Hvorfor tror noen lærere at de har verdens vanskeligste jobb?

[Anonym bruker]

For all del: hatten av for dem! Jeg skjønner at jobben er krevende, og jeg er veldig takknemlig for de flotte lærerne mine unger har.

Men mange lærere sutrer og sutrer. Greid nok at de mange og lange ferieukene er opparbeidet avspasering, men likevel.. tror noen ikke har peiling på hvor heldige de er.

Venninna mi som er lærer utbrøt at hun gjerne skulle hatt min jobb. Vel. Jeg jobber med tung, tung psykiatri, men mennesker som er utagerende og har sonet voldsdommer. Jeg klager ikke over det, elsker jobben min. Men synes det er litt fascinerende at hun tror at hennes jobb er så mye tøffere enn min 😅.

Og hva med alle sykepleiere, nattarbeidere, hjelpepleiere etc etc. Å være lærer kan vel umulig være MYE tyngre enn dette?

Anonymkode: fe88a...c7e

[Anonym bruker]

Det er veldig utbredt. Alle lærere jeg kjenner tror de har det mye verre enn alle andre. Tror de bruker friminuttene til å hisse hverandre opp. 

Anonymkode: f3377...184

[Anonym bruker]

Kjenner en del lærere. Ingen av dem sutrer slik dere beskriver. 

Er ikke lærer selv.

Anonymkode: a9475...726

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner en del lærere. Ingen av dem sutrer slik dere beskriver. 

Er ikke lærer selv.

Anonymkode: a9475...726

Det gjelder heldigvis ikke alle. Men mange.

Anonymkode: fe88a...c7e

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på barneskole i 4 år (som assistent) og er helt enig. Hehe. Har bedt dem om å holde snavla igjen ved flere anledninger. Ingen lærere på barneskolen har "opparbeidet avspasering" som rekker over sommerferie, juleferie, påskeferie, høstferie og vinterferie. 

Anonymkode: 08611...27d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mer fascinerende med mennesker som tror de kan og vet alt som en annens yrke, selv om de aldri har prøvd selv. 

Har en mor som er lærer, og det er utmattende. Det krever enormt med planlegging, for det første. Man skal forholde seg til hysteriske foreldre, ha ansvar for 24 barn og følge opp hver enkelt, for hvert år kommer det enda flere regler og rammer man skal forholde seg til... Min mor er på jobb allerede kl 7, og er ofte hjemme 16:30. Og hun er fortsatt ikke ajour. 

Anonymkode: aba49...d72

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er mer fascinerende med mennesker som tror de kan og vet alt som en annens yrke, selv om de aldri har prøvd selv. 

Har en mor som er lærer, og det er utmattende. Det krever enormt med planlegging, for det første. Man skal forholde seg til hysteriske foreldre, ha ansvar for 24 barn og følge opp hver enkelt, for hvert år kommer det enda flere regler og rammer man skal forholde seg til... Min mor er på jobb allerede kl 7, og er ofte hjemme 16:30. Og hun er fortsatt ikke ajour. 

Anonymkode: aba49...d72

Jeg kjenner venninna mi godt. Og, ja alle disse tingene beskriver hun også. Men det er faktisk ikke som mye, mye verre enn alle andre jobber likevel. Mannen min sitter feks ofte på kvelden og jobber fullstendig gratis. Har aldri hørt ham klage over det. Tror ikke lærere heller er så veldig orientert om hvordan det er på «den andre siden».

Anonymkode: fe88a...c7e

[Anonym bruker]

Alle lærere som har hatt permisjon for å jobbe på min arbeidsplass, fordi de tenker det er mindre stressende der, forsvinner alle tilbake til læreryrke tfør permisjonen er over, fordi de det ble helt utslitt og fant ut at å jobbe som lærer var bedre tydeligvis

Anonymkode: caa23...403

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel. Jeg jobber med tung, tung psykiatri, men mennesker som er utagerende og har sonet voldsdommer. Jeg klager ikke over det, elsker jobben min. Men synes det er litt fascinerende at hun tror at hennes jobb er så mye tøffere enn min 😅.

