Noen som har flyttet inn på odelsgård her?

[Anonym bruker]

Eller egentlig flyttet på gård i det hele tatt, også. Hvis odel, er odelen din eller mannens? Vi vurderer å ta over gården etter mannens foreldre. De vil bli boende på gården og bidra. Vi har et godt forhold, men jeg kjenner at jeg er litt engstelig for det. Og jeg har aldri bodd på gård lenger enn en feriemåned, så for meg blir det overgang. Men jeg har lyst. Nå er vi også gravide med nr en og det er stor stas, men det gjør jo også hele overgangen litt annerledes. Noen må jo passe barnet. Noen som har erfaring?

Anonymkode: 59492...4af

[Anonym bruker]

Barnet kan gå i barnehage selv om dere bor på gård. Skal dere bli bønder på heltid eller er drt en hobbygård? 

Anonymkode: 041ec...146

[Anonym bruker]

Det er mannen som har odel, og om du ikke får skrevet riktige papirer og dere går fra hverandre sitter han igjen med alt sammen.

At svigerforeldrene bor på gården kan være positivt,så lenge de klarer å ikke blande seg opp i hvordan dere vil drive gården. Jeg har ingen god erfaring med dette,da vi opplever at det er veldig vanskelig for mine svigerforeldre å godta at vi gjør ting på en annen måte enn de. Vi bor også oppå hverandre, har ingen privatliv, de har kontroll på hvem og når vi har besøk, når vi legger oss eller står opp osv. Slik kommer det til å bli i veldig mange år fremover også.... 

Anonymkode: 26617...712

[Anonym bruker]

Hva mener du med , noen må passe barnet? Skal dere ikke ha barnehageplass?

Jeg bor ikke på gård selv, men kjenner flere som gjør det siden det er litt "bondeland" her

Det vanlige er at odelspersonen har særeie på gården, og de fleste løser det ved at ektefellen har særeie på noe annet. F.eks har en venninne særeie på en flott hytte i Trysil, verdien på den er høy. I tillegg har hun en sparekonto som hun har særeie på, den spares det litt penger på hver måned. Så om de skulle gå fra hverandre en dag så beholder hun hytta og sparekontoen.

Mange besteforeldre bor igjen på gården, men da i en kårbolig. Jeg ville ikke hatt besteforeldre i samme bolig som meg, det er tett nok å ha de på samme tun.

Hvor bra det går kommer an på både besteforeldrene og den unge generasjonen, begge må være litt ydmyke overfor hverandre om det skal fungere.

Anonymkode: 368c9...c5e

[Superdolly]

Vi bor på gård. Det er mannen min som var odelsgutt. 

Mine svigerforeldre hadde svigerfars foreldre boende i kårstua, og hos oss er den bygget sammen med våningshuset og hadde gjennomgang via et felles gjesterom. Dette førte til at min svigermor bestemte at de ikke skulle bli boende her når vi tok over, så de kjøpte seg hus og flyttet vekk fra gården. Ikke langt, de bor godt under en kilometer unna, men langt nok til at man må ta på jakke og sko for å besøke hverandre. 

Mine svigerforeldre har vært veldig flinke til å akseptere at vi gjør ting litt annerledes enn dem. De er med mye og bidrar i den daglige drifta, og det er godt for min mann for både jeg og han har jobb utenom også. I tillegg så har de jo masse erfaring som vi kan dra veksler på og lære av. Dette høres jo ut som en solskinnshistorie, men det har faktisk gått veldig problemfritt. For vår del tror jeg det er på grunn av at min svigermor selv ble utsatt for en svigermor som var veldig "på", som snoket i skap og skuffer og var alle steder alltid. Så hun bestemte selv at hun ikke ville bli slik.

Når det gjelder overtakelse så anbefaler jeg dere å bruke en advokat som har god greie på odel. Det er ikke alle som har det, så forsøk å finne en som har spesialisert seg på dette. Sørg også for, som en over nevner, å sikre deg i tilfelle brudd.

Du har selvsagt permisjon når barnet blir født, og etterhvert skal det vel gå i barnehage? Jeg regner også med at minst en av dere skal jobbe utenom gården?

[Anonym bruker]

Bor på mannens odelsgård, han driver gården og jeg har jobb utenom. Hadde ikke hatt økonomi til å jobbe på gården begge to. Det kommer jo litt an på hvilken produksjon dere har da, vi har melkekyr. 

Mannens foreldre bor her også, det er en stor utfordring for meg som ikke er vant med det. For mannen min går det bra, fordi han kjenner ikke til noe annet. 

Barn er i barnehage, ser ikke på barnepass som noe ulikt enn om vi hadde bodd i en leilighet. Selv om mannens foreldre bor her er de ikke særlig tilgjengelig som barnevakt men som sagt har vi barnehageplass.

Anonymkode: cf9cd...d82

[Anonym bruker]

Siden husene der svigers bor ligger et lite stykke fra oss, ca 400 m, går det fint. 

Naboene derimot... Og siden de også bor på gård er det dessverre ingen mulighet for at de noensinne kommer til å flytte 😟 Bare konflikter og faenskap år etter år. 

Anonymkode: 28b5f...368

[Anonym bruker]

Her går det strålende. Svigerforeldrene var/er fantastiske folk. De adopterte meg som fullverdig «datter» nå er svigermor død, men svigerfar holder koken. Han baker brød til familien hver dag. Lager middage alle ukedager, så når jeg kommer hjem står middagen på bordet og brød ligger på kjøkkenbenken. Ungene har vært med pappa eller bestefar. Helgene har vi middagene. Det fordrer jo at man tåler å leve tett på hverandre, og er litt avslappet. Svigerfar bor på tunet. 

Jeg er så glad i svigerfar, han er en snill og godhjerta fyr med verdens største bestefarhjerte. Ungene har alltid noen å komme hjem til, mannen er fulltids bonde og svigerfar er alltid i nærheten. For oss er det BARE fordeler. 

Anonymkode: 489a6...4e5

[Anonym bruker]

Samme erfaring som superdolly. Min svigermor har selv vært svigerdatter til en veldig krevende dame, så hun er forsiktig. Vi er enige om felles kjørelinjer, man må banke på for eksempel... Ikke like enkelt med svigerfar, han kan komme tuslende rett inn uten en lyd eller plutselig sitte på kjøkkenet .. Det er litt slitsomt og skulle vært avklart tidlig..

Anonymkode: 23bef...9b7

[Anonym bruker]

Bare pass på å ha eget hus (ikke generasjonsbolig), egen inntekt og egen pensjonskonto. 

Anonymkode: 99e6e...f9d