GĂ„ til innhold

Finnes objektiv moral?


Anbefalte innlegg

Skrevet

I og med at det ble krangel om det i en annen trÄd her sÄ lager jeg en egen trÄd med dette spÞrsmÄlet.

Det ble hevdet at teister er ulogiske fordi det finnes de som gjĂžr det som er umoralsk (ont) her i verden.

Problemet er bare at moral, rett og galt, avhenger av at noe er objektivt rett eller galt. Hvis moral er subjektivt, "det fÞles galt Ä stjele, derfor skal en ikke stjele", sÄ kan noen andre fÞler noe annet, "det fÞles riktig Ä stjele den sykkelen der, sÄ den stjeler jeg".

SpÞrsmÄlet er ikke, "er det galt Ä...", spÞrsmÄlet er, "hvorfor er det galt Ä...". Men likevel kommer det til Ä komme forsÞk pÄ hersketeknikker med, "vet du ikke at det er galt Ä...". Det kan jeg garantere for. Det er irrelevant hva jeg vet. SpÞrsmÄlet her er ikke, "er det galt Ä...", spÞrsmÄlet er, "hvorfor er det galt Ä...".

Teisten har den luksus Ă„ kunne si at det er galt fordi guden/-e deres sier det er galt. Ateisten har ingen slik luksus. Det er her det blir kruks.

Er moral, det som er rett og galt, avgjort av hva flertallet vil? I sÄ fall gÄr vi tilbake til det gamle, "demokrati er to ulver og et lam som stemmer over hva som skal vÊre til middag". Det vil si, hvis en mann og en kvinne er de to eneste gjenlevende pÄ hele planeten etter en verdensomspennende katastrofe, alle andre mennesker er dÞdd ut (krig, sykdom, hva som), og han vil ha sex med henne men hun vil ikke ha sex med han, er det da umoralsk av han Ä voldta henne? Teisten har altsÄ noe som er uavhengig av peson (hvem som gjÞr det), tid (om det skjer for 1.000 Är siden, om det skjer idag, eller om det skjer om 1.000 Är) og rom (om det skjer her i Norge, i USA, pÄ mÄnen, pÄ Mars), som gjÞr at det er umoralsk (galt) Ä voldta. Ateisten har ingenting slikt.

Igjen, spÞrsmÄlet er ikke, "er det galt", men, "hvorfor er det galt".

Anonymkode: ebe8f...d9b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Godt spÞrsmÄl! Jeg synes vi kan snakke om en slags objektivt ateistisk menneskelig moral. Jeg understreker ordet menneskelig, da dyr er underlagt andre typer av biologiske forutsetninger. Det forekommer bÄde barnedrap og gruppevoldtekt i dyreriket, ogsÄ innenfor samme art, likevel vil jeg pÄstÄ at dette er umoralske handlinger om mennesker gjÞr det mot hverandre. Som utgangspunkt for den ateistiske moralen vil jeg framholde vÄr fantasi og innlevelsesevne. Vi mennesker er spesielle pÄ den mÄten at vi kan i ganske stor grad bruke fantasien til Ä forutse resultatet av vÄre handlinger. Vi kan ogsÄ bruke et avansert og nyansert sprÄk for Ä forklare hva vi mener med vÄre handlinger. Vi kan altsÄ forestille oss, med fantasien, en visjon for menneskeheten, og tilpasse handlingene vÄre etter denne visjonen. ReligiÞs eller ei kan vi stille oss spÞrsmÄlene; Hva vil vi vÊre? Hva tror vi at vi er? Hvis svaret er at vi vil vÊre en krigersk, hierarkisk slekt som dreper og lurer hverandre, sÄ finnes ikke det noen moral. Hvis vi derimot blir enige om at vi kan bedre enn dette, og at hvert enkelt individ tar sitt personlige ansvar for Ä bidra til fred, vennskap og   medmenneskelighet og bruker vÄre evner til Ä jobbe for en slik framtid, sÄ blir konsekvensene deretter ogsÄ en forpliktelse som kan kalles moral.

Anonymkode: 00901...d5b

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt spÞrsmÄl! Jeg synes vi kan snakke om en slags objektivt ateistisk menneskelig moral. Jeg understreker ordet menneskelig, da dyr er underlagt andre typer av biologiske forutsetninger. Det forekommer bÄde barnedrap og gruppevoldtekt i dyreriket, ogsÄ innenfor samme art, likevel vil jeg pÄstÄ at dette er umoralske handlinger om mennesker gjÞr det mot hverandre. Som utgangspunkt for den ateistiske moralen vil jeg framholde vÄr fantasi og innlevelsesevne. Vi mennesker er spesielle pÄ den mÄten at vi kan i ganske stor grad bruke fantasien til Ä forutse resultatet av vÄre handlinger. Vi kan ogsÄ bruke et avansert og nyansert sprÄk for Ä forklare hva vi mener med vÄre handlinger. Vi kan altsÄ forestille oss, med fantasien, en visjon for menneskeheten, og tilpasse handlingene vÄre etter denne visjonen. ReligiÞs eller ei kan vi stille oss spÞrsmÄlene; Hva vil vi vÊre? Hva tror vi at vi er? Hvis svaret er at vi vil vÊre en krigersk, hierarkisk slekt som dreper og lurer hverandre, sÄ finnes ikke det noen moral. Hvis vi derimot blir enige om at vi kan bedre enn dette, og at hvert enkelt individ tar sitt personlige ansvar for Ä bidra til fred, vennskap og   medmenneskelighet og bruker vÄre evner til Ä jobbe for en slik framtid, sÄ blir konsekvensene deretter ogsÄ en forpliktelse som kan kalles moral.

