Pose i sekk generasjonen..👴🏻👵🏼

[Anonym bruker]

Mange snakker om at det er de unge som får i pose og sekk. Spør du meg er det  besteforelder generasjonen som får i pose og sekk. Besteforeldre i 50- og 60-årene. Da de var små hadde de foreldre som var hjemmeværende. De var ofte hos besteforeldrene sine. Den gangen var besteforeldrene deres svært aktive i deres liv. Hvor mange av oss har ikke foreldre som forteller mange fine historier om minner med besteforeldrene? Mødrene deres var ofte hjemme, men selvfølgelig førte dette til at far var mindre hjemme. 

 

Dagens besteforeldre får i pose og sekk. Samtidig som de selv frydet seg med sine besteforeldre, er de selv alltid opptatt. Nå som deres barn har flyttet ut, da har tiden kommet for å kose seg og realisere seg selv. Hele tiden. De reiser på turer, rødvin i helgene, venninneturer osv samtidig som de ikke har tid til sine barnebarn. Overnatting? Nei de har ikke tid til det vettu. Det er strikkekafé, vinsmaking, båtturer osv. Helgene er fullbooket. De er heldige som har en barndom full av minner, gikk hjemme med egne barn i mange år, samtidig som de har fri fra å være besteforeldre i dag. Når vi var små var det ikke vanlig å være i barnehage fra 1årssalderen, dvs at besteforeldrene hadde laaaang permisjon! Ikke jobbet mødrene fult heller. I dag overlever man ikke på en månedslønning som den gangen.

 

heldige besteforeldre!

Anonymkode: 3cd37...113

[sug lut]

Jeg tror du har nokså skjevt bilde både av 50-åringers oppvekst og hvordan besteforeldre nå lever.

[Nyttårs barn]

Pose og sekk generasjonen finnes der nok, men du høres mest misunnelig ut.

Jeg hadde hjemmeværende mamma jeg, men levestandarden var ikke i nærheten av den folk flest har i dag. Vi dro ikke til utlandet på ferie og hadde kun en bil. Skulle vi skeie ut var det å invitere hjem, ingen som pleide å gå ut og spise.

Om du vil ha mer hjelp så be konkret om det fra den eldre generasjon. Og du kan vel unne foreldrene dine å reise, dra på vinsmaking, strikkekafe osv.

Husk at ikke alle besteforeldre har ønske om å ha barnebarna på overnatting, kanskje er det nok for dem å passe noen timer på dagtid. Når det er sagt så synes jeg godt besteforeldre kunne investere tid i å være i lag med barnebarna sine, det er vel anvendt bruk av fritiden.

[Anonym bruker]

Snakk for deg selv. Mine foreldre og svigerforeldre hadde ikke besteforeldre rett utenfor døren. De reiser heller ikke mye på selvrealiseringsturer. Uten hjelp fra min nydelige svigerfar som stiller opp hver gang han blir spurt vet jeg ikke hvordan hverdagen vår skulle gått opp. Mine unger forguder han.

 

Anonymkode: 4cbae...2df

[Nyttårs barn]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Snakk for deg selv. Mine foreldre og svigerforeldre hadde ikke besteforeldre rett utenfor døren. De reiser heller ikke mye på selvrealiseringsturer. Uten hjelp fra min nydelige svigerfar som stiller opp hver gang han blir spurt vet jeg ikke hvordan hverdagen vår skulle gått opp. Mine unger forguder han.

 

Anonymkode: 4cbae...2df

Nei det hadde ikke mine foreldre heller. Eneste jeg kan huske var at besteforeldrene mine passet meg en gang mamma og pappa skulle på tur med Kielferja🤣 

[Anonym bruker]

Beklager, HI, men dette var tilnærmet skivebom! 

Du idylliserer barndom på 1960-70 tallet til noe ganske ugjenkjennelig for de fleste. 

