Hvilke type personer liker du?

[Anonym bruker]

Prøver å finne ut av hvorfor jeg har så lite venner. På jobb er vi en gjeng på 130 stk, hvor alle er med i en eller annen gjeng. Alle har enten en gjeng eller noen få som de er med på fritiden. Ikke meg. Jeg henger ikke med noen. Jeg var med i en barselgruppe på jobb, men det har ikke blitt noen vennskap etter det. 

Jeg har heller ikke så mange venner fra virkeligheten. De få jeg har spør aldri om jeg vil møtes, det er stort sett jeg som spør. Nå har jeg tenkt å vente for å se om noen av de såkalte «vennene» tar kontakt, men det er jo bare tragisk. Ingen som gjør det. 

Vi bruker å invitere til grilling, nyttårsfest, Halloween fest etc, men blir aldri invitert i gjengjeld. 

Så jeg lurer på om jeg rett og slett ikke er en likanes person som folk tenker på når noe skal skje? Er jeg for anonym? For brautende? For spørrende? For lite engasjert? Kan ikke skjønne hvorfor jeg bare ikke blir likt og invitert... 

Skjønner det er håpløst å svare ut ifra et forum. Men hvilke type mennesker liker du? Jeg måå forandre meg jeg... 

Anonymkode: eaa2d...de5

[Anonym bruker]

Utadvente folk med selvironi og humør som byr på seg selv men også som kan lytte og forstå:-)

Anonymkode: 1cc84...df1

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utadvente folk med selvironi og humør som byr på seg selv men også som kan lytte og forstå:-)

Anonymkode: 1cc84...df1

Dette.

Gidder ikke bli venn med kjedelige mennesker, eller folk jeg syns ligger under meg intellektuelt. Beklager å måtte si det, men jeg trenger utfordring fra mine venner, de må kunne følge mine tankerekker og gi meg noe stimulans tilbake.

Anonymkode: 88c2f...3b9

[Anonym bruker]

forståelsesfulle med egen personlighet og stil ^^ 

Anonymkode: 9cf06...d49

[Anonym bruker]

Vi mennesker liker som regel folk som får oss til å føle oss vel og som vi er "på nett med"/ finner kjemien med. 

Det er ikke fester man knytter skikkelige bånd på, det gjør man i private en-til-en samtaler. Jeg er sosial, men ikke utpreget utadvendt. Har pleid å få nye venner relativt lett, og jeg tror noe av årsaken er at jeg har vist dem at jeg gjerne vil bli kjent med dem som person og tatt en del kontakt. 

 

 

Anonymkode: 746b2...e76

[Anonym bruker]

Jeg liker mennesker som gjerne har sterke og forskjellige meninger enn meg 😊 Gøy å erfare andre måter å tenke på.... Har selvfølgelig venner som har like meninger og  Eneste kriteriet er selvinnsikt , he he.  Selvfølgelig må vi ha litt lik humor og litt selvironi.

Blir stressa av folk som er  veeeeldig opptatt av detaljer, kun viser fasade og som ikke ler hjertelig hvertfall 1 gang om dagen 😊👍🏻

 

 

Anonymkode: a4051...e25

[Anonym bruker]

Jeg liker mennesker som er åpne og byr på seg selv, men også er interessert i andre. Synes det er fryktelig tungt og kjedelig å være sammen med folk man må dra ting ut av og som ikke bidrar i samtalen, eller sånne som bare snakker om seg selv. Liker folk med selvironi og humor,  og som ikke sutrer og klager konstant. 

Anonymkode: 6de02...f44

[Anonym bruker]

Jeg liker personer med humor og selvironi, som man ikke må dra ordene ut av, men heller ikke avbryter deg fordi de bare vil snakke selv, som er kunnskapsrike, empatiske, inkluderende, intelligente og evner å se flere sider av en sak.

