Syns det er trist å tenke på at jeg sannsynligvis ikke vil oppleve lidenskap igjen

[Anonym bruker]

Det er ikke synd på meg.

Jeg lever et godt liv med en stødig mann, barn, hus og god jobb.

Men uten lidenskap.

Når jeg nå er 40 år så innser jeg at jeg mest sannsynlig ikke får oppleve det igjen.

Jeg ser ikke ut som før, da jeg ble oppsøkt av menn jeg vennlig avviste fordi jeg var i forhold. Nå er det stille, ingen bryr seg, jeg går usynlig i mengden.. 

Og det er trist.

Og nei, det er ikke mulig å gjenopplive lidenskapen i forholdet. Vi har det bra, men den gnisten er der ikke lengre. Jeg lengter etter den nye, spennende tiden.. og etter 20 år så er ikke den mulig å finne tilbake til..

Bare et hjertesukk. Flere som meg?

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke synd på meg.

Jeg lever et godt liv med en stødig mann, barn, hus og god jobb.

Men uten lidenskap.

Når jeg nå er 40 år så innser jeg at jeg mest sannsynlig ikke får oppleve det igjen.

Jeg ser ikke ut som før, da jeg ble oppsøkt av menn jeg vennlig avviste fordi jeg var i forhold. Nå er det stille, ingen bryr seg, jeg går usynlig i mengden.. 

Og det er trist.

Og nei, det er ikke mulig å gjenopplive lidenskapen i forholdet. Vi har det bra, men den gnisten er der ikke lengre. Jeg lengter etter den nye, spennende tiden.. og etter 20 år så er ikke den mulig å finne tilbake til..

Bare et hjertesukk. Flere som meg?

Anonymkode: c6401...ae7

Finn deg en hobby, da opplever du lidenskap.

Anonymkode: 5af7c...a99

[Anonym bruker]

Finn deg en elsker! 😉

Anonymkode: ad7ed...9f5

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Finn deg en hobby, da opplever du lidenskap.

Anonymkode: 5af7c...a99

Jeg har hobbyer jeg brenner for.. men det er en helt annen type lidenskap jeg søker.

Og det er ikke en desperat jakt etter det heller.. bare litt trist anerkjennelse av at jeg kanskje ikke opplever det igjen. At den tiden av livet er over, liksom.. 

HI

 

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Finn deg en elsker! 😉

Anonymkode: ad7ed...9f5

Tror ikke noen er interessert lengre 😊 Og jeg er litt for trofast. 

Men jeg fikk igrunn nok lidenskap i livet av å bli «jaktet på» tidligere.. at noen uttrykket at jeg var den de drømte om.. men nå er det ingen som skraper på døra lengre 😊 Jeg har nok blitt for gammel og blass 

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

Sånn er livet. 

Skjønner hva du mener. Her gidder ikke engang mannen min ha sex (og nei, jeg har ikke latt meg selv forfalle selv om jeg nå er over 40). 

Anonymkode: 7de41...29b

[Anonym bruker]

Gå til frisøren, fresh deg opp. Gå til hudpleier og frisk opp huden. Kanskje få lagt negler😁 Og kanskje vokse og farge øyebryn. Det rammer inn ansiktet.  Farge øyevipper osv. Fresh deg opp, frisk opp garderoben. Gjør endringer for å booste selvtilliten! For din egen del. 

Anonymkode: c6eec...b7f

[Anonym bruker]

Trist? Du VELGER det jo selv. Omfavn ditt valg eller velg noe annet.

Anonymkode: 5188e...dfc

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Trist? Du VELGER det jo selv. Omfavn ditt valg eller velg noe annet.

Anonymkode: 5188e...dfc

Hvordan velger jeg det selv? 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan velger jeg det selv? 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

Ved å velge bort lidenskap med mannen din. Og ved å forveksle «positiv feedback fra menn på mitt utseende» med lidenskap.

Anonymkode: 5188e...dfc

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ved å velge bort lidenskap med mannen din. Og ved å forveksle «positiv feedback fra menn på mitt utseende» med lidenskap.

Anonymkode: 5188e...dfc

Man kan ikke selv styre hva man opplever som lidenskap. Jeg opplever den stormende første forelskelsen eller «besettelsen» om du vil som lidenskap. Det er en tid som er over.