Anonymkode: fe88a...c7e

Det er fortsatt lettere enn å ha å gjøre med alle de foreldre som mener deres lille aldri gjør noe galt, at alt galt må være noe som er skolens feil, "for hjemme er vår gullunge aldri slik". Det er ikke det å jobbe med barna som er tøft eller vanskelig, det er det å jobbe med barnas foreldre som er slit.

Men, sist gang barna streiket på vår skole satt det igjen en rekke merker i taket, for de hadde sittet og kastet sakser opp i taket. Det koster mangfoldige tusen. Men det er selvfølgelig ingen foreldre som mener at deres barn har gjort noe galt, nei da. Deres små og søte kan jo ikke noe for at de kjeder seg...

Anonymkode: 0098d...103

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt én eneste lærer hevde de har verdens vanskeligste jobb. Til det har de alle sammen vært for oppegående og for kunnskapsrike...

Når du går hjem fra jobben din så er du ferdig for dagen, HI. En lærer er ikke ferdig med dagen når "arbeidsdagen" er ferdig. Går du hjem fra jobb fredag og ikke skal på jobb før mandag, da har du fri. En lærer har ikke nødvendigvis fri. Når du går hjem fra jobb, Hi, da risikerer du ikke at dine pasienters pårørende ringer til deg og krever at du skal gjøre noe der og da. Hvis du har fri i julen eller påskeferien så har du fri, en lærer har som regel hengende over seg mye retting og forberedelser. Du har et team rundt deg, HI. En lærer er ofte ansvarlig alene for en hel klasse, og underviser gjerne i flere. Da skal den også fungere som sosial kontak, avdekke omsorgssvikt, andre problemer, samtidig som det skal gis tilpasset undervisning både til de som sliter med ekstra utfordringer faglig, de som trenger ekstra utfordringer og de som har helt andre utfordringer. Det skal dokumenteres og gjerne kjempes mot egen skoleledelse for å få inn de ekstraressursene som må til for at både de som har ekstra utfordringer skal få nok hjelp, men også at alle andre skal få et godt læremiljø. De skal megle, de skal oppdra, de skal takle mobbeproblematikk. Så må de gjerne ha kontakt med andre etater som oppfølging av de som har ekstra utfordringer. Kanskje må de melde til barnevernet. Kanskje får de ikke de ressursene de må ha for å hindre at noen barn får store problemer, fordi kommunen ikke vil prioritere det. Og oppi alt dette så skal de se hver enkelt elev. Og når de går hjem fra dagen, da begynner neste arbeidsøkt...

Jeg begynte på lærerhøgskolen, men valgte å hoppe av. Fant ut at selv om jeg vet jeg ville blitt en god lærer så ville jeg blitt utbrent. Så jeg hoppet av. Tok en helt annen utdannelse. Der forholder jeg meg tidvis til grupper. Der har forskning vist at 15 personer er det som egentlig er maks på hva man kan ha i en gruppe for å kunne veilede alle godt nok individuelt, hvis det skal gjøres på en faglig god måte. Lærerne har langt flere å forholde seg til konstant.

Jeg synes det er en uting å sammenligne yrker på den måten som stadig gjøres!

Ulike personer har ulike evner og ulike interesser og ulike utfordringer. Det som passer til en kan være helt feil for en annen. Det en føler er enormt givende kan føles drepende kjedelig for en annen. Det en synes er morsomt og utviklende kunne knekket en annen fysisk eller psykisk.

Slutt å sammenligne og snakke ned. Ha heller forståelse, se hverandre og snakk hverandre opp!

 

 

Anonymkode: ac163...eb1

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er fortsatt lettere enn å ha å gjøre med alle de foreldre som mener deres lille aldri gjør noe galt, at alt galt må være noe som er skolens feil, "for hjemme er vår gullunge aldri slik". Det er ikke det å jobbe med barna som er tøft eller vanskelig, det er det å jobbe med barnas foreldre som er slit.

