Dere som er/har vært sykemeldt lenge pga utmattelse og den slags, hva gjorde dere for å klare å "komme igang" igjen? Jeg er grodd fast i sofaen..

[Anonym bruker]

Jeg er på aap pga utmattelse, angst, smerter i kroppen, osv pga kompleks ptsd. Jeg går til behandling for traumer, men jeg sliter med det fysiske. Jeg ligger på meg, har ikke overskudd til å bevege meg og det blir enda verre pga vektøkningen og innaktiviteten. Jeg vet at jeg aldri kommer noen vei om jeg ikke klarer å komme meg opp av sofaen, men vet ikke hvor jeg skal finne motivasjonen. Angsten og depresjonen hjelper liksom heller ikke.. 

Men andre mennesker klarer jo det, jeg kan jo ikke være så mye mer håpløs enn andre?..

Anonymkode: 8c5b6...244

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er på aap pga utmattelse, angst, smerter i kroppen, osv pga kompleks ptsd. Jeg går til behandling for traumer, men jeg sliter med det fysiske. Jeg ligger på meg, har ikke overskudd til å bevege meg og det blir enda verre pga vektøkningen og innaktiviteten. Jeg vet at jeg aldri kommer noen vei om jeg ikke klarer å komme meg opp av sofaen, men vet ikke hvor jeg skal finne motivasjonen. Angsten og depresjonen hjelper liksom heller ikke.. 

Men andre mennesker klarer jo det, jeg kan jo ikke være så mye mer håpløs enn andre?..

Anonymkode: 8c5b6...244

Jeg begynte på efexor mot angsten, og gikk fra sengliggende til supersprek med masse overskudd og null angst. Må nok gå på det resten av livet, men det gjør meg ingenting. Heller et lykkelig liv enn et liv i senga full av angst og null ork. 

Anonymkode: 231f5...9c2

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg begynte på efexor mot angsten, og gikk fra sengliggende til supersprek med masse overskudd og null angst. Må nok gå på det resten av livet, men det gjør meg ingenting. Heller et lykkelig liv enn et liv i senga full av angst og null ork. 

Anonymkode: 231f5...9c2

Jeg måtte slutte med den, jeg hadde så utrolig med bivirkninger av den. Har landet på wellbutrin, den tar toppene av angsturoen, men ikke noe mer. Jeg har ingen problemer med å bruke medisiner, men finner ikke noen som virkelig hjelper.. 

Anonymkode: 8c5b6...244

[Anonym bruker]

Jeg kjøpte en turbok for turer i nærmiljøet og satte meg mål. Gikk 1-2 turer i uka. Økte etterhvert til 3 og 4. Gikk når barna var på skolen. Hjalp masse med frisk luft, stillhet, mestring og det å føle seg litt aktiv igjen😊

Anonymkode: 5496c...337

[Anonym bruker]

Jeg grodde fast som deg. I flere år. Men så fikk jeg en venn som hadde slitt med mye av det samme og var kommet videre. Det ble min redning. Hun forstod når jeg ikke klarte, hun forstod når jeg klarte. Litt etter litt kom jeg meg mer og mer ut og litt etter litt var jeg tilbake i samfunnet. Alle som har angst/ptsd bør ha en «fadder» som har vært det selv til å dra seg ut.

Anonymkode: cdd46...8e3

[Anonym bruker]

Selg sofaen. 

Anonymkode: 0f42d...ffd

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg måtte slutte med den, jeg hadde så utrolig med bivirkninger av den. Har landet på wellbutrin, den tar toppene av angsturoen, men ikke noe mer. Jeg har ingen problemer med å bruke medisiner, men finner ikke noen som virkelig hjelper.. 

Anonymkode: 8c5b6...244

Hva var bivirkningene og hvor lenge gikk du på efexor?

Anonymkode: 231f5...9c2

[Anonym bruker]

Begynte å trene. Veldig forsiktig til å begynne med og så mer. Tilbake i 100% jobb, 2 barn etc.

