldall... ikke rart unger i dag ikke kan å oppføre seg. 

Har 3 barn, den ene prøvde seg med disse dramaqueenfaktene, hun fikk klar beskjed om at jeg ikke ville være i samme hus som henne når hun oppførte seg sånn, og gikk mot utgangsdøra mens jeg sa at jeg kom tilbake når hun kunne oppføre seg.

Og tenk det, i dag er hun en ung voksen uten varige mén etter en streng oppdragelse.

Anonymkode: 23066...658

Du kan ikke sammenligne et vanlig trassanfall/raserianfall og det HI og flere av oss andre beskriver. Jeg har fire barn, to har hatt helt normale raserianfall der helt normale metoder fungerer og hvor anfallene går relativt fort over (5-20 min maks). De andre to har hatt helt andre raserianfall.

Gutten gikk i svart, skikkelig, jeg kunne stå foran ham og se ham i øynene, og det var akkurat som om han ikke var der. Det var bare helt blankt, skikkelig skremmende! Han var da helt ute av kontroll, skrek, slo, sparket og kastet ting. Det kunne ta flere timer før vi oppnådde kontakt med ham igjen, og etterpå var han veldig lei seg og husket lite. Det viste seg å være koblet til Tourettes syndrom, et såkalt sinnetics (Du kan Google det om du ikke tror meg).

Jenta gikk ikke helt i svart, men mistet også kontroll og kunne slå, sparke og kaste på ting dersom vi ikke gå henne fred. Å prøve å snakke til/med henne nyttet ikke, og å ta på henne gikk sjeldent bra før hun ble litt roligere. Hun holdt også på lenge, men mer 0,5-1 time. Hun utredes for adhd nå.

De raserianfallene HI beskriver på sitt barn er ikke vanlig, og da kan man ikke gjøre slik du foreslår, rett og slett fordi det ikke går an å kommunisere med barnet mens det pågår. Man må bare være ekstremt tålmodig. 

Anonymkode: 0a4bd...c85

Skrevet

Jeg straffer barnet mitt. Tar vekk alt som er gøy. Jeg er heller ikke en mamma som syntes synd på de når de sitter å griner uten playstation og lørdagsgodt. Dette har de godt av.

Anonymkode: 16a87...9c1

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så mye dilldall... ikke rart unger i dag ikke kan å oppføre seg. 

Har 3 barn, den ene prøvde seg med disse dramaqueenfaktene, hun fikk klar beskjed om at jeg ikke ville være i samme hus som henne når hun oppførte seg sånn, og gikk mot utgangsdøra mens jeg sa at jeg kom tilbake når hun kunne oppføre seg.

Og tenk det, i dag er hun en ung voksen uten varige mén etter en streng oppdragelse.

Anonymkode: 23066...658

Jeg har også tre barn, og det som virket på ditt barn, ville ha virket på to av mine, men ikke den tredje... 

Anonymkode: 7e212...ec0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...