Syk, uføre og fulltidsstudent?

[Anonym bruker]

Uføre fordi det ikke eksisterer arbeid jeg kan ta, med min helse, så jeg må satse på en "hodejobb" om jeg skal ha en sjans i havet, og der kommer utdanningen inn. Samtidig er jeg faktisk syk med varierende dagsform, men utdannelsen er min investering i fremtiden, og da har jeg noe å falle tilbake på der som jeg en dag skulle få arbeidsevne (noe som er sannsynlig). 

Er det noen som har erfaring med det? (Fulltidsstudier, barn og sykdom)

Målet mitt er ikke, og kan ikke være, å være best i klassen. Målet er heller å være noenlunde dugende.

Problemet mitt er at "jeg fikk unger før jeg ble syk". Jeg gikk på skole. Etter svangerskapet ble jeg veldig syk, og fullt traumer. Noe jeg sliter med idag. Og jeg nekter å gi opp! Men fakta er at jeg har unger, og at jeg er syk.

Jeg sliter med hjemmet, samvittighet, barna (det å være tilstede, "ordne alt") og utdanning og merker at jeg er litt på vei mot å kjenne at det kanskje blir litt for mye for meg psykisk. Samtidig gjør det veldig godt å endelig få bruke hodet til noe igjen; jeg er ganske sikker på at jeg har vært mentalt understimulert de siste årene.

Men hva er det jeg driver med egentlig?Høres det fornuftig ut, eller høres det dumt ut? 

Før jeg skriver meg bort fra det jeg egentlig lurer på... Det er mye mas fra barnehagen. Og særlig foreldrene. Om jeg kan leke barnepasser.. Jeg orker faktisk ikke. Ja, det kan være med barn hjem forutsatt at det er VI/vårt barn som tar initiativ til det og spør om det. Vi driver også samtidig med heftig oppussing/totalrenovasjon, og alt dette tærer på. 

Hadde jeg vært et a4-menneske med en a4-jobb, et a4-energinivå og et splitter nytt hus bygget i 2018 med alt på stell så hadde det ikke vært noe problem.

Men greia er at det faktisk ikke er sånn, og jeg sliter med det maset. Jeg er på vei dit hen at alt oppleves som mas, fordi begeret er fullt, og jeg trekker meg unna. Jeg får ikke mannen til å ta sin del av kaka heller, og foreldrene kontakter alltid meg for å spørre. Enten via sms eller SoMe. Mannen slipper unna alt, men han liker ikke sosiale media så han er ikke på det (alle foreldrene HAR dog fått en telefonliste der han står oppført!).

Føler jeg må ordne alt, si ja til alt, på bekostning av min helse. Og er redd det får stygge langtidsvirkninger? Jeg har akkurat greid å karre meg opp til dit jeg er nå, fra å være så langt nede i kjelleren at jeg har ønsket meg selv død. Så langt nede har jeg vært. Men jeg er ikke der nå, og jeg ønsker å holde meg der jeg er nå. Uten selvmordstanker eller seriøse tanker om å rømme fra min egen familie.

(Å gå til psykolog er uaktuelt, jeg gikk ca hver uke i 3 år og fikk mange gode tips, men til slutt beskjed om at jeg nå må prøve meg i livet uten psykolog en stund fremover. For mitt eget beste.)

Jeg skulle ønske de kunne ta sånne ting med mannen, men det er alltid, alltid, alltid meg de går til. Jeg har ganske lav terskel om dagen og som sagt, alt oppleves som mas. Jeg kunne trengt litt avlastning. 

Beklager rotete innlegg.. Er som sagt ikke frisk, og er sliten. Sover for lite om natta osv.

Takk for hyggelige svar.

Anonymkode: 6b398...1f2

[Anonym bruker]

Fulltid er vel kanskje for mye? 

Hva slags studier tenker du på?

Anonymkode: a69ff...13c

[sug lut]

Du har lov til å sette grenser for deg selv og for hva andre får fra deg.  "Kan du prate med min mann om det? Det er han som har oversikten" evt "Du mann, kan du ta over ansvaret for... så lenge jeg ikke er bra? Det ville hjelpe meg veldig", osv. Må dere pusse opp, da? Strengt tatt? Er det du, han, eller begge som egentlig mener det? Du må ikke si ja til noe som helst, å si nei er noe av det viktigste man kan lære seg for sin egen helses skyld.