 

Anonymkode: ee8ff...3a6

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hva du sliter med pga. angsten, men mange kommuner har ulike tilbud som kanskje kan hjelpe deg. Der jeg bodde tidligere hadde de både "Aktiv på dagtid" som er tilbud for alle som er sykemeldt, på div. tiltak eller uføretrygdet, men også egne tilbud beregnet på de med ulike psykiske utfordringer. Jeg snakket med noen som gikk på sistnevnte, og de trivdes veldig, hadde kommet seg ut av sofaen, følte de kunne være seg selv og ikke trengte hverken å skjule noe eller bevise noe, og de ble langt bedre. Ei fortsatte å jobbe der som frivillig etter at hun var frisk igjen. Selv gikk jeg på Aktiv på dagtid så lenge jeg hadde helse til det, og det var også veldig positivt - ulike aktiviteter, alle som går der sliter med et eller annet, enten fysisk eller psykisk, og det er ikke noe prestasjonspress. Folk var flinke til å motivere hverandre og oppmuntre hverandre. Samtidig så fikk de som ønsket å ikke ha mye med andre å gjøre respektert for det.

Disse tiltakene, men også andre tilbud i kommuner, har ofte turer hvor man kan gå tur sammen ulike steder i kommunen, ikke for krevende, og alltid ledere med.

Jeg har vært uheldig i livet og hatt både ulykker og sykdom tidligere, og sykdom igjen nå. Jeg har bygd meg opp fra ingenting tidligere. Og det er tøft. Jeg tror ikke noen kan forstå hvor tøft det er før man har vært gjennom det selv. Men faktum er at det er bare en selv som kan gjøre jobben. Man kan få støtte på veien med behandlinger, men man må gjøre det meste selv. Og er man deprimert så er det vanskelig, for man ser liksom ingen vei ut av uføret man føler man sitter fast i. Men det er bare en vei ut av det, og det er å GJØRE.

Tidligere har jeg brukt lister for å snu meg selv. Har laget meg lister for neste dag over ting jeg må og ev. vil gjøre. Da har jeg laget meg et mål. Viktig da å legge listen lavt nok! Setter du deg store mål blir fallhøyden større. Mine lister i begynnelsen har gjerne vært slik:

- stå opp

- vaske meg (om jeg er for dårlig for å dusje)

- spise sunn frokost

- sette på en maskin med klær

- henge opp maskin med klær

- spise sunn lunsj

- bære ut søpla

- lage sunn middag

Noen dager har dette vært uoverkommelig... Har kanskje greid å sette på maskinen med klær, men ikke greid å henge den opp. Eller kanskje var jeg for dårlig til å lage middag fordi jeg hengte opp klærne.

Jeg har haket av for hvert punkt jeg har gjennomført, og hver gang jeg huker av roser jeg meg selv og tenker positivit, at nå mestret jeg dette.

Jeg har valgt å se på det å komme meg videre som et prosjekt, noe som består av flere deler og som tar tid. Og veldig viktig, jeg nekter meg selv å tenke negativt om meg selv hvis jeg ikke greier noe som står på listen og som jeg trodde var overkommelig. Begynner du å kritisere deg selv, da går du nedover energimessig. Aksepterer du det og setter det opp på listen til neste dag eller om tre dager eller om tre uker - da tenker du fremover. Så ignorer det du ikke greier, fokuser på det du faktisk gjør.

Noen ganger har mine lister bare bestått av "stå opp, spis så sunt du greier, les litt i en bok". Dårlige dager. Men når jeg har kuttet så ned på listen så har det vært gjennomførbart, og når jeg da har huket av alle tre punktene, så føles det merkelig godt, for jeg nådde målet den dagen. Og det fungerer så lenge du ikke sammenligner deg med andre eller med hvordan du var da du var frisk. Fokuset blir mestring og gjennomføring. For meg har det gått litt sport i det. Noen ganger har jeg skrevet lange lister for veldig dårlige dager, da med mange små punkter - pusse tennene, sette skitne tallerkner i maskinen etter måltid, få i meg nok drikke, sitte en liten stund i solen, skrive handleliste, hente posten osv. Ting som ikke krever voldsomt mye. Men når du har en lang liste med slike småting så får man lettere en følelse av at man tross alt gjør mer enn man tror. Det er jo et lite "selvbedrag", men hjernen skiller ikke, den blir positivt påvirket av å gjennomføre ting, hake av ting på en liste, rosende tanker om deg selv for å ha gjort det. Jeg føler også at det blir lettere å akseptere situasjonen som den er i øyeblikket når jeg ikke sitter og tenker negativt om situasjonen og meg selv, men hele tiden fokuserer på det som er mulig for meg å gjøre og det jeg faktisk gjør.

Noen ganger gjør jeg stikk motsatt - jeg skriver lister over ting underveis gjennom dagen, over ting jeg har gjort. Når kvelden kommer så har jeg da en liste over mange ting jeg har gjort, og det føles også godt, for det viser at jeg har gjort noe, uansett hvor lite det er.