Og jeg kan ikke bestemme meg for å føle den typen lidenskap i et forhold som har vart i 20 år med oppturer og nedturer. Vi har gått over i en fase av forholdet hvor vi elsker hverandre, men ikke er forelsket. Vi er familie, venner, kompanjonger.. det er verd mer enn at jeg kaster det bort for å oppleve lidenskap et annet sted..

Så ja, på den måten er det et valg jeg tar.. men jeg syns likevel det er trist.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Man kan ikke selv styre hva man opplever som lidenskap. Jeg opplever den stormende første forelskelsen eller «besettelsen» om du vil som lidenskap. Det er en tid som er over.

Og jeg kan ikke bestemme meg for å føle den typen lidenskap i et forhold som har vart i 20 år med oppturer og nedturer. Vi har gått over i en fase av forholdet hvor vi elsker hverandre, men ikke er forelsket. Vi er familie, venner, kompanjonger.. det er verd mer enn at jeg kaster det bort for å oppleve lidenskap et annet sted..

Så ja, på den måten er det et valg jeg tar.. men jeg syns likevel det er trist.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

Jeg hadde en sånn mann og et sånt forhold som du beskriver; ett som var blitt hverdagen. Men jeg tillot meg ikke å devaluere den lidenskapen; selv om jeg kanskje i bakspeilet kan se at jeg tok mange av hans gode ting for gitt.

Han døde altfor ung, i en ulykke. Og jeg er vakker og får fortsatt oppmerksomhet utenfra. Men dét er ikke lidenskap! Lidenskapens ekte vesen dykker dypere. 

Anonymkode: 5188e...dfc

[Anonym bruker]

Jeg var i et etterhvert sexløst ekteskap. Holdt min egen lidenskap i live ved å bruke vibrator og fantasere samtidig. Ensomt, men oppkvikkende 😅

 

Anonymkode: 8660e...db3

[Himmel og hav]

Det er en tid for alt i livet, det at en fase eller en opplevelse er over, og at vi litt vemodig kan savne den, betyr ikke at det vi har fått isteden er noe dårligere. Det ser bare dårligere ut om man bruker all sin tid på å gnikke og pusse på det som var. Når det er sagt, så kast ikke bort alle drømmer om lidenskap bare fordi du er over førti og dere har vært sammen halve livet. Det er mulig å vekke sånt til live igjen om man vil, men man må ønske å gjøre en innsats. Kanskje reise bort sammen, være romantiske, flørte, smugkysse i et portrom, legge vekk alt det praktiske, voksne, den mellomgrå  hverdagen for en helg, og bare være dere to. Snakke om hvordan det var den første tida, huske, minne på - så ligger den kanskje der enda, den følelsen som gjør at det suger i magen når han kikker på deg med dét blikket, det som gjør at du vil holde han igjen når han går for å kjøpe kaffe, og som gjorde at dere valgte hverandre den gangen. Det funker for oss  

Endret 6. august 2019 av Himmel og hav

[Anonym bruker]

Hodet opp og rak i ryggen!

Du høres ut som om du mentalt er 70 år. Du aner ikke hva fremtiden har til deg! Om du lar deg selv synke ned i tristhet og selvmedlidenhet går du glipp av livet. 

Om du er stolt av deg selv og er positiv til livet da får du en helt annen utstråling - og da kan komplimentene komme flygende i både 10 og 20 år til. Utstråling har alt å si! - men jeg tror det er lurt om du arbeider for å ikke bare se din egen verdi i antallet av menn som henger etter deg. Det er bare et uttrykk for sentimetermål osv. Din virkelige verdi ligger i hvilken person du er - og målt i den verdi blir du bare flottere og flottere for hvert år!

Anonymkode: b8bf4...b57

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hodet opp og rak i ryggen!

Du høres ut som om du mentalt er 70 år. Du aner ikke hva fremtiden har til deg! Om du lar deg selv synke ned i tristhet og selvmedlidenhet går du glipp av livet. 

