Hvorfor er det så galt å fortelle barna at vi har dårlig råd?

[Anonym bruker]

Jeg forteller barna at vi har lite penger og derfor ikke kan kjøpe alt mulig de ønsker seg. Derfor må de spare egne penger om de ønsker seg noe som ikke hele familien kan dra nytte av. 

Jeg sier selvsagt aldri at vi er fattige. Men jeg sier ikke bare nei når barna ønsker seg noe. Jeg sier at «jeg skulle gjerne kjøpt en data til deg, men det har jeg ikle råd til». 

I følge mange her inne vil man da dra barna inn i voksenproblemer, men jeg mener at jeg lærer barna at man ikke kan kjøpe alt mulig, fordi man må prioritere. Jeg er heller ikke den mammaen som sier konsekvent nei til alt de ønsker seg, men sier at vi ikke har råd til det. Jeg sier at vi må først og fremst betale regninger. At det koster penger for strøm, vann og kloakk, lån, og andre ting de ikke ser. Jeg kan vise de kvitteringer for hvor mye vi bruker på mat hver uke, hvor mye vi har brukt på klær. Jeg forteller de at man ikke trenger nytt antrekk til første skoledag når de nå begynner i 4 og 6 klasse. At PlayStation og spill til dette koster penger og hvor mye det spiser av matbudsjettet om vi kjøper et. 

Jeg snakker selvsagt ikke om hvor mye penger vi har til en hver tid og hvor stramt budsjettet egentlig er, men jeg forteller de åpent at vi er en familie som lever på et minimum og derfor har vi ikke penger til det fineste og dyreste. Vi har en gammel bil, men vi har en bil. Vi bor i et gammelt og slitt hus, men vi har et hus. 

Hvorfor skal det være så galt å fortelle barna sine at man har dårlig råd i stedet for å være den forelderen som alltid sier nei til alt?

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

Man kan fint lære barna økonomisk vett og fornuft uten å bruke dårlig råd som et argument.

Barn får lett dårlig samvittighet og skyld. De kan få dårlig samvittighet om man bruker penger og man bør være forsiktig med å mase for mye om dårlig råd. 

Noe helt annet å ha dårlig råd i 2019 enn 1955 da mange barn i Norge knapt spiste seg mett til middag.

Anonymkode: a2eda...899

[Anonym bruker]

Enig med deg. Jeg forteller også barna at akkurat nå har vi ikke råd til det.

Mulig jeg også feilprioriterer en del også (ser det når når det har vært tull med nav, og mannen ikke har fått det han har krav på derfra på noen måneder, at vi klarer oss).

Nå har jeg såpass store barn at de har begynt å tjene litt lommepenger selv, 13 åringen spurte i går om hun kunne få penger til å spise middag ute, da fikk hun beskjed om at dersom hun skulle spise ute, så måtte hun betale for det selv. Hun klarte å forhandle seg frem til at jeg kunne betale litt da, men jeg sa at hun uansett ikke kunne få de pengene før lønna kommer på mandag.

Anonymkode: 868c7...d0a

[Anonym bruker]

Men hvis man snakker med barna om det, så er sjansen større for at de ikke får dårlig samvittighet for å bruke penger. De kan bruke pengene sine på de de ønsker seg til seg selv, og jeg bruke mine penger på å holde familien mette og for de tak over hodet. 

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

Vi har ikke dårlig råd. Ikke flust med penger, men nok til at det går rundt og litt til. Selvom jeg KAN kjøpe mye av det ungene vil ha så gjør jeg det ikke. Hvorfor skulle jeg gjort det? De vet også at ting koster. Jeg har ikke noe problem med å være den mammaen som sier nei, rett og slett fordi jeg trenger ikke alltid si ja. 

Anonymkode: 69b83...6ce

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vi har ikke dårlig råd. Ikke flust med penger, men nok til at det går rundt og litt til. Selvom jeg KAN kjøpe mye av det ungene vil ha så gjør jeg det ikke. Hvorfor skulle jeg gjort det? De vet også at ting koster. Jeg har ikke noe problem med å være den mammaen som sier nei, rett og slett fordi jeg trenger ikke alltid si ja. 

Anonymkode: 69b83...6ce

Forskjellen er at du av og til kan si ja. Det kan ikke de med dårlig råd. De må alltid si nei

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

Fornuftig å være ærlig med ungene. Bare det ikke blir fokus på den dårlige økonomien altfor ofte.