Du beskriver vel også heller din egen generasjon, ikke besteforeldrenes, i hvem som får i pose og sekk i dag. I dag forventer man å skulle ha nytt hus, alt nytt av møbler og inventar, to nye, dyre biler, hytte og båt, merkeklær og accessoirer til svimlende summer, vesker til flere titusenvis kroner osv, osv. 

Det er dette jaget etter størst, dyrest, mest perfekt som gjør at din generasjon må ha to jobber, minst. På 60- og 70-tallet var det ikke slik. 

Anonymkode: d26bc...9fa

[Nyttårs barn]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Beklager, HI, men dette var tilnærmet skivebom! 

Du idylliserer barndom på 1960-70 tallet til noe ganske ugjenkjennelig for de fleste. 

Du beskriver vel også heller din egen generasjon, ikke besteforeldrenes, i hvem som får i pose og sekk i dag. I dag forventer man å skulle ha nytt hus, alt nytt av møbler og inventar, to nye, dyre biler, hytte og båt, merkeklær og accessoirer til svimlende summer, vesker til flere titusenvis kroner osv, osv. 

Det er dette jaget etter størst, dyrest, mest perfekt som gjør at din generasjon må ha to jobber, minst. På 60- og 70-tallet var det ikke slik. 

Anonymkode: d26bc...9fa

Helt enig. Mange hadde nok klart seg på en inntekt i dag også om forbruket var et annet.

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet, vi hadde det bra og manglet ikke noe. Når jeg ser hvordan veldig mange har det i dag(familier med to arbeidende voksne) så tenker jeg at vi egentlig velter oss i luksus. Venninneturer til London, fotpleie og frisørbesøk hver måned. Merkeklær til barn og vaskehjelp. Alt dette er blitt helt vanlig i norske familier.

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mange snakker om at det er de unge som får i pose og sekk. Spør du meg er det  besteforelder generasjonen som får i pose og sekk. Besteforeldre i 50- og 60-årene. Da de var små hadde de foreldre som var hjemmeværende. De var ofte hos besteforeldrene sine. Den gangen var besteforeldrene deres svært aktive i deres liv. Hvor mange av oss har ikke foreldre som forteller mange fine historier om minner med besteforeldrene? Mødrene deres var ofte hjemme, men selvfølgelig førte dette til at far var mindre hjemme. 

 

Dagens besteforeldre får i pose og sekk. Samtidig som de selv frydet seg med sine besteforeldre, er de selv alltid opptatt. Nå som deres barn har flyttet ut, da har tiden kommet for å kose seg og realisere seg selv. Hele tiden. De reiser på turer, rødvin i helgene, venninneturer osv samtidig som de ikke har tid til sine barnebarn. Overnatting? Nei de har ikke tid til det vettu. Det er strikkekafé, vinsmaking, båtturer osv. Helgene er fullbooket. De er heldige som har en barndom full av minner, gikk hjemme med egne barn i mange år, samtidig som de har fri fra å være besteforeldre i dag. Når vi var små var det ikke vanlig å være i barnehage fra 1årssalderen, dvs at besteforeldrene hadde laaaang permisjon! Ikke jobbet mødrene fult heller. I dag overlever man ikke på en månedslønning som den gangen.

 

heldige besteforeldre!

Anonymkode: 3cd37...113

Jeg tror du har et overdrevent idyllisk syn på fortiden. Jeg er 52. Mine foreldre jobbet hele tiden i min oppvekst. Min mor hadde 3 mnd fødselspermisjon. Mine besteforeldre på morssiden jobbet også ele min oppvekst. Jeg har mange gode minner med dem, men det var mest fordi jeg var med dem når de jobbet. De var aldri noen gang på et idrettstevne, en skoleabsluttning eller noe sånt med oss barnebarna.

Min fafar døde før jeg ble født og min farmor traff vi en gang i året. Hun bodde 60 mil unna. Det var en lang tur. Desuten var hun gammel og kjedelig og satt mest i en stol. Den eneste gangen jeg husker hun besøkte oss var i min konfirmasjon. Faren min ringte henne kanskje en gang per måned. Rikstelefon var dyrt.

