Mannen hakker hele tiden på meg.

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt er barna viktig. Slik hi beskriver hjemmet så merker de garantert dette. I tillegg skriver hun jo at han forsvinner inn i sin egen boble og overser barna. Høres ikke ut som en drømmepappa. 

Anonymkode: 69729...087

Det skal noe til for at det er bedre å være skilsmissebarn altså....

Ja, han retter på mamma stadig vekk (kommer med tips som han kaller det selv), og forsvinner inn i sin egen boble når han er på telefonen sin. Men fra å ha en slik pappa til at det er bedre å være skilsmissebarn skal jo noe til.

 

Anonymkode: 02035...f83

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er de lykkelige i et hjem med mye konflikt...? Latterlig.

Anonymkode: 82cbf...2d6

man må jo LØSE konflikten. Samtaleterapi er verken siste utvei, eller den eneste løsningen..

Anonymkode: a6580...ecb

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet at dette ikke er gunstig for barna. Jeg vet ikke hva som er best for dem; å flytte mellom to hjem eller å tidvis få med seg noe av konfliktene mannen min og jeg har. For de får ikke med seg alt, og det er som regel god stemning i huset. Jeg velger som oftest å svare saklig når mannen hakker, når ungene er tilstede. 

Ungene kommenterer farens mobilbruk. Mannen min virker ikke til å få det med seg, at det er et problem altså.

Jeg er heller ikke perfekt, bare for å si det. Og det er helt greit å «hakke» litt. Men, det finnes jo også grenser.

Jeg har lyst til å løse dette, men det er vel umulig når mannen min og jeg tenker så ulikt. 

 

HI

 

Anonymkode: ac1a8...31b

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min hakker også. Hee tiden! Bare korrigerer og irriterer seg over alt. Snakker ikke, bare kommer med skeptiske og sure bemerkninger. Hvorfor ligger denne her? Her var det ikke tørket opp. Trodde sokker skulle vaskes på 60 grader, hvorfor har du vasket en sokk sammen med mørkt 40? Har du ikke handlet? (Og hvis jeg har handlet; hvorfor har du kjøpt paprika, vi har jo paprika. Har du ikke laget mer middag, det der er ikke nok til alle 

osv osv. 

Vi HAR værti parterapi. Mange ganger! Men han hører og ser ikke selv hvordan han er! For sokker skal jo vaskes på 60, det er vi jo begge enig i. Så hvorfor kan jeg ikke bare gjøre ting ordentlig? Slik som han vil? Og har bestemt? 

Mens jeg forsøker å forklare i et stort bilde hvordan det er å leve med han, skal han forklare hver eneste konflikt vi har hatt, og forsvare og argumentere for hvorfor han sier og mener som han gjør. Så vi kommer ingen vei. 

Vi har ikke sex heller. Overhode ingen nærhet. Vi mangler igrunnen alt.. 

Anonymkode: 3f3d2...b18

Dette høres kjent ut! Har du gitt opp, men velger likevel å bli i forholdet?

 

HI

Anonymkode: ac1a8...31b

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres kjent ut! Har du gitt opp, men velger likevel å bli i forholdet?

 

HI

Anonymkode: ac1a8...31b

Noe sånnt. Vi bare lever ilag. 

Anonymkode: 3f3d2...b18

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lett for deg å si. 

Anonymkode: a6580...ecb

Ja, det er lett å si. For Hi som lever i et så dysfunksjonelt forhold så krever det en del å gå. For man blir brutt ned av å leve i et slikt forhold. Likevel, Hi har nå bare to valg. Enten blir hun i dette veldig dysfunksjonelle som bryter henne ned og er usunt for barna hennes - eller hun går. Jeg vet hva jeg hadde gjort. Det handler om at livet er altfor kort til å la en annen person - som ikke ønsker å forandre noe - ødelegge dette livet.