Om du er stolt av deg selv og er positiv til livet da får du en helt annen utstråling - og da kan komplimentene komme flygende i både 10 og 20 år til. Utstråling har alt å si! - men jeg tror det er lurt om du arbeider for å ikke bare se din egen verdi i antallet av menn som henger etter deg. Det er bare et uttrykk for sentimetermål osv. Din virkelige verdi ligger i hvilken person du er - og målt i den verdi blir du bare flottere og flottere for hvert år!

Anonymkode: b8bf4...b57

❤️❤️❤️

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det, du forbinder lidenskap med at menn lar merke til deg og du stikker deg ut i massen kroppslig. I mine øyne er det feil. Du setter deg opp for depresjon. Lidenskap opplever du med mannen din. Etter 40år du må jobbe litt for den lidenskapen med mannen. Dra på utenlandsferi, på tur, på middag osv. Tenk hva dere kan oppleve sammen. Lidenskap er ikke når menn plystrer etter deg. Det er overflatisk tenåringsreaksjon. Man modnes med tiden og det gjør lidenskap også. 

Anonymkode: 77607...956

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slik jeg ser det, du forbinder lidenskap med at menn lar merke til deg og du stikker deg ut i massen kroppslig. I mine øyne er det feil. Du setter deg opp for depresjon. Lidenskap opplever du med mannen din. Etter 40år du må jobbe litt for den lidenskapen med mannen. Dra på utenlandsferi, på tur, på middag osv. Tenk hva dere kan oppleve sammen. Lidenskap er ikke når menn plystrer etter deg. Det er overflatisk tenåringsreaksjon. Man modnes med tiden og det gjør lidenskap også. 

Anonymkode: 77607...956

Jeg er så og si sikker på at vi ikke vil oppleve lidenskap i vårt forhold - uansett arbeid. Men vi har en kjærlighet i forholdet vårt som jeg ikke ville byttet bort. Savnet etter den lidenskapen som jeg opplever når ting er nytt og usikkert vil likevel være der.

Kanskje jeg definerer feil ting som lidenskap - men det er uansett de følelsene heg savner.. 

Og det handler ikke om å bli plystret på, eller andres overflatiske reaksjon på mitt utseende. Det handler om opplevelsen av å bli SETT og HØRT av noen som kun har øyne for deg. Og å føle det samme tilbake.

Det er ingen varig følelse, og jeg forventer heller ikke at det skal være det.. men nettopp derfor savner jeg det, fordi det ikke hører til i et voksenliv hvor man har et langvarig eksklusivt forhold.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

Har kjent på det samme, da jeg har levd alt for mange år uten sex, nærhet, kos, anerkjennelse. Jeg møtte en, og vi ble voldsomt forelsket. Men jeg klarte ikke gå og klarte ikke han andre heller. Han hadde små barn, og alt ville blitt veldig komplisert. 

Så jeg valgte et livet uten lidenskap. Men det at jeg nesten gikk, fikk opp øynene til mannen min. Han er fortsatt anti-amorøs. Men jeg ser de små, dagligdagse tingene han gjør for meg, for at jeg skal ha det bra. Jeg kjenner at han elsker meg og ikke vil miste meg. Jeg trodde forholdet vårt var helt dødt, men det er det ikke. Og jeg er evig takknemlig, hver dag, for at vi overlevde dette. Lidenskap er deilig! Men det er flyktig og kortvarig. I det lange løp er det mer vondt enn godt. 

Anonymkode: 1600f...7a2

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har kjent på det samme, da jeg har levd alt for mange år uten sex, nærhet, kos, anerkjennelse. Jeg møtte en, og vi ble voldsomt forelsket. Men jeg klarte ikke gå og klarte ikke han andre heller. Han hadde små barn, og alt ville blitt veldig komplisert. 

Så jeg valgte et livet uten lidenskap. Men det at jeg nesten gikk, fikk opp øynene til mannen min. Han er fortsatt anti-amorøs. Men jeg ser de små, dagligdagse tingene han gjør for meg, for at jeg skal ha det bra. Jeg kjenner at han elsker meg og ikke vil miste meg. Jeg trodde forholdet vårt var helt dødt, men det er det ikke. Og jeg er evig takknemlig, hver dag, for at vi overlevde dette. Lidenskap er deilig! Men det er flyktig og kortvarig. I det lange løp er det mer vondt enn godt. 