Anonymkode: f25fd...c3a

[Anonym bruker]

Helt greit å lære ungene å være fornuftig.

Helt greit å lære barna at pengestrømmen ikke er ustoppelig.

Helt greit å lære barna at vi tjener en viss sum i måneden, så må alle faste utgifter betales, og det som blir igjen må fordeles på alt og alle så det må prioriteres.

Men hvorfor si til barna at vi har dårlig råd?

Vi har ikke så mye penger, og barna våre som nå er fra 10 år og oppover vet selvfølgelig at vi ikke har utømmelige kort og at vi må velge hva pengene skal brukes til hver måned. De vet at vi velger rimelige løsninger og salg der vi kan det, for da strekker pengene lenger.

Men jeg har aldri sagt til dem at vi har dårlig råd og gjort økonomi til noe negativt. De kan fint høre at nei, det kan vi ikke prioritere, men de trenger ikke høre at nei jeg kan ikke kjøpe det for vi har så dårlig råd.

De tåler fint å få nei til ting, og de trenger ikke alltid ha en begrunnelse engang. Hvorfor skal du svare at nei vi har ikke råd til en sånn pc til deg vi, jeg skulle gjerne kjøpt det men jeg har så dårlig råd? Hvorfor kan de ikke bare få et nei, du kan ikke få en sånn pc av meg, men du kan godt spare til det selv om du virkelig ønsker deg det.

Anonymkode: f4e61...bbe

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som du fokuserer alt for mye på penger.

Det som kommer til å skje når dine barn blir voksne er at de kommer til å kompensere for dette. Det er to alternativer. Enten blir de ekstremt sparsommelige, altså gjerrige. Eller så blir de ekstremt materialistiske, de skal ta igjen alt de ikke fikk i barndommen. 

Du overdriver. Barna kan fint lære økonomi uten å få kompleksene med på kjøpet. 

Anonymkode: 9a071...eda

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forskjellen er at du av og til kan si ja. Det kan ikke de med dårlig råd. De må alltid si nei

Anonymkode: 7b7ec...b18

På HI virker det jo som at de og kan si ja, bare ikke til de dyre tingene. Og det sier vi aldri ja til heller. Da må de spare selv av penger de får til bursdag og jul. 

Anonymkode: 69b83...6ce

[Anonym bruker]

Jeg bruker ikke ordene dårlig råd. Men sier at dette har vi ikke råd til, eller dette må du spare til eller ønske deg til jul, eller dette har vi ikke råd til akkurat nå. Helt oppriktig, synes jeg det er viktig å lære barna at man ikke kan og ikke skal kjøpe alt man har lyst på. At det er forskjeller , at noen kan kjøpe mer enn andre, og slik er det bare. I disse tider når barna omtrent ikke ser penger, men kun et kort som draes uansett pengesum, blir på en måte penger noe abstrakt som man ikke kan forestille seg mengden av og betydningen av. Synes ikke det er galt å lære barna litt økonomisk fornuft og samvittighet.

Anonymkode: 52134...520

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På HI virker det jo som at de og kan si ja, bare ikke til de dyre tingene. Og det sier vi aldri ja til heller. Da må de spare selv av penger de får til bursdag og jul. 

Anonymkode: 69b83...6ce

Nå var det HI du svarte, nei, jeg kan aldri si ja. I sommer har jeg måttet si nei til is flere ganger fordi vi ikke har råd til det. Det har jeg selvsagt ikke sagt at vi ikke har råd til, men å nekte barna sine en is på en varm sommerdag er faktisk vondt. Jeg har, hver mnd, 3500,- til bensin, mat, klær og sparing. Det sier seg selv at jeg ikke kan sponse barna med is. Jeg fikk 500 av mamma øremerket is til barna i sommer og den lykken de hadde da jeg sa «vi går bort og kjøper oss is». Jeg hadde selvsagt ikke lyst på is. Som jeg har med mye annet. Jeg har ikke lyst på taco, jeg har ikke lyst på frokost, jeg orker ikke så mye mat. Da spiser barna seg mette, og jeg røper ikke at vi nesten ikke har råd til mat. Da får jeg heller være sulten. De slipper å vite at vi nesten ikle har råd til mat, men når det kommer til materielle ting, så forklarer jeg. Vi har råd til julegaver, men vi må kjøpe billige gaver. Vi har råd til bursdagsgaver, men vi må kjøpe billige gaver. Jeg sparer 200 hver mnd til klær, sko, bursdager osv. De får på den måten nye klær og sko og de får gått i bursdager. De merker ikke at vi ikke har råd til det vi må ha for å overleve. Men jeg forteller de at vi ikke har råd til mange ting. Som badeleker, dyre klær, kinoturer, teater, lekeland, badeland/svømmehall, osv. Jeg mener det er helt ok.