Anonymkode: 00901...d5b

Problemet er at dette er jo subjektivt. Hva jeg er og hva jeg vil vÊre er subjektivt. Det kan selvfÞlgelig finnes moral, selv om vi ikke har noe objektivt Ä gÄ ut fra. Problemet da er bare det at det blir subjektiv moral, "det er galt Ä vÊre utro fordi jeg vil ikke vÊre ei som har sex utenfor ekteskapet", f.eks. (det er et eksempel, ja, jeg kunne brukt, "forhold", men ta nÄ en som bruker "ekteskap" som eksempel). En annen kan fÞle noe annet.

Grunnen til at jeg tar opp teisme er ikke for Ä diskutere religion, men det Ä ha noe utenfor tid, rom og sted som gjÞr at moral er objektivt, uavhengig av person, uavhengig av nÄr, uavhengig av hvor. Det er den luksusen teistene har, med sin(e) gud(er). Uten noen gud(er) sÄ er det vanskelig Ä finne noe objektivt Ä henge moral pÄ.

"GjÞr mot andre som du vil andre skal gjÞre mot deg" (jeg vet du ikke skrev det direkte, men det ligger litt i teksten din, og er et vanlig svar pÄ dette med Ä finne noe objektivt), forutsetter ogsÄ det subjektive. Som det med Ä vÊre utro. Eller, i og med at det diskuteres nÄ, "jeg vil at andre skal ende mitt liv hvis jeg har brukket et bein eller en arm, sÄ jeg slipper Ä lide, derfor kommer jeg til Ä ta andre som er alvorlig skadd sine liv". Det blir subjektivt og ikke objektivt. Det som oppleves som riktig for edderkoppen er kaos for fluen.

Og du? Takk for at du skjÞnner spÞrsmÄlet mitt!

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
9 minutes ago, Anonym bruker said:

Problemet er at dette er jo subjektivt. Hva jeg er og hva jeg vil vÊre er subjektivt. Det kan selvfÞlgelig finnes moral, selv om vi ikke har noe objektivt Ä gÄ ut fra. Problemet da er bare det at det blir subjektiv moral, "det er galt Ä vÊre utro fordi jeg vil ikke vÊre ei som har sex utenfor ekteskapet", f.eks. (det er et eksempel, ja, jeg kunne brukt, "forhold", men ta nÄ en som bruker "ekteskap" som eksempel). En annen kan fÞle noe annet.

Grunnen til at jeg tar opp teisme er ikke for Ä diskutere religion, men det Ä ha noe utenfor tid, rom og sted som gjÞr at moral er objektivt, uavhengig av person, uavhengig av nÄr, uavhengig av hvor. Det er den luksusen teistene har, med sin(e) gud(er). Uten noen gud(er) sÄ er det vanskelig Ä finne noe objektivt Ä henge moral pÄ.

"GjÞr mot andre som du vil andre skal gjÞre mot deg" (jeg vet du ikke skrev det direkte, men det ligger litt i teksten din, og er et vanlig svar pÄ dette med Ä finne noe objektivt), forutsetter ogsÄ det subjektive. Som det med Ä vÊre utro. Eller, i og med at det diskuteres nÄ, "jeg vil at andre skal ende mitt liv hvis jeg har brukket et bein eller en arm, sÄ jeg slipper Ä lide, derfor kommer jeg til Ä ta andre som er alvorlig skadd sine liv". Det blir subjektivt og ikke objektivt. Det som oppleves som riktig for edderkoppen er kaos for fluen.

Og du? Takk for at du skjÞnner spÞrsmÄlet mitt!

Anonymkode: ebe8f...d9b

Men ogsÄ religiÞs moral krever fortolkning. Teister mÄ fortolke hva de oppfatter at Gud(ene) har sagt og ment og utgÄ fra dette. Selv tolker jeg den kristne seksualmoralen etter min egen oppfatning, da jeg og min mann ikke kan gifte oss offisielt pga. at en av oss har gjeld. Vi tror likevel at ekteskapet er det riktige, og har bestemt oss for at vi er gift i hjertet og tror fast og helhjertet at Gud forstÄr og godkjenner dette. Poenget er at religiÞs moral ikke er absolutt objektiv, den bare oppfattes som det fordi sÄ mange er enige om de samme tingene. Vi kan si at vi som kaller oss kristne fantaserer den samme fantasien som andre kristne. Eller tror, da.

