på NRK sin nettside: Besteforeldre som skuffer

[Anonym bruker]

Skjønner jeg er heldig med foreldrene mine, de stiller virkelig opp i tykt og tynt for både oss og barna! Moren min passet yngste en dag i uken da vi slapp opp for permisjon (marsbarn, så fikk ikke barnehageplass før i august året etter) og sammen med stefaren min skal hun passe ungene våre nå i fire dager i forbindelse med at vi drar på bryllupsreise  Foreldrene mine kommer gjerne innom på besøk to-tre ganger per måned når det passer for oss, ellers får de for store barnebarnabstinenser sier de 😘 Og ikke minst stiller de opp som barnevakt med jevne mellomrom så vi får litt kjærkommen kjærestetid

Faren og stemoren min bor på en annen kant av landet, så de ser vi bare et par ganger i året, men de er også veldig flinke med barnebarna syns jeg, og jeg vet at de passer ungene til broren min en uke i skoleferien hvert år, så de kommer sikkert tik å stille opp for våre barn også når de kommer i skolealder. 

Svigers bor om mulig enda lengre unna, så de ser bare ungene våre et par ganger i året, men det er tydelig at de setter pris på å få oss på besøk, så det er veldig koselig

Anonymkode: 666ce...cb7

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det ikke være en selvfølge at besteforeldre viser interesse for barnebarna sine? Er de ikke familie, kanskje? Jeg har vokst opp med helt andre verdier, der hvor familien tar vare på hverandre, bryr seg, og hjelper hverandre. Det er jo dine barns barn! Jeg vil gjerne ha et forhold til mine barnebarn, og hjelpe mitt eget barn med avlastning o.l. For meg er dette en selvfølge. Hva som opptar mitt barn, opptar naturlig nok meg også.

Anonymkode: 04b8c...7f6

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror mange har for store forventninger til besteforeldre i dag. 

Anonymkode: 801a0...689

Kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde ikke store forventinger til mine foreldre annet enn at de skulle se barnebarnet litt oftere enn pliktbesøket som er en gang i året i barnets familiebursdagsselskap.

Anonymkode: 9d9d7...237

[Anonym bruker]

Min mor er som artikkelforfatteren presenterer. Gidder ikke, orker ikke og møter opp i bursdagene av plikt og er fornærma over at ungene ikke vil kose med henne. Da har de oftest ikke sett henne på månedsvis. Hun bor 200 meter unna og jobber deltid. Ringer hun er det for å be oss om et eller annet. Men dette kan jo ikke almenngjøres. 

Pappa bor en mil unna og jobber 10 timer om dagen til vanlig. Men kommer det studiedag i barnehagen eller vi får sykdom i hus tar han ut avspasering for å passe ungene, og han legger ferien sin slik at han kan passe eldste når SFO er stengt i høst- og vinterferie. Han kjører rundt med bilstoler på rekke i baksetet til hverdags og blir ofte tatt for å være en eldre småbarnsfar. Han inviterer seg selv til middag nesten ukentlig fordi han savner barna og inviterer oss på middag nesten like ofte. Eldste han begynt på en idrett som foregår et stykke unna, og han har fast sjåføroppdrag mandager. Dette er jo heller ikke vanlig. Jeg vil tro de fleste ligger mellom mine to ytterpunktforeldre når det gjelder engasjement. 

Anonymkode: 77f5f...e33

[Anonym bruker]

Å syte om avlastning syns jeg er ANSVARSFRASKRIVELSE. Å ønske at barna kjenner sine besteforeldre, og har et godt forhold til dem, det er en sak for seg selv. Klart alle ønsker det for sine barn. 

Men å forvente at noen skal avlaste deg i din foreldregjerning; gi deg et lettere liv og passe barna dine gratis - da legger du lista feil sted. Betal en barnevakt og hold munn.