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det høres ut som du fokuserer alt for mye på penger.

Det som kommer til å skje når dine barn blir voksne er at de kommer til å kompensere for dette. Det er to alternativer. Enten blir de ekstremt sparsommelige, altså gjerrige. Eller så blir de ekstremt materialistiske, de skal ta igjen alt de ikke fikk i barndommen. 

Du overdriver. Barna kan fint lære økonomi uten å få kompleksene med på kjøpet. 

Anonymkode: 9a071...eda

Jeg fokuserer ikke mye på penger, men dette er tema for tråden. Det er ikke sånn at jeg setter meg ned med barna hver dag og snakker om dette. De spør om å få noe, jeg svarer at det har vi ikke råd til nå. 

De mangler ingenting i barndommen. De har hatt alt de trenger fra de ble født. De har mat, klær, sko, et sted å bo, og de har hatt leker. De har bare hatt litt mindre av det. De har ikke 10 dukker eller 20 biler. De har en dukke og en bil. De får mindre lørdagsgodt, de får sjeldnere nye klær. Men de har alltid hatt alt de trenger. De får bare vite at vi ikke har råd til alt jeg fjerne skulle kjøpt til de.

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

Jeg sier dette til barna mine også. Og vi har ikke dårlig råd. Men jeg vil de skal forstå at penger må disponeres, spares og ikke bare brukes. 

Jeg sier lett at nei, jeg har ikke penger til det, jeg må kjøpe mat og betale regninger. 

Anonymkode: 636d8...670

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå var det HI du svarte, nei, jeg kan aldri si ja. I sommer har jeg måttet si nei til is flere ganger fordi vi ikke har råd til det. Det har jeg selvsagt ikke sagt at vi ikke har råd til, men å nekte barna sine en is på en varm sommerdag er faktisk vondt. Jeg har, hver mnd, 3500,- til bensin, mat, klær og sparing. Det sier seg selv at jeg ikke kan sponse barna med is. Jeg fikk 500 av mamma øremerket is til barna i sommer og den lykken de hadde da jeg sa «vi går bort og kjøper oss is». Jeg hadde selvsagt ikke lyst på is. Som jeg har med mye annet. Jeg har ikke lyst på taco, jeg har ikke lyst på frokost, jeg orker ikke så mye mat. Da spiser barna seg mette, og jeg røper ikke at vi nesten ikke har råd til mat. Da får jeg heller være sulten. De slipper å vite at vi nesten ikle har råd til mat, men når det kommer til materielle ting, så forklarer jeg. Vi har råd til julegaver, men vi må kjøpe billige gaver. Vi har råd til bursdagsgaver, men vi må kjøpe billige gaver. Jeg sparer 200 hver mnd til klær, sko, bursdager osv. De får på den måten nye klær og sko og de får gått i bursdager. De merker ikke at vi ikke har råd til det vi må ha for å overleve. Men jeg forteller de at vi ikke har råd til mange ting. Som badeleker, dyre klær, kinoturer, teater, lekeland, badeland/svømmehall, osv. Jeg mener det er helt ok.

Anonymkode: 7b7ec...b18

Høres fornuftig ut! Bortsett fra at du ikke spiser skikkelig mat da. Det er det synd du ikke har råd til. Burde være mulig at alle i Norge ble mette, når så mange kaster så mye mat 😥

Anonymkode: f25fd...c3a

[prekæs]

Pleier å si at vi ikke kan kjøpe alt alltid. Kan ønske seg til jul og bursdag, eller spare litt selv. Ungene har alltid fått beskjed om at "skal vi det" utelukker vi det andre. Kunne sikkert handlet, men så lett skal det ikke være å dekke utallige behov. Dessuten har ingen unger vondt av å ønske seg og på sikt muligens få, men ønske i dag er ikke det samme som "da får du i morgen". Om noen år skal de styre selv uten foreldrenes hjelp, så det er helt greit å fortelle eller snakke litt om økonomi.

