på NRK sin nettside: Besteforeldre som skuffer

[Anonym bruker]

Jeg er ENIG... Verken svigers eller mine egne foreldre har en eneste gang foreslått å finne på noe med barnebarna. Verken å ta dem med på kino, skogstur, brettspill, overnatting eller noe annet. 

Pappa fortalte nylig at han har dårlig samvittighet for det. Jeg tenker at han tror det hjelper å SI det!? Ikke si det, gjør noe med det da? 

Jeg kjenner meg igjen i alt hun skriver om at de kjører egotrip. For det gjør de. Sydentur 2x i året, 3 uker ferie der alt er bedre enn å være med barnebarna, jeg er kronisk syk og veldig syk.

Seriøst, jeg gjør alt jeg kan for at ungene skal trives. Tvinger og presser meg selv, fake it till you make it 😛

De vet det. 

Barna er mitt ansvar og jeg tar det ansvaret 100%. De mangler ikke noe. Annet enn besteforeldre som engasjerer seg, som stiller opp, som er der og finner på morsomme ting iblant.

Vi bor et steinkast unna så det er ikke langt for dem. Ingenting trenger å koste noe heller, er utrolig hvor koselig en kan h det i egen hage bare ved å undersøke insekter eller utforske ting...

Og dere som ikke har fraværende besteforeldre i bildet: DERE ER HELDIGE, OG DE ER GULL VERDT. Men det vet dere.

Jeg skulle så inderlig!!! hatt avlastning iblant. Og er helt ærlig litt trist over at barna mine ikke har det der, ikke har det forholdet til besteforeldrene sine. 

 

Anonymkode: 21dae...b73

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Vi har besteforeldre som stiller opp. I hverdagen med henting og kjøring til aktiviteter når logistikken ikke går opp og også noen ganger i året for pustepauser for oss foreldre.

De fleste i min omgangskrets får også hjelp av besteforeldre i varierende grad. Jeg ser at de med tre tette små barn er de som helst vil ha avlastning, men hvor besteforeldre kvier seg noe. Det må jeg si jeg har forståelse for. Vi fikk barn spredd litt i tid, rett og slett fordi vi ikke orket tre småbarn samtidig. Jeg har passet en venninnes barn (3 barn med 3,5 år mellom 1 og 3). Det var ikke noe hyggelig. Bare masse stress. En om gangen er mye hyggeligere. Dette er vel også noe man skal tenke over før man får flere barn på kort tid.

Anonymkode: 7574c...658

[Anonym bruker]

Eg har samme oppfatning som HI. Mor mi bruker all tid på å besøke ny kjæreste. Kommer av og til på besøk, men er her da som gjest, og surner når ungene ikkje vil klemme ho når ho reiser.

Svigers som bur i nærheten liker å være sammen med oss, og inviterer på middag osv. Men har aldri lånt ungene våre for å finne på noke med bare dei. 

Men eg personlig liker å være sammen med barna mine, så har ikkje sett problemet. Men no når eg begynner å tenke på det, så ser eg at ungene mine mister muligheten for det spesielle båndet dei kanskje ville fått om dei gjorde ting aleine sammen. 

Anonymkode: 950b8...171

[Anonym bruker]

Vi har heller ingen besteforeldre som stiller opp. Ikke engang da jeg var sykemeldt fordi jeg var utbrent. Det tar mamma nøyaktig 6 minutter å GÅ til oss. Hun har aldri, en eneste gang på de 10 årene vi har bodd så nære hverandre hatt ungene "bare fordi". Kun hvis vi skal noe og spør.

Jeg hadde et helt supert forhold til mine besteforeldre! De var bedre enn foreldrene mine. Jeg var masse hos dem og vi fant på alt mulig gøy sammen! Jeg skulle så ønske mine unger fikk oppleve det samme. Ikke fordi JEG trenger barnevakt (selv om det hadde vært digg) men fordi det båndet er noe eget...