Anonymkode: 6ae39...929

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal det ikke være en selvfølge at besteforeldre viser interesse for barnebarna sine? Er de ikke familie, kanskje? Jeg har vokst opp med helt andre verdier, der hvor familien tar vare på hverandre, bryr seg, og hjelper hverandre. Det er jo dine barns barn! Jeg vil gjerne ha et forhold til mine barnebarn, og hjelpe mitt eget barn med avlastning o.l. For meg er dette en selvfølge. Hva som opptar mitt barn, opptar naturlig nok meg også.

Anonymkode: 04b8c...7f6

Å vise interesse er noe helt annet enn å avlaste.

Anonymkode: 6ae39...929

[Nyttårs barn]

https://www.nrk.no/ytring/foreldre-pa-egotripp-1.14641617

 

Dette er jeg enig i.

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å vise interesse er noe helt annet enn å avlaste.

Anonymkode: 6ae39...929

Deg om det. Jeg avlaster gjerne mitt barn når den tid kommer. (Og nei, jeg har knapt fått avlastning selv, men det er ikke mine foreldres skyld, de hadde gjort det om de kunne). Jeg vil mitt barn alt vel, og ingenting ville glede meg mer enn om hun av og til fikk tid for seg selv eller til å dyrke sitt parforhold, samtidig som jeg fikk være med barnebarna.

Anonymkode: 04b8c...7f6

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med deg. Så synes jeg det er så utrolig irriterende med folk som drar alle over en kam. At hennes foreldre ikke engasjerer seg betyr ikke at det gjelder alle. Og som en gikk ut med i etterkant så er det heller ikke tilfelle at besteforeldregenerasjonen er mindre til stede i dag, tvert i mot. 

Kan jo også spørre seg, de som synes foreldrene ikke engasjerer seg, drar de på besøk andre veien? Hjelper de til når deres foreldre er syke? Lar de besteforeldre være besteforeldre, eller drar de på med regler og formaninger? For jeg kjenner også foreldre i dag som har så mye om og men rundt hva de skal ha på seg, hva de kan spise, når de skal sove... vet ikke hvor komfortabel jeg selv ville vært med å passe hvis jeg skulle fått kjeft for å komme et kvarter for sent til legging eller å la de velge egen is i kiosken. 

Anonymkode: 3f623...7d8

Dette! Altfor mange formaninger og regler. Skulle ikke tro disse besteforeldrene hadde tatt i småbarn før..men, vent! Det er jo de som har oppdratt mor og far 😂 

Jeg vet jo at det er lettere tilgang på godis hos bestemor (min mamma), sånn var det hos min bestemor også. Jeg vet han legger seg litt seinere der og jeg vet han får spise brødskive med smør og sukker på. Men kunne aldri falt meg inn å kutte ned på besøkene likevel. Mamma har oppdratt brødrene mine og meg, og vi har blitt ganske ok. Så tror hun fikser barnet mitt også. Én gang har han kommet hjem fra overnatting. Da ble han febersyk og mamma skulle på jobb dagen etter. 

Anonymkode: ef779...005

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Deg om det. Jeg avlaster gjerne mitt barn når den tid kommer. (Og nei, jeg har knapt fått avlastning selv, men det er ikke mine foreldres skyld, de hadde gjort det om de kunne). Jeg vil mitt barn alt vel, og ingenting ville glede meg mer enn om hun av og til fikk tid for seg selv eller til å dyrke sitt parforhold, samtidig som jeg fikk være med barnebarna.

Anonymkode: 04b8c...7f6

Kan godt hende jeg avlaster mitt barn når den tid kommer, men at det skal FORVENTES, det er noe annet. 

Anonymkode: 6ae39...929

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan godt hende jeg avlaster mitt barn når den tid kommer, men at det skal FORVENTES, det er noe annet. 