[Anonym bruker]

Her er vi ærlige, men sier bare at det må vi spare til og vi kan ikke kjøpe absolutt alt vi ønsker oss.  Har også sagt at akkurat nå har jeg ikke så mye penger igjen, må vente til neste lønning. 

Lærer dem også at vi er heldige. At vi har råd til å dra på cafe og kino. Ikke alle har det. 

Husker faren min pleide å legge alle regninger utover stuebordet mens vi så på barnetv.. Han sukket og klagde mens mamma sto å hylgrein. 😕 DET er ikke så greit. 

Anonymkode: 1c530...cba

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå var det HI du svarte, nei, jeg kan aldri si ja. I sommer har jeg måttet si nei til is flere ganger fordi vi ikke har råd til det. Det har jeg selvsagt ikke sagt at vi ikke har råd til, men å nekte barna sine en is på en varm sommerdag er faktisk vondt. Jeg har, hver mnd, 3500,- til bensin, mat, klær og sparing. Det sier seg selv at jeg ikke kan sponse barna med is. Jeg fikk 500 av mamma øremerket is til barna i sommer og den lykken de hadde da jeg sa «vi går bort og kjøper oss is». Jeg hadde selvsagt ikke lyst på is. Som jeg har med mye annet. Jeg har ikke lyst på taco, jeg har ikke lyst på frokost, jeg orker ikke så mye mat. Da spiser barna seg mette, og jeg røper ikke at vi nesten ikke har råd til mat. Da får jeg heller være sulten. De slipper å vite at vi nesten ikle har råd til mat, men når det kommer til materielle ting, så forklarer jeg. Vi har råd til julegaver, men vi må kjøpe billige gaver. Vi har råd til bursdagsgaver, men vi må kjøpe billige gaver. Jeg sparer 200 hver mnd til klær, sko, bursdager osv. De får på den måten nye klær og sko og de får gått i bursdager. De merker ikke at vi ikke har råd til det vi må ha for å overleve. Men jeg forteller de at vi ikke har råd til mange ting. Som badeleker, dyre klær, kinoturer, teater, lekeland, badeland/svømmehall, osv. Jeg mener det er helt ok.

Anonymkode: 7b7ec...b18

Åja, beklager. Blanda kodene  

da har du dårligere råd enn jeg forsto fra første innlegg, så beklager at jeg tolka det feil. Men jeg syns ikke du skal føle at det er dumt å være ærlig med ungene. De kan tåle å høre at dere ikke har råd. 

Anonymkode: 69b83...6ce

[Anonym bruker]

Mine barn vet at vi må prioritere, og at de selv må spare om de ønsker seg noe. De får ukepenger for å være med å bidra hjemme med enkle oppgaver. 6-åringer får 30 kroner uka, for hvert år de blir eldre øker ukelønnen med 5 kroner, og de får også litt mer ansvar. I tillegg ønsker de seg penger til jul og bursdag når de sparer til store ting. 

Slik har de kjøpt både ps4 sammen og eldste har kjøpt PC. For egne penger. 

Jeg har tro på å ikke involvere barna særlig i voksen økonomi. De kan lett få dårlig samvittighet når de vokser ut av sko og klær eller lignende, og det vil jeg unngå. Det er bedre at de lærer prioritering med egne penger. 

Anonymkode: 49db0...83a

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine barn vet at vi må prioritere, og at de selv må spare om de ønsker seg noe. De får ukepenger for å være med å bidra hjemme med enkle oppgaver. 6-åringer får 30 kroner uka, for hvert år de blir eldre øker ukelønnen med 5 kroner, og de får også litt mer ansvar. I tillegg ønsker de seg penger til jul og bursdag når de sparer til store ting. 

Slik har de kjøpt både ps4 sammen og eldste har kjøpt PC. For egne penger. 

Jeg har tro på å ikke involvere barna særlig i voksen økonomi. De kan lett få dårlig samvittighet når de vokser ut av sko og klær eller lignende, og det vil jeg unngå. Det er bedre at de lærer prioritering med egne penger. 

Anonymkode: 49db0...83a

Dette.

