Når ungdommen flytter hjemmefra, hvor mye er det vanlig å støtte økonomisk?

[HvittHus]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så dere skriver opp alt? Og hvordan blir det om 40 år når dere dør? Blir summen justert i forhold til den tids verdi? Sånn forskudd på arv kommer alltid veldig skjevt ut. Hadde satt av tilsvarende sum til de andre og gitt det fortløpende. Er ikke noe hyggelig med forskjellsbehandling selvom de ikke «trengte» det. 

Anonymkode: 118eb...9ba

Vi skriver opp alt ja, og nei det blir ikke noe problem den dagen vi er borte. De andre barna trenger ikke støtte og denne ordningen er laget med full velsignelse fra alle de berørte parter. Faktisk var de eldste ikke enige i at dette skulle være forskudd på arv engang, men yngste ønsker at det skal gjøres på denne måten. 

De eldste er vel etablert og tjener mer enn mannen og jeg tilsammen, så de hadde ledd ved tanken på at vi skulle dele ut 1500 kroner hver måned for å holde likhetsprinsippet ved like.

Endret 2. november 2019 av HvittHus

[Anonym bruker]

Jeg måtte flytte hjemmefra som 16 åring for å begynne på vgs. Foreldrene mine hjalp meg da med litt penger til mat og buss/togbillett så jeg kunne komme hjem av og til og andre ekstraordinære utgifter. Uten dette hadde jeg aldri klart meg. Tenker å gjøre det samme for mine barn når den tid kommer. 

Anonymkode: 942ed...2cc

[Anonym bruker]

Fikk ingen hjelp da jeg flyttet ut da jeg var 15 år. Joda, man lærer om økonomi og alt det der, men det er veldig hardt og fokuset bør være på studiene. Jeg hadde gjort det langt bedre på skolen dersom jeg slapp å jobbe så mye som jeg måtte. Jeg skal hjelpe mine barn når den tid kommer så lenge de studerer. 

Anonymkode: 9fcd7...022

[Anonym bruker]

Datteren vår har flyttet hjemmefra og vi betaler kun for flybilletter hjem tre ganger i året. Ellers står hun helt på egne ben, og er stolt av det. Hun har spart opp penger i løpet av vgs, og har en liten deltidsjobb ved siden av studiene. Hvis hun havnet i noen slags økonomisk knipe, håper jeg hun vil fortelle det til oss, og vi vil stille opp for henne. Men jeg tror ikke det kommer til å skje. Hun har sterk økonomisk sans og er fornuftig.

Hun kan derimot få generøse gaver til bursdag og jul, og vi gjør stas på henne når hun er hjemme. Det føles godt.

Anonymkode: 59cc9...f07

[Anonym bruker]

Det er jo stor forskjell på de som må flytte hjemmefra som 15-16 åringer for å gå på vgs og de som flytter når de er 19-20 for å gå på høyskole/universitet synes jeg.

De som går på vgs har vi forsørgerplikt for, og de skal selvfølgelig hjelpes selv om de får bortebostipend og må flytte vekk.

De som er 20 år og oppover må klare seg mer selv, men selv der er det hyggelig å kunne bidra litt her og der selv om det ikke er faste penger inn i budsjettet hver måned.

Anonymkode: c8289...0a1

[Twintipp]

Bare forundrer meg sånn over foreldre som bare tenker at ungene skal klare seg selv, ferdig med det. Skal ikke familie alltid hjelpe hverandre? Jeg vet jeg kommer til å stikke til han litt penger og ta med litt mat og div når han flytter for å studere. 

[Anonym bruker]

Når mine flytter ut for å studere (altså ikke vgs), så tenker jeg også at da må man klare seg selv. Jeg kommer ikke til å betale noen faste utgifter for dem. Men jeg kommer selvfølgelig til å stikke til de litt ekstra penger her og der, spandere en kinotur eller bedre middag, og ikke minst betale returbillett hjem så de kommer på besøk. Men sånn i hverdagen, så får de klare seg selv økonomisk. 

Men når barna er over 18 år så regner jeg de som voksne nok til å ta seg av sin egen økonomi. Man må lære å klare seg selv og har man ikke nok penger i måneden, så må man skaffe seg ekstrajobb. Sånn er livet. Jeg vil selvfølgelig stille opp hvis det oppstår kriser eller noe helt uventet. 

Anonymkode: 3edf9...01c

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Twintipp skrev:

Bare forundrer meg sånn over foreldre som bare tenker at ungene skal klare seg selv, ferdig med det. Skal ikke familie alltid hjelpe hverandre? Jeg vet jeg kommer til å stikke til han litt penger og ta med litt mat og div når han flytter for å studere. 

Jeg synes det er forskjell på å "stikke til ham noe" og ta med mat o.l., og å betale for mobilabonnement, tannlege, treningsstudio osv.

På jobben min er det flere av kollegene mine som fortsatt må vippse sine "barn", som er 25–30 år gamle, jevnlig. Det ville jeg synes var innmari flaut (for alle parter). Det er de samme foreldrene som tar budrunder på vegne av "barna" o.l.

Jeg ville absolutt hjulpet familie, men jeg er også veldig stolt av at datteren vår klarer å stå på egne ben. Hun er tross alt myndig – og hun klarer seg jo faktisk selv.  

Anonymkode: 59cc9...f07

[Twintipp]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er forskjell på å "stikke til ham noe" og ta med mat o.l., og å betale for mobilabonnement, tannlege, treningsstudio osv.

På jobben min er det flere av kollegene mine som fortsatt må vippse sine "barn", som er 25–30 år gamle, jevnlig. Det ville jeg synes var innmari flaut (for alle parter). Det er de samme foreldrene som tar budrunder på vegne av "barna" o.l.