 

Anonymkode: 00901...d5b

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men ogsÄ religiÞs moral krever fortolkning. Teister mÄ fortolke hva de oppfatter at Gud(ene) har sagt og ment og utgÄ fra dette. Selv tolker jeg den kristne seksualmoralen etter min egen oppfatning, da jeg og min mann ikke kan gifte oss offisielt pga. at en av oss har gjeld. Vi tror likevel at ekteskapet er det riktige, og har bestemt oss for at vi er gift i hjertet og tror fast og helhjertet at Gud forstÄr og godkjenner dette. Poenget er at religiÞs moral ikke er absolutt objektiv, den bare oppfattes som det fordi sÄ mange er enige om de samme tingene. Vi kan si at vi som kaller oss kristne fantaserer den samme fantasien som andre kristne. Eller tror, da.

 

Anonymkode: 00901...d5b

SkjÞnner hva du mener. Men det betyr ikke at fordi du tolker guden annerledes enn gudens intensjoner er sÄ er det dermed subjektivt hva som er moralsk og umoralsk.

Jeg vet det er fristende Ä gyve lÞs pÄ de teistiske. Men det gjÞr altsÄ ikke moral noe mer objektiv. Hvis det ikke finnes noen objektiv moral, finnes det da egentlig noen moral? Hvis alle kan gjÞre som de fÞler for, og det de fÞler for er uansett moralsk, finnes det da noe som er moralsk? Hvis ja, ikke at hva er sÄ interessant, men hvorfor er det moralsk?

Hvis det fantes en lov som sa at alle kunne gjĂžre som de ville og fĂžlte for, ville det da ha vĂŠrt noen lov, eller ville det ha vĂŠrt noe som skapte en lovlĂžs tilstand?

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet

Helt ĂŠrlig, spiller det noen rolle? Å basere sine handlinger pĂ„ bibelen, koranen eller en sĂ„kalt «objektiv moral» fungerer jo kun sĂ„ langt som det samfunnet du lever i godtar handlingene dine. Hvis noen pĂ„stĂ„r at det er moralsk helt ok Ă„ ligge med en ny mann hver dag (noe som f eks jeg mener er ok, jeg har ingen moralske begrunnelser for Ă„ la vĂŠre) sĂ„ funker jo det fint her i Norge, men dĂ„rlig i Iran. Og dersom noen pĂ„stĂ„r at det riktige er Ă„ skjĂŠre forhuden av guttebabyer, sĂ„ vil samfunnet tillate det i f eks Israel, men det vil skape reaksjoner i Norge. VĂ„r moral opererer ikke i et vakuum. Mennesket er et sosialt vesen, og vĂ„re moralregler forholder seg alltid til et samfunn.

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Helt ĂŠrlig, spiller det noen rolle? Å basere sine handlinger pĂ„ bibelen, koranen eller en sĂ„kalt «objektiv moral» fungerer jo kun sĂ„ langt som det samfunnet du lever i godtar handlingene dine. Hvis noen pĂ„stĂ„r at det er moralsk helt ok Ă„ ligge med en ny mann hver dag (noe som f eks jeg mener er ok, jeg har ingen moralske begrunnelser for Ă„ la vĂŠre) sĂ„ funker jo det fint her i Norge, men dĂ„rlig i Iran. Og dersom noen pĂ„stĂ„r at det riktige er Ă„ skjĂŠre forhuden av guttebabyer, sĂ„ vil samfunnet tillate det i f eks Israel, men det vil skape reaksjoner i Norge. VĂ„r moral opererer ikke i et vakuum. Mennesket er et sosialt vesen, og vĂ„re moralregler forholder seg alltid til et samfunn.

Anonymkode: 2d282...b42

Det spiller en rolle. For hvis det ikke finnes noen objektiv moral, finnes det da i det hele tatt noe som er riktig eller galt, ut over det du fÞler for? Hvis alt en fÞler er riktig virkelig er riktig, sÄ er det jo ikke galt Ä lyve, bedra, stjele, eller hva som, sÄ lenge det fÞles riktig.

Ingen har sagt at moral opererer i et vakuum. SpÞrsmÄlet er om det finnes noe som gjÞr at noe er moralsk eller umoralsk, uavhengig av tid, sted eller person, noen objektiv moral. Eller er moral bare noe subjektivt, noe som bare fÞles riktig?

Teistene har den luksusen Ä henge objektiv moral pÄ noe som er utenfor tid, sted og person; en/flere gud/guder.

Finnes det noe utover gud/-er Ä bruke som objektiv moral? Hvis ikke sÄ er det jo bare "fÞlelser". "Det fÞles riktig/galt". Hvis det bare er fÞlelser sÄ er det jo ingenting objektivt, men bare det subjektive. 

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det spiller en rolle. For hvis det ikke finnes noen objektiv moral, finnes det da i det hele tatt noe som er riktig eller galt, ut over det du fĂžler for? Hvis alt en fĂžler er riktig virkelig er riktig, sĂ„ er det jo ikke galt Ă„ lyve, bedra, stjele, eller hva som, sĂ„ lenge det fĂžles riktig.ï»żï»ż

Du leste ikke svaret mitt. Jeg snakket ikke om hva som «fÞles» riktig, men hva som blir riktig pÄ et gitt sted, blant noen bestemte mennesker. Det vil endre seg med tider, kulturer og religioner, og hva du fÞler eller ikke fÞler er sÄnn sett ikke spÞrsmÄlet, men hva samfunnet rundt deg godtar.