Mennesker som er motsatte av dette har jeg problemer med å omgås mer enn bare høflig samvær der det er forventet. Altså personer som er veldig stille, sjenerte, ler og smiler lite, eller kommer med mange bastante meninger om ting de åpenbart egentlig ikke har god innsikt i, eller er brautende og må være midtpunkt hele tiden. 

Anonymkode: 654eb...f16

[Anonym bruker]

Ser det er mye forskjellige meninger her. Jeg liker best å være sammen med personer som minner om meg selv. Ikke fordi jeg er så fantastisk, men det er jo ofte de man klikker best med. De bør ikke være brautete eller ta for mye plass. Liker de som har et rolig og behagelig vesen, stresser lite, men samtidig også ler mye og kan være morsomme. De må kunne lytte like mye som de snakker. 

Jeg vet ikke hva som er problemet hi, men det trenger jo ikke være deg. De aller fleste har det travelt i hverdagen, så om dere ikke er veldig nære er det fort gjort å glemme deg. Fortsett å inviter til dere har knyttet et sterkere bånd. Jeg er litt lik selv ser du. Når jeg først skal ha alenetid med venninner så velger jeg oftest bare de nærmeste, mens de andre mister jeg gradvis kontakten med. 

Anonymkode: 5ca3d...549

[KellyTaylor]

Jeg liker venner som er likesinnet med meg og som jeg har kjemi med. Har venner i alle samfunnslag og henger meg ikke opp i titler som mange gjør. Vi er en stor gjeng som holder sammen- som igjen har nogenlunde like intr, barn i samme alder og utøver omtrent samme idrett. 

Men som flere nevner her så går dagene fort og ikke minst i ett, og har mer enn nok med oss selv i hverdagen.  Hvor bor du da? Har alltids plass til flere venner .:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Godt å lese over for meg. 

Har funnet ut at jeg må endre meg litt om jeg skal få flere venner. Jeg spør, men kanskje for mye? Jeg forteller om meg selv og mine, men kanskje klager jeg for mye? Jeg er ikke en sånn person som ler lett. Jeg synes det er vanskelig å være morsom i sosiale lag.. 

 

Anonymkode: eaa2d...de5

[Anonym bruker]

Folk som er trygge på seg selv. Så må de ha humor!

Det verste jeg vet er folk som alltid skal skravle om seg selv. 

Anonymkode: eef9f...b29

[Anonym bruker]

På 23.1.2019 den 23.40, Anonym bruker skrev:

Dette.

Gidder ikke bli venn med kjedelige mennesker, eller folk jeg syns ligger under meg intellektuelt. Beklager å måtte si det, men jeg trenger utfordring fra mine venner, de må kunne følge mine tankerekker og gi meg noe stimulans tilbake.

Anonymkode: 88c2f...3b9

Jeg liker ikke sånne som deg. *Altså, jeg liker også "Utadvente folk med selvironi og humør som byr på seg selv men også som kan lytte og forstå", men ikke  BARE sånne folk. Jeg kan også like mer lune, stillferdige mennesker, og om de "ligger under meg intellektuelt", kan de ha andre gode kvaliteter og innsikter som kanskje ikke alltid er åpenbare ved første hilsen.

Men jeg misliker folk som ser ned på andre og føler at de selv er intellektuelt eller på andre  måter overlegne. Det er en type arroganse, som egentlig kun avslører grunnhet og dumskap.

Anonymkode: fab0a...f22

[Polly-Esther]

Jeg har venner med mange ulike interesser, utdannelser og jobber. Det som er viktig for meg er at folk kan se humoren i det meste, at de er ekte og ærlige, at de er omsorgsfulle og interesserte i andre.