 

Mamma er for øvrig ei drittkjerring. Jeg står i fare for å måtte være alene med alle ungene i en lang lang periode og da var hun litt hånlig mot meg så jeg spurte om hun kunne hjelpe til litt. Da fikk jeg beskjed om at folk hadde da hatt 3 unger alene før uten problem.... Noen dager etter spør hun meg 3 kvelder på rad om jeg kan kjøre henne steder fordi hun er uten bil....... Oh the irony!

Anonymkode: 16019...34c

[Anonym bruker]

Jeg har den samme opplevelsen, men for meg handler det ikke så mye om avlastningen, men mer sorgen over at barna mister noe utrolig verdifullt. Flott med besteforeldre som tar med barn på kino, teater, sydenturer og kaptein Sabeltann, men enda viktigere er besteforeldre som deler av sin tid. Noen av mine beste minner er å sy dukketøy og bake rundstykker med bestemor, fotfølge bestefar i snekkerbua eller ta med den gamle krakken ut i bestemors hage for å plukke rips, gjerne mens de fortalte morsomme og spennende historier fra da de var små. 

Slike timer tror jeg er ekstra verdifulle for barn med flere søsken. Besteforeldrene trenger ikke å ha hele barneflokken på avlastning en langhelg, men åpner de hjemmet sitt for én og én føler dette barnet seg sett og verdsatt. Neste gang er det søskens tur. 

Anonymkode: f62c9...a45

[Anonym bruker]

Huff... Merker jeg må slutte å bli sjalu fordi 1-åringen sier mamma til svigermor! 🙈

Anonymkode: 9e3ca...b6f

[Anonym bruker]

Mine foreldre har alltid stilt opp og har barnebarna både for å hjelpe, men også bare for kosen sin del. 

Svigerforeldrene mine har kun hatt dem når vi har spurt (veldig sjelden, kun når det har vært helt nødvendig) og levert dem tilbake så snart som mulig. 

Nå er de to eldste reist bort for å studere, om man kan jo gjette hvem de besøker når de er hjemme i helger og ferier. 

Folk må gjerne velge bort en relasjon til barnebarna, men ikke kom og klag på at de aldri ser dem når de vokser til. 

Anonymkode: dd5c9...4dd

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen, men det er ikke avlastning jeg savner. Vi er to voksne (selv om mannen ukependler), vi har naboer og venner, vi har bygget oss et nettverk. Vi trenger ikke hjelp. 

Men barna trenger besteforeldrene sine. De trenger tilhørighet og tid. Jeg har selv et nært forhold til min bestefar, som er pleietrengende. Jeg avlaster sånn sett min mor når jeg handler med ham, henter ham hit, eller lager middag hjemme hos ham. Det er ikke en byttehandlen, men min mor burde jo se hva en slik relasjon er verd. 

Anonymkode: 1a5e6...bd7

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Pappaen min er opptatt med sitt, reiser med kjæresten snart kona, fisketurer ol. 

Jeg sitter igjen med mange minner fra min oppvekst med besteforeldre som var nære. Det skulle jeg så gjerne ønsket for min datter. 

Mammaen min døde for 5 år siden. Hun var litt engasjert, men ikke sånn som hentet i bhg, med på avslutninger og slikt. 

Det synes veldig i vår familie, siden foreldrene til samboeren min er engasjert for sine barn. Min datter står alltid igjen. Med gaver, penger og opplevelser...

Anonymkode: f69b1...304

[Anonym bruker]

De to store på 14 og 16 år spurte mine foreldre onde kunne få bli med noen dager på hytta i sommer. Mine foreldre er på hytta hele tiden. Vi jobber jo mer enn ungene har ferie og det er vanskelig her å få seg sommerjobb.

 

mine foreldre har ikke klart å finne tid til dette, selv om ungene sier de kan komme med bussen. Foreldrene mine har vært mye hjemme og. Ungene er skikkelig skuffet og det blir ikke bedre når min mor sender bilde av at de «kun» slapper av, fisker, vasker båten og gjør slike ting ungene ville blitt med på.

 

og ja de er pensjonister. De har visst glemt hvor ofte vi ble sendt til vår besteforeldre og hvor godt forhold vi hadde til dem.