Men, sist gang barna streiket på vår skole satt det igjen en rekke merker i taket, for de hadde sittet og kastet sakser opp i taket. Det koster mangfoldige tusen. Men det er selvfølgelig ingen foreldre som mener at deres barn har gjort noe galt, nei da. Deres små og søte kan jo ikke noe for at de kjeder seg...

Anonymkode: 0098d...103

Seriøst? 

Anonymkode: 08611...27d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen lærere som hevder de har verdens tøffeste jobb.

I blant kan de klage over sjefen eller over aspekter ved jobben. Men det gjør alle andre jo også! Lærere har vel samme rett til å finne jobben sin krevende som alle andre. 

Mange jobber kan være krevende.

Respekt til de som gjør en god innsats i en krevende jobb! Også om de er lærere!

Anonymkode: a9475...726

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere jobbet natt, med mennesker med ulike psykiatriske diagnoser. Jeg har blitt jaktet på, kuttet, blitt nikka til, sparket, slått og lignende. Vi var ofte underbemannet, løp bena av oss for å rekke rundt.

I dag er jeg ukentlig på innsiden av et eller annet klasserom, heldigvis bare for å observere og veilede. Jeg tror faktisk at lærere har det verre. Aldri verden om jeg hadde blitt lærer, i hvert fall ikke kontaktlærer.

Jeg kjenner mange lærere, naturlig nok. Hører ingen som klager over avspaseringen. Det er vel heller manglende ressurser til å kunne gi god tilpasset opplæring til alle elevene, møte deres behov også knyttet til andre ting enn det faglige, foreldrekontakten og enkelte andre oppgaver.

Det finnes mange tøffe yrker, og lærer er en av dem. Men det er ingen konkurranse. Kred til alle som har en krevende og samfunnsnyttig jobb!

 

Anonymkode: 2ee38...d2c

[Anonym bruker]

Jeg er altså enig i at de har en krevende jobb. Men flere kunne hatt en medalje i klaging. Og i det får jeg jo følelsen av at de tror alle andre drikker kaffe og filer neglene på jobb. Satt på spissen. 

Jeg synes det er litt spesielt med du over her som mener tung psykiatri er lettere enn en skoleklasse, altså. Da vet du lite om utagering, trusler etc. Men jeg har ikke noe behov for å utbrodere det her; jeg har da valgt jobben min og trives godt i den.  

Det er også ofte jobben har måttet bli med meg hjem, og det vet jeg er tilfelle i mange yrker. Dette er IKKE unikt for læreryrket. Heller ikke meldeplikt til barnevernet. Det har mange av oss måttet stå i flere ganger.

Anonymkode: fe88a...c7e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er altså enig i at de har en krevende jobb. Men flere kunne hatt en medalje i klaging. Og i det får jeg jo følelsen av at de tror alle andre drikker kaffe og filer neglene på jobb. Satt på spissen. 

Jeg synes det er litt spesielt med du over her som mener tung psykiatri er lettere enn en skoleklasse, altså. Da vet du lite om utagering, trusler etc. Men jeg har ikke noe behov for å utbrodere det her; jeg har da valgt jobben min og trives godt i den.  

Det er også ofte jobben har måttet bli med meg hjem, og det vet jeg er tilfelle i mange yrker. Dette er IKKE unikt for læreryrket. Heller ikke meldeplikt til barnevernet. Det har mange av oss måttet stå i flere ganger.

Anonymkode: fe88a...c7e

Jeg har ikke selv erfaring som kontaktlærer. Men det tror jeg kan være en helvetes jobb i enkelte klasser. Både med tanke på enkelte barns utfordringer og enkelte foreldre av den krevende typen. Disse kan ofte gå hånd i hånd og blir en dobbel belastning over tid.

Men det avhenger også av hva man som enkeltperson makter å stå i. Vi er forskjellige. Da jeg jobbet med psykiatri kunne jeg jo gå hjem og legge meg etter endt vakt. Visste at noen andre var der for å følge opp resten av døgnet. Man kan variere mellom brukere, dele opp vakter med bytter på de tyngste tilfellene osv. Man har gjerne flere kollegaer å spille på. Det er mindre fleksibilitet enn kontaktlærer har og man står mye alene som kontaktlærer. Det er kanskje ingen å spille ball med, å kunne diskutere med, fordi ingen står i akkurat den situasjonen med den kunnskapen/erfaringene om enkelteleven.

