Gravid og livredd !

[Anonym bruker]

Jeg er så sinnsykt bekymret for tiden som skal komme de første månedene med mye gråt å lite søvn og hvordan jeg kommer til å takle dette. Er livredd for at man klikker gal av søvnmangel å skader ungen ! Skjønner jo at dette er noe veldig få gjør men noen gjør det jo faktisk å tenk om man blir psykotisk å klikker . Er første ungen , har ingen ide om hva jeg går til så forbereder meg til 6 mnd med helvete selvom det ikke er noe man kan forberede seg på! Er det virkelig INGEN andre gravide som er det minste nervøs for det å få livssituasjonen sin snudd på hode ? 

Anonymkode: c4ab8...e50

[Pobie]

Dette er det nok mange som bekymrer seg for, i større eller mindre grad.

Du kan forberede deg for det første med å snakke med jordmor, mor, søster/venninne som har barn om bekymringene dine. Sett deg inn i faresignalene for fødselsdepresjon og sørg for at mannen din også er godt kjent med disse. Da kan du behandles snarest mulig hvis det skulle være et problem.

Ellers burde du lese deg opp på gode søvnassosiasjoner og søvnvaner for babyer. De første månedene trenger absolutt ikke å være "et helvete" hvis du begynner å jobbe med gode søvnassosiasjoner helt fra begynnelsen av. Det er utrolig hva man takler på dagtid hvis man bare får sove godt.

Du burde selvfølgelig også prate grundig gjennom forventninger til mannen din (hvis du har en) slik at han tar sin del. Det kan være at han henter babyen for deg, du ammer, så tar han seg av rapingen og leggingen igjen. Eller dere kan mate annenhver gang, du ammer og han kan gi en flaske med pumpet melk eller mme.

Du burde også være klar over at for mange kvinner er ammingen en risikofaktor for depresjon. Det er ikke noe i morsmelk som er viktigere enn en fungerende mamma, så hvis du mener at ammingen påvirker deg negativt burde du gi mme i tillegg, eller kutte ut ammingen helt. Det finnes ingen studier som viser at babyer som ammes har fordeler over babyen som får mme i rike, vestlige land, så du skader ikke babyen din på noen som helst måte ved å gi mme.

[Anonym bruker]

1 time siden, Pobie skrev:

Dette er det nok mange som bekymrer seg for, i større eller mindre grad.

Du kan forberede deg for det første med å snakke med jordmor, mor, søster/venninne som har barn om bekymringene dine. Sett deg inn i faresignalene for fødselsdepresjon og sørg for at mannen din også er godt kjent med disse. Da kan du behandles snarest mulig hvis det skulle være et problem.

Ellers burde du lese deg opp på gode søvnassosiasjoner og søvnvaner for babyer. De første månedene trenger absolutt ikke å være "et helvete" hvis du begynner å jobbe med gode søvnassosiasjoner helt fra begynnelsen av. Det er utrolig hva man takler på dagtid hvis man bare får sove godt.

Du burde selvfølgelig også prate grundig gjennom forventninger til mannen din (hvis du har en) slik at han tar sin del. Det kan være at han henter babyen for deg, du ammer, så tar han seg av rapingen og leggingen igjen. Eller dere kan mate annenhver gang, du ammer og han kan gi en flaske med pumpet melk eller mme.

Du burde også være klar over at for mange kvinner er ammingen en risikofaktor for depresjon. Det er ikke noe i morsmelk som er viktigere enn en fungerende mamma, så hvis du mener at ammingen påvirker deg negativt burde du gi mme i tillegg, eller kutte ut ammingen helt. Det finnes ingen studier som viser at babyer som ammes har fordeler over babyen som får mme i rike, vestlige land, så du skader ikke babyen din på noen som helst måte ved å gi mme.

Gode råd 😊

Anonymkode: 8f956...cb0

[Anonym bruker]

Hi

Det er utrolig hva kroppen vår tåler og takler. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men jeg sitter her med en 3 åring og jeg skjønner ikke at jeg klarte å komme meg gjennom babyperioden. 

Jeg var alvorlig syk pga svangerskapsforgiftning. Tok lang tid etter fødsel før jeg ble frisk. Er kronisk syk. 25 dager med migrene i mnd. Pluss flere sykdommer. Jeg trenger mye søvn for å holde helsa noen lunde i sjakk. Babyen ble født 2 mnd for tidlig. Måtte gi mat hver time på natten. Tok 30 min å mate med flaske..Fikk ikke til amming. Hadde babyen på meg hvert eneste sekund. Der og da følte jeg at det gikk bra, er nå jeg ikke skjønner hvor de kreftene kom fra .hehe. Men jeg fikk det til. Kroppen tåler det.

DU får det til.  😊 

Anonymkode: 8f956...cb0

[Anonym bruker]

Hei trådstarter. Jeg er gravid i 11 uke og tenker akkuratt likt som deg. Forstår ikke hvordan førstegangs gravide klarer å holde seg så rolige da man ikke aner hva man går til. Jeg ser også for meg 6 mnd med helvete og er usikker på om jeg kommer til å takle det. Hvordan gikk det med deg? Like ille som du så for deg? 

Anonymkode: 05461...7cc