Jeg ville absolutt hjulpet familie, men jeg er også veldig stolt av at datteren vår klarer å stå på egne ben. Hun er tross alt myndig – og hun klarer seg jo faktisk selv.  

Anonymkode: 59cc9...f07

Ja, enig med deg! 

Bare synes det høres så iskaldt og kynisk ut når enkelt skriver. Når du studerer er det jo begrenset hvor mye du klarer å jobbe, og leieprisene ihvertfall i Oslo er skyhøye. 

Får bare så vondt. Både jobbet og studerte samtidig selv, og de små bidragene fra mamma og bestemor hadde så mye å si. 

Sønnen min er fornuftigheten selv, og kommer nok aldri til å spørre om penger.. men jeg kjenner meg selv, det kommer til å komme vipps fra mamma.

Endret 2. november 2019 av Twintipp

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Twintipp skrev:

Ja, enig med deg! 

Bare synes det høres så iskaldt og kynisk ut når enkelt skriver. Når du studerer er det jo begrenset hvor mye du klarer å jobbe, og leieprisene ihvertfall i Oslo er skyhøye. 

Får bare så vondt. Både jobbet og studerte samtidig selv, og de små bidragene fra mamma og bestemor hadde så mye å si. 

Sønnen min er fornuftigheten selv, og kommer nok aldri til å spørre om penger.. men jeg kjenner meg selv, det kommer til å komme vipps fra mamma.

Hvis du ser på statistikken over hvor mye studenter faktisk studerer (antall timer i uken), er det svært få studenter som ikke kan ha en ganske stor deltidsjobb ved siden av studiene. Klart noen studier er tøffere enn andre, og noen har lettere for det enn andre, men statistikken viser likevel at de aller færreste studenter faktisk studerer på fulltid.

I Oslo er det vanlig å bo i studentbolig eller kollektiv, og det er ikke spesielt dyrt. Ev. kan man bo litt utenfor sentrum (typ fem-ti minutter med t-banen).

Jeg ønsker i alle fall ikke at datteren vår skal legge til seg vaner i studietiden som ikke kommer til å gavne henne når hun skal begynne å jobbe. Som f.eks. å ikke studere/jobbe fulle arbeidsuker, venne seg til å skulle bo sentralt/flott osv. Da kan overgangen til arbeidslivet rett og slett bli kjip.

Anonymkode: 59cc9...f07

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Twintipp skrev:

Ja, enig med deg! 

Bare synes det høres så iskaldt og kynisk ut når enkelt skriver. Når du studerer er det jo begrenset hvor mye du klarer å jobbe, og leieprisene ihvertfall i Oslo er skyhøye. 

Får bare så vondt. Både jobbet og studerte samtidig selv, og de små bidragene fra mamma og bestemor hadde så mye å si. 

Sønnen min er fornuftigheten selv, og kommer nok aldri til å spørre om penger.. men jeg kjenner meg selv, det kommer til å komme vipps fra mamma.

Jeg vil også stikke til litt innimellom, men betale ting fast synes jeg ikke noe om.

Er jeg på besøk vil jeg fylle opp kjøleskapet, men han får ikke fast 1500,- til mat. 

Jeg har også kolleger som vippser sine voksne barn penger i øst og vest. De er jo ikke i stand til å klare seg selv selv når de er i full jobb. 

Anonymkode: c4350...b77

[Twintipp]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ser på statistikken over hvor mye studenter faktisk studerer (antall timer i uken), er det svært få studenter som ikke kan ha en ganske stor deltidsjobb ved siden av studiene. Klart noen studier er tøffere enn andre, og noen har lettere for det enn andre, men statistikken viser likevel at de aller færreste studenter faktisk studerer på fulltid.

I Oslo er det vanlig å bo i studentbolig eller kollektiv, og det er ikke spesielt dyrt. Ev. kan man bo litt utenfor sentrum (typ fem-ti minutter med t-banen).

Jeg ønsker i alle fall ikke at datteren vår skal legge til seg vaner i studietiden som ikke kommer til å gavne henne når hun skal begynne å jobbe. Som f.eks. å ikke studere/jobbe fulle arbeidsuker, venne seg til å skulle bo sentralt/flott osv. Da kan overgangen til arbeidslivet rett og slett bli kjip.

Anonymkode: 59cc9...f07

Jeg er enig med deg.

Jeg regner ikke med at de fleste står for barnas personlige økonomi, men at de stikker til studentene litt ekstra. 

Husker selv vi levde på spaghetti og tomatsaus fra mandag til fredag. Mamma overførte 200kr en fredag og vi følte oss som konger. 

Synes bare det er så trist å lese om de som høres ut som de skal plassere ungene sine i jungelen og kaste nøkkelen med en gang de passerer 18 år.

[Anonym bruker]

Mine barn er kun 4 og 2 år gamle, men jeg ønsker å hjelpe dem økonomisk når den tid kommer. Selv fikk jeg 1000 kroner hver måned. Ved siden av det fikk jeg ofte litt ekstra penger ved dyre strømregninger, sykdom med behov for medisiner, faste fysioterapitimer osv. 

Jeg hadde god råd som student. Jobbet mye ved siden av og hadde det svært romslig økonomisk. Det resulterte i at jeg fikk kjøpt leilighet da jeg fortsatt hadde tre år igjen av studiene. 

Til tross for en del økonomisk hjelp hjemmefra er jeg økonomisk uavhengig og ansvarlig. Tok en solid utdannelse og har god inntekt. Har råd til de samme vanene jeg hadde som student og mer til. Regner med at det samme vil bli tilfelle for barna mine en gang i fremtiden. 

Anonymkode: 1007d...a46