Anonymkode: 6ae39...929

Tja, forvente og forvente, kan godt forstå hvis ungen min ble skuffet om jeg aldri stilte opp selv om jeg hadde mulighet. På samme måte blir jeg skuffet om ungen min aldri stiller opp for meg når jeg blir gammel og trenger litt hjelp. Familier skal hjelpe hverandre, det synes jeg at man kan forvente.

Anonymkode: 04b8c...7f6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tja, forvente og forvente, kan godt forstå hvis ungen min ble skuffet om jeg aldri stilte opp selv om jeg hadde mulighet. På samme måte blir jeg skuffet om ungen min aldri stiller opp for meg når jeg blir gammel og trenger litt hjelp. Familier skal hjelpe hverandre, det synes jeg at man kan forvente.

Anonymkode: 04b8c...7f6

«Hjelpe» kan man nok ikke forvente, nei. At familiemedlemmer vil treffes, omgås, ha et forhold av en eller annen art, det kan man forvente. Det er helt rimelig. Men å anta at noen du er i familie med skal bruke sin tid og sine krefter på en måte som gjør dem til giver og deg til mottaker, det er noe ganske annet. Og hvis vedkommende aldri ber deg om hjelp, aldri låner penger av deg, aldri ringer etter tjenester eller søker din assistanse i noe - er det da greit å anta at personen ønsker å stå i et giverforhold til deg?

Faktisk syns jeg det er rimelig å anta at de som har brukt ca 20 år på å være en ressurs, ikke vil bruke  resten av livet på samme måte. At de da regner med at omsorgsoppgavene tar slutt og at det er tid for å hygge seg sammen i stedet, som jevnbyrdige voksne der ingen er over eller under. 

Anonymkode: 6ae39...929

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Hjelpe» kan man nok ikke forvente, nei. At familiemedlemmer vil treffes, omgås, ha et forhold av en eller annen art, det kan man forvente. Det er helt rimelig. Men å anta at noen du er i familie med skal bruke sin tid og sine krefter på en måte som gjør dem til giver og deg til mottaker, det er noe ganske annet. Og hvis vedkommende aldri ber deg om hjelp, aldri låner penger av deg, aldri ringer etter tjenester eller søker din assistanse i noe - er det da greit å anta at personen ønsker å stå i et giverforhold til deg?

Faktisk syns jeg det er rimelig å anta at de som har brukt ca 20 år på å være en ressurs, ikke vil bruke  resten av livet på samme måte. At de da regner med at omsorgsoppgavene tar slutt og at det er tid for å hygge seg sammen i stedet, som jevnbyrdige voksne der ingen er over eller under. 

Anonymkode: 6ae39...929

For meg er den tenkemåte merkelig.

Men jeg kommer fra en familie hvor det har vært naturlig at hver generasjon har hjulpet den neste. Den hjelpen man får gir man videre når og der den trengs. Selvfølgelig. Har man barn er man et tannhjul i slekten, og selvom man ikke er juridisk ansvarlig for senere slektledd så er barnebarna en naturlig del av ens familie. Det er ikke noen man kun er sammen med om man ikke har noe bedre å ta seg til.

Jeg har fått hjelp av mine foreldre og besteforeldre og jeg forventer å gi den hjelpen videre til mine barn og barnebarn. Familieskapet slutter ikke fordi en person er blitt 18.

Anonymkode: 078c4...53a

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg er den tenkemåte merkelig.

Men jeg kommer fra en familie hvor det har vært naturlig at hver generasjon har hjulpet den neste. Den hjelpen man får gir man videre når og der den trengs. Selvfølgelig. Har man barn er man et tannhjul i slekten, og selvom man ikke er juridisk ansvarlig for senere slektledd så er barnebarna en naturlig del av ens familie. Det er ikke noen man kun er sammen med om man ikke har noe bedre å ta seg til.

Jeg har fått hjelp av mine foreldre og besteforeldre og jeg forventer å gi den hjelpen videre til mine barn og barnebarn. Familieskapet slutter ikke fordi en person er blitt 18.