Jeg er helt sikker på at det vil være godt for deg å bruke hodet. Du trenger ikke ha full studieprogresjon, og som du sier trenger du definitivt ikke å være best i klassen. Men det vil være noe som er bare ditt, og det er viktig.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Du har lov til å sette grenser for deg selv og for hva andre får fra deg.  "Kan du prate med min mann om det? Det er han som har oversikten" evt "Du mann, kan du ta over ansvaret for... så lenge jeg ikke er bra? Det ville hjelpe meg veldig", osv. Må dere pusse opp, da? Strengt tatt? Er det du, han, eller begge som egentlig mener det? Du må ikke si ja til noe som helst, å si nei er noe av det viktigste man kan lære seg for sin egen helses skyld.

Jeg er helt sikker på at det vil være godt for deg å bruke hodet. Du trenger ikke ha full studieprogresjon, og som du sier trenger du definitivt ikke å være best i klassen. Men det vil være noe som er bare ditt, og det er viktig.

Ja, og jeg tror det er viktig å ha det, som er mitt, som definerer meg i større grad enn jeg føler uføretrygd gjør. Jeg vil ikke være sykdommen min, jeg vil jobbe, og dette er mitt desperate forsøk på å få det til på sikt. Men jeg setter alltid ungene først og sliter med balansen mellom nåtid og fremtid, hva som gagner familien på sikt. 

Hva skal veie tyngst?

Kan jeg si nei til 90% de neste tre årene for så å fungere mye bedre om noen år? Eller må jeg si ja, for barnas skyld? De synes jo det er stas med besøk og å dra på besøk. 

Angående oppussing er det nødvendig, vi er midt i flytting også og for å kunne flytte til et "bedre sted" må vi pusse opp. Dess mer jeg/vi hjelper til dess fortere går det. Vi får heldigvis hjelp av familie også, men jeg føler definitivt et press om å bidra. Og dette er også noe som gagner oss, på sikt. Vi er ferdige om 1-2 måneder så dette er jo snart over, men vi står midt i det nå. 

Anonymkode: 6b398...1f2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er mye mas fra barnehagen. Og særlig foreldrene. Om jeg kan leke barnepasser

Da må du vel bare si nei, enten de kontakter deg på SoMe eller et annet sted.

 

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eller må jeg si ja, for barnas skyld? De synes jo det er stas med besøk og å dra på besøk. 

Martyrmine. De kan ivareta sine sosiale behov på dagtid. Og når de blir skolebarn, kan de ivareta de behovene aleine.

Anonymkode: 92247...325

[Anonym bruker]

Er det fysisk eller psykisk sykdom du er ufør for? Får ikke helt tak i det i innlegget ditt. Får et inntrykk av at det er psykisk? Men hvorfor må da jobben være «hodejobb» for at du skal greie det? 

Uansett, jeg har 3 kroniske sykdommer og jobber i eget firma. Det gjør at jeg har fleksibilitet da jeg ikke har sjans i havet til å jobbe fult. På papiret jobber jeg fult da. Men skjønner hva du mener med alt som kreves på privaten med barna. Siden jeg er fleksibel og ikke jobber fulle dager så er det nesten som det er forventet at all kjøring tilfaller meg eller at dette blir møtepunktet for alle barna. Man må bare lære seg å si nei. Jeg har total lavterskel på å ignorere forespørsler på Facebook om ting som skal gjøres. Det eneste jeg strekker meg på er møtepunkt for barna da jeg ønsker at barna og vennene skal føle seg vel her igjennom hele oppveksten. Lettere å holde styr på de senere  

god bedring og lykke til! 

Anonymkode: 839bd...a95

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da må du vel bare si nei, enten de kontakter deg på SoMe eller et annet sted.

 

Martyrmine. De kan ivareta sine sosiale behov på dagtid. Og når de blir skolebarn, kan de ivareta de behovene aleine.

Anonymkode: 92247...325

Det er sant..!

Anonymkode: 6b398...1f2

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det fysisk eller psykisk sykdom du er ufør for? Får ikke helt tak i det i innlegget ditt. Får et inntrykk av at det er psykisk? Men hvorfor må da jobben være «hodejobb» for at du skal greie det? 

Uansett, jeg har 3 kroniske sykdommer og jobber i eget firma. Det gjør at jeg har fleksibilitet da jeg ikke har sjans i havet til å jobbe fult. På papiret jobber jeg fult da. Men skjønner hva du mener med alt som kreves på privaten med barna. Siden jeg er fleksibel og ikke jobber fulle dager så er det nesten som det er forventet at all kjøring tilfaller meg eller at dette blir møtepunktet for alle barna. Man må bare lære seg å si nei. Jeg har total lavterskel på å ignorere forespørsler på Facebook om ting som skal gjøres. Det eneste jeg strekker meg på er møtepunkt for barna da jeg ønsker at barna og vennene skal føle seg vel her igjennom hele oppveksten. Lettere å holde styr på de senere  

god bedring og lykke til! 

Anonymkode: 839bd...a95

En blanding. Mest fysisk... 

Anonymkode: 6b398...1f2