Jeg grua meg til å si i fra om at skoa mine var for små. Stefar var veldig god på å klage høyt om hvor fattige vi var. For hvis vi trang nye sko eller klær måtte alle andre i huset sulte. Så jeg har bekymra meg for at vi kanskje ikke hadde nok penger til mat på bordet siden jeg gikk i 1.klasse på barneskolen. Det skal IKKE mitt barn måtte være bekymra for.

Anonymkode: 10185...d6c

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine barn vet at vi må prioritere, og at de selv må spare om de ønsker seg noe. De får ukepenger for å være med å bidra hjemme med enkle oppgaver. 6-åringer får 30 kroner uka, for hvert år de blir eldre øker ukelønnen med 5 kroner, og de får også litt mer ansvar. I tillegg ønsker de seg penger til jul og bursdag når de sparer til store ting. 

Slik har de kjøpt både ps4 sammen og eldste har kjøpt PC. For egne penger. 

Jeg har tro på å ikke involvere barna særlig i voksen økonomi. De kan lett få dårlig samvittighet når de vokser ut av sko og klær eller lignende, og det vil jeg unngå. Det er bedre at de lærer prioritering med egne penger. 

Anonymkode: 49db0...83a

Og det er helt ok. Men jeg har ikke en TV de kan spille ps4 på. Det har barna måttet spare til å kjøpe selv. Det ene barnet sparte så det hadde råd til en brukt TV og ps4. Det tok 2,5 år og alt av penger som ble inntjent ble spart. Det andre barnet sparte like lenge, og kjøpte seg PC. Men jeg kan ikke gi de ukepenger. Da raser budsjettet. 

Jeg har heller aldri sagt at de ikke får nye klær eller sko. Jeg kjøper alt de trenger av det. De får nye sko når de trenger det og nye klær når de trenger det. Det er alt annet jeg sier «det har vi ikke råd til» til.

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette.

Jeg grua meg til å si i fra om at skoa mine var for små. Stefar var veldig god på å klage høyt om hvor fattige vi var. For hvis vi trang nye sko eller klær måtte alle andre i huset sulte. Så jeg har bekymra meg for at vi kanskje ikke hadde nok penger til mat på bordet siden jeg gikk i 1.klasse på barneskolen. Det skal IKKE mitt barn måtte være bekymra for.

Anonymkode: 10185...d6c

Barna mine dår alt de trenger av klær og sko. De har ikke dårlig samvittighet for å si fra om det. 

Anonymkode: 7b7ec...b18

[Anonym bruker]

Snakker ofte om penger med barna. Får de med på å lage handlelister fordi jeg vil lære de å planlegge og handle økonomisk. De vet jeg ikke kan kjøpe alt mulig, for jeg har ikke ubegrensa med penger, men de vet også at de får det de trenger, mat og hus osv, og at vi er ikke fattige selv om jeg ikke kjøper den nyeste bilen, pc-er til jul, merkeklær osv. 

Anonymkode: 01bd9...6ad

[Anonym bruker]

Vokste opp med fattige foreldre, og pappa sa ofte at vi kom til å gå konkurs, at vi var så så mange tusen under budsjett og at vi ikke hadde råd til ting. Og det stemte nok, vi arvet klær, lappet sko, fikk kun ha en sort pålegg på skiva, syltetøy kun på halve vaffelen. 

Råd til øl og tobakk og tipping var det likevel.. 

Det førte til angst for å være blakk i voksen alder, og jeg har alltid sørget for å ha en solid buffer, god og oversiktelig økonomi og jeg er fullstendig fri for materialistisk nykker🤨

Anonymkode: 2dd7e...283

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vokste opp med fattige foreldre, og pappa sa ofte at vi kom til å gå konkurs, at vi var så så mange tusen under budsjett og at vi ikke hadde råd til ting. Og det stemte nok, vi arvet klær, lappet sko, fikk kun ha en sort pålegg på skiva, syltetøy kun på halve vaffelen. 

Råd til øl og tobakk og tipping var det likevel.. 

Det førte til angst for å være blakk i voksen alder, og jeg har alltid sørget for å ha en solid buffer, god og oversiktelig økonomi og jeg er fullstendig fri for materialistisk nykker🤨

Anonymkode: 2dd7e...283

Altså, det stemte at vi hadde dårlig råd. 

Anonymkode: 2dd7e...283