Mine fpreldre er nå rundt 80. I deres omgangskrets er det mange som sluttet å jobbe da de bar 67. Mange har savnet det veldig. Mine foreldre er fortsatt i jobb, men de har fortsatt mye mer kontakt med barnebarna enn det mine besteforeldre hadde. Mannens foreldre derimot har minimal kontakt med barnebarn.

Selv er jeg ikke bestemor selv om jeg er i det du tenker på som bestefpreldrealder. Det er det ingen av mine venner som er heller, men det blir nok noen før vi blir 60. De besteforeldrene jeg kjennner i dag er av begge typer. Noen er veldig involvert i barnebarna, andre lite, men generelt tror jeg besteforeldre er mer engasjert i det daglige med barnebarn i dag enn for 50 år siden.

Anonymkode: 79d60...168

[Anonym bruker]

Det høres ut som mine foreldre og de er født på 50-tallet. De hadde begge mødre som var hjemme . De hadde besteforeldre i nabohuset som var veldig involvert. Min far jobbet mens min mor var hjemmeværende i alle år. Nå pensjonerte min får seg da han var 62 og mamma har jo aldri jobbet så de nyter pensjonisttilværelsen med reiser flere ganger i året og helgene er ofte fullbooket. De har aldri hatt ungene på overnatting og vi er bare i veien når vi er på besøk.

Akkurat det samme gjelder samboer sine foreldre . Forskjellen er at De begge jobbet fulltid. Men de har alltid planer i helgene og aldri tid til barnebarn.  Ser de kun i bursdager og dåp. 

Anonymkode: 2566c...68f

[Valkyriemamma]

Det er ikkje alle besteforeldre som ikkje stiller opp i dag. Mine foreldre (besteforeldre til jenta mi) kjørte i fleire timer, berre fordi eg fekk litt lyst å tapetsere rommet til dattera mi. Svigers (som bur i gåavstand frå oss), maser om når eg vil sende ho på overnatting åleine. Meg og mannen fekk gavekort på hotellovernatting til jul, og eg mistenker det er berre fordi dei vil har ho på overnatting. Ikkje for at vi skal få ein frikveld. 😅

Mine besteforeldre stilla aldri opp då eg var liten, men det hadde med alderdom å gjera. 

Då mine foreldre var små, var begge foreldre heime (dei var bønder), men det var ikkje lett å vokse opp på den tida. Mine foreldre hadde det greit, men bestefar sleit psykisk. På den tida var det ikkje noko særleg hjelp å få. Det var og opptil fleire naboer som sleit med alkoholisme. 

Det var ikkje berre fryd før i tida. 

[Anonym bruker]

Her er jeg i midten av 40 årene, men da jeg var liten, var begge foreldrene mine ute i jobb. Og på 70 tallet, var vel permisjonen på noen få uker.

Nei, det var ikke vanlig med barnehage fra 1 års alder, de begynte vel gjerne ved 18 uker. I 1977 ble foreldrepermisjonen utvidet fra 12 uker til 18 uker. Og selv om besteforeldre bodde i samme hus, så jobbet gjerne de også på den tiden. Det var ikke alle som bodde på en gård.

Så jeg synes du lager et veldig idyllisk bilde av livet i gamle dager. Og mennesker i 50 årene kan jo gjerne ennå ha barn i skolen de må følge opp. Og er jo selvfølgelig i arbeid ennå.

Ja, jeg hadde en super kontakt med besteforeldre, det samme har min jente også.

Anonymkode: f24f2...1ab

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg har fått i pose og sekk. er født i begynnelsen av 80-tallet.

