Kaos i hodet. Ekteskap, sidesprang, alt

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg har et dårlig ekteskap. Mannen har gått bak ryggen på meg i alle år og hatt mange damer "på si". Jeg skriver i anførselstegn fordi jeg ikke vet om han har hatt sex med de. Han nekter, men jeg har mine tvil hvertfall på den ene. Men samme det. Når alt dette kom frem gjorde han ingen verdens ting for å fikse opp i det. Ikke noe legge seg langflat, anerkjenne mine følelser, mente jeg overdrev, la for mye i det osv. Det er mange år siden nå, og jeg har sluttet å kjempe. Så traff jeg en gammel flamme. Følelsene for han blussa opp, og vi har enda kontakt. Vi ligger sammen, og har et avklart forhold til at det aldri blir oss to. Han er og gift, litt lykkeligere enn meg. I starten når jeg traff han igjen følte jeg meg som Noora i skam. Jeg ble 14, mo i knærne, fikk ikke sove, han var i hodet mitt konstant! Tiden gikk, vi traff hverandre jevnlig, og den rasjonelle delen av meg innså at det aldri kunne bli oss to uansett, til det er vi for ulike. Men samtidig vil jeg ikke gi slipp på han. Han gir meg på en eller annen bissar måte den tryggheten og aksepten jeg ønsker og trenger, som jeg ikke får av mannen min. For han handler det om sex, for meg handler det om å bli sett. Og det er vi klare på begge to, vi snakker mye om det.
Så hvordan skal jeg klare å bryte opp dette "forholdet" til min kompis? Hvordan skal jeg klare å bryte ut av ekteskapet? Vi har barn og jeg ønsker ikke å bryte opp det for dem. Kan man leve enslig i et ekteskap og få det til å fungere? Vil det bli bedre for meg om jeg flytter ut og dropper kompisen? Eller bare ligger med kompisen når vi har lyst? Jeg er så følelsesmessig vrak, og føler nesten at jeg har en form for kjærlighetssorg for et forhold som aldri kommer til å bli. Er det rart? Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg, voksne dama Jeg trenger bare å bli sett, hørt, anerkjent, elsket...

Måtte bare få det ut en plass. Jeg har ingen å snakke med om de dypeste innerste tankene

Anonymkode: 610a6...bbe

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du må satse på elskeren din. Gjør en innsats for ditt eget eller skill deg.

For all del kutt kontakt med gammel flamme.

Anonymkode: b6a12...41c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke du må satse på elskeren din. Gjør en innsats for ditt eget eller skill deg.

For all del kutt kontakt med gammel flamme.

Anonymkode: b6a12...41c

Og det skal jeg ikke heller. Det er ikke liv laga! Men akkurat i en sånn "akuttfase" så gir han meg det jeg har savnet i mange år og da blir man jo litt mo...

Jeg har jobba beinhardt for det ekteskapet her i mange år, men jeg har ikke mannen med på laget for han ser ikke problemene. Og da jobber jeg alene. Og jeg er ikke så veldig gira på å fikse opp i noe han har forårsaket. Det har jeg gjort så altfor mange ganger før. Han har gått bak ryggen min sikkert 20 ganger, og hver gang er det jeg som har sørget for at vi har kommet oss på beina igjen...

Anonymkode: 610a6...bbe

[Anonym bruker]

Familievernkontoret og snakk med mannen din om alt. Forsøk med hele deg, da hans vinkel og forsøk å ikke forakt ham da kan dere ikke nærme dere hverandre. For at det skal funker mellom dere mp du kutte elsker 100% ut i form av all kontakt. Og gjerne innrømme dette til din mann og mekler. Kom nærmere ved å forstå hvernsdres smerte og svik. For å klare ekteskapet og oppnå emosjonell nærhet må dere stå med begge beina i det. Ikke et utenfor og ha mistet respekten for den amdre, da fraskriver du deg ansvar for din del av arbeidet. Din mann må velge det samme via familievernkontoret og en tredjeperson som må hjelpe dere: stå med begge beina innenfor å ViLLE det. Eller gå. Midt i mellom ødelegger og er mer smertefullt enn det meste.

Anonymkode: f86d0...86b

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret og snakk med mannen din om alt. Forsøk med hele deg, da hans vinkel og forsøk å ikke forakt ham da kan dere ikke nærme dere hverandre. For at det skal funker mellom dere mp du kutte elsker 100% ut i form av all kontakt. Og gjerne innrømme dette til din mann og mekler. Kom nærmere ved å forstå hvernsdres smerte og svik. For å klare ekteskapet og oppnå emosjonell nærhet må dere stå med begge beina i det. Ikke et utenfor og ha mistet respekten for den amdre, da fraskriver du deg ansvar for din del av arbeidet. Din mann må velge det samme via familievernkontoret og en tredjeperson som må hjelpe dere: stå med begge beina innenfor å ViLLE det. Eller gå. Midt i mellom ødelegger og er mer smertefullt enn det meste.

Anonymkode: f86d0...86b

Ja det har du nok rett i. Har forslått terapi før og da sier han nei. Han skjønner ikke hvorfor jeg blir såret av hans handlinger. Det er bare så innmari suppe hele greiene!!!! Jeg vil bare ha det bra!