Anonymkode: 3a83d...68d

[Anonym bruker]

Jeg hadde 100% fraværende besteforeldre da jeg var barn. Mine barn har fantastiske besteforeldre som følger opp på alle måter. Kjipt med dårlige besteforeldre, men det er ikke nødvendigvis slik at alle var så fantastiske før heller. 

Anonymkode: 910e1...484

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i hovedinnlegget. 

Jeg selv hadde besteforeldre som var totalt uengasjerte. De er fortsatt det den dag i dag og jeg føler det unaturlig å være med de. Desverre følger mine foreldre i sine foreldres fotspor. Dette synes ue GB er veldig rart at de gjør når de klaget veldig på dette selv da jeg og søskene mine var små. Slike besteforeldre skulle de aldri bli. Det ble bare med ordene.

Svigers bor på andre siden av landet og er naturligvis begrenset hva de kan stille opp med ang. barnevakt, men det er de som likevel har gjort det mest. At ikke moren min som ikke har lang reisevei føler at det er flaut.

Jeg fikk ikke barn for å prakke de på besteforeldre. Men synes det er trist at mine foreldre er fremmende for mitt barn fordi de gidder ikke. Ris til egen bak når barnet mitt mest sannsynlig ikke vil besøke de når barndommen er over fordi de har jo ikke noe forhold seg i mellom. 

Anonymkode: 9d9d7...237

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg igjen i hovedinnlegget. 

Jeg selv hadde besteforeldre som var totalt uengasjerte. De er fortsatt det den dag i dag og jeg føler det unaturlig å være med de. Desverre følger mine foreldre i sine foreldres fotspor. Dette synes ue GB er veldig rart at de gjør når de klaget veldig på dette selv da jeg og søskene mine var små. Slike besteforeldre skulle de aldri bli. Det ble bare med ordene.

Svigers bor på andre siden av landet og er naturligvis begrenset hva de kan stille opp med ang. barnevakt, men det er de som likevel har gjort det mest. At ikke moren min som ikke har lang reisevei føler at det er flaut.

Jeg fikk ikke barn for å prakke de på besteforeldre. Men synes det er trist at mine foreldre er fremmende for mitt barn fordi de gidder ikke. Ris til egen bak når barnet mitt mest sannsynlig ikke vil besøke de når barndommen er over fordi de har jo ikke noe forhold seg i mellom. 

Anonymkode: 9d9d7...237

Enig med deg (jeg som har mamma 6 minutters gange unna) Svigers bor 80 mil unna og er de som tar fri fra jobb for å komme og være barnevakt, om så bare for en helg om vi skal noe langt unna. Det er og der de er mye på sommeren. Dessverre har svigers fler sett barnebarn og våre barn (de første barnebarna) kommet litt i bakevja, men de er fortsattt inkludert da!

Anonymkode: 16019...34c

[Anonym bruker]

Mitt barn har kun ett sett med besteforeldre som bor veldig langt unna, men de elsker å ha besøk av henne, selv om jeg begrenser det da de begynner å bli gamle og skrøpelige. De har et annet barnebarn også som har trengt dem veldig, og de har stilt opp som reserveforeldre 100% i nesten ett år. Kjenner jeg blir stolt og takknemlig

Selv gleder jeg meg allerede kjempemasse til å bli bestemor! Håååper jeg blir det. Jeg kommer til å tilby masse hjelp, og vil invitere med barnebarn på ferier og turer. Gleder meg til småting også, som å ta de med ut og lære de om naturen, bake sammen, spille spill o.s.v. Tror virkelig at barnebarn er livets dessert. 

Hvordan tror dere at dere selv blir som besteforeldre?

Anonymkode: 04b8c...7f6

[Anonym bruker]

Jeg blir like imponert over mine foreldre som blir potte sure hvert år de kommer for å feire bursdag for barnebarna og barnebarna spør hvem de er. For så å sitte å furte hele bursdagsselskapet og være sjalu og irriterte på svigers som har godt forhold til barnebarna.