Var mye sammen med mine besteforeldre, var der minimum annenhver helg og flere ganger i uka. Sikkert mer når jeg var i barnehagealder enn skolealder. Fikk være med bestefar i fjøsen, på havet og var med på alt han gjorde, mye utearbeid. Lærte håndarbeid hos bestemor, og koset meg med det i sofakroken, eller spilte spill og lekte med henne. Ute var vi også, sådde poteter og jordbær, plukket bær i bøtter og spann, samt høstet det vi hadde plantet, lærte meg å luke og gjøre det fint i hagen. Gikk i fjæra og plukket stein og lekte med tanglopper, Lærte å lage saft og syltetøy. Det var alltid ro hos besteforeldrene mine, jeg lærte noe dagens barn ikke lærer, jeg lærte å kjede meg, og finne på ting å gjøre selv. Der hadde jeg ikke flust av leker, men lekte med det som fantes, og var glad for det, jeg trengte ikke mer. I tillegg til tegnebøker og noen nye spill, var det puzzlespill, spill, dukker og lego fra 50-60 tallet.
Var eldste barnebarn, og neste barnebarn som bodde i nærheten kom ikke før jeg var 8 år, så jeg hadde alt av voksenpersoner for meg selv.
Var på opptil 3 ferier på en sommer, med mine besteforeldre, med tante og onkel, og med mamma. Verken besteforeldre eller mine foreldre hadde mye penger, men jeg fikk alt av kjærlighet jeg hadde behov for og mer enn det. Vi var stort sett på ferie hos familie, noe jeg satt stor pris på.

Nå har jeg selv barn, og foreldre som ikke har tid til barnebarna, men hva gjør vel det, de har vel nok med seg selv, mine besteforeldre hadde en helt annen hverdag, hvor begge jobbet hjemme.

Jeg gleder meg til jeg selv blir bestemor, da skal jeg ha tid til barnebarna, og håper jeg får tilbringe mye tid sammen med dem, fordi jeg vet hvor verdifullt det er. Det vet i grunnen ikke mine foreldre, for de har ikke selv opplevd å tilbringe så mye tid med besteforeldre som jeg har gjort.

Anonymkode: b8f0a...0f9

[Himmel og hav]

Jeg er i det du kaller besteforeldrealder. Er ikke bestemor enda, men har venner og kollegaer på min alder som er. Vil du vite noe om hvordan det er å være noen og femti i dag? Jeg jobber. Jeg har hus, hage, gamle foreldre som trenger hjelp, gamle svigerforeldre som trenger hjelp og maser om besøk selv om de bor flere timer unna, barn som er i etableringsfasen og trenger hjelp, en mann som synes det er hyggelig å se meg i ny og ne og en kropp som begynner å merke at over halve livet i den er levd. Utholdenheten og styrken er ikke hva den en gang var, og om jeg skal opprettholde det nivået jeg har i dag, så krever det mer trening enn før. Jeg er sliten. Ei arbeidsuke i en krevende jobb tar på. Helga går altfor fort. Jeg sover dårligere. Jeg kan ikke flyte på nå at jeg hadde en mamma som var hjemme til jeg begynte på skolen eller at jeg hadde en bestemor som bodde i gangavstand. Hva synes du at det er rimelig at jeg kutter ut den dagen jeg blir bestemor for å oppfylle dine krav ? Den ene korøvelsen jeg er på i uka? De to treningsøktene? Søvn? Jobb? Hagen? Venninner? 

Jeg tror du må slutte å se bakover og rosemale en tid som var. Ting er annerledes nå. Vår tids besteforeldre er ikke hjemmeværende, de er i jobb. De har brukt 20-30 år av sitt liv på å fostre opp unger, og om de er heldige har de 5 år pause før de har foreldre som trenger dem like mye som ungene trengte dem. Unn dem en pause. Når du blir 54, vil du forstå hvorfor de av og til velger ei langhelg i Krakow framfor å være barnevakt så du kan sove lenge. 

[Anonym bruker]

De finnes nok ja, men det er mange flotte besteforeldre der ute i dag også ❤️ Så ikke alle er akkurat sånn. 