Anonymkode: 610a6...bbe

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja det har du nok rett i. Har forslått terapi før og da sier han nei. Han skjønner ikke hvorfor jeg blir såret av hans handlinger. Det er bare så innmari suppe hele greiene!!!! Jeg vil bare ha det bra!

Anonymkode: 610a6...bbe

Da vet du med deg selv at dere må bryte. Uten at du går til elsker. Da velger du alene... Si det. Enten fullt og helt eller ingenting. Fullt og helt betyr familievernkontor som drahjelp over en kneik. Su vil være team, forstå ham og lytte og selv bli sett. Vær bare ærlig og forsøk å si det uten å krengle og klandre (jeg klarte ikke det, og det var lite lurt, etterpåklok;-)). 

 

Lykke til. Vet alt om hvor dritt dette er. Men løsningen er ikke å være struts som nå. Det gjør ikke at du har det bra hverken nå eller på sikt. Ta vare på deg ved å gjøre som du vet er rett ❤️

Anonymkode: f86d0...86b

[Anonym bruker]

her er greia. Du vil forskjellige ting i forholdet til både mannen og elskeren din. For meg virker det som om du ønsker nærhet og samliv i ekteskapet, mens mannen vil bare at alt skal fungere som AS familie hvor dere lever sammen uten samliv. Med elskeren er du klart tydelig: han vil ha sex, du vil ha nærhet.

Du får altså ikke det du vil ha som er nærhet og intimitet verken hos mannen eller elskeren. Så hvorfor blir du i ekteskapet og puler på elskeren? Slik jeg ser det er det to løsninger hvorav den ene virker vanskeligere enn den andre. begge løsningene legger opp til å kutte med elskeren!

1. samlivsterapi NÅ med mannen. det kan fikse seg, men bare om dere begge er innstilt på det.

2. skill deg fra mannen og bruk energien på å finne noen som vil det samme som deg.

Dette er tøft, særlig når man er, som du, underernært på kjærlighet, da er det lett å holde fast på noe man vet ikke er ekte (elskeren) som da gir deg kjærlighetssorg eller at det er skummelt å fporlate noe man vet hva er (mannen). Men  den rette bare venter på å treffe deg...da må du ikke kaste bort livet ditt på dårlige alternativer!

Lykke til <3

Anonymkode: 4f983...3fa

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Jeg ser jo at det eneste riktige er å gå fra både mann og elsker. Jeg må finne meg selv rett og slett... ❤️

Anonymkode: 610a6...bbe

[Anonym bruker]

Jeg ville gått fra ektemannen. Muligens truffet elskeren til jeg selv fant ut at det ikke gir meg noe positivt lengre. 

Dette ekteskapet har vært "konkurs" lenge altså, kan ikke se hva godt dere har i det. Det er det som gjør deg så ulykkelig at du foretar sidesprang som førstehjelp for et ødelagt hjerte. Innse at det er bedre å gå. 

Anonymkode: 7afcf...2ce

[Anonym bruker]

Du går fra mannen, og skaper deg et liv aleine. Og en gift elsker er ingenting å satse på. Få deg en hund!

Anonymkode: e2f1c...f9a

[Anonym bruker]

Ja jeg ender nok opp med å gå fra mannen. Og det er så trist, for sammen bare oss har vi det fint. Men vi får ikke familien as til å fungere sammen 😔 Jeg skal ta en ordentlig prat med han... Har hund så det går fint 😁

Anonymkode: 610a6...bbe

[Anonym bruker]

Behold iallefall ikke elskeren din, han vil bare ha sex, mens du vil ha nærhet = kjærlighetssorg og mer tomhetsfølelse på deg. Kutt elskeren og forsøk en siste og helhjertet gang med mannen din. Går ikke det. Skap ditt eget liv. Du lever en gang og fortjener å være lykkelig. 

Been there, done that. 

Anonymkode: ea056...89a

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har jobba beinhardt for det ekteskapet her i mange år, men jeg har ikke mannen med på laget for han ser ikke problemene. Og da jobber jeg alene. Og jeg er ikke så veldig gira på å fikse opp i noe han har forårsaket. Det har jeg gjort så altfor mange ganger før. Han har gått bak ryggen min sikkert 20 ganger, og hver gang er det jeg som har sørget for at vi har kommet oss på beina igjen...

Anonymkode: 610a6...bbe

Da er det jo ikke så mye å hente. Hvis du ikke vil bryte det opp, sånn praktisk og sosialt, og han ikke vil jobbe med det, psykologisk - så har du ett gjenstående alternativ, og det er at du sier til mannen din "fra nå av er vi ikke kjærester mer, for det har DU bestemt, men vi er heller ikke skilt, for det har JEG bestemt, og det betyr i praksis at vi kun er foreldre og samarbeidspartnere når vi er i huset her, og hva vi ellers gjør, og hvem vi gjør det med, er en privatsak. Ferdig snakka." Du inngår da et kompromiss ved å leve i et platonisk ekteskap uten seksuell eksklusivitet.

Anonymkode: 76b15...673