Anonymkode: 078c4...53a

Ingen sier at familieskapet tar slutt.

Men å forvente å bli hjulpet er altså noe annet enn å ha et godt forhold.

Anonymkode: 6ae39...929

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen sier at familieskapet tar slutt.

Men å forvente å bli hjulpet er altså noe annet enn å ha et godt forhold.

Anonymkode: 6ae39...929

Hvorfor det?

Jeg forventer at mine foreldre er villige til å hjelpe meg. Jeg er også villig til å hjelpe dem. Vi har et godt forhold.

Anonymkode: 078c4...53a

[Anonym bruker]

Men.... forventes det ikke at vi skal stille opp og ta oss av våre foreldre når de blir gamle da? Det forventes vel da at man stikker innom, hjelper til å rydde litt, kjører i butikken, følger til lege etc... ?

da min bestemor ble syk så tok jeg det som en selvfølge å stille opp og være der. Selvom jeg har 3 barn og full jobb. Jeg tok fri fra jobb for å hjelpe henne... det skulle da bare mangle! 

What goes around....

Anonymkode: 16019...34c

[Anonym bruker]

Har noen av dere som har sånne rævva besteforeldre til barna deres konfrontert dem med det?

Anonymkode: fb10e...d96

[Anonym bruker]

Jeg har vært heldig med svigers og mine egne. Svigers henter , bringer på barnehage og sfo. Tar med ungene på kino, teater og campingturer. De tok med ungene 1 uke på hytta i fjor sommer fordi vi måtte jobbe. Svigermor har fulgt opp alle på turn, dropper innom kun fordi hun savner barnebarna etter en uke 😅

Mine foreldre bor litt lenger unna og har mer krevende jobber, men de stiller opp. Har vært mye barnevakt og tatt med oss på betalte turer. De er ikke like flinke til å finne på ting med unga. Blir ofte å være hos dem å spise godis å se på TV , men endog 😊 på sommeren er de en del ute med unga.

Jeg lar besteforeldrene ha barna på egne premisser. Dersom de spør om å kanskje ha 1 av 3 på overnatting går d greit, fordi jeg vet at det skjer de 2 andre og.

Jeg er veldig heldig. Men det er besteforeldrene og 😊

Anonymkode: 18c66...21b

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor det?

Jeg forventer at mine foreldre er villige til å hjelpe meg. Jeg er også villig til å hjelpe dem. Vi har et godt forhold.

Anonymkode: 078c4...53a

Og jeg forventer det ikke av mine, og de forventer det ikke av meg- og vi har et godt forhold vi også.

Mens andre jeg kjenner forventer en masse hjelp av sine foreldre, og foreldrene forventer hjelp tilbake - uten at der ligger et godt forhold innunder.

Et godt forhold er én ting. Forventninger om hjelp (og det å få disse innfridd) er en annen ting. Det to tingene er ikke gjensidig avhengig av hverandre.

Hvis man kan velge; eller hvis man MÅ velge - hva tror du er mest gunstig å ha? Et godt forhold? Eller gjensidige forventninger som skal innfris? For det er ingen garanti i at man får et bedre forhold av at man forventer ting av hverandre. Tvert om - det kan bli atskillig verre. 

Anonymkode: 6ae39...929

[Anonym bruker]

Jeg er heldig med både foreldre og svigerforeldre. 

Svigermor pleier å spørre om jeg vil legge meg igjen etter å stått opp med supermorgenfuglen vår kl 05. Det tilbudet setter jeg så stor pris på.

Så at svigers er engasjert i barnebarna gjør også forholdet mellom meg og dem bra.

At det er syltetøy og Nugatti til de fleste brødmåltider får være så..

Anonymkode: 3f4e3...d4a

[sug lut]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å syte om avlastning syns jeg er ANSVARSFRASKRIVELSE. Å ønske at barna kjenner sine besteforeldre, og har et godt forhold til dem, det er en sak for seg selv. Klart alle ønsker det for sine barn. 

