Hvordan få trettenåringen til å slutte å hakke på lillebror?

[Anonym bruker]

Hvordan får vi ham til å slutte? Er så ufattelig lei av å høre den konstante hakkingen på lillebror, og synes selvsagt det er leit for lillebror. Storebror kjefter på broren så fort broren lager den minste lyd for eksempel. Vi er ellers en harmonisk familie med masse kjærlighet, og jeg og far krangler aldri. Vi forskjellsbehandler iikke barna. 

Hvordan få slutt på dette? Vi tar alltid lillebror i forsvar. Har prøvd å frata storebror goder for å få han til å slutte. Noen som har noen råd?

Anonymkode: 218b7...6f6

[Anonym bruker]

Du og mannen må sette dere ned med storebror, uten lillebror, og ta en SKIKKELIG alvorsprat. Forklar hvor utrolig umoden han oppfører seg når han hakker på lillebor. Han er størst, og burde vite bedre. Forklar hvordan det er for lillebror å bli konstant hakket på hjemme. Det er jo nesten verre enn mobbing.

Hvis dere ikke når gjennom til ham, ville jeg bedt om råd fra skolens helsesykepleier, og få koblet på god faglig hjelp. Dette er faktisk ikke normalt.

Anonymkode: 5bc82...53a

[Anonym bruker]

Dere "tar alltid lillebror i forsvar". Kan det ligge noe der som kan forklare noe? Synes også du skal ta en prat, det om hende den beste måten å håndtere dette på er å prøve å nå inn til ham på tomanns hånd, ikke å kjefte i plenum.

Anonymkode: 38e29...c78

[Anonym bruker]

Takker for to fine svar. Ja, vi har hatt mange prater med ham på tomannshånd, og det blir bedre i nøyaktig 30 sekunder, så kommer kjeftingen og kommentarene tilbake. Vet ikke min arme råd. Er det virkelig unormalt at tenåringer holder på slik? 

Anonymkode: 218b7...6f6

[Anonym bruker]

Bare tenker høyt: Har dere rom for at tenåringen kan trekke seg bort fra lillebror? Begrenser dere noen gang lillebror/støtter tenåringen over lillebror? Får lillebror noen gang beskjed om at "nå må storebror få...." 

Er lett å gå i den fella at mye i familien tilpasses rundt den minste behov, og da kan en sårbar tenåring føle seg oversett og nedprioritert hvis han "alltid" må jenke seg. 

Anonymkode: 68882...f06

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Bare tenker høyt: Har dere rom for at tenåringen kan trekke seg bort fra lillebror? Begrenser dere noen gang lillebror/støtter tenåringen over lillebror? Får lillebror noen gang beskjed om at "nå må storebror få...." 

Er lett å gå i den fella at mye i familien tilpasses rundt den minste behov, og da kan en sårbar tenåring føle seg oversett og nedprioritert hvis han "alltid" må jenke seg. 

Anonymkode: 68882...f06

Ja, vi tar storebrors parti når lillebror gjør noe galt. Storebror har hele kjellerstua for seg selv. Og vi styrer mye etter hans ønsker. Føler egentlig at vi gjør mye riktig. Men tydligvis ikke. 

Anonymkode: 218b7...6f6

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vi tar storebrors parti når lillebror gjør noe galt. Storebror har hele kjellerstua for seg selv. Og vi styrer mye etter hans ønsker. Føler egentlig at vi gjør mye riktig. Men tydligvis ikke. 

Anonymkode: 218b7...6f6

Kan storebror få være i fred og ro sammen med dere i andre deler av huset uten at lillebror "krever" oppmerksomhet og dere alltid gir storebror beskjed om å være snill mot lillebror? Eller er dere flinke til å si til lillebror at nå må storebror få være litt i fred selv om han er i samme rom? 

Husker at jeg som veldig introvert ble kjempesliten (og dermed irritert og snappy) av at min ekstroverte lillebror alltid måtte trenge seg på/lage lyd når jeg endelig fikk være sammen med mamma og pappa i fred og ro. De var nok flinkere enn jeg husker til å begrense lillebror, men man husker jo bare de gangene man fikk beskjed om "han må få være her han og, og det gjør jo ikke noe at han lager litt lyd", når det var akkurat lydene som ga gnagende gjenlyd gjennom hodet og man opplevde at man aldri ble forstått. 

Anonymkode: 68882...f06

[Anonym bruker]

Ikke pedagogisk riktig, men spiel han. Hakk på han, bare for én dag, like mye som han hakker på broren sin. Han kommer til å reagere. På slutten av dagen spør du han om han syntes det var hyggelig å få så mye negativt slengt etter seg hele tiden.

Gjorde dette med datteren min en gang, og hun stoppet momentant! Jeg forklarte henne selvsagt hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, og hun forsto. Hun var da 10 år gammel.

 

Anonymkode: 47d8b...3ff

[Anonym bruker]

Sånn er mine også.. litt yngre enn din, men Gud så mye «erting», spesielt fra den eldste. Må bare snakke med de eldste da dere er alene. Igjen. Og igjen. 

Anonymkode: 52a06...d70

[Anonym bruker]

Snakkee han til lillebror som dere snakker til storebror? Er du egentlig en hakker?

Anonymkode: acdfb...bd3

[Anonym bruker]

Søskenkjærlighet er ganske normalt, jeg og min søster holder vist på enda sier min mor og vi er rundt 40 begge to. Vi holdt ikke på slik når vi var tenåringer, da sloss vi bare. Jeg mener sloss, ikke bare sparke etter hverandre eller kjekling. Vår mor sa ganske raskt ifra til oss begge to at hun ikke gadd å engasjere seg før hun evt måtte ringe etter sykebil. Sikkert i håp om at vi skulle slutte, men det var ingen hindring for oss. Vi sloss for å sloss, det var det samme hvem som vant eller tapte. Når vi var ferdige så var vi ferdige og vi trengte heller ingen grunn for å sloss. 

Mine unger er mer verbale, men de sloss til tider de også. Hun største er den vi ser og hører, dermed trodde vi lenge det bare var hun var problemet. Mormor syns det var så synd på lillesøster og hun begynte å behandle de litt forskjellig siden storesøster var så slem innimellom. Men når jeg bestemte meg for å ha ørene på stilk og være mye i nærheten av de uten å være helt nære de, så kom sannheten frem. Lillesøster var ofte den som startet det hele, men på en annen måte enn storesøster. Lillesøster visket, pella på storesøsters ting, sendte en mld, sparket etter storesøster osv. Hun var rolig, stille og det var små ting hun gjorde som ikke var så synlig. Det kunne bare være at lillesøster stakk en finger i siden på storesøster når de gikk forbi hverandre. Da tente storesøster på alle plugger, og hun ble verbal og innimellom sparket eller slo etter lillesøster. Så det er faktisk lillesøster som ofte starter dette, men det er ikke så synlig. 

Nå har begge blitt tenåringer og det er litt enklere å snakke med de begge. Begge syns ikke dette er ett problem og de savner det om det ikke har vært søskenkjærlighet på en stund. I sommer så var de fra hverandre en ukes tid. Når begge to kom inn døra var det nesten som det lyste i øyne deres og en bombe eksploderte. Begge to sa etterpå at dette hadde de savna. Ikke skjønner  jeg hvorfor, men ett eller annet var det for harmonien kom tilbake etterpå. De holder også bare på slik når det er meg, mormor, morfar, tante eller onkel som er hjemme. Er de alene eller med noen andre familiemedlemmer så gjør de ikke det. 

 

Anonymkode: e788c...144