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du leste ikke svaret mitt. Jeg snakket ikke om hva som «fÞles» riktig, men hva som blir riktig pÄ et gitt sted, blant noen bestemte mennesker. Det vil endre seg med tider, kulturer og religioner, og hva du fÞler eller ikke fÞler er sÄnn sett ikke spÞrsmÄlet, men hva samfunnet rundt deg godtar.

Anonymkode: 2d282...b42

Et samfunn er avhengig av tid, sted og person. Et samfunn kan godta at en kongelig gjĂžr noe som ville blitt oppfattet som umoralsk hvis noen helt annen gjorde akkurat samme sak. Med andre ord, subjektivt, ikke objektivt.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et samfunn er avhengig av tid, sted og person. Et samfunn kan godta at en kongelig gjĂžr noe som ville blitt oppfattet som umoralsk hvis noen helt annen gjorde akkurat samme sak. Med andre ord, subjektivt, ikke objektivt.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Ja, nettopp. Og det du «fÞler» er jo enda mer subjektivt. Dersom moralen er samfunnsbestemt, bygger den i alle fall pÄ en slags konsensus. 

SÄ om du kommer blafrende med din «objektive» moral pÄ feil sted, vil du uansett ikke fÄ gjenklang his folk som pÄ grunn av sin kultur eller vane «fÞler» noe helt aner enn deg.

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, nettopp. Og det du «fÞler» er jo enda mer subjektivt. Dersom moralen er samfunnsbestemt, bygger den i alle fall pÄ en slags konsensus. 

SÄ om du kommer blafrende med din «objektive» moral pÄ feil sted, vil du uansett ikke fÄ gjenklang his folk som pÄ grunn av sin kultur eller vane «fÞler» noe helt aner enn deg.

Anonymkode: 2d282...b42

Det er da problemer melder seg. Da er det ingenting som er galt, eller riktig. Hvis noen Þnsker Ä stjele fra en annen person, hvorfor skulle det da vÊre galt? Fordi offeret hÞrer til et samfunn der det er galt? Men om tyven hÞrer til et samfunn der det er riktig sÄ er det jo riktig.

Ikke tillegg meg Ä vÊre teist, er du snill. Poenget her er Ä vise at det ikke finnes noen objektiv moral. Det er alt. Har du, eller noen andre, noe eksempler pÄ objektiv moral, utenom teisme, sÄ spytt ut.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er da problemer melder seg. Da er det ingenting som er galt, eller riktig. Hvis noen Þnsker Ä stjele fra en annen person, hvorfor skulle det da vÊre galt? Fordi offeret hÞrer til et samfunn der det er galt? Men om tyven hÞrer til et samfunn der det er riktig sÄ er det jo riktig.

Ikke tillegg meg Ä vÊre teist, er du snill. Poenget her er Ä vise at det ikke finnes noen objektiv moral. Det er alt. Har du, eller noen andre, noe eksempler pÄ objektiv moral, utenom teisme, sÄ spytt ut.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Tyven mÄ jo ogsÄ forholde seg til det samfunnet der tyveriet foregÄr. 

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tyven mÄ jo ogsÄ forholde seg til det samfunnet der tyveriet foregÄr. 

Anonymkode: 2d282...b42

SpÞrsmÄlet er ikke om samfunnet mener det tyven gjÞr er umoralsk, spÞrsmÄlet er om tyven mener det er umoralsk. Samfunnet kan mene hva det vil. SÄ lenge tyven har et annet forhold til moralsk og umoralsk sÄ er moral noe hÞyst subjektivt.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet

Jeg vil pÄstÄ at moral er subjektivt. Et sammfuns lover og normer er bygget pÄ folkets samlede subjektive moral, eventuelt pÄ den samlede moralen til den  delen av folket som skrev lovene. 

Jeg tenker at hvis man skal se pÄ det helt elementÊre, sÄ er rett og galt basert pÄ empati, "gjÞr mot andre som du vil at andre skal gjÞre mot deg". Likevel mÄ man, etter min mening, gÄ litt lenger enn Ä si at noe fÞles riktig, for Ä kunne si at det er moralsk riktig. Moral handler om rett og galt, men rett og galt vil ikke nÞdvendigvis vÊre likt i alle situasjoner, man mÄ derfor kunne argumentere for at noe er rett, for Ä kunne kalle det moralsk riktig. La oss se pÄ stjeling. I historien om Robin Hood, som stjal fra rike for Ä gi til fattige, har vi en tyv som fulgte sin egen moral. Han stjal ikke fordi han hadde lyst, men fordi han opplevde det som riktig. En tyv som stjeler for egen vinning vil ha langt stÞrre problemer med Ä forsvare handlingen moralsk. Likevel er moral subjektiv, og vedkommende kan f. eks. mene at eiendomsrett er moralsk feil, og at det Ä stjele dermed ikke er umoralsk (mÄ da ogsÄ ha en begrunnelse for hvorfor eiendomsrett er moralsk feil). 