Anonymkode: 1600f...7a2

Det er akkurat flyktig og kortvarig det er.. og det er absolutt ikke sikkert at hverdagen med den andre ville bli like fin som hverdagen man har her og nå. Når de første heftige følelsene har gitt seg, det er først da man kanndu følgene av at man har valgt å gå. 

Min historie er litt som din. Og når denne andre sluttet å kontakte meg, så er det noe som mangler i livet mitt.. Men jeg er sikker på at jeg tok riktig valg 😊

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er så og si sikker på at vi ikke vil oppleve lidenskap i vårt forhold - uansett arbeid. Men vi har en kjærlighet i forholdet vårt som jeg ikke ville byttet bort. Savnet etter den lidenskapen som jeg opplever når ting er nytt og usikkert vil likevel være der.

Kanskje jeg definerer feil ting som lidenskap - men det er uansett de følelsene heg savner.. 

Og det handler ikke om å bli plystret på, eller andres overflatiske reaksjon på mitt utseende. Det handler om opplevelsen av å bli SETT og HØRT av noen som kun har øyne for deg. Og å føle det samme tilbake.

Det er ingen varig følelse, og jeg forventer heller ikke at det skal være det.. men nettopp derfor savner jeg det, fordi det ikke hører til i et voksenliv hvor man har et langvarig eksklusivt forhold.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

Men er du sånn selv, da? Tilbyr du mannen din den oppmerksomheten og oppsluktheten du savner selv?

Anonymkode: 5188e...dfc

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men er du sånn selv, da? Tilbyr du mannen din den oppmerksomheten og oppsluktheten du savner selv?

Anonymkode: 5188e...dfc

Jeg savner den ikke his mannen min. Vi har et bra forhold. De følelsene jeg savner er de følelsene man har i starten av et nytt forhold.. og den fasen kommer ikke tilbake.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg savner den ikke his mannen min. Vi har et bra forhold. De følelsene jeg savner er de følelsene man har i starten av et nytt forhold.. og den fasen kommer ikke tilbake.. 

HI

Anonymkode: c6401...ae7

Der er jeg uenig. Jeg har selv opplevd at det kan fluktuere. Og at man kan puste liv i det igjen. 

Men noe jeg tenker at du godt kan ha med deg, er dette:

Der forelskelsen aller mest handler om en selv, handler kjærligheten om den andre. Der kjærligheten er en vedvarende omsorg for noen, er forelskelsen en midlertidig sinnssykdom som forkludrer sansene våre. Euforisk som et rusmiddel og like flyktig som rusen. En fornemmelse som eksisterer helt uavhengig av hva målet for disse følelsene gjør eller sier. Det er ikke HAN eller forholdet som gir hjerteklapp og svettetokter, det er dypest sett du selv og din egen personlighet/tilbøyelighet som skaper denne rusen.

Anonymkode: 5188e...dfc

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er akkurat flyktig og kortvarig det er.. og det er absolutt ikke sikkert at hverdagen med den andre ville bli like fin som hverdagen man har her og nå. Når de første heftige følelsene har gitt seg, det er først da man kanndu følgene av at man har valgt å gå. 

Min historie er litt som din. Og når denne andre sluttet å kontakte meg, så er det noe som mangler i livet mitt.. Men jeg er sikker på at jeg tok riktig valg 😊

HI

Anonymkode: c6401...ae7

Vet akkurat hvordan du har det.. men ingen kontakt er best, selv om det er vondt. Hold ut, det blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: 1600f...7a2

[Anonym bruker]

Jeg husker tiden hvor det kriblet i hele kroppen når det tikket inn en SMS fra selveste HAN. Hvor jeg ble mo i knærne da han gikk forbi, sleit med å finne de riktige tingene å si fordi jeg var så forelsket. Og sist men størst av alt; den følelsen når han gjengjeldte de følelsene, første kysset og første forførelse. Følelsen av brennende forelskelse...

er det dette du tenker på Hi?

for DET savner jeg kjenner jeg.. vi og elsker hverandre, men DEN følelsen er borte..

det er litt vemodig, jeg innrømmer det. Vi har to barn og et godt og kjærlig liv. Men lidenskapen er borte, desverre. 

Anonymkode: dd5b4...89c