Hvis jeg synes noen er helt fantastiske, så er det som regel noen som er smarte uten å være arrogante, jordnære uten å være kjedelige, kule, morsomme, som sier ofte ja til å finne på noe, som er gjestfrie og gode verter når de har besøk. De jeg virkelig misliker er arrogante, bedrevitere, kjedelige, sure, selvsentrerte og negative. Heldigvis få som har hele den pakken 😆

HI; jeg tror du må finne «ditt folk». Noen der ute matcher deg 😊 Fortsett å invitere, spør men ikke grav, vær interessert men ikke sladre-nysgjerrig. Snakk positivt om andre, forsøk å følge opp tema, dersom noen fortalte deg noe sist du så dem etc.

[Anonym bruker]

Jeg liker folk som er litt reale, "ekte" og varme. Gjerne de som har opplevd litt i livet og ikke tar ting som en selvfølge. De som ikke bare er opptatt av merkeklær, dyre vesker og statussymboler, men har litt andre verdier. 

Anonymkode: 3b8d3...928

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg misliker folk som ser ned på andre og føler at de selv er intellektuelt eller på andre  måter overlegne. Det er en type arroganse, som egentlig kun avslører grunnhet og dumskap.

Anonymkode: fab0a...f22

Nei, det er feil. Selv om det piller litt i selvbildet ditt når du leser mine uttalelser, så betyr det ikke at jeg er grunn og dum. Men det er nok et slags argument som gjør at du slipper å føle deg mindreverdig.

Feilslutningen din er imidlertid at du går ut fra at intelligente mennesker "ser ned på" andre. Det gjør jeg ikke. Jeg bare finner ikke stimulans i et vennskap der jeg ikke blir møtt av noen på samme nivå. 

Anonymkode: 88c2f...3b9

[Polly-Esther]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er feil. Selv om det piller litt i selvbildet ditt når du leser mine uttalelser, så betyr det ikke at jeg er grunn og dum. Men det er nok et slags argument som gjør at du slipper å føle deg mindreverdig.

Feilslutningen din er imidlertid at du går ut fra at intelligente mennesker "ser ned på" andre. Det gjør jeg ikke. Jeg bare finner ikke stimulans i et vennskap der jeg ikke blir møtt av noen på samme nivå. 

Anonymkode: 88c2f...3b9

Du er kanskje ikke dum, men du er i alle fall arrogant.

[Anonym bruker]

Selv har jeg ikke mange nære venner, men en del bekjente. Jeg omgås likevel med en mix av mennesker for det kompletterer meg og min personlighet veldig bra. 

Ikke har jeg et behov av å bli invitert med og ikke trenger jeg å invitere med andre når jeg vil noe. Men vi får til å treffes når vi ønsker og trives. 

Bor i en veldig liten by, så å bli kjent med nye mennesker på plass er ikke lett heller. 

Anonymkode: fb2b9...1b8

[Brillefanten]

Jeg liker noe ved de aller fleste mennesker. De jeg strever med, er de som alltid har en negativ vinkling på absolutt alt. Der du ikke kommer gjennom en samtale uten å føle deg litt lenger nede enn du var før du kom. 

Og så synes jeg det er vanskelig med dem som fremhever seg selv hele tiden, uten å balansere informasjonen. Det er helt greit å skryte av egne prestasjoner, men gjentatte ganger, og når det aldri kommer noe selvironisk fra den kanten, blir det litt mye. 

Ellers tåler jeg mye rart 😊

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Du må ikke forandre deg hi. Om folk ikke vil være venn med deg for den du er, så har du det egentlig bedre uten dem  

jeg liker sympatiske mennesker. Mennesker som lytter. Mennesker med egne meninger og som kan respektere andres. Mennesker som ikke setter seg selv høyere enn andre. Mennesker som tar andre mennesker for det de er.

[Anonym bruker]

Jeg liker utadvente mennesker meg svart humor og ironi. De må kunne gi av seg selv, men ikke være selvopptatte. Være intelligente nok til å henge med på samtalen og forstå når ting er spøk. Orker ikke folk som man må dra ethvert ord ut av, som ikke har humør eller humor; og som ikke skjønner ironi. 