Fordi moral kan vÊre sÄ individuelt, sÄ trenger samfunnet felles rammer som folk forholder seg til. Uten ett felles rammeverk blir det kaos. Derfor er det skapt lover og regler. Disse er basert pÄ moralen til de som skapte dem. Det betyr at lovene pÄ ingen mÄte er en fasit pÄ moral, de er bare et forsÞk pÄ Ä regulere samfunnet. Derfor er det viktig for samfunnet at folk ikke bare refererer til loven nÄr de snakker om noe som rett eller galt. Hvis man hadde brukt loven som rettesnor hadde vi ikke hatt noen utvikling. F. eks. hadde homofil fortsatt vÊrt forbudt. Homofili ble lovlig fordi et stort nok antall mennesker oppfattet forbudet som moralsk galt, og det ble derfor gjort en lovendring. 

NÄr det gjelder teistene sÄ har ikke de den samme luksusen ved Ä kunne redigere sin regelbok. Dermed fÄr vi ulike tolkninger og forstÄelser av det som stÄr i de religiÞse tekstene. For tekstene er heller ikke objektive. For det fÞrste mÄ de tolkes, og for det andre er de ofte selvmotsigende. Hvis man skal basere samfunnet pÄ religiÞse regler vil ting alltid vÊre uklart, nettopp fordi det er mye som er tolkniningsspÞrsmÄl. NÄ mÄ lover ogsÄ tolkes, men de er i utgangspunktet skrevet for Ä vÊre klare, vi har et system for Ä tolke dem (med advokater, domstoler, tidligere domsavgjÞrelser), og hvis det viser seg at loven gir et utslag som flertallet ikke Þnsker, sÄ kan loven endres. Etter min mening gjÞr dette lover og regler mye mer egnet til Ä forvalte moral enn hva religion og religiÞse skrifter er. Ikke fordi det ene er mer objektivt enn det andre, ingen av dem er objektive, men fordi lover og regler kan tilpasses og forbedres etterhvert som vi utvikler oss. Samtidig opplever jeg det som litt feigt Ä referere til at noe er moralsk riktig fordi det stÄr i den religiÞse teksten. Det blir en slags ansvarsfraskrivelse, der man ikke selv trenger Ä ta stilling til egne holdninger og handlinger.

Skrevet
20 minutter siden, jooooooda skrev:

NÄr det gjelder teistene sÄ har ikke de den samme luksusen ved Ä kunne redigere sin regelbok.

Jeg likte veldig godt ditt svar. Men dette var veldig annerledes enn det jeg har forklart. CTRL+F, "regelbok", 1 funn. Jeg har aldri skrevet om noen "regelbok". Jeg har skrevet om det Ä ha noe utenfor tid, sted, uavhengig av person, som gjÞr at moral er det samme, igÄr, idag, i morgen, for 1.000 Är siden, om 1.000 Är. Som gjÞr at moral er det samme om du er en fattig uteligger eller Mette Marit. Det har ingenting Ä gjÞre med noen bok. Det har alt Ä gjÞre med Ä ha noe utenfor tid, rom, person.

Det er det som gjĂžr at teister har den luksusen.

Men sĂ„nn ellers, veldig enig, veldig enig! â˜ș

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt ĂŠrlig, spiller det noen rolle? Å basere sine handlinger pĂ„ bibelen, koranen eller en sĂ„kalt «objektiv moral» fungerer jo kun sĂ„ langt som det samfunnet du lever i godtar handlingene dine. Hvis noen pĂ„stĂ„r at det er moralsk helt ok Ă„ ligge med en ny mann hver dag (noe som f eks jeg mener er ok, jeg har ingen moralske begrunnelser for Ă„ la vĂŠre) sĂ„ funker jo det fint her i Norge, men dĂ„rlig i Iran. Og dersom noen pĂ„stĂ„r at det riktige er Ă„ skjĂŠre forhuden av guttebabyer, sĂ„ vil samfunnet tillate det i f eks Israel, men det vil skape reaksjoner i Norge. VĂ„r moral opererer ikke i et vakuum. Mennesket er et sosialt vesen, og vĂ„re moralregler forholder seg alltid til et samfunn.

Anonymkode: 2d282...b42

Skaper ikke reaksjoner i Norge. Det er tillatt i Norge. Just FYI

Anonymkode: ffad9...5d1

Skrevet

Dette er en skikkelig interessant diskusjon 😍

Anonymkode: ffad9...5d1

Skrevet

NÄr jeg snakker om regelbok i denne sammenhengen, sÄ snakker jeg om lovverk som en type regelbok, og religiÞse skrifter som en annen type regelbok. Det er jo helt tydelig at de religiÞse skriftene kan tolkes forskjellig, og dermed ikke er objektive. "Þye for Þye, tann for tann" "Du skal vende det andre kinnet til" er jo gode eksempler pÄ at bibelen er selvmotsigende (ja, jeg vet det er gamle og nye testamentet, men det er fortsatt bibelen begge deler, og det er sitater som er kjente for mange).  