Anonymkode: 2ee38...d2c

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre noen kollegaer som holder på slik, og jeg synes det er direkte pinlig! Ja, jobben vår er krevende, men jeg kan fort tenke meg minst 10 andre yrker jeg ville funnet langt mer krevende. Og vi har tross alt en lang sommer på å komme til hektene igjen. 

Anonymkode: 581cb...515

[Anonym bruker]

Alle mennesker klager over jobben sin av og til, i alle fall nesten alle. Og det er helt ok, for de aller fleste jobber er slitsomme av og til. Jeg har byttet jobb eller yrke noen ganger, og hver gang jeg har byttet, har jeg funnet ut at denne jobben er minst like slitsom som den forrige, aller helst mer. "Jeg har aldri vært mer sliten enn nå" - har jeg både sagt og tenkt. Men selvfølgelig er noen jobber mer slitsomme enn andre, og de jobbene man ikke kan legge fra seg på jobben, men frivillig eller ufrivillig tar med seg hjem, er de mest slitsomme i lengden. 

Jeg hører ikke at lærere klager mer enn andre, men jeg føler at det blir mer lagt merke til det når lærere "klager" - kanskje fordi det finnes en iboende misunnelse for lærerne har så lang "ferie". 

Anonymkode: 06148...4f0

[Anonym bruker]

Er vel ingen som sutrer mer enn sykepleiere. 

Ære være lærere som gir barna våre kunnskap og opplæring hver dag👏😊

Anonymkode: 7749a...3d0

[Anonym bruker]

De lærerne jeg har jobbet med har ikke klaget, men når en ser på hvor mange utagerende unger det er nå så kan en lure på hvordan fremtiden blir.

Anonymkode: 59247...e77

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet lektor (mastegrad i språk og PPU), men jobber som noe helt annet, med dårligere lønn, der jeg trives mye bedre.

Jeg synes det var FORFERDELIG å være lærer. Ikke bare er det psykisk utmattende å hele tiden måtte være på, og stå foran og engasjere og motivere tenåringer som hater å være der, og å måtte snakke med dem om vanskelige ting eller ta i mot kjeft fordi karakterene ikke er det de skulle ønske de var. Det føltes utrolig frustrerende å skulle lære noen om er språk jeg elsker og oppleve at 3 av 4 elever ikke var interessert i å lære språket, og ikke gjorde noen innsats. 

Dessuten er man begrenset til lærerplan og gjeldende politikk, om man liker det eller ei.

I tillegg var det den generelle frustrasjonen med å jobbe i offentlig sektor. En del kolleger som var veldig bakoverlente og gjorde minst mulig og baksnakker hverandre. Og en håpløs ledelse. Jeg hadde et vikariat ved en privat skole og der var arbeidsmiljøet mye bedre. Masse lærere som syntes det var gøy å være lærere og ga det lille ekstra. Da jeg jobber der syntes jeg jobben var kjempemorsom. Det var på grunn av det vikariatet jeg valgte å ta PPU.

Men så fikk jeg jobb ved en annen offentlig skole igjen, og hadde ingen energi og overskudd til mannen min eller venner etter endt arbeidsdag. Var helt tappet. Brukte dessuten mye av kvelder og helger på forarbeid og retting.

Så da jeg ble gravid byttet jeg til en kontorjobb med lønnsnedgang på 100 000 i året, og har ikke sett meg tilbake. 8-16-jobb med fleksitid og fantastiske kolleger som er glad i jobben sin og i hverandre. Og slippe å prøve å overbevise tenåringer om å lære noe de har null interesse av å lære.

Det er kanskje ikke verdens verste jobb, men jobben jeg har nå er så mye bedre. Og etter jobb er jeg en glad mamma med overskudd for mine to barn. Hadde ikke vært det om jeg hadde fortsatt som lærer

Anonymkode: aa2f0...ccb

[Anonym bruker]

Kanskje foreldrene skal stramme opp både seg selv og unger da så slipper de å ha det så jævlig på jobb?? 