Anonymkode: d86bf...1af

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det, står besteforeldre generasjonen helt bra. Mora mi er født 1951. Et par år etter andre verdenskrig så merket det lite eller ingenting i oppveksten. Hippy generasjonen i ungdomstiden. Sex drugs and rock and roll. Frigjøring av kvinner. Hadde alle muligheter til å reise, utdanne seg,fikk hus og hytte. Hadde god støtte fra besteforeldre både mens de reiste rundt i europa og ellers (helger, ferier jeg spente med besteforeldre). Siden hun fikk barn rundt trettiårsalderen, er vi barna store nok men hun var i femtiårene så kunne slappe av en del år uten å bekymre seg for oss. Har nå god pensjon. Hun er god støtte for oss,dog. Min far også. Jeg ser at de har løst sine bekymringer rundt oss barna, pensjon, bolig, reise og er helt avslappet. Synes de har fått i pose og sekk. Jeg håper at jeg opplever det samme. 

Anonymkode: 7f640...492

[Anonym bruker]

19 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Helt enig. Mange hadde nok klart seg på en inntekt i dag også om forbruket var et annet.

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet, vi hadde det bra og manglet ikke noe. Når jeg ser hvordan veldig mange har det i dag(familier med to arbeidende voksne) så tenker jeg at vi egentlig velter oss i luksus. Venninneturer til London, fotpleie og frisørbesøk hver måned. Merkeklær til barn og vaskehjelp. Alt dette er blitt helt vanlig i norske familier.

Støtter!

Anonymkode: 0b567...88d

[Anonym bruker]

21 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Helt enig. Mange hadde nok klart seg på en inntekt i dag også om forbruket var et annet.

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet, vi hadde det bra og manglet ikke noe. Når jeg ser hvordan veldig mange har det i dag(familier med to arbeidende voksne) så tenker jeg at vi egentlig velter oss i luksus. Venninneturer til London, fotpleie og frisørbesøk hver måned. Merkeklær til barn og vaskehjelp. Alt dette er blitt helt vanlig i norske familier.

Jeg er helt enig med deg, men dette gjelder jo i like stor grad besteforeldregenerasjonen. Så vidt jeg vet er det besteforeldregenerasjonen som sitter på de største verdiene.

Anonymkode: 79d60...168

[Nyttårs barn]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig med deg, men dette gjelder jo i like stor grad besteforeldregenerasjonen. Så vidt jeg vet er det besteforeldregenerasjonen som sitter på de største verdiene.

Anonymkode: 79d60...168

Ja og det er jo naturlig iom at de har levd noen år. 

Poenget mitt var at i HI skrives det at folk i den genersjonen var så heldige som vokse opp med hjemmeværende mødre.

Mange har råd til at en forelder er hjemme i dag også, eventuelt at foreldrene jobber deltid når barna er små. Nå snakker jeg om familier med to arbeidende voksne.

Det krever likevel at vi reduserer på det enorme forbruket vi har.

Jeg selv nærmer meg vel aldersmesssig den generasjonen HI sikter til. Når jeg vokste opp var det helt vanlig at barnefamilier bodde i samme hus som besteforeldrene. bestemor og bestefar bodde f.eks i 1 etasjen og i 2 kunne det bo en familie med to voksne og to barn. Min mor var hjemme når jeg var liten ja, men hun brukte svært lite penger på seg selv. Vi har helt andre forventninger til levestandarden i dagens moderne samfunn.

[Hjertefru]

22 timer siden, Himmel og hav skrev:

Jeg er i det du kaller besteforeldrealder. Er ikke bestemor enda, men har venner og kollegaer på min alder som er. Vil du vite noe om hvordan det er å være noen og femti i dag? Jeg jobber. Jeg har hus, hage, gamle foreldre som trenger hjelp, gamle svigerforeldre som trenger hjelp og maser om besøk selv om de bor flere timer unna, barn som er i etableringsfasen og trenger hjelp, en mann som synes det er hyggelig å se meg i ny og ne og en kropp som begynner å merke at over halve livet i den er levd. Utholdenheten og styrken er ikke hva den en gang var, og om jeg skal opprettholde det nivået jeg har i dag, så krever det mer trening enn før. Jeg er sliten. Ei arbeidsuke i en krevende jobb tar på. Helga går altfor fort. Jeg sover dårligere. Jeg kan ikke flyte på nå at jeg hadde en mamma som var hjemme til jeg begynte på skolen eller at jeg hadde en bestemor som bodde i gangavstand. Hva synes du at det er rimelig at jeg kutter ut den dagen jeg blir bestemor for å oppfylle dine krav ? Den ene korøvelsen jeg er på i uka? De to treningsøktene? Søvn? Jobb? Hagen? Venninner? 