De kan virkelig ikke skjønne hvorfor barnebarna ikke oppsøker dem og overøser dem med kos og kjærlighet og ikke minst vet hvem de er når de gjør det med min manns foreldre... De ser ikke forskjellen på å være med barnebarna en gang i uken, mot en gang i året.....

Dette er pensjonister som har allverdens med tid...

Anonymkode: 86ba2...3cb

[Anonym bruker]

Enig med artikkel og HI. Har dessverre samme opplevelser. 

Anonymkode: 2611b...6d5

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med besteforeldre som stilte opp på alt de kunne, som passet oss når det trengtes og som vi i ungdomsårene kunne besøke for å spise middag når enn vi ville. Åpen dør, dag og natt. Nå har jeg fått barn selv, og mine foreldre er absolutt det stikk motsatte. Har aldri passet barnet mitt, til tross for at jeg har spurt et par ganger. Når de er på besøk er de mer opptatt av å sitte i sofaen med voksenprat (og snakke om seg selv) enn å leke med barnet. 

Og de har ETT barnebarn. Mine besteforeldre hadde 10 barnebarn. Heldigvis har jeg annen familie som barnet mitt får et godt forhold til, for jeg kan garantere at om de fortsetter slik kommer ikke barnebarna frivillig på besøk når de blir eldre. Oldeforeldrene er det dermed stor jubel for hver eneste gang vi reiser dit. 

Anonymkode: 0bfdf...9bf

[Anonym bruker]

Mine foreldre og svigerforeldre har faktisk bedre kontakt med mine barn enn jeg hadde med mine besteforeldre. Dette på tross av at mine besteforeldre ikke var i full jobb (som våre foreldre er). I tillegg er de langt mer ungdommelige og jeg merker det godt nå som eldste er tenåring. De prater med ungdommen, drar på kino sammen og har en veldig god tone.

 

Anonymkode: 3f623...7d8

[Anonym bruker]

Svigers er kjempesnille og gode med barnebarna. Barna våre er kjempeheldige. Vi foreldre er heldige som har svigerfamilien. 

Er litt lei meg for at mine foreldre ikke er så intetesserte. Mine foreldre er skilte, jobber og har nye familer. Da blir det 0 tid oss voksne barna og ihvertfall ikke tid til barnebarna Jeg skjønner de er opptatte, men det er jo svigers også. Synes det er litt leit. Jeg er alvorlig syk, men ingen spør hvordan det går, og jeg  spurte én gang om barnevakt til 6 åringen, fikk blankt nei. Da skulle de kanskje på hyttetur. De hadde vært på hyttetur 7 helger på rad...

Vet min mor er bitter og lei seg fordi henens foreldre aldri var opptatt av oss barnebarna.. Så rart hun ikke skjønner oss når hun opplevde det samme selv. 

Jeg vet at jeg skal stille opp for mine barn og barnebarn. Uansett. Jeg er selvfølgelig interessert i familien min. 

Anonymkode: 594e4...6a0

[Anonym bruker]

Har ett sett av hver. Mine foreldre bor langt unna, men kommer gjerne reisene for å være med oss og hjelpe med barnebarna i løpet av året. Vi er også velkomne på hytta hos dem så mye vi orker på sommeren. Ungene har et veldig godt forhold til dem på tross av avstanden. Svigers bor 10 min unna og har kun villet være med barna om det var fullstendig krise og vi ikke fant annen løsning. Nå er ungene tenåringer og NÅ vil de gjerne ha dem på besøk, for nå er de jo så enkle å ha - men nå gidder ungene jo ikke. Det mest provoserende er jo at når ungene endelig er der et par timer blir det lagt ut bunker av hjertebestrødde bilder på fb med tekster a la "Nydelig dag med farmors beste gull!" - og så svarer vennene deres "Ja, det beste i livet er å være besteforeldre." Det er til å brekke seg over. I tillegg snakker svigermor alltid om hvilket fantastisk forhold hun selv hadde til sin egen mormor. Men hun ser ikke ut til å skjønne at det ikke kommer av seg selv uten at besteforeldrene selv gjør en innsats for det.