Jeg gÄr ikke med pÄ premisset ditt om at en gud er noe utenfor tid, rom og person og som er uforanderlig gjennom Ärtusener. Jeg tror nok at det er det de religiÞse tror at guden deres er, men det er jo avhengig av at den guden faktisk finnes. Jeg tror ikke pÄ noen gud. Det jeg ser, er mennesker som tolker den guden de tror pÄ. De religiÞse skriftene skal hjelpe menneskene Ä tolke gudens vilje, dermed ser jeg pÄ dem som en slags religiÞs regelbok. 

Du sier at teistene har den luksus Ä si at noe er galt fordi gudene deres sier det er galt. Jeg mener utsagnet ditt er unÞyaktig. Man kan si at teistene har den luksus Ä si at noe er galt, fordi de tolker de religiÞse skriftene dithen at gudene deres mener det er galt. SÄ lenge ikke alle medlemmene av den samme religionen tolker de religiÞse skriftene pÄ eksakt samme mÄte, er det egentlig ingen som faktisk vet hva guden de tror pÄ mener. Det er tolkningsspÞrsmÄl, og sÄ lenge det er et tolkningsspÞrsmÄl kan man heller ikke snakke om guden som noe utenfor tid, rom og person. 

Skrevet
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg likte veldig godt ditt svar. Men dette var veldig annerledes enn det jeg har forklart. CTRL+F, "regelbok", 1 funn. Jeg har aldri skrevet om noen "regelbok". Jeg har skrevet om det Ä ha noe utenfor tid, sted, uavhengig av person, som gjÞr at moral er det samme, igÄr, idag, i morgen, for 1.000 Är siden, om 1.000 Är. Som gjÞr at moral er det samme om du er en fattig uteligger eller Mette Marit. Det har ingenting Ä gjÞre med noen bok. Det har alt Ä gjÞre med Ä ha noe utenfor tid, rom, person.

Det er det som gjĂžr at teister har den luksusen.

Men sĂ„nn ellers, veldig enig, veldig enig! â˜ș

Anonymkode: ebe8f...d9b

Svaret mitt over skulle sitert denne. Vet ikke hvorfor det endte som et eget innlegg. 

Skrevet
41 minutter siden, jooooooda skrev:

NÄr jeg snakker om regelbok i denne sammenhengen, sÄ snakker jeg om lovverk som en type regelbok, og religiÞse skrifter som en annen type regelbok. Det er jo helt tydelig at de religiÞse skriftene kan tolkes forskjellig, og dermed ikke er objektive. "Þye for Þye, tann for tann" "Du skal vende det andre kinnet til" er jo gode eksempler pÄ at bibelen er selvmotsigende (ja, jeg vet det er gamle og nye testamentet, men det er fortsatt bibelen begge deler, og det er sitater som er kjente for mange).  

Jeg gÄr ikke med pÄ premisset ditt om at en gud er noe utenfor tid, rom og person og som er uforanderlig gjennom Ärtusener. Jeg tror nok at det er det de religiÞse tror at guden deres er, men det er jo avhengig av at den guden faktisk finnes. Jeg tror ikke pÄ noen gud. Det jeg ser, er mennesker som tolker den guden de tror pÄ. De religiÞse skriftene skal hjelpe menneskene Ä tolke gudens vilje, dermed ser jeg pÄ dem som en slags religiÞs regelbok. 

Du sier at teistene har den luksus Ä si at noe er galt fordi gudene deres sier det er galt. Jeg mener utsagnet ditt er unÞyaktig. Man kan si at teistene har den luksus Ä si at noe er galt, fordi de tolker de religiÞse skriftene dithen at gudene deres mener det er galt. SÄ lenge ikke alle medlemmene av den samme religionen tolker de religiÞse skriftene pÄ eksakt samme mÄte, er det egentlig ingen som faktisk vet hva guden de tror pÄ mener. Det er tolkningsspÞrsmÄl, og sÄ lenge det er et tolkningsspÞrsmÄl kan man heller ikke snakke om guden som noe utenfor tid, rom og person. 

Nei, igjen, langt bort fra det jeg har skrevet.

Uten noe utenfor tid, sted, uavhengig av person, ingen objektiv moral. SpÞrsmÄlet er ikke om guder finnes, spÞrsmÄlet er om objektiv moral finnes. Teistene har en forklaringsmodell som er uavhengig av tid, rom, person.

gud m1 (norrÞntgoð, guð)
i filosofi: Þverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt vÊrende som er fÞrste Ärsak til og det endelige mÄl for alt som er
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gud&bokmaal=+

Det vil si, noe som er utenfor tid, rom, og uavhengig av person. Du drar inn tro og religion. Ingen andre her har pratet om religion. Religion er irrelevant for om teistene har en forklaringsmodell uavhengig av tid, rom og person, eller ei.

Skal du kunne forklare moral som noe objektivt sÄ trenger du noe som er uavhengig av tid, rom og sted.