Jeg tror du må slutte å se bakover og rosemale en tid som var. Ting er annerledes nå. Vår tids besteforeldre er ikke hjemmeværende, de er i jobb. De har brukt 20-30 år av sitt liv på å fostre opp unger, og om de er heldige har de 5 år pause før de har foreldre som trenger dem like mye som ungene trengte dem. Unn dem en pause. Når du blir 54, vil du forstå hvorfor de av og til velger ei langhelg i Krakow framfor å være barnevakt så du kan sove lenge. 

Tja.

Jeg er også over 50. Økonomisk har vår generasjon fått i pose og sekk. Vi har vært med på oppgang i boligpriser, og vi er pensjonsvinnere. Det gjelder i enda større grad de som nå er i 60-70-åra. I tillegg har de vært med på veksten i velferdsstaten.

Allerede nå ser vi tegn på at velferdsstaten er i ferd med å stagnere eller i verst fall, bryte sammen. Det spares på alle bauger og kanter. Fødeavdelinger legges ned. Barselkvinner skal komme seg hjem fort som fy (uten fungerende støtteapparat på utsida). 

Det sies at 1/3 av de som utdanner seg nå må jobbe innen omsorg for å opprettholde fex eldreomsorgen på det nivået vi har i dag. Er det realistisk/ønskelig?

Vi står etter min mening overfor en kommende krise, som våre politikere naturlig nok ikke tør å fortelle oss om. Noen kommer til å få seg en overraskelse, og våre barn og barnebarn tror jeg vil få et tøffere liv enn oss. De kan bare glemme å gå av ved 62. I tillegg er det ikke sikkert de får plassert oss på et sykehjem når den tid kommer.

Sett i lys av dette er jeg mer enn villig til å stille opp for barn og fremtidige barnebarn. Tror vi må basere oss mye mer på familien i fremtida. Litt bra og kanskje? 🤷‍♀️

En del besteforeldre hadde stått seg på å prioritere litt annerledes, av ren egeninteresse. Familie er viktigere enn venninner og to treningsøkter i uka, etter min mening.

Samtidig er det en del yngre foreldre som er ekstremt bortskjemt og helst ønsker å plasser barna til besteforeldre hver helg....

[Nyttårs barn]

45 minutter siden, Hjertefru skrev:

Tja.

Jeg er også over 50. Økonomisk har vår generasjon fått i pose og sekk. Vi har vært med på oppgang i boligpriser, og vi er pensjonsvinnere. Det gjelder i enda større grad de som nå er i 60-70-åra. I tillegg har de vært med på veksten i velferdsstaten.

Allerede nå ser vi tegn på at velferdsstaten er i ferd med å stagnere eller i verst fall, bryte sammen. Det spares på alle bauger og kanter. Fødeavdelinger legges ned. Barselkvinner skal komme seg hjem fort som fy (uten fungerende støtteapparat på utsida). 

Det sies at 1/3 av de som utdanner seg nå må jobbe innen omsorg for å opprettholde fex eldreomsorgen på det nivået vi har i dag. Er det realistisk/ønskelig?

Vi står etter min mening overfor en kommende krise, som våre politikere naturlig nok ikke tør å fortelle oss om. Noen kommer til å få seg en overraskelse, og våre barn og barnebarn tror jeg vil få et tøffere liv enn oss. De kan bare glemme å gå av ved 62. I tillegg er det ikke sikkert de får plassert oss på et sykehjem når den tid kommer.