Til orientering er det snakk om to helt vanlige barn uten noen form for syndromer eller andre ting som gjorde dem spesielt besverlige å være med da de var mindre. Men svigers var alltid opptatt med venner, reiser og naboens (!) barn. Tviler på at de kommer til å se mye til barna når de blir voksne. 

Anonymkode: 078c4...53a

[prekæs]

Artikkelforfatteren virker bortskjemt og uoppdragen, så det er vel helst her hennes foreldre har sviktet. Dessuten skinner det tydelig igjennom at hennes behov for egentid, kamufleres bak et ønske om kvalitetstid hos besteforeldrene. Det gjør ofte det, har jeg inntrykk av.

[Anonym bruker]

13 minutter siden, prekæs skrev:

Artikkelforfatteren virker bortskjemt og uoppdragen, så det er vel helst her hennes foreldre har sviktet. Dessuten skinner det tydelig igjennom at hennes behov for egentid, kamufleres bak et ønske om kvalitetstid hos besteforeldrene. Det gjør ofte det, har jeg inntrykk av.

Eg las det innlegget og fekk ikkje det inntrykket i det heile tatt. Kanskje fordi eg kjenner meg igjen i HI på den måten at eg synes det er rart at mormor er så lite interessert som ho er. Husker ho syntes det var veldig stas da dei var baby. Ho hadde gleda seg til å bli mormor. Så i begynnelsen såg vi dei kanskje 6-8 ganger pr år. Seinare blei det 2 ganger i året, og no kan det gå halvannet år imellom. Men men, vi har det fint uten ho altså.

Anonymkode: 950b8...171

[Anonym bruker]

17 minutter siden, prekæs skrev:

Artikkelforfatteren virker bortskjemt og uoppdragen, så det er vel helst her hennes foreldre har sviktet. Dessuten skinner det tydelig igjennom at hennes behov for egentid, kamufleres bak et ønske om kvalitetstid hos besteforeldrene. Det gjør ofte det, har jeg inntrykk av.

Jeg fikk ikke det inntrykket. Jeg syns det er en naturlig følelse når ens egne foreldre viser så lite interesse i det kjæreste vi har. Jeg skjønner liksom ikke at de ikke ser hvor skjønne og sjarmerende barna våre er 🙈

Å ønske litt avlasting er heller ikke så vanskelig å forstå, selv om man selvsagt må klare å ta seg av ungene sine selv. 

Anonymkode: dd5c9...4dd

[Anonym bruker]

Jeg tror mange har for store forventninger til besteforeldre i dag. 

Anonymkode: 801a0...689

[Anonym bruker]

39 minutter siden, prekæs skrev:

Artikkelforfatteren virker bortskjemt og uoppdragen, så det er vel helst her hennes foreldre har sviktet. Dessuten skinner det tydelig igjennom at hennes behov for egentid, kamufleres bak et ønske om kvalitetstid hos besteforeldrene. Det gjør ofte det, har jeg inntrykk av.

Jeg er enig med deg. Så synes jeg det er så utrolig irriterende med folk som drar alle over en kam. At hennes foreldre ikke engasjerer seg betyr ikke at det gjelder alle. Og som en gikk ut med i etterkant så er det heller ikke tilfelle at besteforeldregenerasjonen er mindre til stede i dag, tvert i mot. 

Kan jo også spørre seg, de som synes foreldrene ikke engasjerer seg, drar de på besøk andre veien? Hjelper de til når deres foreldre er syke? Lar de besteforeldre være besteforeldre, eller drar de på med regler og formaninger? For jeg kjenner også foreldre i dag som har så mye om og men rundt hva de skal ha på seg, hva de kan spise, når de skal sove... vet ikke hvor komfortabel jeg selv ville vært med å passe hvis jeg skulle fått kjeft for å komme et kvarter for sent til legging eller å la de velge egen is i kiosken. 

Anonymkode: 3f623...7d8