Hvem er du i vennegjengen?

[Anonym bruker]

Er du den morsomme, den kloke, den kjipe, den ensomme, eller noe annet? Er det vanskelig for deg den/de gangen(e) du er noe annet enn den du pleier å være?

Jeg er gjengens morroklump og den som fikser alt. Alene med tre barn, har tid til alt, alltid masse energi, God jobb, hus og hjem på stell osv. Den med de kjappe kommentarene, latteren, alltid blid og positiv. Det er derfor fryktelig vanskelig å kunne være litt lei meg eller ha det vanskelig nettopp fordi alle forventer at «nå blir det morsomt!» Fordi jeg kommer eller er tilstede. Ingen forventer å se meg som noe annet enn den blide, positive og kjappe i replikken. Ingen av vennene mine vet at jeg har slitt psykisk i alle årene de har kjent meg. Og jo lenger jeg har denne rollen, jo vanskeligere blir det å ikke ha det bra. 
 

Hvilken rolle har dere og hvor vanskelig er det å gå ut av den?

Anonymkode: 70b76...08a

[Anonym bruker]

Jeg har samme rolle som deg. Er i tillegg veldig åpen, så kan lett være både lei meg, frustrert og søke råd/trøst også.

Anonymkode: fd0d0...6d2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har samme rolle som deg. Er i tillegg veldig åpen, så kan lett være både lei meg, frustrert og søke råd/trøst også.

Anonymkode: fd0d0...6d2

Jeg er nok ikke åpen. Utadvent, men introvert.

Anonymkode: 70b76...08a

[Anonym bruker]

Jeg er gjengens moroklump.Er også en som kan snakke seriøst å har en skulder til å lufte frustrasjon.Deler ut på gode klemmer.

Er yngst i gjengen og spiller på det,så når jeg prater før jeg tenker er det pga alderen:)

Anonymkode: ddfb5...6e4

[Anonym bruker]

Det er litt rart, jeg har to venninnegjenger, og har faktisk litt ulik rolle i de to. I den ene er ser folk på meg som en klok rådgiver, men også som ganske morsom og gøy å være med. Det sistnevnte er også riktig for den andre gjengen, men der har jeg av og til også ufrivillig fått stempel som litt vimsete, distré, nesten litt dum. Vimsete og distré er jeg faktisk, men ikke dum. Jeg tror rett og slett det skyldes at jeg har valgt en veldig annerledes utdannelse enn de andre i denne gjengen. Jeg jobber med mennesker, de jobbet med tall/maskiner etc. Utdannelsene våre er for det meste like lange. I den første gruppen har omtrent alle valgt «menneske-fag». 

Jeg er som regel alltid åpen om det som kan være vondt og vanskelig, og har ingen vansker med å ha en dårlig dag. Men jeg liker ekstremt dårlig å bli tillagt å være dum. Det er særlig én som behandler meg sånn. Veldig merkelig, hun er på ingen måte noe oppsiktsvekkende smart selv.

Anonymkode: bd84a...bc9

[Anonym bruker]

Jeg er initiativtakeren, den som oftest får i gang eller arrangerer treff, spør om å spleise på gaver osv. De andre er alltid positive og med på alt jeg foreslår, men de er litt trege med å ta initiativet sånn at det ofte er meg som dytter litt.

Anonymkode: 3a3dc...132

[Anonym bruker]

Jeg er den stille som lytter 

Anonymkode: aa1a5...c51

[Anonym bruker]

Jeg er åpen, utadvendt, deler av mine egne følelser og opplevelser, er den som alltid er forventet at skal komme i prat med dem vi ikke kjenner osv.

Samtidig er jeg den som ikke liker «vennskap på godt og vondt» og trekker meg tilbake når jeg opplever at det blir spenninger i gjengen. Jeg trives best når det er litt mer fest og mindre hverdag.. fordi jeg alltid føler at jeg kommer til kort når vi er inne i «tralten»

Derfor er jeg den av vennegjengen som har flest bekjente i ulike miljøer.. «Hun kjenner jo alle» er vanlig å høre.. eller var det i alle fall vanlig å høre. Jeg er alltid regnet med i alt som skjer, jeg er ikke den som blir forlover eller fadder..

 

Anonymkode: 0b24a...906

[Anonym bruker]

Har ingen venninne gjeng.

Anonymkode: 5e181...d6d

[Anonym bruker]

18 hours ago, Anonym bruker said:

Er du den morsomme, den kloke, den kjipe, den ensomme, eller noe annet? Er det vanskelig for deg den/de gangen(e) du er noe annet enn den du pleier å være?

Jeg er gjengens morroklump og den som fikser alt. Alene med tre barn, har tid til alt, alltid masse energi, God jobb, hus og hjem på stell osv. Den med de kjappe kommentarene, latteren, alltid blid og positiv. Det er derfor fryktelig vanskelig å kunne være litt lei meg eller ha det vanskelig nettopp fordi alle forventer at «nå blir det morsomt!» Fordi jeg kommer eller er tilstede. Ingen forventer å se meg som noe annet enn den blide, positive og kjappe i replikken. Ingen av vennene mine vet at jeg har slitt psykisk i alle årene de har kjent meg. Og jo lenger jeg har denne rollen, jo vanskeligere blir det å ikke ha det bra. 
 

Hvilken rolle har dere og hvor vanskelig er det å gå ut av den?

Anonymkode: 70b76...08a

den gale har jeg fått beskjed om ,men det er ment positivt

Anonymkode: f88b8...355