Sett i lys av dette er jeg mer enn villig til å stille opp for barn og fremtidige barnebarn. Tror vi må basere oss mye mer på familien i fremtida. Litt bra og kanskje? 🤷‍♀️

En del besteforeldre hadde stått seg på å prioritere litt annerledes, av ren egeninteresse. Familie er viktigere enn venninner og to treningsøkter i uka, etter min mening.

Samtidig er det en del yngre foreldre som er ekstremt bortskjemt og helst ønsker å plasser barna til besteforeldre hver helg....

De som er vinnere på boligmarkedet og med tanke på pensjon er de som har eid bolig de siste 10/20 årene og de som har faste jobber. Det gjelder jo ikke alle..

Og eldrebølgen kommer men vår generasjon kan kanskje også bli sprekere som eldre rett og slett fordi vi har bedre helse og har hatt lettere liv. Det er slett ikke alle eldre som ender på sykehjem, mange bor hjemme livet ut.

Det er klart at generasjonene skal hjelpe hverandre. Besteforeldre skal bruke tid på barnebarna sine og de eldre i familien skal og ivaretas. Jeg tror mange unge foreldre i dag har et urealistisk bilde på hvordan hverdagen skal være. Du kan ikke få flere barn og forvente mye egentid de første åra. Om du vil jobbe redusert så må levestandarden gå ned en periode.

Du kan heller ikke forvente at besteforeldrene skal hive fra seg alt når du trenger hjelp på kort varsel, spandere turer og gi forskudd på arv. Alt dette siste ser jeg folk her inne etterlyser

[Hjertefru]

1 time siden, Nyttårs barn skrev:

Du kan heller ikke forvente at besteforeldrene skal hive fra seg alt når du trenger hjelp på kort varsel, spandere turer og gi forskudd på arv. Alt dette siste ser jeg folk her inne etterlyser

DET er jeg helt enig i. Tror at mange undervurderer hvor slitsomt der er med barn, særlig tette.

Men det er en vesentlig forskjell på å forvente litt hjelp når det oppstår små «kriser» i hverdagen, kontra å bli sur for at ikke bestefar spanderer stortur på alle fordi han feirer rundt år, som jeg så var er tema her inne for litt siden.

[Anonym bruker]

Du beskriver mine svigerforeldre, men går i generaliseringsfellen. Mine foreldre er helt omvendt. De setter barn og barnebarn først av alt og bidrar med tid, penger og praktisk hjelp, selv om de har arbeidet hele livet til de gikk av nå ved fylte 67. 

Anonymkode: 4e540...047

[prekæs]

5 timer siden, Hjertefru skrev:

Tja.

Jeg er også over 50. Økonomisk har vår generasjon fått i pose og sekk. Vi har vært med på oppgang i boligpriser, og vi er pensjonsvinnere. Det gjelder i enda større grad de som nå er i 60-70-åra. I tillegg har de vært med på veksten i velferdsstaten.

Allerede nå ser vi tegn på at velferdsstaten er i ferd med å stagnere eller i verst fall, bryte sammen. Det spares på alle bauger og kanter. Fødeavdelinger legges ned. Barselkvinner skal komme seg hjem fort som fy (uten fungerende støtteapparat på utsida). 

Det sies at 1/3 av de som utdanner seg nå må jobbe innen omsorg for å opprettholde fex eldreomsorgen på det nivået vi har i dag. Er det realistisk/ønskelig?

Vi står etter min mening overfor en kommende krise, som våre politikere naturlig nok ikke tør å fortelle oss om. Noen kommer til å få seg en overraskelse, og våre barn og barnebarn tror jeg vil få et tøffere liv enn oss. De kan bare glemme å gå av ved 62. I tillegg er det ikke sikkert de får plassert oss på et sykehjem når den tid kommer.

Sett i lys av dette er jeg mer enn villig til å stille opp for barn og fremtidige barnebarn. Tror vi må basere oss mye mer på familien i fremtida. Litt bra og kanskje? 🤷‍♀️

En del besteforeldre hadde stått seg på å prioritere litt annerledes, av ren egeninteresse. Familie er viktigere enn venninner og to treningsøkter i uka, etter min mening.