Teisten er avhengig av tid, rom og sted. Du peker pÄ teisten og sier at teisten i seg ikke er objektiv i sin moral. Det er helt riktig. Ingen har sagt annet. Men teisten kan peke pÄ sine guder og si at moralen de tar til orde for er uavhengig av tid, rom og person. Det har teisten rett i, uavhengig av hvordan teisten tolker gudene.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, igjen, langt bort fra det jeg har skrevet.

Uten noe utenfor tid, sted, uavhengig av person, ingen objektiv moral. SpÞrsmÄlet er ikke om guder finnes, spÞrsmÄlet er om objektiv moral finnes. Teistene har en forklaringsmodell som er uavhengig av tid, rom, person.

gud m1 (norrÞntgoð, guð)
i filosofi: Þverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt vÊrende som er fÞrste Ärsak til og det endelige mÄl for alt som er
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gud&bokmaal=+

Det vil si, noe som er utenfor tid, rom, og uavhengig av person. Du drar inn tro og religion. Ingen andre her har pratet om religion. Religion er irrelevant for om teistene har en forklaringsmodell uavhengig av tid, rom og person, eller ei.

Skal du kunne forklare moral som noe objektivt sÄ trenger du noe som er uavhengig av tid, rom og sted.

Teisten er avhengig av tid, rom og sted. Du peker pÄ teisten og sier at teisten i seg ikke er objektiv i sin moral. Det er helt riktig. Ingen har sagt annet. Men teisten kan peke pÄ sine guder og si at moralen de tar til orde for er uavhengig av tid, rom og person. Det har teisten rett i, uavhengig av hvordan teisten tolker gudene.

Anonymkode: ebe8f...d9b

NÄ tror jeg jeg forstÄr hva du mener. Det blir litt det samme som nÄr jeg sier at jeg tror teisten selv tror at guden deres er noe utenfor tid, rom og sted. De kan dermed pÄberope seg Ä relatere moral til noe utenfor tid rom og sted. Likevel vil jeg argumentere for at selv om de pÄberoper seg det, sÄ pÄberoper de seg det pÄ falske premisser. Vi ser en utvikling av tolkningen av gudene, som gÄr i takt med samfunnsutviklingen. NÄr tolkningen av guden fÞlger samfunnsutviklingen, kan man ikke pÄstÄ at guden eksisterer utenfor tid. Eller, hvis vi skal ta den religiÞse troen pÄ alvor sÄ eksisterer guden utenfor tid, men man kan ikke si at han fungerer utenfor tid. Hvis guden hadde fungert utenfor tid, hadde vi ikke sett at tolkningene av guden endret seg. 

Jeg er dermed ikke fortsatt ikke med pÄ premisset om at en gud er noe utenfor tid, rom og sted som man kan bygge moralen sin pÄ. Jeg er med Ä at den religiÞse kan tro at guden er dette, men hvis man faktisk gÄr inn Ä analyserer, vil man se at guden ikke fungerer utenfor tid. SÄ lenge guden ikke fungerer utenfor tid, vil man heller ikke kunne bruke guden til Ä begrunne moral med noe utenfor tid, fordi guden, slik guden fremstÄr pÄ jorden, eksisterer i en fortolkning som er preget av tiden vi lever i. Hvis vi skal legge religiÞs tro til grunn, sÄ eksisterer guden utenfor tid, men sÄ lenge vi ikke har mulighet til Ä oppleve guden utenom i konteksten og tiden vi lever i, sÄ kan vi fortsatt ikke si at guden er noe utenfor tiden som vi kan begrunne moral i. En eventuell eksistens av en gud utenfor tiden kan ikke ha en slik funksjon, sÄ lenge vi ikke er i stand til Ä oppfatte guden uten Ä tolke gjennom egen tid og kontekst. 

Skrevet
1 minutt siden, jooooooda skrev:

NÄ tror jeg jeg forstÄr hva du mener. Det blir litt det samme som nÄr jeg sier at jeg tror teisten selv tror at guden deres er noe utenfor tid, rom og sted. De kan dermed pÄberope seg Ä relatere moral til noe utenfor tid rom og sted. Likevel vil jeg argumentere for at selv om de pÄberoper seg det, sÄ pÄberoper de seg det pÄ falske premisser. Vi ser en utvikling av tolkningen av gudene, som gÄr i takt med samfunnsutviklingen. NÄr tolkningen av guden fÞlger samfunnsutviklingen, kan man ikke pÄstÄ at guden eksisterer utenfor tid. Eller, hvis vi skal ta den religiÞse troen pÄ alvor sÄ eksisterer guden utenfor tid, men man kan ikke si at han fungerer utenfor tid. Hvis guden hadde fungert utenfor tid, hadde vi ikke sett at tolkningene av guden endret seg. 