Og så kan jeg ikke få sagt sterkt nok hvor viktig det er å spise riktig. Jeg kjøper sunn mat, lar være å kjøpe annet. Etterhvert som formen min har blitt dårligere så har det vært litt mer utfordrende å finne lettvinte løsninger, spesielt på budsjett, men da tar jeg det også som en utfordring, setter på listen at jeg skal finne noen løsninger som er litt enklere og mindre energikrevende. Sunn mat og riktig mat for din kropp er avgjørende både for utmattelsen og for psyken. Og greier du å stort sett spise sunt så vil det etterhvert også virke på overskuddet ditt, og også vekten.

Og frisk luft, komme seg ut en tur hver dag uansett hva. Bevege kroppen selv om man kanskje ikke greier å direkte trene.

Ellers er jeg også tilhenger av 1-øvelse-treninger Jeg er kanskje ikke i form til å trene eller gjøre flere øvelser eller gå ut på trening/aktiviteter, men jeg kan på en god dag greie å f.eks. ta ti sit-ups, eller fem knebøy, eller bruke lette vekter/vannflasker og ta fem-ti øvelser for triceps. Alle minidrypp av aktivitet er mye bedre enn ingenting. Og når man er veldig dårlig form så har man faktisk effekt av slike småøvelser.

Og tøye hver dag, eller flere ganger i uken. Når du tøyer så frigjør du en del spenninger som man får når man er syk, uansett om det er fysisk eller psykisk. Når kroppen holdes litt smidigere så påvirker det også hjernen positivt. Og som med alt annet - ha tålmodighet, resultatene kommer kanskje ikke på en stund, men du vil merke endring og du vil i hvert fall forebygge enda større problemer pga. at kroppen er lite brukt. Jeg tøyer på kvelden, siden det hjelper kroppen til å slappe av.

Forresten, på "Aktiv på dagtid" og lignende kan man ofte få noen prøvetimer, se om det er noe man greier. Og er det det så er det billig treningsavgift. Der jeg bodde før var det kr 300 pr halvår. Her jeg bor nå er det kr 500 for et år. Hvis du blir litt kjent med noen på slike treningstilbud så er det ofte lettere å komme seg ut, for man har halvveis avtaler om å møtes neste gang (halvveis fordi de fleste der sliter med noe som kan gjøre at formen er litt uforutsigbar). Det føles positivt forplitende, men uten press, og gjør det lettere å komme ut av sofaen også.

I tillegg til dette så prøver jeg stadig vekk å visualisere ting jeg har likt å gjøre. Kan sitte lukke øynene og "jogge", eller visualisere at jeg jogger når jeg går meg en tur i rolig tempo. Da ser jeg for meg min egen kroppsholdning, forsøker å kjenne på følelsen jeg hadde i kroppen da jeg jogget, bevegelsen av beina, fraspark, landing, overkroppens rakhet og bevegelse, pusten, lave skuldre - følelsen etterpå, den gode følelsen i kroppen etter en gjennomført joggetur og mestringsfølelsen. Eller jeg visualiserer en tur i svømmehallen, eller en svømmetur i sjøen - følelsen av vann mot kroppen, koordineringen av armer og bein, følelsen av å ligge og flyte i vannet, hvor deilig det er når man dukker under, ser fargene i vannet, lyder høres ulne ut, være i sin egen verden, kjenne kroppen skli gjennom vannet, og hvor deilig det er når du kommer opp og trekker pusten helt ned i magen igjen. Spiller ingen rolle hva du visualiserer/tenker deg, bare det er positiv mtp. fysisk bevegelse og gleden ved det.

Siden du går i behandling kan du også gjøre små avtaler med terapeuten din, neste uke/måned skal du gjøre en bestemt endring eller en bestemt aktivitet. Husk å sette listen så lavt at det blir mestring. Og greier du det ikke, ikke dvel ved det, bare fortsett å jobbe mot å greie det. Går det overhodet ikke, ikke dvel ved det heller, bare finn noe annet som er gjennomførbart og som du kan greie.

Det er krevende, men etterhvert blir du bedre på tankegangen, og da går det enklere. Og de dårligste dagene er trikset å bare akseptere dem for det de er, og tenke at i morgen er en ny dag, da kan det hende du greier det du ønsker eller noe av det du ønsker av det som er realistisk å greie.

Undersøk hva som finnes av tilbud i kommunen din, for nå er det ikke lenge før de starter høstsemesteret med aktiviteter, kanskje er det noe der som kan være noe for deg.

Start i dag

Anonymkode: c7d32...a8b