Samtidig er det en del yngre foreldre som er ekstremt bortskjemt og helst ønsker å plasser barna til besteforeldre hver helg....

Jeg og er over 50. Jeg var med på boligmarkedet da renten lå på 15% og husker godt at min foreldregenerasjon fikk seg boliger til en pris jeg bare kunne drømme om. På samme måte hadde jeg det og når jeg forteller hva jeg ga for min bolig, er det mange som tror det er tull. Jeg tenker at de som er nye på boligmarkedet i dag, vil få det på samme måten. Jeg husker godt at den eldre generasjon påpekte hvor vanskelig et var for unge da jeg var nyetablert. Vi måtte til og med jobbe begge to :). Jeg tror den store forskjellen muligens ligger i ønske om standard.

Tidligere jobbet man seg oppover, kjøpte seg litt etter hvert og ble etter en tid veletablert, uten for mye gjeld. På den måten er mange i stand til å sikre ungene, med store egenkapitaltilskudd og muligens også med sikkerhet i egen bolig. Problemet er muligens at siden foreldre bidrar, kan yngre starte på en standard og et prisnivå som blir dratt opp på grunn av foreldrenes støtte.

Jeg tenker at de fleste besteforeldre gjør så godt de kan. Dessverre tenker jeg også at ungene har hatt det så godt at de noen ganger har ønske om at de skal fortsette med det. Har man 2-3 unger med to barn hver, kan man fort bli barnepike de fleste av månedens helger, muligens fordi hver av barna ikke syns det er mye å spørre om barnepass 1 helg i måneden.

Jeg vil gjerne ha barnebarna i livet mitt og har det ofte. Jeg vil samtidig ha rett til å si at "i dag skal jeg gjøre ingenting og har tenkt til å fortsette med det". Jeg vil ha rett til å bestemme at i dag, etter jobb, skal jeg ha to timer i marka. Det er ikke slik som noen kanskje tror at "så lenge de ikke skal noe, kan de passe unger". Skal man gjøre ingenting er det også noe man skal.

[Anonym bruker]

Tror du har oppfattet noe feil her. Min mor er 62 år. Hun var aldri hos besteforeldrene sine. Bestemødrene døde begge i barsel lenge før hun ble født. Bestefedrene var gamle av hardt arbeid og orket knapt barn. De døde begge før min mor var tenåring. 

Moren hennes var hjemme, men hun var psykisk syk. Det snakket man ikke om. Hun var paranoid, schizofren og kunne bli voldelig. Hun løp rundt i huset og skrek halve natten. Moren min var utslitt. For som eneste hjemmeboende barn, måtte hun ta seg av moren sin, ikke omvendt. Hennes far måtte på jobb for å tjene penger. Da fikk det gå på bekostning av hennes skolegang. 

Flere av henne venninner hadde en vanlig oppvekst. De var hos besteforeldre fordi de bodde i nærheten og fordi de kunne gå dit på egenhånd uten å bli påkjørt fordi det ikke var like mye trafikk. 

Jeg hadde en mor som var hjemme. Det var bare 12 uker permisjon den gangen og den kunne kun mor ta ut. De fleste sluttet derfor å jobbe i det de fikk barn. Jeg føler ikke at jeg fikk i pose og sekk. 

Mine barn får alt de trenger. Blir de mobbet, så tar skolen tak i det. Gjør de ikke lekser er det ingen konsekvenser. Se i tråden om hva 18-åringer får i gave av foreldrene sine. Se hvor mye penger barn får av foreldrene sine generelt. Familier som klager på dårlig økonomi har en iPad til hvert barn. Jeg drømte om levisbukse og fruit of the loom genser. Mamma ønsket seg en amerikadukke. 

Barn i dag har alt de trenger og foreldrene vier all fritid til å gi barna oppmerksomhet og opplevelser. Det fikk de ikke for 50-60 år siden. Mødrene var hjemme, men hva gjorde de sammen med barna? 

Anonymkode: 379a2...4af