Jeg er dermed ikke fortsatt ikke med pÄ premisset om at en gud er noe utenfor tid, rom og sted som man kan bygge moralen sin pÄ. Jeg er med Ä at den religiÞse kan tro at guden er dette, men hvis man faktisk gÄr inn Ä analyserer, vil man se at guden ikke fungerer utenfor tid. SÄ lenge guden ikke fungerer utenfor tid, vil man heller ikke kunne bruke guden til Ä begrunne moral med noe utenfor tid, fordi guden, slik guden fremstÄr pÄ jorden, eksisterer i en fortolkning som er preget av tiden vi lever i. Hvis vi skal legge religiÞs tro til grunn, sÄ eksisterer guden utenfor tid, men sÄ lenge vi ikke har mulighet til Ä oppleve guden utenom i konteksten og tiden vi lever i, sÄ kan vi fortsatt ikke si at guden er noe utenfor tiden som vi kan begrunne moral i. En eventuell eksistens av en gud utenfor tiden kan ikke ha en slik funksjon, sÄ lenge vi ikke er i stand til Ä oppfatte guden uten Ä tolke gjennom egen tid og kontekst. 

Nei, helt riktig. Hvis tid har makt over guden sÄ er det tid som er guden, ikke guden selv. Da er jo tiden mer mektig enn guden. Men i filosofisk forstand (eks. Descartes) sÄ er altsÄ gud noe som er utenfor tid, rom og uavhengig av person.

Dette er tredje gang du driver med strÄmenn.

Jeg har inntrykk av at du er klokere enn Ä misforstÄ. Dette er bevisst "missforstÄelse".

Vil du diskutere hvorvidt guder eksisterer eller ei sÄ kan jeg fint opprette en egen trÄd for deg der du kan diskutere det. Men i denne trÄden diskuterer vi altsÄ hvorvidt objektiv moral finnes eller ei. Ikke om guder finnes, ikke om teister er moralske, ikke om guder skal tolkes. Det hÞrer hjemme i en annen trÄd. Ta med deg strÄmennene dine dit og kos deg!

Anonymkode: ebe8f...d9b

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

SpÞrsmÄlet er ikke om samfunnet mener det tyven gjÞr er umoralsk, spÞrsmÄlet er om tyven mener det er umoralsk. Samfunnet kan mene hva det vil. SÄ lenge tyven har et annet forhold til moralsk og umoralsk sÄ er moral noe hÞyst subjektivt.

Anonymkode: ebe8f...d9b

Nekter ikke for det. Og det gjelder ogsÄ den moralen som hellige bÞker forfekter. Den er jo ogsÄ skrevet pÄ et sted, i en tid, av et individ, i et samfunn. AltsÄ ikke lÞsrevet fra noe som helst.

Men i de fleste samfunn vil du finne regler som sammenfaller med mange av de reglene vi selv oppfatter som «moralske». F eks at det Ä drepe et medlem av gruppen mÄ ha en meget god grunn dersom du ikke skal straffes for det, og lignende.

 

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, helt riktig. Hvis tid har makt over guden sÄ er det tid som er guden, ikke guden selv. Da er jo tiden mer mektig enn guden. Men i filosofisk forstand (eks. Descartes) sÄ er altsÄ gud noe som er utenfor tid, rom og uavhengig av person.

Dette er tredje gang du driver med strÄmenn.

Jeg har inntrykk av at du er klokere enn Ä misforstÄ. Dette er bevisst "missforstÄelse".

Vil du diskutere hvorvidt guder eksisterer eller ei sÄ kan jeg fint opprette en egen trÄd for deg der du kan diskutere det. Men i denne trÄden diskuterer vi altsÄ hvorvidt objektiv moral finnes eller ei. Ikke om guder finnes, ikke om teister er moralske, ikke om guder skal tolkes. Det hÞrer hjemme i en annen trÄd. Ta med deg strÄmennene dine dit og kos deg!

Anonymkode: ebe8f...d9b

Det er jo du selv som bringer elementet «gud» inn i debattene, da... 

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikkeï»ż tillegg meg Ă„ vĂŠre teist, er du snill. Poenget her er Ă„ vise at det ikke finnes noen objektiv moral. Det er altï»ż. Har du, eller noen andre, noe eksempler pĂ„ objektiv moral, utenom teisme, sĂ„ spytt ut.

ï»żï»żAnonymkode: ebe8f...d9bï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»żï»ż

Her gjÞr du det ogsÄ: drasser inn gudstro i et svar til meg - et svar der sitatet fra meg verken har guder eller teisme i seg. 

Din motivasjon er flere ting, kan jeg se. Å diskutere objektiv moral er bare Ă©n av tingene, for du klarer visst ikke helt Ă„ slippe tak i en tidligere trĂ„d? 

Anonymkode: 2d282...b42

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skaper ikke reaksjoner i Norge. Det er tillatt i Norge. Just FYI

Anonymkode: ffad9...5d1

Det skaper likevel reaksjoner. Politiske partier har f eks debatten oppe og bestemmer hva de skal ha i prinsipprogrammet omkring dette. Kampanjer opprettes som gÄr imot det. Det skaper reaksjoner ogsÄ selv om det forelÞpig er tillatt.

Anonymkode: 2d282...b42

Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere

Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nÄ
×
×
  • Opprett ny...