Så hjelper det også svært mye med samme verdisett. Ellers blir det fort trøkkete.

Anonymkode: 7dc55...b59

[Anonym bruker]

På 24.1.2019 den 9.51, Anonym bruker skrev:

Ser det er mye forskjellige meninger her. Jeg liker best å være sammen med personer som minner om meg selv. Ikke fordi jeg er så fantastisk, men det er jo ofte de man klikker best med. De bør ikke være brautete eller ta for mye plass. Liker de som har et rolig og behagelig vesen, stresser lite, men samtidig også ler mye og kan være morsomme. De må kunne lytte like mye som de snakker. 

Jeg vet ikke hva som er problemet hi, men det trenger jo ikke være deg. De aller fleste har det travelt i hverdagen, så om dere ikke er veldig nære er det fort gjort å glemme deg. Fortsett å inviter til dere har knyttet et sterkere bånd. Jeg er litt lik selv ser du. Når jeg først skal ha alenetid med venninner så velger jeg oftest bare de nærmeste, mens de andre mister jeg gradvis kontakten med. 

Anonymkode: 5ca3d...549

Denne. 

Anonymkode: 3115f...bcb

[Anonym bruker]

Jeg har veldig lett for å få venner, har reist og flyttet mye på meg så jeg er vandt til å skape nye bekjentskaper. Jeg er venner med mange forskjellige folk, ikke alle som er så like meg egentlig, men det grunnleggende er jo der. Det som er viktig for meg er at vi har kjemi. For meg er dette noe jeg kjenner umiddelbart. Samtalen flyter og jeg har det bra. Om vi ikke har kjemi har jeg vanskelig med å finne noe å prate om, sier dumme ting og føler meg ubekvem.

Anonymkode: ac454...264

[Anonym bruker]

På 23.1.2019 den 22.25, Anonym bruker skrev:

Prøver å finne ut av hvorfor jeg har så lite venner. På jobb er vi en gjeng på 130 stk, hvor alle er med i en eller annen gjeng. Alle har enten en gjeng eller noen få som de er med på fritiden. Ikke meg. Jeg henger ikke med noen. Jeg var med i en barselgruppe på jobb, men det har ikke blitt noen vennskap etter det. 

Jeg har heller ikke så mange venner fra virkeligheten. De få jeg har spør aldri om jeg vil møtes, det er stort sett jeg som spør. Nå har jeg tenkt å vente for å se om noen av de såkalte «vennene» tar kontakt, men det er jo bare tragisk. Ingen som gjør det. 

Vi bruker å invitere til grilling, nyttårsfest, Halloween fest etc, men blir aldri invitert i gjengjeld. 

Så jeg lurer på om jeg rett og slett ikke er en likanes person som folk tenker på når noe skal skje? Er jeg for anonym? For brautende? For spørrende? For lite engasjert? Kan ikke skjønne hvorfor jeg bare ikke blir likt og invitert... 

Skjønner det er håpløst å svare ut ifra et forum. Men hvilke type mennesker liker du? Jeg måå forandre meg jeg... 

Anonymkode: eaa2d...de5

jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg,
de som kommer fra angstland, og de som har
vært i hundre års ensomhet, de som fortsatt
holder ut, virker som et innaformenneske,
men som egentlig er et utaformenneske

og kanskje
gjemmer seg
litt bort
på fest

Å, jeg er en sucker for sånne. 

Anonymkode: 29127...82f

[Anonym bruker]

Folk som ikke tar seg selv så høytidelig og som har egne meninger og ikke bare meninger de har hørt fra andre. Enkelte mennesker kommer med argumenter helt likt en artikkel man har lest i avisen og de har jeg ikke mye respekt for. Og samtidig orker jeg ikke folk som ikke følger med i verden. Hva skal man da snakke om? Mann og barn?

Anonymkode: 96166...3f3