Men å forvente at noen skal avlaste deg i din foreldregjerning; gi deg et lettere liv og passe barna dine gratis - da legger du lista feil sted. Betal en barnevakt og hold munn.

Anonymkode: 6ae39...929

Nemlig. Dette er to forskjellige ting. Har du skaffet deg barn er besteforeldre fantastisk, men de er altså ikke del av den store tidskabalen annet enn om de selv ønsker det. Avlasting meg midt i ræva, du har skaffet barn på fulltid, det er ikke angrerett og avlasting inkludert, og det kan du ikke sutre om.

[Anonym bruker]

On 7/29/2019 at 8:48 AM, Anonym bruker said:

Jeg er ENIG... Verken svigers eller mine egne foreldre har en eneste gang foreslått å finne på noe med barnebarna. Verken å ta dem med på kino, skogstur, brettspill, overnatting eller noe annet. 

Pappa fortalte nylig at han har dårlig samvittighet for det. Jeg tenker at han tror det hjelper å SI det!? Ikke si det, gjør noe med det da? 

Jeg kjenner meg igjen i alt hun skriver om at de kjører egotrip. For det gjør de. Sydentur 2x i året, 3 uker ferie der alt er bedre enn å være med barnebarna, jeg er kronisk syk og veldig syk.

Seriøst, jeg gjør alt jeg kan for at ungene skal trives. Tvinger og presser meg selv, fake it till you make it 😛

De vet det. 

Barna er mitt ansvar og jeg tar det ansvaret 100%. De mangler ikke noe. Annet enn besteforeldre som engasjerer seg, som stiller opp, som er der og finner på morsomme ting iblant.

Vi bor et steinkast unna så det er ikke langt for dem. Ingenting trenger å koste noe heller, er utrolig hvor koselig en kan h det i egen hage bare ved å undersøke insekter eller utforske ting...

Og dere som ikke har fraværende besteforeldre i bildet: DERE ER HELDIGE, OG DE ER GULL VERDT. Men det vet dere.

Jeg skulle så inderlig!!! hatt avlastning iblant. Og er helt ærlig litt trist over at barna mine ikke har det der, ikke har det forholdet til besteforeldrene sine. 

 

Anonymkode: 21dae...b73

Kjenner meg ikke igjen i hele tatt. Synes mange av dagens foreldre er late, er IKKE besteforeldrene sin jobb og oppdra barna våre, de oppdra oss, og selvsagt må de unna seg selv noe når de er pensjonister, men de som velger ny kjæreste og den familien har jeg heller mindre forstårelse for

Anonymkode: b9f08...75d

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg ikke igjen i hele tatt.

Anonymkode: b9f08...75d

Næmmen jøssenamn! Trodde du alle har helt like erfaringer rundt dette? Eller kan det være slik at noen besteforeldre engasjerer seg i barnebarna, andre engasjerer seg ikke i det hele tatt, mens andre ligger sånn midt mellom?

Er så fascinerende med DIB. Ethvert tema av prinsipiell art mottas som en invitasjon til å presentere sin egen livshistorie og erfaringer.

Anonymkode: 15ddb...0a8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Næmmen jøssenamn! Trodde du alle har helt like erfaringer rundt dette? Eller kan det være slik at noen besteforeldre engasjerer seg i barnebarna, andre engasjerer seg ikke i det hele tatt, mens andre ligger sånn midt mellom?

Er så fascinerende med DIB. Ethvert tema av prinsipiell art mottas som en invitasjon til å presentere sin egen livshistorie og erfaringer.

Anonymkode: 15ddb...0a8

Artikkelforfatteren er vel også ganske flink til å generalisere? Er det bare de som er enig i artikkelen som får skrive om egne erfaringer for jeg kan ikke se at du har problemer med de livshistoriene?

Anonymkode: 7574c...658