Jeg har ikke fri når jeg går hjem. Jeg er alltid tilgjengelig (det er min egen feil) jeg er aldri ajour og jeg jobber mye kveld og helg selvom jeg har dagstilling. Jeg får avspasering, men jeg kan ikke ta ut 5 uker i strekk på sommeren av den grunn... 

så jo. Mange jobber mye. Men ikke alle klager. 

Og det er ikke lett å jobbe i psykiatrien. Ganske mye krav og møter og sure pårørende og vanskelig hjelpeapparat...

Anonymkode: c0050...6cb

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri hørt én eneste lærer hevde de har verdens vanskeligste jobb. Til det har de alle sammen vært for oppegående og for kunnskapsrike...

Når du går hjem fra jobben din så er du ferdig for dagen, HI. En lærer er ikke ferdig med dagen når "arbeidsdagen" er ferdig. Går du hjem fra jobb fredag og ikke skal på jobb før mandag, da har du fri. En lærer har ikke nødvendigvis fri. Når du går hjem fra jobb, Hi, da risikerer du ikke at dine pasienters pårørende ringer til deg og krever at du skal gjøre noe der og da. Hvis du har fri i julen eller påskeferien så har du fri, en lærer har som regel hengende over seg mye retting og forberedelser. Du har et team rundt deg, HI. En lærer er ofte ansvarlig alene for en hel klasse, og underviser gjerne i flere. Da skal den også fungere som sosial kontak, avdekke omsorgssvikt, andre problemer, samtidig som det skal gis tilpasset undervisning både til de som sliter med ekstra utfordringer faglig, de som trenger ekstra utfordringer og de som har helt andre utfordringer. Det skal dokumenteres og gjerne kjempes mot egen skoleledelse for å få inn de ekstraressursene som må til for at både de som har ekstra utfordringer skal få nok hjelp, men også at alle andre skal få et godt læremiljø. De skal megle, de skal oppdra, de skal takle mobbeproblematikk. Så må de gjerne ha kontakt med andre etater som oppfølging av de som har ekstra utfordringer. Kanskje må de melde til barnevernet. Kanskje får de ikke de ressursene de må ha for å hindre at noen barn får store problemer, fordi kommunen ikke vil prioritere det. Og oppi alt dette så skal de se hver enkelt elev. Og når de går hjem fra dagen, da begynner neste arbeidsøkt...

Jeg begynte på lærerhøgskolen, men valgte å hoppe av. Fant ut at selv om jeg vet jeg ville blitt en god lærer så ville jeg blitt utbrent. Så jeg hoppet av. Tok en helt annen utdannelse. Der forholder jeg meg tidvis til grupper. Der har forskning vist at 15 personer er det som egentlig er maks på hva man kan ha i en gruppe for å kunne veilede alle godt nok individuelt, hvis det skal gjøres på en faglig god måte. Lærerne har langt flere å forholde seg til konstant.

Jeg synes det er en uting å sammenligne yrker på den måten som stadig gjøres!

Ulike personer har ulike evner og ulike interesser og ulike utfordringer. Det som passer til en kan være helt feil for en annen. Det en føler er enormt givende kan føles drepende kjedelig for en annen. Det en synes er morsomt og utviklende kunne knekket en annen fysisk eller psykisk.

Slutt å sammenligne og snakke ned. Ha heller forståelse, se hverandre og snakk hverandre opp!

 

 

Anonymkode: ac163...eb1

Tror du virkelig det er sånn at i alle andre jobber så er man ferdig når man går hjem for dagen??

Jeg har i utgangspunktet en dagjobb, typisk kontorjobb i staten. Jeg er ALDRI ferdig. Saksbunkene skriker etter at jeg skal jobbe mer. Jeg har brukere og pårørende som kan finne på å ringe fredags kveld eller søndag morgen. I ferien har jeg alltid meg med PC og telefon for det er ikke mulig å ha tre ukers ferie uten å følge opp saker. Jeg og mine kolleger har ingen som tar vår saksbunke dersom vi tar feriedager. Jeg får telefoner på julaften, 17. Mai osv.....