Du skriver til en annen at for å endre seg så må man først se seg selv. Det er nok sant, men problemet er at mannen til His mann heller ikke er villig til å se dette. Hi har han gjort det tydelig at han ikke hører på. Han er ikke villig til parterapi.. Da har ikke Hi så mye mer å gjøre. Jeg antar at mannen til Hi ikke er mindre intelligent, og da er han også fullstendig klar over at måten han oppfører seg ikke er bra. Dvs. han ser nok seg selv veldig tydelig - han er bare helt uvillig til å forandre seg. I parterapi vet han at han ville blitt konfrontert med egne valg i parforholdet og i familien, og det er han ikke villig til.

Denne mannen gjør det veldig tydelig i all væremåte at han ikke er villig til endring.

Og da bør valget til Hi være enkelt, ikke bare for egen del, men også for barnas del som nå har begynt å reagere på fars adferd. At det vil være enkelt å gjennomføre, selvfølgelig ikke. En så stor omveltning er krevende, derfor er det også skremmende. Men når alternativet er å bli mer nedbrutt av hakking og manglende respekt, så bør valget i seg selv være enkelt.

Anonymkode: 2c29e...499

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

man må jo LØSE konflikten. Samtaleterapi er verken siste utvei, eller den eneste løsningen..

Anonymkode: a6580...ecb

Den ene i en konflikt kan ikke løse konflikten hvis den andre ikke anerkjenner at det er et problem eller ikke vil ha endringer.

Hvordan mener du Hi skal løse konflikten når mannen ikke er villig til å høre på henne?

Anonymkode: 2c29e...499

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det skal noe til for at det er bedre å være skilsmissebarn altså....

Ja, han retter på mamma stadig vekk (kommer med tips som han kaller det selv), og forsvinner inn i sin egen boble når han er på telefonen sin. Men fra å ha en slik pappa til at det er bedre å være skilsmissebarn skal jo noe til.

 

Anonymkode: 02035...f83

Du eh … skilsmissebarn er ikke en diagnose, altså!

Anonymkode: 82cbf...2d6

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du eh … skilsmissebarn er ikke en diagnose, altså!

Anonymkode: 82cbf...2d6

Nei det er det ikke, men vi som er selv har skilte foreldre og vet litt om hva det vil si å flytte mellom to hjem tenker oss om to ganger før vi utsetter barna våre for det samme.

I noen tilfeller er det helt riktig, og i mine foreldres tilfelle var det det. Men det er ikke noe man gjør bare for å realisere seg selv og bli "lykkelig". Har man satt barn til verden forplikter det i et forhold, virkelig.

Anonymkode: 02035...f83

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det er det ikke, men vi som er selv har skilte foreldre og vet litt om hva det vil si å flytte mellom to hjem tenker oss om to ganger før vi utsetter barna våre for det samme.

I noen tilfeller er det helt riktig, og i mine foreldres tilfelle var det det. Men det er ikke noe man gjør bare for å realisere seg selv og bli "lykkelig". Har man satt barn til verden forplikter det i et forhold, virkelig.

Anonymkode: 02035...f83

Jeg har også skilte foreldre, og kan bare si som Dr. Phil: "Children would rather come from a broken home than live in one".

Anonymkode: 82cbf...2d6

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det er det ikke, men vi som er selv har skilte foreldre og vet litt om hva det vil si å flytte mellom to hjem tenker oss om to ganger før vi utsetter barna våre for det samme.

I noen tilfeller er det helt riktig, og i mine foreldres tilfelle var det det. Men det er ikke noe man gjør bare for å realisere seg selv og bli "lykkelig". Har man satt barn til verden forplikter det i et forhold, virkelig.

Anonymkode: 02035...f83

Ikke meg du svarer her, men Hi har jo forsøkt, mannen vil ikke. Han hører ikke på henne, han vil ikke i parterapi, han vil ikke gjøre endringer. Hvor mye skal den ene forsøke når den andre ikke er villig til noe?

Jeg har selv skilte foreldre, og vet definitivt hva det vil si å flytte mellom to hjem, hadde også foreldre som ikke taklet det noe bra. Jeg mener likevel (eller kanskje nettopp derfor) at man som kvinne (eller mann) ikke skal akseptere å bli behandlet så dårlig av sin partner som det Hi blir av sin mann. Jeg er for å jobbe for forhold, men man kommer ingen vei når det bare er den ene som er villig til å jobbe for forholdet.

 

 

Anonymkode: 2c29e...499