Tariffavtalen vår sier fleksitid. Altså er det svært lite rom for overtidsbetaling. Om jeg sitter til kl 21 om kvelden genererer det ikke noe overtid.... 

våde min far og min bror er lærer. Jeg har selv jobbet som lærer i tre år før jeg fant ut at det ikke passer for meg. Min far og bror uffer seg stadig over hvor travelt de har det, hvor slitsomt det er å være lærer osv. Men ikke snakk om at de er på jobb etter kl 17 uten overtidsbetaling! Og de kan ikke skjønne at jeg «gidder» å åpne PC’en i juli når jeg egentlig har ferie. Jeg opplever absolutt at de utfører jobben sin godt og kobber sine timer. Og de fortjener absolutt sin ferie og avspasering. Men makan til forherligelse av eget yrke og «sutring» over hvor slitsomt det er....

du skriver selv st det er en uting å sammenlikne yrker. Og jeg er egebtlig enig med deg! Samtidig er det jo nettopp sammenlikne du gjør! DU har bestemt at Hi er ferdig for dagen etter endt vakt - i motsetning til lærere. DU har bestemt at HI har fri i helgen - i motsetning til lærere. DU har bestemt at HI ikke blir oppringt utenfor arbeidstid - i motsetningen til lærere. Hvis du mener det ikke er relevant å sammenlikne yrker, hvorfor gjør du nettopp det selv da?

Jeg tror ikke jeg har et mer belastende yrke enn lærere. Eller andre for den del. Det finnes utvilsomt mange yrker med tyngre ansvarsområder enn det jeg har. Men jeg er enig med HI; mange lærere sutrer! Hvis det er så grusomt som mange tydeligvis synes det er, så kan de jo bytte yrke? Personer med pedagogisk kompetanse kan brukes i mange typer jobber. 

Anonymkode: b0427...32b

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du virkelig det er sånn at i alle andre jobber så er man ferdig når man går hjem for dagen??

Jeg har i utgangspunktet en dagjobb, typisk kontorjobb i staten. Jeg er ALDRI ferdig. Saksbunkene skriker etter at jeg skal jobbe mer. Jeg har brukere og pårørende som kan finne på å ringe fredags kveld eller søndag morgen. I ferien har jeg alltid meg med PC og telefon for det er ikke mulig å ha tre ukers ferie uten å følge opp saker. Jeg og mine kolleger har ingen som tar vår saksbunke dersom vi tar feriedager. Jeg får telefoner på julaften, 17. Mai osv.....

Tariffavtalen vår sier fleksitid. Altså er det svært lite rom for overtidsbetaling. Om jeg sitter til kl 21 om kvelden genererer det ikke noe overtid.... 

våde min far og min bror er lærer. Jeg har selv jobbet som lærer i tre år før jeg fant ut at det ikke passer for meg. Min far og bror uffer seg stadig over hvor travelt de har det, hvor slitsomt det er å være lærer osv. Men ikke snakk om at de er på jobb etter kl 17 uten overtidsbetaling! Og de kan ikke skjønne at jeg «gidder» å åpne PC’en i juli når jeg egentlig har ferie. Jeg opplever absolutt at de utfører jobben sin godt og kobber sine timer. Og de fortjener absolutt sin ferie og avspasering. Men makan til forherligelse av eget yrke og «sutring» over hvor slitsomt det er....

du skriver selv st det er en uting å sammenlikne yrker. Og jeg er egebtlig enig med deg! Samtidig er det jo nettopp sammenlikne du gjør! DU har bestemt at Hi er ferdig for dagen etter endt vakt - i motsetning til lærere. DU har bestemt at HI har fri i helgen - i motsetning til lærere. DU har bestemt at HI ikke blir oppringt utenfor arbeidstid - i motsetningen til lærere. Hvis du mener det ikke er relevant å sammenlikne yrker, hvorfor gjør du nettopp det selv da?

Jeg tror ikke jeg har et mer belastende yrke enn lærere. Eller andre for den del. Det finnes utvilsomt mange yrker med tyngre ansvarsområder enn det jeg har. Men jeg er enig med HI; mange lærere sutrer! Hvis det er så grusomt som mange tydeligvis synes det er, så kan de jo bytte yrke? Personer med pedagogisk kompetanse kan brukes i mange typer jobber. 

Anonymkode: b0427...32b

Hvor i mitt innlegg leser du at jeg liksom mener at det bare er lærere som tar med jobb hjem??? Tror du må jobbe litt mer med leseforståelsen din...

Jeg tok utgangspunkt i læreryrket og His type jobb, det Hi selv nevner, ikke alle andre yrker. Jeg har selv også jobbet innen psykiatri en periode, også tung psykiatri. Felles alle disse stedene jeg da jobbet var at når man går hjem fra jobb, så er det andre som tar over ansvaret på jobb, og da kan man legge fra seg arbeidsdagen når man går fra jobb. Det kan være tøft å legge det fra seg mentalt, men det er en treningssak. Men det er normalt ikke slik at man i en vanlig stilling i psykiatrien må ha med seg jobb hjem, eller blir oppringt privat av pårørende. Har man en lederstilling som medfører mer arbeid og hjemmearbeid så må man også sørge for å få kompensasjon for det.

Når du jobber som du gjør nå, da er det jo et valg du tar, at du velger å jobbe så mye gratis og aldri ha helt fri. Arbeidsmiljøloven gjelder for dere også, selv om dere har fleksitid, og om du aldri har fri, så er jo det feil og bør tas opp. Alternativt bør det kompenseres med lønn eller avspasering om overtiden er innenfor lovverket. Ellers må man jo sette grenser selv også, ingen er uerstattelige. Må ting vente pga. din ferie, javel, la det vente, da - blir det krise så er det eneste måten å få ledelsen til å erkjenne problemet! For ledelsen trenger jo ikke å gjøre noe når de ansatte lar hele privatlivet sitt, helligdager og ferie bli invadert av jobben.

Anonymkode: ac163...eb1

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor i mitt innlegg leser du at jeg liksom mener at det bare er lærere som tar med jobb hjem??? Tror du må jobbe litt mer med leseforståelsen din...

Jeg tok utgangspunkt i læreryrket og His type jobb, det Hi selv nevner, ikke alle andre yrker. Jeg har selv også jobbet innen psykiatri en periode, også tung psykiatri. Felles alle disse stedene jeg da jobbet var at når man går hjem fra jobb, så er det andre som tar over ansvaret på jobb, og da kan man legge fra seg arbeidsdagen når man går fra jobb. Det kan være tøft å legge det fra seg mentalt, men det er en treningssak. Men det er normalt ikke slik at man i en vanlig stilling i psykiatrien må ha med seg jobb hjem, eller blir oppringt privat av pårørende. Har man en lederstilling som medfører mer arbeid og hjemmearbeid så må man også sørge for å få kompensasjon for det.

Når du jobber som du gjør nå, da er det jo et valg du tar, at du velger å jobbe så mye gratis og aldri ha helt fri. Arbeidsmiljøloven gjelder for dere også, selv om dere har fleksitid, og om du aldri har fri, så er jo det feil og bør tas opp. Alternativt bør det kompenseres med lønn eller avspasering om overtiden er innenfor lovverket. Ellers må man jo sette grenser selv også, ingen er uerstattelige. Må ting vente pga. din ferie, javel, la det vente, da - blir det krise så er det eneste måten å få ledelsen til å erkjenne problemet! For ledelsen trenger jo ikke å gjøre noe når de ansatte lar hele privatlivet sitt, helligdager og ferie bli invadert av jobben.

Anonymkode: ac163...eb1

Ikke meg du svarer, men jeg er av samme oppfatning som anonym 32b. Mulig det ikke var det du mente, men det var det det lyste av hele innlegget ditt.

Anonymkode: caa23...403

[Anonym bruker]

Jeg har i løpet av 20 år aldri vært sliten av barna. Men foreldrene? Gud bedre, hvor mange psykoer det finnes som har barn..

Anonymkode: b97cf...4ee